Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
revolusjoner - Coggle Diagram
revolusjoner
Den franske revolusjon
inspirasjon fra USA
opplysningstiden
1700-tallet
utfordret standssystemet og enevelde i Frankrike
stilte krav om at styresettet skulle forankres i naturrett og folkesuverenitet
ideene spredde seg til tredjestanden som ønsket å omdanne ideene til politisk handling
Adam Smith, kritikk av mekantilismen banet vei for næringsliv og fri handel
Voltaires krav om ytringsfrihet og religionsfrihet
folkesuverinitet
kolonistene i USA beviste at folkesuverenitet og en republikansk styreform er mulig.
USAs grunnlov fra 1787 hadde et styresett basert på maktfordeling og ga en rekke hvite menn individuelle rettigheter
De franske soldatene som var utkommandert av Frankrikes enevelde for å støtte amerikanernes frigjøringskamp mot britene, tok disse ideene med hjem til Frankrike.
ideologisk sett et opprør med standsamfunnet
standssamfunnet hadde røtter i middelalderens føydalsystem
førstestanden: de geistlige, kirkens menn, andrestanden: adelen, for eksempel godseiere.Tredjestanden: bønder, handel, øvre bybefolkning
første og andre hadde økonomis, juridisk, og sosiale problemer, Visse privilegier som gikk i arv, for eksempel skattefritak, monopoler på handel, andre fordeler i samfunnet. Jakt, drive møller.
tredjestanden var de som betalte skatter og avgifter og måtte stille som hær
fremvoksende handelsborgerskap
skapte store verdier, ønsket reel politisk innflytelse og et konstitusjonelt monarki. I tillegg var de imot økonomiske hindringer og for mer liberal og fri handel (Adam Smith). Mange var utdannet jurister
betale føydalavgifter og hadde arbeidsplikt på godsene
Kritikken var i stor grad rettet mot elendige levekår. Kunne bli sult for store grupper i uår
sanskulotter - fattige medlemmer i tredjestanden som meldte seg frivillig til den revolusjonære hæren
den økonomiske situasjonen er den mest grunnleggende årsaken
statsgjelden var stor gjeld pga. krigen i USA
forsøkte for første gang å skatte adelen, adelen protesterte og samlet den gamle føydale stenderforsamlingen som ikke hadde vært innkalt siden 1614
uår i jordbruket - konsekvenser for bønders inntekter og gjorde at brødprisene steg, noe som rammet en fattig bybefolknings hardt
stenderforsamlingen mai. 1789
sterk opposisjon mot det kongelige eneveldet og en svekket adel og geistlighet som forsvarte privilegiumsamfunnet
i forkant av forsamlingen forlanget tredjestanden om å ha like mange representanter som de andre stendene til sammen. Kongen sa ja. Deretter ble det krangel om stemmefordelingen. Tredjestanden forlanget at stemmene skulle telles per hode, og ikke per stand. En del liberale adler og flere geistlige støttet dette kravet.
tredjestanden erklærte seg selv som en nasjonalforsamling i juli 1789 og revolusjonen brøt ut. En konfrontasjon mellom de revolusjonære og de kongetro var i gang.
medlemmene skulle representere NASJONEN og ikke stendene
kongen forsøkte å stenge forsamlingen med makt, men de flyttet bare lokale
kongen hentet deretter 20 000 soldater fra utenlandske regimer fra Versailles til Paris. Ryktene om at han skulle oppløse nasjonalforsamlingen førte til stormingen av Bastillen (kruttlager og for krigsfanger)
beseiret hæren raskt, og kunne nå bevæpne en ny revolusjonær hær
frihet, likhet og brorskap
erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter - 26, August 1789
mennesket fødes og forblir frie og like i rettigheter - skulle sikre individets rettigheter
"bøndenes og borgernes lov" - GRUNNLOVEN av 1791
revolusjonen sprer seg
sommeren sprer revolusjonen seg til distriktene. Flere bønder går til angrep på sine godseiere. Bøndene gikk ut av kontroll, så for å roe dem, opphevde nasjonalforsamlingen føydalavgiften
ikke flere privilegier til adelen og geistlige
august 1789
terrorveldet
gikk til krig mot Preussen i 1792, med ulike motiver
adelen - stoppe revolusjonen ved hjelp av utenlandske styrker
spre revolusjonen videre for å sikre varige endringer
ulikt syn på hvilke virkemidler som skulle brukes
skapte den politiske høyre og venstre aksen i Frankrike - moderate og radikale republikanere
kom til uttrykk i rettsaken til Ludvig den 14
jakobinerne
Robespierre
revolusjonen spiser sine barn
Napoleon
Code napoleon - nytt lovverk
forlik med paven
skapte urologheter i Europa
døde i 1815, tok over Frankrike i 1804
Den russiske revolusjon
begynte i Februar 1917 - protester, kvinner
protesterte mot tsarregimet (fattigdom) - tsaren satte ut soldater, men de ble med demonstrantene
tsaren gikk av i mars 1917
to sentre gjorde krav på makta
sentralkomite for Sovjetene (arbeidsråderne) - talerør for arbeiderklassen
sosialrevolusjonære, bolsjeviker og mensjeviker var medlem
skulle ikke ha makt, bare sikre arbeiderne rettigheter ovenfor den provisoriske regjeringen
fordi arbeiderklassen styrte landet (jernbane, osv). måtte den provisoriske regjeringen finne seg i kravene og si at sovjetene var et uttrykk for folkeviljen
provisorisk regjering som skulle styre til folket hadde stemt inn representanter til en ny grunnlovgivende forsamling
valgte å fortsette krigen mot Tyskland
Tsar - russisk keiser eller monark
Vlademir Lenin og bolsjevikene
"apriltesene"
fred
det som gjorde at folket hørte på Bosjevikene
jord
brød
all makt til sovjetene
Lev Troskij
viktig formann for Sovjetene. formann i St. petersburg. Etablerte den røde arme (rødegardister)
oktoberrevolusjonen
alle sovjetene sendte representanter til en allrussisk kongress høsten 1917
rett før denne kogressen inntok Lenin, Trotskij og Sovjetene vitnerpalasset der den provitoriske regjeringen holdt til. regjeringen ble arrestert. samtidig tok den røde arme kontroll over ulike områder i hovedstaden
ble satt at bolsjevikene skulle overta ny regjering
melsjevikene og høyresiden av de sosialrevolusjonære stormet ut av kongressen og stilte seg i opposisjon - ble kritisert av folket ettersom begge partiene hadde representanter i den provisoriske regjeringen
økt opplukning hos Bolsjevikene - krigshendelser og de andre partiene stilte seg på sidelinja
med et stort flertall i kongressen opprettet Bolsjevikene en ny regjering: folkekommissærens råd
Lenin - leder
Trotskij - utenriksminister
Stalin - folkekommissær for nasjonalitetene
konsolidering av makta
samtidig som bolsjevikenes maktovertagelse, holdt Russland valg til ny grunnlovgivende forsamling, pga. februarrevolusjonen og Tsarens avstigelse
de valgte representantene møttes, og de sosialrevolusjonære var i flertall. Bolsjevikene hadde rundt 25% på landsbasis, men sto sterkt i byene.
dette valget ble aldri akseptert av den boljevisiske regjeringen - forsamlingen ble oppløst av den røde arme
lenin - den grunnlovgivende regjering er ikke lenger representativ
Stalinisme
1922 - valgt til generalsekretær i kommunistpartiet
sikret ham viktige allianser blant lederne i sovjetrepublikker
etter Lenin døde i 1922 var det en maktkamp innad i partiet. Lenin hadde vært sentral under oktoberrevolusjonen, borgerkrigen og samlingen av Sovjetunionen i 1922
Trotskij ble landsforvist og drept av Stalin
ble raskt et ettparti dikatur - marxismen var bare en utopi
demokratiske rettigheter satt til side - store konsekvenser for borgerne i Sovjet
etter dannelsen av Sovjet og den russiske revolusjonen, ble mange vestlige land redde for kommunistiske revolusjoner og innflytelse
Sovjet ble isolert, og måtte bygge opp landet med egne ressurser i mellomkrigstida
Stalin var i 1927 enehersker og planla industrialisering av landet
konkret femårsplan i tungindustrien for å ta igjen vestens industrielle forsprang
finansieres gjennom inntekter fra jordbruket
kollektivisering av jorda, store deler av inntektene skulle til staten
brøt med Lenins løfte om "jord til bøndene"
mens Sovjet eksporterte jordbruksprodukter til Vesten, opplevde ekstremt mange matmangel og regelrette sultkatastrofer
skulle være et utstillingsvindu og en inspirasjon for andre kommunistiske regimer
all kritikk var kontrarevolusjonær, og oppfattet som fiender mot staten
paranoidpolitikken vokste utover 1930 tallet, etter vesten fordømte kommunismen og fryktet utenlandske spioner
potensielle kritikere av regimet ble forfulgt, fengslet eller sendt til Gulager
på 30 tallet økte Gulag fangene fra 180 000 til 450 000
Moskvaprosessene 1936 til 1938 - tre store rettsaker mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet. Hensikten var å bli kvitt alle trusler mot Stalin
i løpet av rettsakene ble 44 medlemmer dømt til døden. de tiltalte opplevde drapstrusler om familiemedlemmer og tortur før tiltalen og innrømte derfor forholdene de ble tiltalt for
andre verdenskrig
fjernet også generaler osv. fra stillingene sine. Dette ble et stort problem da Tyskland og deres allierte angrep Sovjet i 1941.
vant til slutt og sendte styrker inn i Berlin, mista rundt 24 millioner mennesker
fordi Sovjet spilte den mest betydelige rollen under nedkjempingen av Nazi-Tyskland, fikk de være med på å definere Europa ved fredsoppgjøret.
hadde buffersone rundt landet (mange kommunistiske land rundt) som fungerte som skjold mot kommunismen
hadde makta frem til hans død i 1953
Nikita Khrusjtsjov (1894–1971) tok over. Likte ikke Stalins ugjerninger, og myknet opp den kommunistiske politikken. Partidiktaturen besto til Sovjets fall i 1991
den industrielle revolusjon
England
geografiske årsaker
vannkraft
elva snur med tidevannet + regn
Max Weber og protestantismen
Kulturelle årsaker: privat marked osv.
befolkningsvekst- behov for større matproduksjon og billige klær
behov for å effektivisere ullindustrien
forbød eksport av maskiner frem til 1852
Teknologiske fremskritt
spinning Jenny - Hargreaves i 1765
Damp lokomotiv (The rocket) - Stephenson i 1829, Hadde tidligere lokomotiv i 1803
Damp maskin - Newcomen og Watt - 1712 og 1769
Koks smelting - hvordan smelte jernmalm ved bruk av koks (behandlet kull) i stedet for trekull. Gjorde jernproduksjonen mye billigere, ettersom de ikke lenger trengte skog.
Puddelprosessen - rense jernet - førte til bedre kvalitet
medvirkende årsaker
Arbeiderklassen og borgerklassen
lite sosial mobilitet, men mer enn tidligere
fremmedgjøring
grusomme levekår
samme krise som før den franske revolusjon
Karl Marx
kommunismen (og sosialismen)
Følte tidligere på lojalitet til de over, nå lojalitet til klassen
behov for å organisere seg, slik at de kunne få innflytelse over arbeidsplassen
fagforeninger organiserte seg, og vi fikk de første streikene på slutten av 1800-tallet
feks: fyrstikkarbeiderstreiken i 1889
første til stiftelsen av den kvinnelige fagforeningen - kvinnesaksforeningen
arbeidere fikk også mer å si etter utvidelsen av allmenn stemmerett i 1898 og kvinnestemmerett i 1913
arbeiderpartiet ble stifta i 1887 i Arendal
lenge svekket som følge av begrenset stemmerett og en valgordning som favoriserte Venstre og Høyre
fikk sine første representanter på stortinget i 1904
Einar Terjesen mener perioden frem til 1914 kan kalles konsolideringsfasen innenfor arbeiderbevegelsen
den første streikene og protestene hadde bakgrunn i at kapitaleierne truet med å senke lønningene . DE ALLER FØRSTE var fordi folk følte maskinene endret den tradisjonelle måten å arbeide på, og minsket enkelte yrkesgrupper
ludittene - ludittisk (de imot teknologi)
førte til større klassebevissthet, viktigheten av å organisere seg på et felles basis - LO - frontet arbeidernes krav om samfunnsendringer på et nasjonalt nivå
etablert i 1899, NAF (i dag NHO) ble dannet året etter
mål: øke lønningene, rettferdig fordeling, bedre arbeidsforhold
første landsomfattende tariffavtale: lønnsavtalen i 1907
overgang fra håndkraft og muskelkraft til fabrikker og maskiner
jordbrukssamfunn til industri og urbanisering
Norge
1840 til 1850, begynte ORDENTLIG i andre halvdel av 1800-tallet. Det store industrielle gjennombruddet regnes fra 1905 til 1914, da vannkraften og den moderne industrien ble bygget ut.
urbaniseringen skapte storbyer
ikke lenger behov for arbeid i jordbruket
svært dårlige sosiale forhold
1905 - elektrisitet
forutsigbar produksjon og industriell utvikling
etableringen av norsk hydro i 1905 - kunstgjødsel
hang sammen med det store hamskiftet - overgang fra naturalhushold til salgs jordbruk
frigjorde arbeidskraft
industrialiseringen hang også sammen med utviklingen av moderne infrastruktur - jernbane og skipsfart fikk sitt store gjennombrudd
den amerikanske revolusjon
vært befolket siden ca. 1200 f.kr
fra 1492 Columbus-Spansk kolonialsering
de første slavene kom i land til koloniene i Amerika som en del av trekanthandelen
Britene befestet sin stilling på 1700-tallet
mye uro og krig mellom statsmaktene, blant annet syvårskrigen - HVA ER SYVÅRSKRIGEN
Storbritannia trenger ressurser
første globale krigen, foregikk et annet sted enn på territoriet til statene som kjempet
briter mot franskmenn - mange indianere med på hver side "den franskindianske krig
gamle motsetninger mellom stammer muliggjorde dette
SB (preussen) mot Frankrike (Østrike, Russland)
Krigen kostet svært mye penger, så de britiske koloniene ble ilagt flere skatter og avgifter
"No taxation without representation"
kolonistene hadde ingen egne representasjoner i Parlamentet i Storbritannia
prinsipp fra the glorius revolution - parlament
1762 - toll på en rekke varer, 1765 - the stamp act (kolonistene må betale avgift på en rekke dokumenter, 1773 - the boston tea party, aksjon mot te skatten
striden mot tollene samlet koliniene for første gang og de avbrøt all handel med britene - 1774
1770 - trefning mellom millitære i Boston og sivile
1775 - ny kongress og midlertidig regjering. George Washington ble hærsjef
1776: 4. Juli. Uavhengighetserklæringen. 13 britiske kolonier
politisk og ideologisk opprør med SB. Utløste krig med britene i 1775-1783.
Frankrike på amerikanernes side
i 1783 anerkjenner kolonienes selvstendighet
Washington ble den første presidenten
de tretten statene erklærer seg uavhengige av SB
godtatt av SB i 1783
Skrevet av Thomas Jefferson
Sterkt inspirert av John Locke
Grunnloven vedtatt i 1787 - trådde i kraft i 1789
årsaker til frigjøringskrigene
forutsettende årsaker - opplysningstidens idealer
grunnleggende årsaker - ingen medvikning i parlamentet
medvirkende årsaker - syvårskrigen, SB trengte penger, voksende amerikansk identitet
Utløsende årsaker - ny skattelegging fra SB
ekspansjon
den nye staten utvidet territoriet, særlig vestover, strakk seg helt til Stillehavet 1861-1865.
fortrenging av urbefolkningen
tvingte fra Borgerkrigen
nordstatenes seier: avskaffelse av slaveriet
1861-1865
hvilke rettigheter hadde delstatene ovenfor unionsmyndighetene?
mange stater forbød slavehold, mens i andre var det utbredt (Nord mot Sør)
slavestatene var redd for at motstanderne av slaveriet ville få flertall i kongressen
i 1860 ble Lincoln valgt som president (Nordstatene)
7 av sørstatene meldte seg ut av unionen og dannet amerikanske konføderate stater
fire stater fulgte etter krigsutbruddet
gjenreisningstiden i 1877
frihet og rettigheter til slaver, men fratok oppfører i sørstatene
allianse mellom frigitte slaver og republikanerne i delstatene i Sør
hvite sørstatsfolk forsøkte å hindre mørke i å utøve sine borgerrettigheter - Ku Klux Klan og Jim Crow lovene
lover som segregerte mørke og lyse. hensikten var å bevare hvit overlegenhet og unngå raseblanding. 17 delstter i Sør hadde segregerte skoler fram til 50 tallet
borgerrettighetsbevegelsen
vokste frem på 50-60 tallet som protesterte mot segregeringen og diskrimineringen
washington masjen i 1963
1970: black panther party
2010 - BLM
masseinnvandring fra Europa
750 000 nordmenn fra 1836 til 1915