Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Fra nasjonal til global og glokal kriminologi: del 1 - Coggle Diagram
Fra nasjonal til global og glokal kriminologi: del 1
Tema
Hva er globalisering? Hvilken betydning har globale perspektiver for kriminologien?
Globalisering av risiko
Forandring i forhold mellom stat - borger - rettigheter
Betydningen av medlemskap for kriminologien
K3: Urban criminology and the global city
Urbanisering og Chicago-skolen
Urbanisering
Urban vekst skjer uten tilsvarende økonomisk bærekraft
Resultat:
urbanisering av fattigdom
Migrasjon: drives av naturødeleggelser, uholdbare levekår, global ulikhet
Resultat:
vekst av slumområder
Relevans Chicagoskolen
kriminalitet som resultat av sosial desorganisering i urbane overgangssoner
Men:
dagens globale byer er mer komplekse og transnasjonale enn byene som chicagoskolen studerte
Den globale byen
dobbel natur
hyperglobalisert sentrum vs. lokal marginalisering
Ethnopolis
Kulturell blanding
to former for globalisering
Ovenfra
Kapital, selskaper, finans, teknologi, kontrolltårn, multinasjonale selskap
Nedenfra
migranter, uformell økonomi, billig arbeidskraft
"Dual city"
den globale byen er segregert mellom: de som er koblet til globale nettverk, og de som er ekskludert og fanget i lokal marginalisering
footloose economy
byer konkurrerer om kapital
Overvåkning og det urbane panopticon
CCTV (kamerabasert overvåkning som har ekspandert globalt.)
Har blitt et globalt verktøy for å kontrollere mobile og anonyme folkemengder
Overvåkning handler mer om sosial sortering og mindre om kriminalitet
"Ban-opticon"
overvåkning for å forutse, ekskludere grupper basert på antatt risiko - skaper en
forebyggende
eksklusjon
"mass-private property"
store deler av byene er privatiserte rom med private sikkerhetsregimer
Militarisering av bylivet
Midlertidige tiltak blir permanente, dette tjener privat sikkerhetsindustri
Ghetto, banlieue og unntakskultur
Ghettoen sin rolle
Fra etnisk/sosial segregering til "avfallsdeponi" for grupper som er gjort overflødige av global modernitet (Bauman)
Waquant sin "hyperghetto"
tett kobling til fengselssystemet
Årsaker til uro i europeiske forsteder
Skadelig byplanlegging, særlig etter krigen
ekskludering av minoritetsungdom
rasisme og islamofobi
velferdsstatens tilbaketrekning
Lokale normer funksjonelle innenfor ghettoen (Whyte)
Behov for lokalsamfunnsbaserte løsninger (Christie, Wood, Shearing)
Nulltoleranse og kontrollkultur
Inspirert av broken windows - streng håndtering av små overtredelser
Kritikk
Økt kontroll, rammer marginaliserte, uklart skille mellom uorden/kriminalitet, tvilsom effekt
Gated communities og fryktens økologi
Inngjerdede områder skaper en illusjon av trygghet, men forsterker frykt
Del av bredere prosesser: White flight/privatisering av byrom
fellesskap basert på eksklusjon
fryktens økologi: fremmede som truende figur
skaper innsiders og outsiders
K4: The deviant immigrant: Migration and discourse about crime
Migrasjon, kriminalitet og politisk diskurs
Migrasjon kobles i økende grad til kriminalitet og sikkerhet
Diskusjoner om kriminalitet begått av innvandrere er ofte emosjonelle, populistiske og symboltunge
Asylsøkere og migranter fremstilles som risikoer heller enn mennesker i behov av beskyttelse
Skaper et skille mellom "oss" og "dem", som strukturerer sosial forståelse og politisk handling
Garland: Criminology og the other
Beskriver kriminologi som fremstiller lovbrytere - særlig innvandrere - som fundamentalt forskjellige fra majoriteten
Legitimerer
mer straff, mindre velferd, mer ekskludering, økt sosial kontroll
Innvandring og asylpolitikk behandles som
sikkerhetsspørsmål,
på linje med terrorisme og organisert kriminalitet
"The enemy within" og krigen mot terror
Krigen mot terror skapte en ny tupe mistenksomhet mot hele grupper - å være "fremmed" ble i seg selv kriminalisert - media bidrar til demonisering, som gjør det lettere å akseptere streng kontroll og overvåkning
Krimmigrasjon: sammensmelting av migrasjon og strafferett
skillet mellom administrativ kontroll og strafferettslig makt viskes ut
"ulovlig migrasjon" fremstilles som kriminalitet, selv om det ofte handler om administrative forhold
Utlendingsinternat fungerer som straff selv om beboerne ikke er kriminelle
Deportasjon benyttes som et styringsverktøy - en måte å avslutte forhold mellom stat og individ
Globalisering og kulturell dynamikk
Globalisering skaper usikkerhet rundt identitet, tilhørighet og kultur
Appadurai
Deterritorialisering av kultur - kultur er ikke lenger bundet til nasjonale grenser
fører til
Kulturell hybriditet
Kulturell essensialisme (nasjonalisme, rasisme, fremmedfrykt)
Innvandrere, kriminalitet og statistikk
Offentlige kriminalstatistikker er ofte misvisende: skaper heller reaksjoner enn innsikt - US-studier viser ingen klar sammenheng mellom innvandring og kriminalitet
viktig skille: første vs. andre generasjon
andre generasjon opplever mer relativ deprivasjon og mistillit til systemet
Identitet formes i krysspress mellom flere kulturelle sfærer
Essensialisme, maskulinitet og marginalisering
essensialisme
gir en følelse av trygghet og overlegenhet for grupper som føler seg marginalisert
hypermaskulinitet og protestmaskulinitet
oppstår som svar på strukturell eksklusjon
Globalisering endrer maskulinitet og forsterker konflikter rundt kjønn, etnisitet og klasse
Humanitarianisme og nye former for inkludering
Enkelthendelser (som Kurdi sin død) kan åpne for humanitære perspektiver - spørsmålet blir: er statsborgerskap fleksibelt nok til å inkludere den "avvikende innvandreren", eller vil eksklusjon dominere?
K5: Global security and the "war on terror"
Sikkerhet i tids-rom-kompresjonens tidsalder
Bauman
9/11 markerer slutten på "rommets tidsalder" - geografisk avstand beskytter oss ikke lenger
Risikoer som terrorisme og sykdommer er transnasjonale, ikke bare internasjonale
globale konflikter får direkte lokale konsekvenser, vestlige samfunn er ikke lenger skjermet
Konflikter fra det globale sør "spilles ut" i maktsentrene
ISIS og globalisert vold
ISIS viderefører al-Qaidas transnasjonale strategier
Mohamedou: ISIS er et produkt av vestlige koloniale og militære intervensjoner
Vold flyttes fra koloniserte periferiområder til metropoler
"foreign fighters" illustrerer global mobilitet og oppløsning av grenser
Utydelige grenser mellom krig, kriminalitet og sikkerhet
Creveld:
krig føres ikke lenger primært av stater, men av ikke-statlige aktører
de fleste konflikter foregår innenfor stater
Militæret har fått nye roller: terrorforebygging, fredsoperasjoner
skillet mellom politi og militær, og mellom krig og kriminalitet, blir uklart
Der Derian:
"the global heteropolar matrix" - mange aktører kan skape globale effekter via nettverk
Droner symboliserer den nye krigføringen
**fore-var-logikk: staten griper inn før trusler oppstår
Terrorisme: definisjonsproblemer og kommunikativ vold
Schmid:
Terrorisme er en menneskeskapt konstruksjon
Kommunikasjon gjennom vold
Politisk motivert, benytter vold eller trussel om vold, søker offentlig oppmerksomhet
Etter 9/11
Kriminalisering av forberedelseshandlinger, økt fokus på småskala-angrep og enslige aktører - vanskelig å forebygge
Viktig å ikke overse nasjonale og lokale faktorer
Risikosamfunnet og "sikkerhet først" - logikken
Krig mot terror
skaper mistillit, gjør verden til en "global vaktpost"
Becks "verdensrisikosamfunn":
risikoer er grenseløse i tid, rom og sosialt
Sikkerhet prioriteres over sosial rettferdighet
Paradoks
"sikkerhet lover beroligelse, men øker i realiteten angst"
sosiale problemer blir kriminalisert - forskyvning fra sosialpolitikk til sikkerhetspolitikk
Føre-var-logikken utfordrer rettssikkerhetsprinsipper
Overvåkning etter 9/11
Fra "storebror" til "småbrødre": overvåkning er distribuert og dels frivillig
"Data doubles"
Digitale profiler som kan bli viktigere enn faktisk identitet
Overvåkning fungerer som sosial sortering
økt samarbeid mellom statlige og kommersielle aktører
Big data visker ut skillet mellom privat og offentlig
Kontraterrorisme og unntakstilstanden
statens makt styrkes på bekostning av sivile rettigheter - minoriteter rammes hardest
Ericson:
Nye lover uthuler rettsstatsprinsipper for å forhindre "forestilte kilder til skade" - eks: tap av statsborgerskap for fremmedkrigere
Agamben:
unntakstilstanden som moderne styringsform
Guantánamo Bay og Abu Ghraib viser hvordan lov og rett settes til side. Dokumentet sier: «Krigen mot terror betegnes ofte som en 'statsløs krig'.»
Brown:
disse overgrepene er ikke eksepsjonelle, men forankret i eksisterende straffesystemer
Innenlandske terrortiltak bringer sikkerhetslogikk inn i strafferetten og skaper spenninger
K7: Beyond the state: Globalization and state souvereignty
Globalisering og statssuverenitet
"Et av statens sentrale kjennetegn er at den har hatt monopol på legitim bruk av vold"
Utfordres av globalisering, da det åpner for privatisering, deregulering og nye aktører
Tidlig moderne strafferett vokste frem med staten som "Leviathan", som tok over konfliktløsning fra private aktører
Kritiseres av Christie
Staten og kriminalitetsproblemet
Staten ble lenge sett som den mest legitime aktøren for kriminalitetskontroll
Utfordres av
Straffepopulisme:
svekket tillit til staten
Nyliberalisme:
markedsløsninger, konkurranse og private alternativer
Kritikere
som Christie: konflikter bør tilbake til lokalsamfunn
Plural policing og den nye reguleringsstaten
Foucault:
makt ligger ikke kun i staten - styring skjer gjennom mange teknikker og institusjoner (governmentality)
Responsibilization:
borgere, lokalsamfunn og bedrifter oppfordres til å ta ansvar for egen sikkerhet
CCTV, alarmer og adgangskontroll er uttrykk for dette
plural policing:
politiarbeid utføres av mange aktører
Nodal governance:
Sikkerhet som nettverk av noder, ikke en statlig pyramide (Johnston & Shearing)
Kriminalitetskontroll som vare
Sikkerhet, straff og sosial kontroll har blitt varer som kan kjøpes
Det er flere private sikkerhetsaktører enn politi i mange land
privatisering av fengsler (USA, UK, Australia m.fl.)
gjør straff til en økonomisk industri: kost-nytte-logikk, effektivitet > rettferdighet/rehabilitering, new public management
Det private sikkerhetsmarkedet
Økt usikkerhet og ulikhet skaper etterspørsel etter private sikkerhetsløsninger
Privat sikkerhet er ofte proaktiv, mens offentlig politi er mer reaktivt
Disney World (Shearing og Stenning) viser hvordan privat sikkerhet kan styre atferd uten tvang
Normative spørsmål (Franko: privat sikkerhet erstatter ikke staten, men utvider den
Positive sider
Private aktører kan bidra til forebygging og mindre straffefokus (Shearing og Johnston)
Negative sider
Sikkerhet blir ulikt fordelt - rike beskytter seg selv (gated communities)
Christie:
Privatisering øker sosial ulikhet
Når staten ikke beskytter alle, fyller private og ulovlige aktører tomrommet
Transnasjonalt politiarbeid
Globalisering bryter opp tradisjonelle statlige strukturer (Sassen)
Politiet samarbeider på tvers av grenser (interpol, europol, frontex...)
Kan både styrke og svekke staten
styrke
staten får nye verktøy og samarbeid
svekke
ansvarlighet blir uklar, og politioperasjoner skjer delvis uavhengig av staten
suvereniteten blir delt, ikke avskaffet
teknologi muliggjør global informasjonsdeling og kontroll
strafferetten blir mer internasjonal gjennom konvensjoner og traktater
Kritikk av "Withering of the state" - tesen
Staten forsvinner ikke - den transformeres
Det foreligger flere tegn på styrking: økende fengselspopulasjoner, utvidet statlig kontroll i nye institusjoner (Crawford), staten benytter kriminalpolitikk for å vise handlekraft (Garland)
Private sikkerhetsmarkeder er avhengige av staten for regulering og legitimitet
K10: Criminology between the national, local and global
Globaliseringens dobbelthet
Globalisering innebærer mange typer grensekryssende forbindelser - dette skaper både samarbeid og konflikt
Franko:
skiller mellom 2 hovedkonsekvenser
Homogenisering
Praksiser og ideer blir likere på tvers av land
gjensidig avhengighet
tettere koblinger, men ikke nødvendigvis likhet
Kriminologi må forklare både
endring og stabilitet, samt ta lokale forskjeller på alvor
da globaliseringsforskningen ofte overdriver hvor lik verden blir
Internasjonale overføringer av straffepolitikk
Eksempel med Nulltoleranse i Mexico city: viser hvordan straffepolitiske ideer sirkulerer globalt.
Overføringer er ikke nye, men bygger på langvarige transnasjonale prosesser
Mange land adopterer amerikansk retorikk om kriminalitet
men slike ideer får lokale/glokale uttrykk - de formes av lokale forhold
Derfor må globaliseringsforskning være empirisk, konkret og lokalt forankret
Etnografi:
viktig for å vise hvordan globale prosesser faktisk oppleves og praktiseres i hverdagen
Kritikk av metodologisk nasjonalisme
Kriminologi har tradisjonelt vært sterkt knyttet til nasjonalstaten (Statsgrenser = sosiale grenser)
Problemer
Globalisering utfordrer skiller mellom innenriks/utenriks, politi/krig, innenfor/utenfor
Kriminologi er dårlig rustet til å forstå "flytrommet": ideer, mennesker og varer som krysser grenser
Beck foreslår
metodologisk kosmopolitisme
globalisering må alltid vurderes som mulig forklaring, men ikke antas automatisk
nasjonalstaten tas ofte for gitt som analyseenhet, noe som skjuler global kompleksitet
Komparativ kriminologi
Styrker
gir ydmykhet, motvirker etnosentrisme - viser sammenheng mellom politisk økonomi og straffens strenghet
Svakheter
"kriminalitet" defineres ulikt på tvers av land - fortsetter ofte å ta nasjonalstaten som hovedramme - global sammenveving gjør det vanskelig å sammenligne "homogene enheter
Debatt mellom Pakes og Nelken: viser at skillet mellom komparativ og transnasjonal kriminologi er uklart i praksis
Hva er globalt - og hvordan blir det til?
Sassen skiller mellom
synlige globale fenomener:
institusjoner, markeder og migrasjon
skjulte globale prosesser
som virker innenfor nasjonale og lokale felt
Globalisering er
multiskalar
: den skjer samtidig på flere nivåer
Det lokale er ikke bare fysisk nærhet - det nasjonale er ikke alt som skjer innenfor statsgrenser - vi trenger nye begreper som
trans-lokalt
og
glokalt
Tsing:
advarer mot å tro på at man kan zoome alt opp til et globalt nivå uten å forvrenge virkeligheten
Vestlig dominans og global kunnskapsulikhet
Kritiserer hvordan globalisering ofte betyr amerikanisering eller vestliggjøring - internasjonalisering har ofte styrket vestlig dominans
problemer
Vestlige teorier presenteres som universelle - begreper som "rase" og "underklasse" løsriver fra sin kontekst - kunnskapsproduksjon er skjevt fordelt: finansiering, språk, tidsskrifter
trekker frem
"restorative justice"
frem som et sjeldent eksempel på en ide fra sør som faktisk har påvirket vesten
Postkolonial kritikk
Postkolonialisme bidrar med: analyse av maktulikhet og "othering" - kritikk av etnisentriske kunnskapsformer - forståelse av hvordan koloniale strukturer lever videre i dagens straffepolitikk
Postkoloniale perspektiver viser at kunnskap aldri er nøytral - den produseres fra bestemte posisjoner
Southern criminology
Global kunnskapsproduksjon er dominert av Nord
Southern criminology ønsker å avkolonisere kunnskapsproduksjon - løfte frem kriminalitet og urett typisk for sør - øke perspektivmangfoldet - gjøre kriminologi mer relevant i en globalt sammenvevd verden
Burawoy:
foreslår en
dobbel kontekstualisering:
teorier må forstås både der de oppsto og der de brukes
2023: Damsa & Franko: "Without papers i can't do anything"
Hovedargument
Statsborgerskap og «illegality» er strukturelle mekanismer som skaper og forsterker ulikhet
Juridisk status former kjønnede, rasialiserte og klassebaserte ulemper
Interseksjonalitet må inkludere statsborgerskap som analytisk kategori
Kontekst og bakgrunn
CPR-nummer/ID-systemer styrer tilgang til arbeid, velferd og rettigheter
Ikke-borgere faller utenfor likhetsdiskursen
Eksisterende forskning fokuserer for mye på «hverdagsborgerskap», for lite på juridisk status
Metode
Etnografisk feltarbeid i Norge og Danmark
Fengsler for «utenlandske statsborgere»
Klinikker for «udokumenterte» migranter
Flertallet: rasialiserte kvinner i fattigdom og juridisk prekære situasjoner
Statsborgerskap som globalt privilegium
Statsborgerskap i det globale nord gir omfattende velferdsrettigheter
Fravær av statsborgerskap = eksklusjon fra likhet og rettigheter
I fengsel: utenlandske kvinner får dårligere tilgang til arbeid, utdanning og aktiviteter
Å være født i det globale sør fungerer som et juridisk handicap
«Illegality» og hverdagsliv
Frykt for deportasjon preger hverdagen
Redusert livskvalitet og begrenset tilgang til sosiale rettigheter
Kriminalisering skaper sårbarhet og risiko for utnyttelse
Juridisk status, fattigdom og rasialisering
Selv EU-borgere i fattigdom møter barrierer i praksis
Klasse påvirker faktisk tilgang til rettigheter
Opplevelse av at velferdssystemet er rigget mot ikke-borgere
Kjønnede sårbarheter
«Illegality» + kjønn = spesifikke risikoer
Utnyttelse i skyggeøkonomien
Avhengighet av nettverk og voldelige partnere
Staten blir medansvarlig for kjønns- og seksualisert vold gjennom strafferett og deportasjonsregime
Konklusjon
Institusjoner er designet for å skille borgere og ikke-borgere
«Illegalization» former andre ulikhetskategorier (klasse, rase, kjønn)
Migrasjonsregimer viderefører koloniale og rasialiserte hierarkier
Må synliggjøre hvordan sosiale ulemper krysser juridiske kategorier for å kunne endre systemene