Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel IV (og litt om fkjl.) - Coggle Diagram
Kapittel IV (og litt om fkjl.)
Kjl. § 17
om varens egenskaper
Regelen suppleres av
§ 18
: Etter kjl. regnes både kvalitetsmangler og brudd på opplysningsplikten som en mangel
Finner denne likestillingen mellom kvalitetsreglene og brudd på opplysningsplikten også i
fkjl.
, jf.
fkjl. § 15
(tingens egenskaper) og
§ 16 (1) bokstav b
(tilbakeholdt opplysninger) og
bokstav c
(feilaktig opplysninger)
Regelen knytter seg opp mot en potensiell
kvalitetsmangel
(= de egenskapene som mangelen skal ha foreligger ikke)
Regeln stiller krav til varens egenskaper --> kravet er at tingen skal være i samsvar med de kravene til «art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen», jf.
kjl. § 17 (1)
Dersom tingen ikke har de egenskapene som er avtalt forligger det mangel
Fkjl.§ 15
om tingens egenskap inneholder liggnende regler som
kjl. § 17
--> de samme som i kjl. + krav om "funksjonalitet" skal samsvare med avtalen, jf.
§ 15 (1) 1.pkt
Fkjl.
inneholder også en regel om at "tingen skal passe til særlige formål som forbrukeren senest på tidspunktet for avtaleinngåelse har gjort selgeren kjent med, dersom selgeren har akseptert dette", jf.
fkjl. § 15 (1) 4. pkt
Kravene etter
kjl. § 17 (1)
og
fkjl. § 15 (1)
om at tingen skal samsvare med avtalen, kan betegnes som
subjektive krav
, fordi innholdet i kravene vil kunne variere avhengig av hvordan partene har formulert den enkelte kjøpsavtalen.
Kjøplovenes krav om at tingen skal svare til det som følger av avtalen innebærer (1) at tingen skal svare til beskrivelsen i avtalen, og (2) at partenes forutsetninger og andre forhold i tilknytning til det enkelte kjøpet er relevant.
Avtalen kan beskrive varens egenskaper på forskjellige måter: detaljert/tekniske spesifikasjoner/evt. form av garantier/generelle beskrivelser som ikke direkte er garantier/tilsikring - utgangspunkt: foreligger en mangel hvor den beskrevne egenskapen ikke er til stede.
I prinsippet ikke avgjørende om den leverte tingen har samme verdi/anvendelighet som den avtalte produktet, jf. forarbeidene - eks. avviket fra avtalen er tingens farge. Kjøperen vil ha rett til å gjøre gjeldene sanksjoner i et slikt tilfelle (selv om varen objektivt sett ikke er av dårligere kvalitet enn den avtalte varen)
Ofte må avtalen tolkes for å avgjøre om det foreligger avvik (se s. 81-83)
Selv om avtalen ikke inneholder spesifiserte krav til tingens egenskaper - vil ofte være nærliggende å tolke avtalen slik at varen med hensyn til kvalitet og andre egenskaper skal svare til kravet om en
vanlig god vare
.
Hvis det er gitt generelle kvalitetsbeskrivelser, vil det kunne støtte opp om dette (varens pris vil også være en faktor ved vurderingen av om det foreligger mangel).
Utgangspunktet er at alle opplysninger i avtalen som gjelder beskrivelse av tingens egenskaper, er relevant ved mangelsvurderingen, jf.
kjl. § 17 (1)
Det mest sentrale er "tingens art, mengde, kvalitet og innpakning", jf oppregningen i lovteksten - men "andre egenskaper" har betydning hvor det må foretas en konkret vurdering, hvor kjøpers berettigede forventning står sentralt, jf. forarbeidene
Egenskaper som ikke fremgår av avtalen kan ha betydning ved vurderingen av om tingen har mangel.
Kjl. § 17 (2), jf. fkjl. § 15 (3)
anvendes - disse bestemmelsene stiller krav til tingens egnekskaper som gjelder selv om det ikke følger av avtalen at tingen skal ha de aktuelle egenskapene =
objektive
krav til tingens egenskaper
Et grunnkrav for at tingen skal være mangelfri - den passer "for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til", jf.
kjl. § 17 (2) bokstav a og fkjl. § 15 (3) bokstav a
--> innebærer at tingen skal oppfylle en viss generell standard når det gjelder egenskaper.
Agurkpinne
(Rt-2004-675): formålet med pinnene var å støtte agurkene opp under vekstfasen, og det formålet oppfyllte ikke de aktuelle pinnene
Det kan likevel foreligge kvalitetsforskjell mellom varer av samme slag uten at en vare er av en så dårlig kvalitet at den etter loven er å anses so mangelfull
Eks. en bli kan være i "god stand" selv om varme i førersetet ikke fungerer, forutsatt at den er sikker i bruk og det ikke er funksjonell mangel ved sentrale ting (styring, bremser, motor og lignende) - det er ikke en mangel etter
kjl. § 17 (2)
jf. kravet om at tingen skal svare til avtalen. (Siden bilen blir brukt til sitt formål, som er å kjøre, er det heller ikke en mangel etter
kjl. § 17 (2) bokstav a
)
Lovens krav om at varen skal passe for de formålene som tilsvarende ting vanligvis brukes til - innebærer at tingen som vanligvis benyttes til forskjellige formål skal kunne brukes til alle formålene + tingen ikke bare skal være anvendelig for det formålet den er bestemt til, men også at den skal ha slik egenskaper som er normalt for tilsvarende ting, se forarbeidene
Regelen om varens egenskaper i
§ 17
er ikke uttømmende - synspunktet kan være et
tolkningsmoment
, men kravet kan også utgjøre et
selvstendig mangelsgrunnlag
Videospiller
(Rt-1998-774): gjelder hvilken holdbarhet en forbruker normalt har rett til å forvente ved kjøp av en videospiller (et masseprodusert elektronisk apparat).
Dommen bygger på en forlengelse av reguleringen i
kjl. § 17 (2) bokstav a
om at tingen skal "passe for de formål som tilsvarende ting skal brukes til" - Høyesterett la vekt på at en videospiller var "en vare med elektroniske komponenter som skal ha meget lang teknisk levetid, som ikke er utsatt for vanlig slitasje, og som heller ikke forutsetter alminnelig vedlikehold".
Dommen bygger på den rettsetningen at en kjøper på ulovfestet grunnlag vil ha en begrunnet normalforventning om at en ting av en bestemt art/type tilfredsstiller vanlige, gode, kvalitets- og holdbarhetskrav.
Fkjl. § 15 (3) bokstav b
er bygget opp etter denne dommmen --> tingen skal ha "den mengde og ha de egenskaper og andre funksjoner, blant annet med hensyn til holdbarhet, funksjonalitet og sikkerhet, som er vanlig for ting av samme type, og som forbrukeren med rimelighet kan forvente ved kjøp av en slik ting"
VIKTIG!: På ulovfestet grunnlag gjelder et tilsvarende krav etter kjl.
Moblitelefon
(Rt-2007-1274): spørsmål om reklamasjonsfristen etter
fkjl. § 27 (2)
var 5 år, fordi en mobiltelefon er (evt.) "ment å vare vesentlig lenger" enn 2 år - Høyesterett uttalte at det avgjørende måtte være om "forbrukerens forventning om varens tekniske holdbarhet ved normalt bruk av tinge" (dette er normen ved mangelsbedømmelse etter
fkjl. § 15 (3) bokstav b
)
Det foreligger også en mangel etter kjl. dersom varen ikke passer for "et bestemt formål som selgeren var/måtte være kjent med da kjøpet ble inngått - unntak: forholdene viser at kjøperen ikke byggde på selgers sakkunnskap og vurdering/ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det, jf.
kjl. § 17 (2) bokstav b
Bestemmelsen har et ganske snevert område (det er ikke den første bestemmelsen man skal se til i en praktikum) - den er først aktuell dersom kjøperen har et
spesielt formål
med kjøpet som ikke svarer til det tingen vanligvis brukes til.
Vilkåret er likevel at selgeren ved kjøpet var/måtte være kjent med formålet --> innebærer at det ikke må foreligge noen rimelig unnskyldning fra selgerens uvitenhet om det spesielle formålet.
Bestemmelsen i
bokstav b
har ført og fremst betydning i tilfeller hvor kjøperen mangler forutsetninger til å spesifisere varens egenskaper på annen måte enn gjennom å angi det formålet som varen trengs til.
Mangel foreligger også dersom tingen ikke har "egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøver/modeller", jf.
kjl. § 17 (2) bokstav b, jf. fkjl § 15 (3) bokstav c
Ikke enhver detalje ved prøven/modellen vil være relevant, bare egenskaper som selgeren har vist til ved å legge fram prøven/modellen
Kjl. § 18
om opplysningsplikt
I kjøpsretten er det to typer brudd på opplysningsplikten: at selger gir feilaktig opplysninger og at selgeren tilbakeholder relevante opplysninger.
Kjl.
kun uttrykt gjennom lovbestemmelsen at selger plikter til å gi riktige opplysninger, og det utgjør en mangel om plikten er brutt, jf,
kjl. § 18
- i
fkjl
foreligger det en mangel om opplysninger er tilbakeholdt (
fkjl. § 16 (1) bokstav b
) og feilaktige opplysninger (
bokstav c
)
NB!: selv om
kjl.
ikke inneholder noen regel om at tilbakeholdte opplysninger innebærer pliktbrudd og er mangel, er det sikker rett --> i praksis er det prinsipielt sett ingen forskjell mellom de to lovene her
Feilaktige opplysninger
kjl. § 18 (1)
og
fkjl § 16 c
(fkjl. går lenger på et par punkter for å beskytte fobruker)
Mangel som følge av at varen ikke tilsvarer opplysninger om egenskaper/bruk kan foreligge: (1) de gitte opplysningene er uriktige eller (2) opplysningene er korrekt, men hvor de er presentert på en måte som frembringer villfarelse om egenskaper/bruk (
villedende opplysninger
)
Kjl. § 18
om at varen skal svare til opplysninger om egenskaper/bruk, må anses som et utslag av prinsippet i § 17 (1) om at varen skal svare til avtalen.
Eks: Ordlyden i selgers utsagn må tolkes. Når Lars sier at båten når «frem og tilbake til Smögen», innebærer rent teknisk at han har gitt en feilaktig - men opplysningene må settes inn i en kontekst. At motoren har «dunka og gått i tjue år» kan være sant, men det gir ingen berettigede forventninger om fremtiden. At han slenger på «nemas problemas», får det hele til å høres mer ut som sleivete selgerskryt enn et løfte. Jentenes reaksjon (himmler med øynene) kan også tyde på at de oppfattet det på den måten. Konklusjonen: løftet er for løst og upresifik til å omfatte § 18 (s. 92)
Uaktsomhet: selv om selgeren ikke var klar over at opplysningen var uriktig, kan det foreligge en mangel dersom tingen ikke svarer til opplysningen.
Opplysninger om varens egenskaper/bruk som i markedsføring er gitt av andre enn selgeren/hennes folk - kan føre til at det foreligger mangel, jf.
§ 18 (2)
Selger er ansvarlig for opplysninger gitt av andre enn hens selv (
§ 18 (2
), også selv om hen ikke i sin egen markedsføring har påberopt/henvist til opplysningen - men med forutsetning om at opplysningen kan ha innvirket på kjøpet
Unntak: selger blir ikke ansvarlig dersom hen verken viste/burde ha vist at opplysningen var gitt, jf.
§ 18 (2) 2.pkt
Tilsvarende unntak i
fkjl. § 16 (2)
For å kunne anvende
§ 18(1)
- forutsetning at den gitte opplysningen "kan antas å ha innvirket på kjøpet"
Selv om bestemmelsen ikke inneholder noe krav til tidspunkt for opplysningene, innebærer kravet til innvirkning at det i praksis bare vil være snakk om opplysninger som er gitt før/ved inngåelsen av kjøpet.
Tilbakeholdte opplysninger
Fkjl. § 16 (1) bokstav b
omfatter det tilfellet selgeren ikke har sagt noe -
tilbakeholdt opplysninger
Finnes ingen tilsvarende regel i
kjl.
- MEN derimot er
kjl. § 19 (1) bokstav b
, en nærmest tilsvarende regel som den i
fkjl.
Bestemmelsen gjelder ting solgt "som den er"/med lignende alminnelige forbehold
Men det er sikker rett at prinsippet om tilbakeholdelse av relevante opplysninger også kan være mangel i vanlige kjøp på ulovfestet grunnlag
Begrunnes på ulike måter, men oftest sies det at opplysningsplikten må gjelde når selgeren ikke har tatt et alminnelig forbehold om at tingen er solgt "som den er", jf.
Fokus Bank
(Rt-2012-1926) -->
kjl.
alminnelige reguleringer er ikke uttømmende og må suppleres med prinsippet i
§ 19
Eks. man skal ta til bruk prinsippet i
kjl. § 19 (1) bokstav b
selv om selger ikke har tatt inn noe "som den er"-forbehold i avtalen. Det er klart at selgeren, Lars, har «forsømt» å gi opplysning om tidligere grunnstøting. Og det er like klart at en tidligere grunnstøting må anses som et «vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk» (vilkår 1). Når det gjelder skyldkrav hos selgeren (vilkår 2) omfattes for det første forhold som selgeren positivt kjenner til - står ikke i loven, men siden kravet etter loven er «måtte kjenne til», omfatter det også det selgeren faktisk har kjent til. I eksempelet er det forutsatt at ingen andre enn Lars har brukt båten --> må derfor kunne legge til grunn at han var klar over – faktisk har kjent til – at båten hadde vært kraftig på grunn. Dernest omfatter opplysningsplikten altså forhold som han «måtte kjenne til» (ikke unntak for noen rimelig unnskyldning om uvitenhet, jf. forarbeidene s 62).
Vilkår 3 om at kjøperen "hadde grunn til å rekne med å få" opplysninger om den tidligere skaden (her grunnstøtingen) er oppfylt. Det siste vilkåret er at "unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet" - vanskelig å ha en formening om i dette eksempelet, teksten sier ikke noe om dette - men kravet er ikke strengt etter som det står at det "antas".
Etter
kjl.
er det ikke tilstrekkelig at selger "burde" kjenne til forholdet --> selger "måtte" kjenne til det - i
fkjl. § 16 (1) bokstav b
rammer bestemmelsen alminnelig uaktsomhet hos selger (tilstrekkelig at selger burde kjent til) + det er ikke krav om at det må dreie seg om et vesentlig forhold som i
kjl.
Andre regler etter kjl. om varens egenskaper
Kjl. § 19
, spesialbestemmelse om ting som er solgt "som den er" og om
auksjonssalg
Kjl.
gjelder for salg av både nye og brukte ting - kravet til tingens egenskaper og dermed kriteriet for mangel ikke bær være like strenge ved brukte ting som ved nye -->
kjl. § 19
, som innebærer at kravene til tingens egenskaper kan tilpasses mer fleksibelt
Det skal mer til før det foreligger en mangel i slike tilfeller
"Som den er"-regelen i
kjl.
gjelder ikke for salg av alle brukte ting - bare hvis selger avtalemessig har tatt et forbehold --> selges tinge uten et "som den er"-forbehold anvendes de alminnelige reglene om mangler, jf.
kjl. §§ 17 og 18
(selv om tingen er brukt)
Ikke tilsvarende regle i
fkjl.
, likevel er forventningen til at en brukt ting alltid lavere enn en ny
Selv om selgeren har tatt forbehold om at tingen er solgt "som den er" kan den etter forholdene bli ansett som mangelfull, jf.
kjl. § 19 (1) bokstav a , b og c
Bokstav a
, kan foreligge mangel, til tross for et "som den er" forbehold, hvis tingen ikke svarer til "opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper/bruk, og som kan antas å ha invirkning på kjøpet
Bestemmelsen er nærmest identisk
kjl. § 18 (1)
Bokstav b
, foreligger mangel dersom "selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som hen måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få" + vilkår at unnlatelsen kan antas å ha invirket på kjøpet
Et "som den er"-forbehold fritar ikke selgeren fra å gi opplysninger som er av betydning for kjøperen (må ses i sammenheng med kjøpers undersøkelsesplikt i
§ 20
)
I samsvar med bestemmelsens ordlyd er bestemmelsen bare aktuell når det gjelder vesentlige egenskaper som ikke kan oppdages ved en vanlig undersøkelse/kjøperen ikke hadde mulighet til å kjenne til (eks. opplysninger om at bilen har vært kollisjonsskadet)
Bokstav c
, foreligger mangel ved "som den er"-forbehold dersom tingen viser seg å være i "vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med
Loven forutsetter at det ved vurderingen skal tas hensyn til kjøpesummen + forholdene eller --> bestemmelsen tar først og fremst utgangspunkt i tilfeller hvor kjøperen med berettigelse kan hevde at det foreligger et åpenbart misforhold mellom varens tilstand og pris (se eks. 101)
Hovedregel:
§ 19
om "som den er"-forbeholdet anvendes av auksjonssalg, jf.
§ 19 (2)
Det må likevel tas et visst forbehold mot å anvende
bokstav c
ved auksjonssalg (kjøper bestemmer selv kjøpesummen) - derfor er det uttrykt i bestemmelsen en reservasjon om at
(1)
bare er anvendelig så langt regelen "passer"
Kjl. § 20
, kjøperens onde tro, forundersøkelse (
kjøperens undersøkelsesplikt
)
Kjl. § 20
stiller opp visse betingelser for at kjøperen skal kunne gjøre gjeldende krav pga. mangelfull vare
Innebærer at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende mangelskrav pga forhold hen kjente til/burde ha kjent til ved kjøpet (unntak fra
§§ 17 og 18
)
Første ledd
bestemmer at kjøperen
ikke
kan "gjøre gjeldende som mangel noe han kjente/måtte kjenne til ved kjøpet
Forutsetter at kjøperen ikke var kjent med det aktuelle forholdet + hen forsto betydningen av det som mangel (kjøper kan gjøre et mangelskrav gjeldende dersom hen ikke har innsett hvilken betydning det påpekte forholdet har)
Bestemmelsen gjeler uavhengig av hvordan kjøperen er blitt kjent med/måtte kjenne til det forholdet som gjør at hen ikke kan gjøre gjeldende mangelskrav.
Andre ledd
er det inntatt en særlig regel hvor kjøperen før kjøpet har undersøkt tingen/uten rimelig grunn unnlatt å undersøke den, selv etter selgerens oppfordring - hen kan som hovedregel ikke påberope seg mangel som hen burde ha oppdaget under undersøkelsen
Den pålegger ikke kjøperen noen plikt til på eget initiativ å undersøke tingen før kjøpet
Kjøper kan likevel gjøre gjeldende noe som hen burde ha oppdaget ved undersøkelsen, dersom selgeren "har handlet grovt aktløst/for øvrig i strid med redelighet og god tro"
Tredje ledd
kjøperen før kjøpet er gitt anledning til å undersøke en prøve vare - kjøper har ikke rett til å gjøre gjeldende at det foreligger mangler som refererer til en egenskap som skulle ha fremgått av prøven og som kjøperen burde sett ved undersøkelsen.
Fkjl.
har ingen undersøkelsesplikt
Betyr ikke at slike forhold vil være uten relevans ved mangelsvurderingen - kan få betydning ved vurderingen av hva forbrukeren med rimelighet kan forvente ved kjøpet av en slik ting.
Kjl. § 21
, hvilket tidspunkt som er relevant ved avgjørelsen av om det foreligger en mangel
Spørsmål om tingen har mangel, skal bedømmes ut fra tingens beskaffenhet på det tidspunktet da risikoen gikk over på kjøperen --> tidspunktet for når risikoen går over er behandlet i kjl. kap. III
Hvilket tidspunkt som er relevant ved bedømmelsen av tingen har mangel, er regulert i
kjl. § 21
Hovedregelen er at man ved bedømmelse av om tingen har mangel, skal legge til grunn "det tidspunktet da risikoen går over på kjøperen ...,selv om mangelen først viser seg seinere", jf.
første ledd
Fkjl.
har inntatt en regel i
§ 18 (1) 1.pkt
- det avgjørende ved mangelsbedømmelsen er "tidspunktet for levering av tinge"
Avgjørende (om tingen er kontraksmessig/har mangel) er på bakgrunn etter kjl det tidspunktet risikoen går over, jf.
Kjl. § 21 (1)
Risikoen for tingen går over på kjøperen på det tidspunkt tingen "er levert som avtalt/ i samsvar med
kjl. §§ 6 og 7
--> "tingen er levert når den er overtatt av kjøperen"
Fkjl. § 18 (1) 1.pkt
sier direkte at "tidspunktet for levering av tingen skal legges til grunn" ved mangelsvurdering - levering reguleres i
fkjl. § 7
, hvor hovedregelen er at levering skjer når tingen overtas av forbrukeren
Kjl. § 21
og
fkjl. § 18
regulerer uttrykkelig at selgeren også svarer for mangler som foreligger på det tidspunktet risikoen går over/varen leveres, men som først viser seg senere -
latent mangler
Det avgjørende er om mangelen har sin bakgrunn i et latent forhold som forelås på det tidspunktet som etter bestemmelsen skal legges til grunn for mangelvurdering men som er skjult for kjøper (skjult mangel) - selger kan måtte svare for dette
I
Agurkpinne
(Rt-2004-675) la Høyesterett til grunn at siden bambuspinnene ikke kunne brukes til sitt formål (å stætte opp agurkplantene under vekstfasem) forelå det en mangel, jf.
kjl. § 17 (2) bokstav a
Ved skjulte mangler vil spørsmålet ofte være om svikten er en følge av bruken, slik at den ikke kan påberopes som mangel/om det er en produksjonsfeil/annen feil som forelå på leveringstidspunktet, som kan påberopes
Videospiller
Rt-1998-774 - svikten besto i en produksjonsspredning, dette anses som en latent svakhet, som kunne påberopes som mangel (den forelå på leveringstidspunktet) + Høyesterett mente at mangelen (funksjonssvikten) var av en slik karakter at videospilleren ikke oppfylte kravet til
vanlig god vare
Fkjl.
, inntatt en særregel om tidspunktet for mangelsbedømmelse i
§ 18 (2)
- hvis ikke noe annet bevises,
skal
en mangel som viser seg innen 2 år etter levering av tingen formodes å ha eksistert ved levering
Bevisbyrden for at mangelen ikke eksisterte ved levering ligger hos selger
Men presumsjonsregelen gjelder ikke om formodningen er "uforenlig med varens/mangelens art" - kan få betydning for varer med kort holdbarhetstid
I visse tilfeller kan selgeren måtte svare for mangel som oppstår senere enn leveringen, jf.
kjl. § 21 (2) og fkjl. § 18 (3)
- vilkår: foreligger kontraksbrudd fra selgers side
I
kjl. § 21 (2)
utvides dette og til dersom selger gjennom garanti/på annen måte har påtatt seg ansvaret for at tingen skal ha angitte egenskaper/være egnet til vanlig bruk/en særlig bruksområde i et tidsrom etter levering
Eks.
Rundballepresse
(Rt-2014-769)
Teknisk sett må bestemmelsen i
kap. IV
ses i sammenheng med reglen om kontraksbruddsanksjoner ved mangel i
kap. V §§ 30 til 40
--> lovens systematik innebærer at betingelsene for når det foreligger en mangel, er regulert i
kap. IV
(særlig
§§ 17 og 18
), mens kjøperens kontraksbruddsanksjoner og krav som følger av mangelen er inntatt i
§§ 30 til 40
Nær sammenheng mellom reglene i
kap. IV
om tingens egenskaper og reglene om
misligholdsvirkning
ved mangel i
kap. V
Kap IV
: hva skal til for at tingen er mangelfri, angir gjennom et spesilbilde når tingen har en mangel
Hvis tingen er mangelfri --> kjøper kan ikke pårope seg sanksjoner - dersom det foreligger mangel på grunnlag av
kap IV
--> kjøper kan påberope seg en/flere sanksjoner som er regulert i
kap V, jf. § 30
Hvilke sanksjoner som påberopes + hvilke vilkår som evt. må være oppfylt for å bruke snaksjonen er regulert i hver enkelt sanksjon i
kap. V, jf. §§ 34 til 40
Fkjl.
har identisk systematikk - reglene om tinges egenskaper, mangler er gitt i
kap 4
, mens reglene om forbrukeres adgang til å påberope seg kontraksbruddsanksjoner er gitt i
kap 6