Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

SUKSESJONSKONFLIKT OG HJEMMELMANNSKONFLIKT I EN HASB-MODELL …

- - - - HB(a): Ekstinksjon for forventningssikring ("legitimasjon", god tro). Et unntak
        H-A-B
        B er avtaleerverver
        Se oversikten over H's innsigelser!
        
        H's innsigelser
        
        Tyveri; A har stjålet
        
        Lån; A låner av H / leier av H
        
        Annen betroelse; Underslag
        
        Proforma: A er proforma eier
        
        2 more items...
        
        Unntak i ekstinksjonsloven § 2 nr. 1
        Til hinder for ekstinksjon
        
        Unntak fra vindikasjonsregelen
        
        El. § 3 nr. 1; Krav må fremsettes "ugrunnet opphold" etter H fikk eller burde fått vite om kravet
        
        El. § 3 nr. 2
        H "kan lastes" for at tingen kom på avveie, og dermed gjorde A legitimert
        Sterk uaktsomhet som grunnlag for å etablere et godtroerverv; Se ot.prp.nr. 56 (1976-97) s. 34. Eks. Tingen har kommet ut av H sin rådighet som følge av tyveri eller liknende, B vil likevel kunne vinne rett, dersom H sin handlemåte er meget klanderverdig eller direkte uredelig
        
        Ba; Kjøp av løsøre
        
        SB(k) konflikt: Ekstinksjon for å hindre kreditorsvik (notoritet)
        A-S-Bk(kreditorekstinksjon)
        Tredjepersonen er S
        
        HB(k): Ingen ekstinksjon
        Kan ikke bygge på legitimasjon
        
        RETTIGHETER SOM UTLEDES FRA A
        
        Sa(avtaleerverv) og Bk(konkurs)
        S erverver en rett ved avtale med A. Etter avtaleinngåelsen åpnes det konkurs i A sitt bo
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Tingl. § 23; Rett som er stiftet ved avtale må registreres senest dagen før konkursåpningen
        Tidspunktet for konkursåpningen er ikke avgjørende. Konkursåpningen skal registreres, men det er ikke en sikringsakt for konkursbeslag, jf. kkl. § 79
        Vpsl. § 7-1: Ingen særregel om konkurs. Retten har vært når den blir registrert før konkursen blir registrert, jf. ot.prp.nr. 39 (2001-02) s. 158
        Tvangsakkord: Registrert senest dagen før forhandlingen om tvangsakkord ble åpnet. Dersom forhandlingen ikke fører frem og det heller blir åpnet konkurs, vil det fremdeles tas utgangspunkt i åpningen av forhandlingen om tvangsakkord. Rettsstiftelser som registreres i mellomtiden skal ikke komme bedre ut som følge av at forhandlingene ikke lykkes, jf. tingl. § 23 (2) og (3)
        
        Sk og Bk (konflikt mellom to utleggstakere)
        Sk, deretter Bk, tar utlegg i A sitt formuesgode
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Tingl. § 20 (1): Det første registrerte utlegget går foran et utlegg som registreres dagen etter eller senere, når utlegget allerede er tatt.
        
        Tingl. § 20 (2): Regulerer de tilfeller hvor utleggene registreres samtidigs. Det eldste utlegget går foran det yngre
        Utgangspunktet er at namsmannen skal ta utlegg i den rekkefølge kravene er kommet inn, jf. tvangsfullføringsl. § 7-8. Men har han fraveket denne regelen, er det avgjørende hvilket utlegg som først ble tatt
        Er utlegg tatt av ulike namsmenn (vanlig namsmenn og særlige namsmenn), er regelen at det eldste utlegget går først
        Rt. 1996 s. 815
        Begrunnelsen for at utlegg må registreres for å ha vern mot yngre kreditorbeslag, er ikke hensynet til notoritet, da rettsstiftelsen i seg selv sikrer notoritet. Kravet om registrering er at kreditorer skal kunne ha oversikt over utlegg som blir tatt og sikre seg utlegg
        Se punkt. 2.2.2
        
        Sk og Bk (konflikt mellom to kreditorer)
        S har tatt utlegg i et formuesgode som tilhører A, før A går konkurs
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        
        Deknl. § 5-8 er en rettsvernsregel og en omstøtelsesregel. Kommer til anvendelse når det er tatt utlegg, i tillegg til tvangsakkord.
        Dersom det er en nærstående av debitor som tar utlegg, må utlegget registreres senest to år før fristdagen, med mindre det kan konstateres at debitor var utvilsomt solvent da utlegget ble stiftet, jf. dekningsl. § 5-8 (2)
        
        S har fått sin rett ved;
        
        S(Hevd) og Bk (utlegg)
        
        S (lovfestet rett) og Bk (utlegg)
        
        2 more items...
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Tingl. § 21 (2) har ikke betydning for rettigheter som er stiftet ved hevd. Rettigheten går foran utlegg uten registrering
        
        S(overdratt panterett eller stiftet pant i panterett) og Bk
        
        1 more item...
        
        S(har eller får overdratt kortvarig eller oppsigelig bruksrett) og Bk
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        På tilsvarende vis som godtroerverv, faller langvarige bruksrettigheter ikke automatisk bort ved kreditorekstinksjon. Langvarige bruksrettigheter får det vernet som en oppsigelig rett ville ha hatt, og må sies opp før de bortfaller, jf. Rt. 2984 s. 1495
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        S(rett som bygger på annet grunnlag)
        Tingl. § 20; Tolkning av "avtale". Skal det foretas en innskrenkende tolkning av begrepet, slik at det kun er avtaler i snever forstand som er omfattet? Eller omfatter den også enkelte erverv som likner avtaleerverv?
        
        Ekspropriasjon; må tinglyses for å ha vern, selv om ervervet er tilstrekkelig notorisk. En utleggstaker kan ekstingvere et uregistrert ekspropriasjonsvedtak. Men et uregistrert ekspropriasjonsvedtak går foran konkurs.
        Tvangssalg, jf. tvangsfullføringsl. § 11-9 (3): løser de fleste spørsmålene
        Overføringen mellom ektemann og samboer: SUPPLER MED MARTHINUSSEN
        Gaver mellom ektefeller krever kun registrering i ektepaktregisteret. For fast eiendom og tilsvarende formuesgoder som det finnes rettsregister for, er registrering i rettsregisteret et tilleggsvilkår. Ikke nødvendig med dobbeltregistrering, altså både i ektepaktregisteret og rettsregisteret, jf. Rt. 2005 s. 143
        Husmorsameie; Formuesgodet blir et felleseie etter hvert. Kreves det registrering for å ha vern mot den ene ektefellens kreditorer? Ofte ikke oppmerksomme på at eierforholdet endrer seg -> krever ikke registrering
        
        S(immaterielle rettigheter)
        Samme regler om vern mot kreditorbeslag som rettigheter i fast eiendom, jf. patentl. § 44a, planteforedlerl. § 26 (2)
         Overføring av rett til varemerke eller stifting av lisens i slik rett kan føres inn i varemerkeregisteret, men registreringen har ikke betydning for forholdet mellom flere rettigheter til varemerket
        Det er avtale om rettsstifting til varemerket som har vern, uten at det er gjennomført en rettsvernsakt
         Noen immaterielle rettigheter er omfattet av driftstilbehør, jf. pantel. § 3-4 (2) bokstav b, vern mot pantsetterens kreditorer ved registrering i løsøreregisteret
        Utlegg i immaterialrett -> vern ved registrering, jf. pantel. § 5-9
        
        Sa(avtaleerverv) og Bk
        S har avtalt panterett i løsøre
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        Pantel. § 3-2, jf. § 3-1
        § 3-2: panterett i løsøre som ikke kan registreres i realregister, vern ved at pantet overleveres eller at det fattes tiltak som innebærer at eieren taper rådigheten over pantet
        Håndpantregelen gjelder også for formuesgoder som er tilknyttet dokument med rettslige egenskaper, herunder omsetningsgjeldsbrev
        Innløsningspapir som ikke er verdipapir, jf. § 4-2, kan pantsettes etter håndpantregelen under den forutsetning at det sendes en melding til den forpliktede i dokumentet
        Løsøreting som kan registreres i realregister, kan ikke pantsettes etter håndpantregelen. For slike formuesgoder skapes vern gjennom registrering i det aktuelle registeret, jf. pantel. § 3-3. Skip og fly. Kan registreres v. er registrert
        
        Formålet med regelen om vern for håndpant; Frata besittelse for å skape notoritet + begrense omfanget av håndpant
        Krav til innehaving; overlevering, avtale om pantsetting (gir fra seg kontrollen over tingen) og overlevering av nøkkel til rom hvor pantet oppbevares eller liknende tiltak som fratar eieren rådigheten over pantet. Fratakelse av den fysiske rådighet eller den rettslige rådighet
        Underpant: Avtalepant i næringsløsøre kan få rettsvern ved registrering i løsøreregisteret. Et unntak fra håndpantregelen.
        Salgspant: Panterett i løsøreting som skal sikre en kjøpesum for tingen eller et lån til finansiering av kjøpesummen, har vern uten at kjøperen må gi fra seg rådigheten over tingen
        
        S(salgspant) og Bk(A sine kreditorer)
        
        Konflikt mellom den som har overført et formuesgode til A og A sine kreditorer
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        Vurderingstema: Fastsette et skjæringstidspunkt for når erververens kreditorer kan beslaglegge formuesgodet. Videre avgjøre når eventuelle rettigheter til fordel for overdrageren, må ha vern mot erververens kreditorer
        
        På det tidspunktet avtalen ble inngått. Sentralt å finne ut av når overdragerens rett til å heve avtalen faller bort som følge av betalingsmislighold. Så lenge overdrageren kan ta tilbake formuesgodet som ledd i heving, vil han fremdeles anses å ha en særlig rett til formuesgodet
        
        Kan ikke heve det som «levert» før konkursåpning, med mindre det er tatt forbehold om utvidet hevingsrett, jf. 13.1.10, jf. dekningsl. § 7-7 (2)
        
        Når er den «levert», se hen til reguleringen i kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, avhendingsloven mv.
        
        Samtidig utveksling av ytelser, jf. kjl. § 10
        
        Konkurs er åpnet hos erververen; var tingen overgitt til erververen før konkursåpningen? Hevingsretten har i så fall allerede bortfalt. Overgitt til debitor etter konkursåpningen, overdrageren har en separatistrett, hvis ikke boet har lyst til å tre inn i debitors avtale og betale fullt ut for det leverte, jf. dekningsl. § 7-9
        
        «Overgitt» i § 7-9 svarer til «levert» i § 7-7; samme tidspunkt. Ved konkurs oppstår det ikke spørsmål om stansingsrett, men tap av hevingsrett
        
        Utlegg; kan ta beslag i erververens krav etter avtalen til enhver tid. Dersom hevingsretten har falt bort som følge av at formuesgodet har blitt overdratt til erververen, vil ikke utleggstakeren måtte finne seg i en hevingsrett for overdrageren. Ingen betydning om overdragelsen skjedde før eller etter utlegget ble tatt. Ved utlegg er spørsmålet om overdrageren har utøvd stansingsretten i tide
        
        Har overdrageren utøvd stansingsretten i tide, vil han kunne kreve heving, jf. kjl. § 61 (4). Ikke en konflikt med kreditor. Holder tilbake oppfylling mot fullgod trygd, hvis ikke det blir gitt trygd -> tilbakeholde tingen inntil oppfyllelse skjer, jf. kjl. § 10
        
        Kredittsikring; «En selger som yter kreditt, ønsker ofte en særlig dekningsrett for kreditten, og i kjøp av løsøreting er det nærliggende å sikre seg en særlig dekningsrett i den solgte tingen»
        Håndpantregelen passer ikke så godt, da hensikten med kjøpet som regel er å nytte tingen selv
        Hovedregelen fremgår av pantel. § 3-17; Salgspanteretten må være avtalt senest når tingen blir overdratt. Det vil si før hevingsretten bortfaller. + vilkår om skriftform, s. 297
        Salgspanteretten skal kun sikre tingens kjøpesum, og eventuelt et lån til betaling av kjøpesummen, jf. Rt. 2012 s. 422
        Det kan ikke avtales salgspant i varer som kjøperen skal videreselge, jf. pantel. § 3-15
        
        Leieavtaler
        Leieavtaler kan ha samme virkning som en avtale om salgspant
        Hensikten med leieavtalen kan være å sikre formuesgodets kjøpesum. Spørsmål om leieavtalen gir inntrykket av at leieren skal bli eier etter å ha betalt et visst antall leieterminer. Skal leien i slike tilfeller anses som en avtale om kjøp med salgspant? Se § 3-22 første punktum
        Dersom leieterminene skal dekke et «tilnærmet fullstendig avhendelsesvederlag», vil det kunne dreie seg om en avtale om salgspant, jf. Rt. 2001 s. 232 og HR-2017-2248-A
        Avtaler om leie av løsøreting omtales som finansieringsleie (leasing)
        Utleierens rett; salgspanterett (vern for utleierens rett)
        Gjelder kun for løsøreting, ikke dokumenter med rettslige egenskaper
        Mellom kjøper og selger; et forbehold om utvidet hevingsrett, men reglene taler mot at et slikt forbehold kan gjøres gjeldende overfor kjøperens kreditorer
        Skjæringstidspunktet
        Skjæringstidspunktet for tap av hevingsretten; overtaking av tingen eller dokumentet, jf. «levert» i dekningsl. § 7-7 (2)
        Hva ligger i overtaking?
        
        S(gavemottaker) og Bk(konkurs)
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        Konkurs åpnes før gaven er fullbyrdet -> retten faller bort, jf. dekningsl. § 7-13 (1). Begrunnes i at forutsetningen for gaven faller bort med konkursen, jf. NOU 1972: 20 s. 327
        
        Gaven blir fullført med fratakelse av besittelse, jf. Rt. 1988 s. 1327
        Er gaven fullført før konkursåpningen -> mulig med omstøtelse, slik at gavemottakeren må gi fra seg tingen eller verdien av den, jf. dekningsl. §§ 5-2 og 5-9
        
        S(gavemottaker) og Bk(utlegg)
        
        Vernet for gavemottakerens rett er ikke lovregulert
        SE MARTHINUSSEN
        
        S(avtaleerverv) og Bk
        
        S erverver eiendomsrett gjennom avtale mot vederlag
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        Spørsmålet om vern mot selgerens kreditorer ved overføring av eiendomsrett til løsøreting og dokumenttilknyttede formuesgoder, er ikke direkte regulert i loven.
        
        Oppføring av boliger på forbrukerens eiendom; byggherren har vern mot entreprenørens kreditorer når materialene er tilført byggherrens eiendom og er betalt, jf. bustadsoppføringsl. § 47 (1). Gjelder selv når entreprenøren har kontroll over materialene, jf. NOU 1992: 9 s. 96 og Rt. 1990 s. 59
        Oppfatningen i norsk rett er at en avtale om at overdrageren skal besitte tingen på vegne av erververen, ikke medfører at besittelsen er fratatt. Altså avtalen er ikke nok for å frata besittelse. Men har en tredjemann fått melding om at han skal besitte tingen for erververen og har ikke en rett til å utlevere tingen til selgeren, vil dette kunne være tilstrekkelig for å frata besittelse. Svarer til håndpantregelen, jf. pantel. § 3-2.
        Frata besittelse = vern
        Unntak fra hovedregelen om innehaving for å oppnå rettsvern: Tingen står til disposisjon for erververen, transporten gjenstår, tingen er hos selger i kjøperens interesse, hensynet til tjenlige transaksjoner/større tilvirkningsavtaler, likner transaksjonen en pantsettelse, i form av at det skal skje et etteroppgjør når kjøperens krav mot selger er gjort opp
        Kudommen
        Jernskrapedommen
        Rt. 1990 s. 59
        RG 1957 S. 577, RG 1963 S. 492, LG-2010-133423 Why Worry
        Nødvendig finansieringsmodell; skipsbygging og annen tilvirkning av løsøreting
        Grensen mellom pantsetting og overføring til eie; Er meningen at tingen skal føres tilbake til selgeren, vil dette tale for at selgerens kreditorer burde kunne ta beslag i tingen, jf. Rt. 2006 s. 213
        Betaling og overlevering skjer ikke samtidig:
        
        S(utlegg) i løsøreting eller dokument) og Bk
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        Utlegg i løsøreting får vern mot eierens andre kreditorer gjennom regelen om håndpant eller registrering i løsøreregisteret, jf. pantel. § 5-6
        Utleggspant i tingsinngrep/tingssambann/tilknytning av næringsløsøre; Rettsvern oppnås kun ved registrering i løsøreregisteret
        Kan tas utlegg i flåten av motorvogner, samlet løsøre i landbruk og i fiskerinæring, jf. pantel. §§ 3-9 og 3-10
        Skip og fly -> vern ved registrering i realregisteret eller for skip som kan registreres, men som faktisk ikke er registrert -> løsøreregisteret
        Gjeldsbrev og liknende dokument -> Håndpantregelen
        
        S(rettsstiftelse i særlig rett)
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        Håndpant i vanlig løsøreting kan pantsettes ved at løsøretingen blir tatt fra frampantsetteren, jf. pantel. § 3-2 (4)
        Reglene er de samme for frampantsetting av dokumenttilknyttede formuesgode, jf. pantel. § 4-1, jf. pantel. § 3-2 (4)
        
        Overdragelse av panterett; Ikke regulert uttrykkelig i loven, rettspraksis avklarer heller ikke rettsspørsmålet, og delte meninger i juridisk teori. Hevet at det ikke er krav om fratakelse av besittelse når håndpanterett blir overdratt. Parallell i tingl. § 22 nr. 1. Men se også punkt 14.1.5.
        
        RETTIGHETER SOM IKKE UTLEDES FRA A
        
        RETTSVERN VED INNEHAVING
        A kjøper en løsøreting som han ellers får overført en løsøreting eller et dokument på den betingelse at han kan trekke inn formuesgode i egen omsetning. Overdragerens stilling overfor kreditorene blir et spørsmål om tidspunkt for tap av rett til å heve som følge av betalingsmislighold og eventuelt salgspanterett, jf. punkt. 14.1.3. A sine kreditorer må respektere eierens rett når A har en særlig rett til tingen eller dokument. Se Rt. 2001 s. 232 Axus
        
        Rettsvern gjennom endring av besittelse; spesialistvilkåret som er forutsetningen for separatistretten. Hvis ikke det er mulig å få tilbake det bestemte formuesgodet -> rett til surrogat. Kreditorene kan ikke bygge på legitimasjon -> spørsmål om bevis
        Tingen er overgitt fra H til A i kraft av avtale, og H kan gjøre gjeldende at avtalen er ugyldig overfor A, vil kreditorene måtte respektere at H krever tingen tilbakeført
        Fullmakt; A er fullmektig – har en oppdragsfullmakt, han skal inngå avtaler med tredjepersoner om løsøreting eller dokument. A blir ikke en part i avtalen, og kan ikke trekke inn tingen eller dokumentet i sin omsetning. Han skal selge formuesgodet på vegne av fullmaktsgiver! Fullmaktsgiverens separatistrett kan bortfalle hvis tingen eller dokumentet har kommet på avveie. Spørsmål om fullmaktsgiver kan kreve det formuesgodet som har erstattet det opprinnelige formuesgodet
        
        Sa og Bk
        S får overdratt et enkelt krav eller en uregistrert aksje)
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Gbl. § 29 (1), rettsvernsakt
        Sikringsakt for Bk:
        -- Bk (konkursbo): kreves ikke at konkursboet skal gjennomføre en sikringsakt. Samme situasjon som ved løsøreting og dokumenttilknyttede formuesgode
        -- Bk(utlegg): Avtaleervervet kan sikres vern inntil skyldneren har fått melding om utlegget. Samme situasjon som løsøreting og dokumenttilknyttede formuesgoder
        -- overføring av uregistrert aksje; tilsvarende regel i aksjel. § 4-13 (3)
        
        Sa og Bk
        S får avtalepant i et enkelt pengekrav eller uregistrert aksje
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Panten får vern ved melding til skyldneren som har kravet, jf. Pantel. § 4-5
        Sekundærpantsetting, jf. pantel. § 4-6
        
        Sk(utlegg) og Bk
        S tar utlegg i et enkeltkrav eller en uregistrert aksje
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON ELLER REGISTRERING
        Pantel. § 5-7 (5) og (7)
        Enkeltkrav; Notifikasjon, samme regler som for avtaleerverv
        
        Utlegg i fremtidige krav, eksempelvis krav på vederlag for varer eller tjenester (factoringpant). Rettsvern oppnås ved registrering, jf. Rt. 1999 s. 2073
        Utlegg i uregistrert aksje: Rettsvern ved notifikasjon til selskapet eller registrering i løsøreregisteret, jf. Pantel. § 5-7 (3) og (6)
        
        Sk og Bk
        Får overdratt eller får pant i panterett til et enkelt pengekrav eller en uregistrert aksje
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Frampantsetting; A har et enkelt pengekrav mot U, og dette kavet er sikret med pant i et krav som U hadde mot Y. Da U pantsatte kravet til A, fikk A rett som kreditor etter kravet mot Y, med mindre annet er bestemt, jf. pantel. § 4-6
        
        Frampantsetting av enkle pengekrav: Pantel. § 4-5, for å oppnå rettsvern overfor As kreditorer, må Y notifiseres. Analogisk anvendelse av regelen som gjelder for overdragelse av krav. Burde oppstilles et krav om å notifisere Y når panteretten blir overdratt. Overføring av panterett står i punkt. 14.1.8'
        Frampantsetting av aksje: Pantel. § 1-10
        
        Fast eiendom
        
        Rettsvern ved registrering
        Tingl. § 27 (1) og (2)
        Svarer til:
        Sjøloven og forsikringsavtaleloven § 26 (1) og § 17-6
        luftfartsl. § 3-33 og borettslagsl. § 6-13
        
        Vilkår: "Ugyldig dokument"
        -- Forhold som nevnt i avtl. §§ 29-33
        -- Proforma; Utgangspunkt i avtl. § 34 eller en analogi fra tingl § 27, jf. Rt. 1991 s. 352, Rt. 2006 s. 539 og Rt. 2004 s. 1582
        Unntak:
        Tingl. § 27 (2): A har registerhjemmel i kraft av et falsk dokument eller et dokument som er ugyldig. Begrunnelsen for unntaket, er hensynet til legitimasjon. Herunder at den rette eier ikke kan bebreides for konflikten - ikke noe vedkommende kunne ha gjort for å forhindre at avhender fremstod som rette eier.
        
        Tingl. § 27: Fast eiendom
        Grunnbokens positive og negative troverdighet
        Dersom man står oppført som rettshaver i grunnboken, skaper dette en legitimasjon utad + registreringen av den yngre retten i grunnboken er et vilkår for godtroerverv av ukjente eldre rettigheter (registreringen er en sikringsakt) + registrering skaper samtlige et vern overfor senere avtaleerverv som skjer i god tro og kreditorbeslag (registreringen er en rettsvernsakt)
        
        Rettsvern ved registrering
        
        Overdragelse og pantsetting av panterett
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Konflikttype 2: Konflikt mellom B og eieren av formuesgodet som det påhviler en pant på
        
        Omsetningsgjeldsbrev (papirdokument):
        Godtroerverv kan bare skje i medhold av gbl. § 14. Tingl. § 27 er uaktuell. Dersom B i god tro har fått gjeldsbrevet i hende, vil A ikke kunne høres med at B ikke har rett til å råde over det. Reglene i gbl. § 14 gjelder ikke bare for pengekravet, men også panteretten. Det er forutsetningen for unntaksreglene i tingl. § 22 nr. 1
        Reglene om innsigelser fra eieren av pantet og skyldneren som er aktuelle, jf. gbl. §§ 15-17. B skal ikke stå sterkere ved å registrere ervervet av panteretten og vise til tingl. § 27 eller tilsvarende regler som kan avskjære H sin innsigelse. I motsetning til tilfelle 1: regel som stiller B sterkere enn A overfor H.
        Reglene om ekstinksjon gjelder ikke for panteretter som er registrert gjennom papirdokument, jf. borettslagsl. § 6-7
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Konflikttype 1: Konflikt mellom B og en tidligere innehaver av panteretten
        Panterett uten omsetningsgjeldsbrev; H(eier) - A (panthaver), B(avtaleerverver)
        
        Skille mellom panterettigheter som er registrert på grunnlag av elektronisk innsending og papirdokument.
        
        Uten omsetningsgjeldsbrev: Vil H måtte vike for B som følge av reglene om rettsregistrering, dersom A har fått registrert en overføring av en panterett som ikke bygger på et omsetningsgjeldsbrev. Oppfatningen er at man ikke skal tillegge panteretten virkningen av registrering, dersom loven legger til rette for at panteretten skal kunne overdras uten registrering
        Elektronisk innsending: tinglysingslovens regler kommer til anvendelse
        
        Misvisende dokument
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        B har registrert sin rett, men vedkommendes vern overfor H er ikke større enn det som fremgår av dokumentet. Rettens vern er begrenset til det B med rette kan oppfatte teksten
        Tilsvarende løsning som i dobbeltsuksesjon. Forskjellen ligger i at H vil være interessert i en snever tolking av dokumentet. Sammenlikne det med pro forma tilfellene
        
        Se luftfartsl. § 3-33 og borettslagsl. § 6-13
        Motstrid mellom dokumentet og matrikuleringen -> avtalen er avgjørende. Matrikuleringen gir ikke legitimasjon, og er ikke et grunnlag for erverv av rett for H eller A
        Usikre tilfeller: Den registrerte avtalen mellom H og A har misvisende opplysninger om grensene for eiendommen. Er dokumentet ugyldig for den delen som gir uttrykk for et større areal enn det avtalen gir uttrykk for, eventuelt se denne delen som en pro forma. Gir grunnboken opplysninger om retten, men ikke grensene?
        
        Hus på fremmed grunn
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        H har ført opp hus på A sin eiendom. Disposisjonen er til fordel for B, og B tror at huset tilhører A: B kan påføres et tap ved å måtte respektere H sin rett, for eksempel ved at han har tatt hensyn til verdien av huset på avtaletidspunktet. En eiendom som tilhører en annen er som regel mindre verdt enn en ubebygget eiendom, da det ikke er begrensninger når det gjelder å utnytte eiendommen
        
        Retten til huset, jf. tingl. § 15. Tidligere praksis -> kreve at den som har grunnbokshjemmel til grunnen også måtte vise grunnbokshjemmel til huset. Regelen gir ikke grunnlag for at B kan vinne rett til et hus som ikke har tilhørt A, jf. ot.prp.nr. 8 (1935) s. 31-31. Man kan bygge på § 15, men det tas utgangspunkt i ulovfestet rett for godtroerver
        Retten til å ha huset stående blir et dobbeltsuksesjonstilfelle -> registrering.
        
        Andre grunnlag for den yngre retten (B sin rett)
        
        B erverver rett gjennom avtale mot vederlag -> hva med de tilfeller hvor ervervet skjer på et annet grunnlag
        Ved dobbeltsuksesjon: tale om å tolke reglene innskrenkende, men ved hjemmelskonflikt er det tale om å tolke reglene utvidende
        Erverv gjennom ekspropriasjon og bruk av løsningsrett – i all hovedsak tilsvarende som ved dobbeltsuksesjon. Avtale i tingl. § 27 og tilsvarende regler burde tolkes utvidende slik at de omfatter avtaleliknende erverv
        Vederlagsfrie erverv: Spørsmålet stiller seg omtrent likt som ved dobbeltsuksesjonskonflikten
        Arv er ikke omfattet av uttrykket avtale. Men spørsmål om unntak der B ikke er enearving, men tar over formuesgodet på skifte -> angripes på samme vis som i dobbeltsuksesjonstilfeller
        
        Rettsvern ved besittelse
        
        Konflikt mellom en rett som avtaleerverver B utleder fra A, og en eldre rett H har som ikke er utledet fra A
        El. § 1 og gbl. § 14 tolkes dithen at de regulerer denne konflikttypen. Vilkårene for besittelse og overlevering er lik dobbeltsuksesjon.
        Nær sammenheng mellom legitimasjon for A, rettsvernsakt for S og sikringsakt for B. Mindre grunn til å verne S, da vedkommende ikke har tatt fra A sin besittelse over tingen og dermed fremstår A legitimert overfor B.
        Ikke grunn til å stille strengere krav til sikringsakten i hjemmelskonflikten enn dobbeltsuksesjonskonflikten. Nok å ta fra den fysiske eller indirekte kontrollen over tingen.
        
        H's innsigelser;
        Unntak for tyveri og vold, jf. El. § 2 nr. 1 og nr. 2
        
        Unntak fra vindikasjonsregelen
        El. § 3 nr. 1; Krav må fremsettes "ugrunnet opphold" etter H fikk eller burde fått vite om kravet
        El. § 3 nr. 2
        H "kan lastes" for at tingen kom på avveie, og dermed gjorde A legitimert
        
        Rettsvern ved notifikasjon
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Er B sitt erverv i strid med en eldre rett for H, som H ikke har fått fra A, vil B som utgangspunkt ikke få en bedre rett enn A, jf. gbl. § 25 og aksjel. § 4-13 (1). Ikke en regel om godtroerverv ved notifikasjon til skyldneren eller selskapet. Dette er hovedregelen for overføring av krav, jf. ot.prp.nr. 23 (1996-97) s. 137. Aksjeloven bygger på modellen i gjeldsbrevloven
        
        Finansielle instrumenter
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Notifikasjon til forvalteren får samme virkning som registrering, se verdipapirregisterl. § 7-5. B står sterkere
        
        Gbl. § 29 og aksjel. § 4-13
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        særlige rettsregler som gir bedre rett, herunder avtl. § 34. Har h utarbeidet et proforma dokument som gir A et formuesgode, og B handler i tillit til dette dokumentet -> B kan vinne rett i konflikt med H
      - B erverver en rett fra A gjennom en avtale. Retten kommer i konflikt med en eldre rett som S har utledet fra A
        
        S er avtaleerverver
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        B registrerer sitt erverv, hans rett går foran en uregistrert rett som S ikke har registrert senest samtidig.
        Fast eiendom, tingl. §§ 20 og 21
        Sjøl. § 23 første og andre ledd og § 24 første ledd
        Luftfartsl. § 3-26 (1) og (2) første punktum
        Borettslagsl. § 6-5 (1) og (2) og § 6-6 (1) nr. 1
        Forsikringsavtalel. § 17-3
        Verdipapirregisterl. § 7-1 (1) og (2)
        Elsertifikatl. § 14 (1) og (2)
        Patentl. § 44a (1) til (3)
        
        S er kreditor
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Samtidig registrering:
        Tinglysingsloven: Regelen er at utlegg går foran et avtaleerverv som er tinglyst samme dag, jf. § 20 (2). Det tas ikke utgangspunkt i klokkeslettet for registrering
        
        Sjøl. § 23 (3); Den særlige prioriteten for utlegg og arrest gjelder kun når utlegget er registrert på samme klokkeslett som avtaleervervet.
        Livsforsikringsregisteret inneholder ikke nærmere regler for samtidig registrering, se begrunnelsen i NOU 1983: 56 s. 152
        Konkurs, jf. § 100 -> ved konkursåpning mister skyldner rådighet, slik at han som utgangspunkt ikke kan disponere over formuesgodene som er omfattet i boet. Dersom han skulle klare å gjøre dette, vil erververen måtte påberope reglene om godtroerverv
        -- Fast eiendom – Avtaleerverver B kan ikke vinne rett, ettersom at avtaleerverv må registreres senes dagen før konkursåpningen, jf. tingl. § 23.
        -- Registrerte finansielle instrumenter og elsertifikat -> B vinner rett under den omstendighet at han i god tro registrerer sitt erverver før konkursåpningen blir registrert. Se hen til Ot.prp.nr. 39 (2001-02) s. 158, jf. prop. 101 L (2010-11)
        -- For andre formuesgoder enn finansielle instrumenter og elsertifikat, er det ikke regler om godtroerverv i de tilfeller hvor en disponerer etter konkursåpning
        
        S har lovfastsatt rett
        
        RETTSVERN MED OG UTEN REGISTRERING
        Tingl. § 21 (2); Legalpanteretter og løsningsretter - Tinglysing har som hovedregel ikke betydning for andre lovfastsatte rettigheter enn pant. Bestemmelsen gir uttrykk for at uregistrerte rettigheter ikke nyter vern
        
        Pantel. § 6-1; Vern for legalpanterettigheter i fast eiendom. Vern uten registrering. Vern mot kreditorbeslag og godtroerverv
        Andre legalpanterettigheter i fast eiendom
        Reglene om rettsvern og tinglysing gjelder tilsvarende, jf. pantel. § 6-1 (4) tredje punktum
        Legalpanterettigheter i skip, fly og borettslagandeler har vern uten registrering, jf. § 24 i sjøloven og § 3-27 (2) i luftfartsloven
        Uregistrerte lovfastsatte rettigheter som ikke er omfattet av unntak, vil hovedregelen om godtroerverv medføre at B kan ekstingvere den lovfastsatte retten gjennom registrering av sitt erverv i god tro. MEN så enkelt er det ikke. De lovfastsatte reglene setter rammer for alle rettigheter til formuesgodet
        Hvorvidt det er adgang for godtroerverv overfor legalpanterettigheter er uklart -> må vurderes konkret
        
        S har hevdet rett
        
        RETTSVERN UTEN REGISTRERING
        Registrering har ikke betydning for rettserverv ved hevd, jf. tingl. § 21 82). En hevdet rett har vern mot godtroerverv uten registrering
        
        Se MARTHINUSSEN FOR BEGRUNNELSEN FOR AT RETTEN HAR RETTSVERN UTEN REGISTRERING
        
        S har rett til formuesgodet på annet grunnlag
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Opparbeides det en sameierett (opprinnelig tilhørte den andre ektefellen eller samboeren). Rettigheten kan vike for en godtroende avtaleerverver som registrerer sin rett. Kjente ikke og burde ikke ha kjent til samboerskapet
        Rt. 1996 s. 918
        
        S har rett på annet grunnlag
        
        Vederlagsfritt avtaleerverv: Godtroervervloven -> slike erverv faller utenfor. Ikke en tilsvarende reservasjon knyttet til rettsregistrering. Hensynet til konsekvens taler for samme løsning
        Fare for proformatransaksjoner fra A er en grunn til å nekte godtroerverv fra gavemottaker, jf. ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 37. Forhindre at H kan kreve formuesgode, slik at man dikter opp en gaveoverføring til B. En enklere måte enn ved å overføre formuesgodet mot vederlag til B, med tanke på at man må fremlegge bevis på at B faktisk har betalt + kravet mot B kan til og med gjøres gjeldende av H eller S. En fare for at man gjennomfører proformatransaksjoner, dersom det stilles for høye krav til bevis. Løsning: Vinne rett på grunnlag av rettsregistrering. Gjelder også for erverv gjennom avtale uten vederlag
        
        S har fått overdratt panterett eller har stiftet panterett i en panterett
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Unntaksregel i tingl. § 22 nr. 1 og 2: Panterettigheter som er registrerte på grunnlag av papirdokument
        Liknende unntak i Sjøl. § 24 (5), luftfartsl. § 3-27 (5) og borettslagsl. § 6-7
        Panterettigheter som bygger på et omsetningsgjeldsbrev -> vinner rett ved overlevering av dokumentet, jf. gbl. § 14
        
        Pantsetting av panterettigheter som ikke er tilknyttet omsetningsgjeldsbrev og innløsingsdokument, er ikke omfattet av tingl. § 22 nr. 2. Slike rettigheter kan pantsettes. Hovedregelen er at de får vern med registrering i grunnboken, jf. pantel. §§ 2-1 (1) og § 2-5. Kan notifikasjon være avgjørende for å få vern? Se diskusjonen i Prop. 6 L (2016-17) s. 40. Løsningen burde være den samme for godtroerverv og kreditorekstinksjon
        
        S har eller får overdratt kortvarig eller oppsigelig bruksrett
        S har en bruksrett. B erverver rett i eiendommen. A er eier.
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING
        Tingl. § 22 nr. 3: Kortvarig bruksrett eller en bruksrett som kan sies opp med vanlig varsel, må ikke registreres for å ha vern.
        Hva ligger i kortvarig bruksrett;
        Bruksrettigheter som varer mer enn 3 måneder eller som har lenger oppsigelsesfrist, nyter ikke fullt vern etter tingl. § 22 nr. 3, men de faller ikke uten videre bort ved et godtroerverv. Se Rt. 1984 s. 1595 og Rt. 1992 s. 523
        
        Tilfelle 2: A er bruksrettshaver. S får overdratt bruksrett fra A, B stifter deretter rett i den samme bruksavtalen gjennom en avtale i god tro
        Tingl. § 22 nr. 3: Overdragelsen får vern uten registrering, så fremt det dreier seg om en bruksrett som har en varighet på 3 måneder eller mindre, eller som kan sies opp med vanlig varsel.
        
        S har rett i en løsøregjenstand
        
        Vern mot godtroerverv etter andre regler: Utgangspunktet er at registrering av panterett i løsøreregisteret ikke hindrer godtroerverv, jf. pantel. § 1-2 (4), § 3-7 (3), § 3-8 (5), § 3-9 (5), § 3-10 (3) og § 3-13 (3)
        Panthaver B registrerer en panterett i løsøreregisteret. Kan han ekstingvere en eldre rett som ikke kan registreres i løsøreregisteret? Nei. Godtroerverv kan knyttes til registrering under den forutsetning at den eldre retten kunne ha blitt sikret gjennom registrering. Det er den manglende registreringen som legitimerer A i dobbeltsuksesjonskonflikten
        Eldre rettigheter som kan registreres -> Kan være aktuelt. Finne støtte i tingl. § 34
      - Rettsvern ved besittelse
        
        S erverver en ukjent rettighet
        
        RETTIGHETER VED BESITTELSE
        El. § 1; B kan vinne rett til ukjente rettigheter, dersom vedkommende erverver tingen fra A, og B får tingen overlevert til seg i god tro, jf. gbl. § 14, jf. "i hende"
        
        Sikringsakten for B; Frata A sin legitimasjon, ved å få den fysiske kontrollen over formuesgodet. Frata A sin besittelse over tingen.
        Alt. 2: Indirekte fysisk kontroll - en tredjeperson utøver den fysiske kontrollen. Det er altså ikke A som har den fysiske kontrollen. Notifisere tredjepersonen om sitt erverv, og på denne måten frarøve A sin legitimasjon. Se pantel. § 3-2 om håndpantsettelse.
        Når er formuesgodet "overlevert"?
        Ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 38 og 39
        
        LEGITIMASJON
        Hvilke former for besittelse gjør at A fremstår som legitimert
        Hvis A har den fysiske kontroll over tingen eller dokumentet, og det er mulig for B å gjennomføre en sikringsakt + har A den naturlige besittelsen over tingen, jf. Ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 36= vilkåret om legitimasjon er oppfylt.
        Det avgjørende tidspunkt er når sikringsakten blir foretatt
        
        Hovedregelen er at B kan vinne rett over ukjente rettigheter, dersom han i god tro får tingen overlevert fra A som besitter tingen/dokumentet. Dette fremgår av godtroervervl. § 1. For at S skal ha vern, må han ta tingen fra A. (modell: A overfører sin rett til A (avtaleerverver, konkursbo eller utleggstaker) OG overfører til B. Regelen er tilsvarende ved konkurs, jf. § 100 i konkursloven
        
        Unntak for panterettigheter
        
        Godtroervervl. § 1 gjelder for løsøreting, med unntak for enkelte skip og sidestilte innretninger og fly, jf. godtroervervl. § 4 nr. 1. Loven omfatter skip som kan registreres, men som ikke er registrert. Begrunnelsen er at vanlige kjøpere ikke kan vite om slike båter kan registreres, jf. Ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 46
        
        Deler av og tilbehør til fast eiendom: loven gjelder ikke, jf. Ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 46, s. 228. Men hvis rettsstiftelsen tar sikte på å skille delen eller det som tilhører eiendommen, vil godtroervervsloven kunne brukes, s. 228
        Salspanterett til ting som blir en del av eller tilhører den faste eiendommen eller hovedtingen, som registreres i realregisteret har vern mot den som i god tro registrerer sin rett, jf. pantel. § 3-18
        
        S har panterett i registrert motorvogn
        
        RETTSVERN VED REGISTRERING (Unntak fra el. § 1)
        Eieren må ikke fratas besittelse for at B sikrer vern for sin rett
        
        En erverver kan enkelt undersøke om det er registrert pant i motorvognen i løsøreregisteret. Se veitrafikkl. §§ 15 og 16 om nummerskilt
        
        Hevd
        
        Ikke et unntak i godtroervervsloven som tilsvarer tingl. § 21 (2)
        
        Andre grunnlag for den yngre retten (S sin rett)
        
        Godtroervervl. § 1 hjemler overdragelser til B mot vederlag. Er B gavemottaker eller brukslåntaker, vil ikke B kunne ekstingvere eldre rettigheter i kraft av lovregelen. B representerer ikke en vanlig omsetningsinteresse, slik at det ikke blir tvilsspørsmål vedrørende proforma-transaksjoner eller grensedragning mot arv, jf. ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 36-37
        
        Avtaleliknende erverv: Ordlyden i godtroervervl. § 1 kan tyde på at det bare er erverv som hviler på et avtalegrunnlag som er omfattet. Men erverv som er et resultat av en disposisjon fra B, men ikke A, bør som utgangspunkt være omfattet. Følger direkte av tvangsfullføringsl. § 8-21 (1) og (4)
        
        Løsningsrett er omfattet av "overdragelse", jf. ot.prp.nr. 56 (1976-77) s. 37.
        
        Dokument; Gbl. § 14: avhending til eie og pant, men erverv som gjennomføres uten vederlag er ikke regulert. Eventuelt må det foretas en antitetisk tolkning for at gaver er omfattet, altså at gaver er unntatt i § 9 og ikke i § 14. Men det er ikke gode nok hensyn som taler for en slik tolkning
      - Rettsvern ved notifikasjon
        
        LEGITIMASJON
        Legitimasjonen for A utledes fra den omstendighet at skyldneren eller selskapet U ikke kan opplyse om eldre rettsstiftelser, dersom B spør om disse eldre rettighetene. Mangelen på melding fra S legitimerer A. Parallell til den negative troverdigheten av et rettsregister
        
        Det er i U sin interesse å holde oversikt over meldinger om overføringer for å vite når han må betale, men det er usikker om han kan pålegges en plikt til å svare B sin etterspørsel
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Melding til skyldneren gir S et vern mot senere godtroerverv
        
        Gbl. § 29 (2) og aksjel. § 4-13 (2): ikke et krav om at S må være i god tro. Får S kjennskap til et yngre erverv før han har sikret sitt eget erverv, vil han kunne sikre vern for sin rett ved å sende melding til U!
        Skyldneren har fått meldingen når den er kommet frem til vedkommende på en slik måte at han kan gjøre seg kjent med meldingen
        Solidarskyldnere: Er det tilstrekkelig at meldingen har kommet fram til én av skyldnerne? Det har blitt hevdet at alle skyldnerne må få melding, dette fremgår av både norsk og dansk rett
        
        Gbl. § 29 (2)
        
        GOD TRO
        Den gode troen må vare inntil meldingen har kommet frem til U
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Gbl. § 29 (2) og aksjel. § 4-13 (2): ikke et krav om at S må være i god tro. Får S kjennskap til et yngre erverv før han har sikret sitt eget erverv, vil han kunne sikre vern for sin rett ved å sende melding til U!
        
        Skyldneren har fått meldingen når den er kommet frem til vedkommende på en slik måte at han kan gjøre seg kjent med meldingen
        
        Aksjel. § 4-13 (2)
        
        B er avtalepanthaver
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        En panthaver kan vinne rett i god tro i en dobbeltsuksesjonskonflikt gjennom notifikasjon (nye rettsstiftelser), jf. pantel. § 4-10 (2). Men regelen gir ikke uttrykkelig hjemmel for at panthaveren vinner rett over eldre rettsstiftelser i kravet ved å notifisere i god tro. Regelen burde imidlertid være slik. Samme behov for vern. Dobbel analogi fra gbl. § 29 (2) -> regelen for gjeldsbrev burde gjelde analogisk for krav som ikke bygger på gjeldsbrev + regelen om overføring av rett burde gjelde analogisk for overføring av panterett.
         Regelen burde være tilsvarende for den som får pant i en uregistrert aksje og sender melding i god tro etter pantel. § 4-2a, jf. aksjel. § 4-8 (2)
        
        S overtar krav sammen med forretningen
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        Gbl. § 29 (3): Unntak for overføring av krav som skjer sammen med en forretning som er underlagt en bokføringsplikt. Vern mot kreditor. B kan vinne rett i denne situasjonen
        
        S er utleggstaker
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        S har tatt utlegg i et enkelt krav eller en uregistrert aksje -> B har deretter ervervet rett til samme formuesgode ved avtale. Vern ved notifikasjon eller registrering i løsøreregisteret, jf. pantel. § 5-7 (3) og (5)
        
        Registrering i løsøreregisteret gir kun vern mot kreditorer, jf. pantel. § 5-7 (6). o Godtroerverv kan bare skje der det ikke er sendt melding og derfor er det begrenset til løsøreregisteret! Sammenhengen med pantel. § 4-10 (2) om registrert faktoringpant taler også dette. Formelt grunnlag er en analogi fra gbl. § 29 (2) og aksjel. § 4-13 (2)
        
        S er konkursbo
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        A har gått konkurs: Konkursdebitor disponerer over kravet eller aksjen til fordel for B. Spørsmålet er om B kan vinne rett i god tro. Gbl. § 29 (1) og aksjel. § 4-13 (3): Hvis skyldneren eller selskapet har mottatt melding om en overdragelse, vil overdragelsen stå seg mot overdragerens kreditorer. Regelen er begrenset til overdragelser som skjer før konkursåpning eller utlegg. En parallell til tingl. § 23. Rettsstiftelser etter åpning nyter ikke vern, på lik linje som fast eiendom. Enkelte formuesgoder der en kan vinne rett i god tro etter konkursåpning -> uregistrerte finansielle instrumenter, vanlig løsøreting og omsetningsgjeldsbrev.
        
        Bestemmelsene er ikke ekstinksjonsregler
        
        Andre ervervsgrunnlag for B
        
        RETTSVERN VED NOTIFIKASJON
        B erverver en rett gjennom en avtale, men han yter ikke et vederlag for å motta retten. Tvilsomt om det kan skje et godtroerverv. Burde legge til grunn samme løsning for enkle krav og uregistrerte aksjer.
      - Dobbeltsuksesjonskonflikt;
        Annen rekkefølge
        A-B-S (avtaleekstinksjon)
        S er avtaleerverer, B er tredjeperson.
        I den andre rekkefølgen er det tale om at B ekstingverer en senere rett, altså S som stifter rett i det samme formuesgodet som en selv. Men nå er det tale om at S som stifter en rett etter B, ekstingverer en tidligere rettsstiftelse
        En ulovfestet regel som supplerer el. § 4 nr. 3
        
        Regler som bygger på registrering; Godtroerverv kan skje overfor tidligere avtaleerverv
        
        Regler som bygger på notifikasjon; Godtroerverv kan skje overfor tidligere erverv av dokumenter som er tilknyttet et dokument for enkle krav og uregistrerte aksjer.
        
        Andre avtalegrunnlag; B kan vinne rett overfor en utleggstaker S som ikke har fratatt A sin legitimasjon. Men må se hen til panteloven og om det åpnes opp for at utleggstakeren kan skaffe seg vern på denne måten
        
        Restregelen i panteloven; utlegg i andre formuesgoder enn de som er særlig nevnt, får vern ved registrering i løsøreregisteret, jf. § 5-10. Ved registrering i løsøreregisteret tar utleggstakeren fra A sin legitimasjon
        
        S er konkursbo: Godtroerverv overfor konkursbo er aktuelt for vanlig løsøreting, omsetningsgjeldsbrev, registrerte finansielle instrument og elsertifikat. Utgangspunktet ellers er at B ikke kan vinne rett der A disponerer etter konkursåpning
    - - Sk(utleggstaker)
      - Sk(konkurs)
  - - - BK (Konkurs)
      - BK (Utlegg)