Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

PSYK131: Forelesning: Vitenskapsteori 2 - Kjennetegn ved psykologisk…

- - - - muliggjør intensive studier av sjeldne fenomener
      - kan utfordre gyldigheten til eksisterende antakelser
      - kan være nyttig til å generere nye hypoteser og teorier
    - - man kan ikke si noe om årsak virkning
      - problem med generalisering (ikke nødvendigvis representativ)
      - avhengig av subjektive meninger og tolkninger
  - - - Kan bli bedre av seg selv, forventninger har påvirket oppleveslden eller andre ting i livet har endret seg
    - - undersøkelse bør konstrueres slik at støtte til en forklaring, samtidig gjør alternative forklaringer minde sannsynlige. Derfor er kontroll- og sammenligningsgrupper så viktige.
  - - - en gruppe får behandling
      - får tilsvarende uten det aktive stoffet
      - sånn kan man undersøke om den egentlige behandlingen gir bedre effekt enn forventing/placebo alene
      - Spontaneous remission = spontan bedring/remisjon
        
        At folk blir bedre uten at det finnes en identifiserbar grunn eller årsak
        
        placebo effekt kan opptre sammen med spontanremisjon, men de er ikke det samme
      - Kan gå begge veier. Negativ forventning = blir dårligere, Positiv forventning = kan bli bedring
  - - - Det samme skjer med hvordan vitenskap presenteres: Psykologiske forklaringer ble vurder som mer overbevisende når formuleringer om hjerneskanning og nevrovitenskapelige resultater kunne virke mer troverdige når det ble vist med et hjernebide fremfor en graf med samme resultat
      - Fler personer kjørte bil istedenfor etter 9.11
    - - Vi søker subjektiv informasjn selvom vi vet at objektiv informasjon er bedre
  - - - Generelle beskrivelser oppfattes som personlig spesifikke. feks det er derfor ''readings'' kan treffe ekstra personlig fordi det er generelle beskrivelser som veldig mange mennesker kan kjenne seg igjen i
  - - - i hvilke grad resultatene kan genaraliseres til andre personer, settinger og betingelser
    - - i hvilke grad kan resultatene gi klare konklusjone i en årsakssammenhengr
  - - - Ulike faktorer som kan påvirke produktivitet blant arbeidere
        
        Hvile
        
        Arbeidstid
        
        Belysning
- - - - Seleksjonsbias
        
        Konsekvensen kan være at datagrunnlaget ikke er representativt for det de ønsker å uttale seg om
        
        om oppstår når folk med ulike egenskaper velger å utsette seg for ulike miljø
        
        Atferdsmessige
        
        Psykologiske
        
        Biologiske
        
        Forholdet mellom visse variabler
        
        Utvalget av personer/data er skjevt og representerer ikke gruppen man ønsker å undersøke.
        
        Eksempel: Man undersøker studenters stress ved bare å spørre dem som oppsøker psykolog. Da blir resultatet trolig høyere enn blant studenter generelt.
      - Variabel C = tredjevariabelproblemet
        
        En ukjent Variabel C kan være årsaken mellom Variabel A og B
        
        A korrelerer med B, em tredje Variabel C påvirker begge
      - Variabel A og B = Årsakproblemene
    - - En korrelasjon som oppstår fordi begge variablene henger sammen med en tredje variabel
- - - - forskeren hindrer at andre forhold enn den manipulerte (uavhengige) variabelen påvirker endringer i den andre (avhengige) variabelen
    - - forskeren måler om denne maniuplasjonen fører til endringer i en annen variabel
    - - Ekspriment gruppe: manipulerer uavhengig variabel
      - Kontrollgruppe: Holder uavhengig variabel konstant
    - - Fjerner tredjevariabel og årsaksproblemet
      - man kan utelukke alternative forklaringer
      - mulig å sammenligne alternative årsaksforklaringer
    - - Kan være vanskelig å holde variablene konstante eller kontrolleres, menneskets atferd er veldig kompleks
      - kan være etiske grenser i forhold til hva som kan gjøres for ¨undersøke psykologiske variabler i et ekspriment (feks manipulasjon av folks atferd)
    - - Harry Harlows tilknytningsstudier om aper
    - - Random Assingment = Tilfeldig fordeling
        
        Uten tilfeldig fordeling kan gruppene bli systematisk forskjellige, og andre faktorer enn den uavhengige variabelen kan påvirke resultatet
      - Tilfeldig betyr her at ingen selv bestemmer hvilken gruppe deltakerne havner i. Fordelingen skjer ved en tilfeldig metode, som loddtrekning eller en datamaskin.
        
        Gruppe A får den nye behandlingen.
        
        Gruppe B får placebo eller vanlig behandling.