Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kroppsøving 2 - Coggle Diagram

- - - - Opphav
      - Tradisjoner
    - - Utdanning
      - Læreplaner
      - Didaktikk
    - - Mentall helse
      - Stress
    - - Fysiologi
    - - Adferd
      - Fellesskap
      - Status
      - Motiver
    - - Stortingsmeldinger
      - Lovverk
      - Naturvern
      - Arealforvaltning
  - - - 6.000 f.kr. Jakt og sankersamfunnet fikk folk til landet
        
        4.000 f.kr. Jordbruk
        
        Slutten av 1700-tallet kom den industrielle revolusjonen
        
        1800-tallet ble friluftslivets pionertid.
        
        1868 den norske turistforeningen
        
        Starten av 1900-tallet, Nansens samfunnskritikk som baserte seg på at det moderne livet i byene ikke er skikket til å utvikle mennesker
        
        1 more item...
  - - - Handler om å utvikle kompetanse til å forstå, mestre og verdsette friluftsliv. Det innebærer praktiske ferdigheter, naturopplevelser, samarbeid, identitet, ansvar og respekt for naturen.
    - - En klasse er på nærskoletur hvor elevene skal lage bål, koke kakao, finne en rasteplass og bedrive sporløs ferdsel. Gjennom dette lærer de samarbeid, ansvar, vurdering av omgivelser og respekt for naturen.
  - - - Det finnes forskning på friluftsliv i skolen, men lite på elevers oppfatning av dette. Kan være viktig for lærer å ikke bare planlegge friluftsliv utifra hva læreren mener friluftsliv bør være. Læreren bør se på hva elevene faktisk får ut av det. Er det meningsfult for dem? Får de utbytte av det? Gir det mestring, eller blir det kaldt, stressende og ekskluderende? (Abelsen og Leirhaug)
  - - - klatring
      - balanse
      - utforsking
      - risikofylt lek
    - - Affordances
        
        Hvilke muligheter et miljø gir for handling.
        
        En stein kan invitere til å hoppe fra
        
        Et tre kan invitere til klatring
        
        Kongler inviterer til kasting
        
        Bakke kan invitere til aking, løping, rulling osv.
        
        En gymsal inviterer ofte til mer standardiserte aktiviteter, mens naturen ofte blir mer varierende og dermed gir flere muligheter for ulike bevegelsesformer
  - - - For lite styring kan gjøre det utrygt, uklart og urettferdig
      - For mye styring kan gjøre det til vanlige skoleoppgaver i uterom
    - - IKKE SI
        
        Alle skal gå samme rute og gjøre de samme oppgavene
      - SI
        
        Dere må finne en trygg rute, hvor dere skal gå samlet. Når dere kommer frem vil jeg at dere begrunner rutevalget.
  - - - Ikke alle elever har gode sko, vind/vanntette klær. God sekk
    - - Mange har aldri tent bål, brukt kart, sovet ute
    - - Kan synes at skog, mørke, kulde og høyde er skummelt.
    - - Terreng, tempo og distanse må tilpasses elevene
    - - Noen elever kan bli "avslørte" som uerfarne utendørs.
- - - - Indre motivasjon
      - Ytre motivasjon
    - - AUTONOMI
        
        Eleven får reelle valg, f.eks. nivå, roller, utstyr eller arbeidsmåte
      - KOMPETANSE
        
        Eleven opplever at oppgaven er mulig å mestre, men fortsatt er utfordrende
      - TILHØRIGHET
        
        Eleven føler seg trygg, inkludert og som en del av gruppa
    - - Ikke si at alle skal hoppe på samme måte og på samme høyde, si heller at de kan øve på tilløp, øve på sats, og øve på fullt hopp. de kan velge den delen de føler seg klar for, og får tatt stegene etter eget ønske
  - - - Elevens tro på at hen kan klare en bestemt oppgave
    - - Elever trekker seg ikke alltid unna på grunn av lav innsats, det kan være lav Mestringstro
      - Elever med høyere Mestringstro viser ofte mer innsats, engasjement og utholdenhet ved motstand.
    - - Elev som tror han er dårlig i ballspill kan gjømme seg unna og stå bakerst på banen og aldri be om ballen. Ved å endre ballen, størrelse på banen, antall spillere (SPILLHJULET), roller, delmål, kan lærereren være med å bygge opp mestringstroen hos elevene.
  - - - Sosial sammenligning er vanlig. De som presterer bra i oppgaver får anerkjennelse, lærerstilen er mer instruerende, med lite rom for prøving og feiling
      - Konkurranser er ikke automatisk dårlige, men de er dårlige om de som taper blir demotiverte. Læreren må derfor styre rammene slik at det sosiale ikke blir påvirket
    - - Her vektlegges fremgang, innsats, autonomi, prøving og feiling, ulike grupperingsformer og personlig utvikling.
  - - - tydelige og tilpassede oppgaver
    - - selvbestemmelse, ikke kontroll
    - - anerkjenne individuell fremgang
    - - planlagte gruppeinndelingen for å få gode utfordringer
    - - vurdere ut fra realistiske og individuelle mål
    - - nok tid ut fra elevenes forutsetninger
  - - - Elever som aktivt skuler seg i aktivitetene, gjerne i gymsalen. De kan være åpent negative, men også prøve å være usynlige, ved å være i utkanten av aktiviteter.
    - - få relasjon med elevene
      - finne aktiviteter som er egnet dem nivå
      - akseptere ulike læreforutsetninger
      - forhindre at enkelte dominerer aktivtetene
      - delta sammen med elevene i aktivitetene
      - bygge trygghet, og bygge et motivasjonsklima basert på progresjon
  - - - En tilstand hvor eleven blir intenst fokusert i aktiviteten, mister tidsfølelsen og drives av indre motivasjon.
    - - Fjerne unødvendige distraksjoner
      - Dirkete tilbakemeldinger
      - Individualisering
  - - - Betyr at elever med lav selvoppfatning har mindre deltakelse, som betyr at de får øvd mindre, og dermed mestret mindre, som igjen leder til enda mindre motivasjon. Dette blir en ond sirkel
- - - - SKAL VURDERES
        
        Kompetanse i faget
        
        Arbeid mot kompetansemål
        
        Innsats
        
        Samspill, øving, refleksjon, deltakelse
        
        Faglig utvikling
      - SKAL IKKE VURDERES
        
        Fravær
        
        Orden og Adferd
        
        Elevens forutsetninger
        
        Selve elevenes forutsettinger skal ikke vurderes, men man skal derimot vurdere utifra forutsetningene, på samme måte som undervinsigen må ta hensyn til forurensningene
        
        Om eleven er grei, snill, lett å ha med å gjøre
      - EGENVURDERING
        
        Kan brukes for å hjelpe elevene være klar over sin egen læringsprosess, da dette er noe de skal jobbe med. De skal kunne tilegne seg kunnskap og forstå egne læringsprosesser.
  - - - Vurdering av læring. Kommer ofte i etterkant og sier noe om hva eleven har vist på et tidligere tidspunkt, eller i en tidligere periode. Man finner ut hvordan eleven har gjort det, men hjelper ikke eleven videre.
      - EKS.
        
        Du har gjort det bra dette året! du får 5
    - - Vurdering for læring. Ment å hjelpe eleven videre i læringsprosessen. Kan sammenlignes med en helsesjekk, hvor man finner ut ståa der og da, og ser hva som bør skje fremover.
      - EKS.
        
        Nå ser jeg at du prøver å sentre tidligere i spillet, det er bra! Neste steg vi være å orientere seg før du mottar ballen, slik at du kan bruke mer av banen, og inkludere mer av laget!
  - - - Kompetansemål
        
        Læringsmål
        
        Aktivitet
        
        Observasjon/egenvurdering
        
        Tilbakemelding
        
        Videre læring
        
        1 more item...
        
        Neste gang skal jeg prøve å se etter spillere som mulig ikke er svært inkludert
        
        Observerer kommunikasjon, imlkudering og valg eleven tar
        
        Smålagspill der alle må røre ballen for å få scoring
        
        "Jeg kan bruke kommunikasjon og egne ferdigheter til å inkludere andre i spill"
        
        eks. deltakelse og spill
  - - - Mange lærere forenkler innsats til det som er lett å se, mye svette, mye løping, aktivitetsnivå
    - - å øve videre selv om man ikke får det til
      - å samarbeide godt
      - å justere tempoet sitt for å inkludere andre
      - å prøve en ny strategi
      - å reflektere over vha som kunne vært gjort annerledes
      - å jobbe selvstendig uten mas fra lærer
      - å utfordre seg seg, ikke bare velge det enkleste og raskeste
  - - - Samspill, deltakse, valg i aktiviteter
    - - Egenrefleksjon og forståelse for egen læring
    - - Hva eleven tenker på, føler, prøver, og ønsker videre
    - - Dokumentasjon over tid
    - - Hvordan bruker eleven kompetansen i situasjonen
- - - - Biologisk prosess mot et mer ferdigutviklet individ
        
        Elever på samme alder kan være helt forskjellig biologisk
    - - Målbare endringer i kroppsstørrelse og kroppsammensetning
        
        Høyde, vekt, muskelmasse og fettvev påvirker prestasjon
    - - Utvikling av fysiske, motoriske, kognitive, emosjonelle og sosiale erdigheter
        
        Kroppsøving må ikke bare handle om fysisk prestasjon
  - - - Styrkeutvikling hos barn utvikler seg ujevnt, spesielt med tanke på kjønnene, og i nærheten til puberteten.
        
        I praksis betyr det at en gutt som er tidlig i puberteten vil ha større muskelmasse, og dermed ha en fordel i styrkeavhengige aktiviteter, noe som lærer må være klar over, da det kan skape store forskjeller både innad og mellom kjønnene.
    - - Maksimalt oksygenopptak øker med alderen, delvis i takt med økt muskelmasse. Etter puberteten har gutter oftere høyere hemoglobinnivå enn jentene, noe som kan gi guttene mer utholdenhet.
        
        Det betyr ikke at lærer skal senke forventningene til enkelte elever, men at lærer er klar over at prestasjonstall ikke beviser eller motbeviser innsats
    - - Bevegelighet varier med alder, og påvirkes av brusk, ledd, og leddbånd. Motorikk beskrives som endring i motorisk adferd over tid.
        
        Viktig å være klar over da elever som vokser raskt kan føle at de blir klønete, da den kroppslige veksten gjør at motorikken havner litt på etterkant. Lærer bør vite dettte og evt tilpasse eller oppmuntre.
  - - - Kronologisk alder er alderen på papiret etter individet var født
      - Biologisk alder handler om hvor langt kroppen har kommet i vekst og modning
    - - Barn født tidlig i året kan ha en fordel sammenlignet med barn født seint i året. Det kan være opp mot 1 år forskjell på elevene, noe som kan påvirke prestasjon og seleksjon
        
        I kroppsøvingsfaget kan de født tidligere i året ha en fordel ved å være større, raskere, eller mer motorisk modne. Kan være lettere å bli sett på som "flinke"
        
        Kan lede til at man vurderer den mest modne som den flinkeste, istendefor den som utvikler kompetansen sin i faget
  - - - Viktig da puberteten er en tid hvor elever blir påvirket av kroppspress, og kroppsøvingundervisning kan være med å forhindre eller fremheve dette. Målet er at de skal forstå ulikheter, ikke dømme ulikhetene.
    - - TYPER
        
        anoreksi
        
        bulemi
        
        ortoreksi
        
        Megareksi
        
        overspising lidelse
        
        udefinerte spiseforstyrrelser
      - Faktorer
        
        Disponerende
        
        Opprettholdene
        
        Utløsende
      - Undervisningen må være forsiktig, med bevist språkbruk, selv om intensjonen er helse, da undervisningen kan treffe sårbare elever feil.
      - HELSE aspektet i faget bør handle om livsmestring, bevegelsesglede, trygghet, sosial deltakelse, hvile, søvn, mat og selvbilde
- - - - Tilpasser hele undervisningen og hele felleskapet. Man planlegger med variasjon, elevmedvirkning, ulike innganger til aktiviteter, ulike løsningsmetoder, ulike roller, mulighet for samarbeid og ulike måter å mestre på.
        
        Viktig da faget skjer i sosiale sammenhenger, og sammenligning og sosial status påvirker.
    - - Går på å tilrettelegge med konkrete tiltak for enkeltindivider, feks. elever med spesielle vansker. Det er nødvendig,
  - - - Det er et gap mellom idealet for inkludering og realiteten, da idretts- og prestasjonsfokus står sterkt, sammen med normalitetdiskurser og forventning og sammenligning.
        
        Kroppsøving kan kongruere noen som "able" og andre som less "able", noe som kommer fram hos Aasland et. al.
        
        Faget kan ubevisst skape en standard for hvem som er "flink" i faget
  - - - Medisinsk Modell
        
        Utfordringen ligger i kroppen/diagnosen
      - Sosial modell
        
        Utfordringer i samfunnets rammer
      - Relasjonell modell
        
        Funksjonshemming oppstår i møte med elevens forutsetninger i omgivelsene
        
        Spør eleven "hva i aktiviteten, rommet, egoene, gruppa eller vurderingen gjør deltakelse vanskelig?"
- - - - kroppslig læring og kroppsbevissthet
      - Samarbeid, FairPlay og respekt
      - Selvbestemmelse og elevmedvirkning
      - Mestring og livslang bevegelsesglede
      - Kritisk refleksjon rundt kropp, helse, prestasjon, natur og fellesskap
    - - praktiske utfordringer
      - samarbeid
      - fysisk utfoldelse
      - estetisk utfoldelse
      - lek
      - mestring
      - situasjon uten fasitsvar
  - - - Det handler om å ta ansvar og fungere i et demokratisk samfunn, ikke bare ilegge seg kunnskap.
  - - - Danning skal fremme selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet.
        
        Elever får i oppgave å lage kanonballregler slik at alle inkluderes
    - - Fronesis, praktisk klokskap. Danning skjer gjennom handling og erfaring, ikke bare teori.
        
        En elev lærer om FairPlay ved å stå i spillsituasjonen, ta valg, og få tilbakemelding.
    - - Man må møte eleven der eleven er.
        
        Læreren tilpasser ut fra der elevene er, ikke der "gode elever" er.
    - - Danning kommer fra kroppen. Først gjennom kroppslig erfaring, og deretter refleksjon.
        
        Elever prøver en ukjent friluftsaktivitet, og føler på usikkerhet, og reflekterer i etterkant
    - - Skolen har tre funksjoner:
        
        kvalifisering
        
        sosialisering
        
        subjektivering
        
        Elever lærer regler/reknikk, samtidig som de blir en del av et fellesskap, og utvikler egen stemme og identitet
    - - Læring i, om og gjennom bevegelse
        
        I bevegelse: gjennom kroppen.
        
        Om bevegelse: lære om trening/helse.
        
        Gjennom bevegelse: lære samarbeid og ansvar
    - - MOTIVASJON, SELVTILLIT, FYSISK KOMPETANSE, KUNNSKAP OG FORSTÅELSE FOR LIVSLANG FYSISK AKTIVITET
        
        ELEVER FÅR VARIERTE UTFORDRINGER OG AKTIVITETER SOM GJØR AT DE TØR OG VIL VÆRE FYSISK AKTIVE I ETTERKANT AV SKOLEN
    - - Kompetanse handler ikke bare om ferdigheter, men også verdier, holdninger og evne til å handle i komplekse situasjoner.
        
        Samarbeid, konflikthåndtering, autonomi og det å kunne bruke kunnskap i virkelige situasjoner.
    - - Fra å kunne delta, til å medvirke og medskape
        
        Elevene går fra å delta, til å