Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

veien til det moderne Norge - Coggle Diagram

- - - - MEN NORGE SA NEI! Vi ville være selvstendige
        
        selvstendighetspartiet
        
        Christian Fredrik skulle bli demokratisk valgt
        
        Unionspartiet
        
        Skrev norsk grunnlov, der vi avgjorde at vi ikke skulle være i union med Sverige
        
        fungerte ikke i prakis
        
        svensk-norsk krig
        
        Norge havnet i en løs union med Sverige, der Sverige bestemte utenrikspolitikken og var underlagt svensk konge (Karl Johan)
        
        ny grunnlov ferdig 4. november
        
        ny regjering (valgt av kongen), egen nasjonalforsamling, eget rettssystem, egen nasjonalbank, egen valuta, egen hær og marine
        
        eneveldet erstattet med et konstitusjonelt monarki
        
        vi fikk eget Storting og regjering, bare en personalunion
        
        først en embetsmannstat
        
        representerte ikke folket
        
        normale folk hadde ikke stemmerett
        
        norske menn over 25 å som enten var statelige embetsmenn eller som eide eller leide matrikulert jord som skattet til staten, menn som hadde papir på at de var byborgere og fikk drive forretninger, menn fra byene som eide eiendom av en viss verdi = omtrendt 40 av alle menn hadde stemmerett, omtrendt 40% av disse igjen, brukte den
        
        4 more items...
        
        regjeringen er embetsmenn valgt av kongen
        
        amtmenn, dommere, prester, offiser, professorer og statsråder dominerer storting og regjering - hele statsapparatet
        
        utgjør 2% av befolkningen, men var halvparten av de folkevalgte frem til 1830
        
        1870 - 25% av plassene
        
        etterverdt utfordret - bøndene kommer inn i parlamentet
        
        Søren Jaabæk - fører for en gruppe bønder på Stortinget
        
        Stortingets makt vokser 1840-1870 maktforskyvning
        
        maktkamp mellom regjering og storting
        
        stortingets makt begynner å vokse på bekostning av regjeringens
        
        flere oppgaver pga. større statsbudsjett. Vokste med 130% fra 1830 til 1850 pga. verdien av fiskeeksport tredobla mellom 1830 og 1870 og økt industrialisering?
        
        endret praksis: var samlet fra tre måneder til seksmåneder hvert tredje år
        
        i 1869 fikk de gjennomslag for årlig Storting - en sammenhengende og mer offensiv politikk
        
        regjeringen forsøkte å begrense stortingsrepresentantenes makt etter 1814
        
        skulle bare møtes hvert femte år i stedet for hvert tredje
        
        stortingsrepresentantene skulle også utnevnes av en konge
        
        kongen skal ha absolutt veto i stedet for utsettende veto i lovsaker
        
        parlamentarismen 1884
        
        statsrådsaken
        
        2 more items...
        
        partiene oppstår
        
        1 more item...
        
        konsekvenser
        
        5 more items...
  - - - legaliserte forsamlinger. Kunne trene på å være et demokrati og organisere seg
    - - nye foreninger og organisasjoner var typisk
        
        organisasjonene var den viktigste drivkraften for samfunnsutvikling og vekst i næringslivet
        
        innflytelse i norsk offentlighet
        
        trening i å være aktive samfunnsaktører
        
        regelmessige møter
        
        valg av representanter
        
        regnskap
        
        deltagelse i samfunnsdebatt
        
        motkulturer: øvelse i påvirkning og samfunnsengasjement, og fikk satt politiske problemer i debatt
        
        skytterlag
        
        misjonsforening
        
        folkeskoler
        
        lekmannsbevegelsen
        
        Thranittene - Norges første store arbeiderbevegelse
        
        Bondevennen
- - - - 44% skipsfart
      - 21% fisk og fangst
      - 2% tømmer og vedlast
      - 9% bergverk og industri
      - 5% annet
    - - vikingstiden
        
        handel, tokt, jakt, jordbruk, fiske, selvberging og byttelkonomi, kulturell utveksling
      - middelalderen
        
        selvberberging og bytteøkonomi, jakt, jordbruk og fiske, jordløse bønder og husmannsvesen
        
        det store hamskiftet
        
        fra selvberging til salgsjordbruk
        
        ny utvikling i jordbruket fører til økt produktivitet - overskudd
        
        jernplog
        
        potet
        
        hjulredskaper
        
        utskiftingslovene i 1859
        
        bedre kommunikasjon, veier, jernbane i 1854
        
        fører til arbeideroverskudd
        
        urbanisering muliggjør industrialisering
  - - - elektrokjemisk industri
    - - 1840-50: tekstilindustri og mekaniske verksteder
      - 1860-70 årene: tresliperier og dampmaskiner
      - 1880-90: treforedligsindustri og sterk utvikling av mekaniske verksteder
      - 1905-20: fossekraft og elektrifisering
      - med insutrialisering utviklet det seg en sterk fagbevegels
        
        arbeidernes faglige landsorganisasjon og norsk arbeidsgiverforening
        
        tariffavtaler, streik og lovkout
        
        landsomfattende 1907: tryggere ansettelser og sterkere oppsigelsesvern og moderate lønnsøkninger
        
        lover om tvungen megling, voldgift og arbeidsrett i 1915
        
        casbergske barnelover: barn født utenfor ekteskapen fikk arverett og rett til farens navn fra 1916
      - middelklassen vokser frem
        
        vokste frem på andre halvdel av 1800-tallet
        
        besto av funksjonærer i offentlig og privat sektor
        
        økende sosialmobilitet
        
        lettere å etablere seg i næringslivet
        
        utbyggingen av utdanningsvesenet
    - - nasjonalt vern om norske naturområder. politisk flertall
        
        utbyggingen av fossekraften og utenlandske invisteringer - redsel for utenlands kapital skulle få for sterkt grep
        
        spørsmål om behov for et vern mot innenlandske kapitalinteresser
        
        venstresiden ønsket i tillegg hjemfallsrett (at staten overtar fosser og kraftstasjoner etter konsesjonen utløper)
        
        i 1909 ble konsesjonsplikt og hjemfallsrett gjeldende
        
        utbyggere måtte sørge for boliger, skoler og butikker
        
        norsk industri skulle levere maskiner og utstyr
  - - - økonomisk ustabilitet
        
        Tyskland
        
        Konsekvenser i Norge: stigende priser, gullstandarden
        
        forverret situasjonen
        
        papikrisen: verdien valutaen hadde hatt i 1914 målt i gull
        
        påvirket sæørig bøndene og kommuner sterkt
        
        deflasjon og høyere rente
        
        økende antall tvangsauksjoner - bønder hadde mye gjeld
      - børskrakket markerer starten på den store depresjonen
        
        krakket sendte sjokkbølger og innledet en finanskrise som påvirket hele Europa
      - krise i jordbruk, fiske og industri
        
        to typer kriser i jordbruk og fiske
        
        inntektsfall: økende produksjon men fallende priser
        
        økt gjeld - produsentene organiseres, tollbeskyttelse
      - bedre i Norge enn i andre land
        
        jordbruket bidro med arbeidsplasser
        
        skipsfart og hvalfangst
        
        økt produksjon i industrien utover 30-tallet
        
        gullstandaren gis opp
        
        arbeiderpartiet gjør det godt
        
        fra revolusjon til reformisme
        
        innføring av arbeidsløshetstrygd, aldertrygd, utvidelse av syketrugt og ferie
        
        vekst også i denne perioden
  - - - veferdsutvikling ble prioritert framfør økt militær opprustning
    - - Einar Gerhardsen - landsfaderen
        
        fokus på gjenreisning etter 2. verdenskrig, satsning på velferd, boligbygging og industrialisering
        
        blandingsøkonomi
        
        dagens norske velferdssystem ble til på 50 og 60 tallet. Tolketrygden i 1967
        
        hovedtanken er at staten har påtatt seg ansvaret for å sikre velferden til alle i samfunnet
  - - - ekofiskfeltet høsten 1969
        
        SJUKT MYE OLJE!
      - utenlanske selskaper dominerer letevirksomheten og utbyggingen av de første store olje- og gassfeltene
      - 1972 - den norske stat tar grep
        
        statoil, norsk hydro og saga petroleum
        
        behov for oljepolitikk
        
        opprettelsen av statens oljedirektorat (OD)
        
        "de ti oljebud"
        
        tar utgangspunkt i regjeringens prinsipielle syn - utvikles en oljepolitikk med sikre på at naturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at det kommer hele samfunnet til gode
      - oljen har gjort Norge rikt
        
        ført til grunnleggende endringer når det kommer til økonomi, levekår og arbeidsliv
        
        i perioden 2000-2014 hadde Norge høyeste BNP i Europa
        
        petroleumsvirksomheten har hatt mye å si for Norges økonomiske vekst, norsk industri, og det norske velferdssamfunnet
        
        i 2019: milepær, oljefondet passerte 10 000 milliarder kroner. det tilsvarer nesten 1,9 millioner kroner per innbygger. Norge har dermed langt større finansiell handlingsfrihet enn noen annen europeisk stat. Internasjonal er det norske oljefolket et av få eksempler på at en nasjon har klart å forvalte oljefondet til fordel for fellesskapet og på en måte som tar sikte på å ivareta fremtidige generasjoner.
        
        handlingsregelen: la begrensinger på hvor stor del av fondet som kunne forbrukes. Hensikten var å hindre overoppheting av norsk økonomi
        
        den nordiske modellen
        
        samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og stat
        
        velferdsstat
        
        blandingsøkonomi