Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Tolkning og utfylling (forutsetningsvis foreligger en bindende avtale) -…
Tolkning og utfylling (forutsetningsvis foreligger en bindende avtale)
Begrepene tolking og utfylling
Spørsmål: Hvilket innhold har avtalen? Hvilke rettigheter og plikter har partene etter den bindende inngåtte avtalen?
Det kan i ettertid oppstå spørsmål som partene ikke har tenkt på når de inngikk avtalen/de har ikke lykted med å uttrykke avtalen konkret nok.
En kontrakspart kan unnlate å oppfylle sin plikt/oppfylle uriktig - grunnet at partene har forskjellig oppfatning av pliktenes inhhold.
Uenighet mellom partene om deres rettigheter og plikter --> spørsmål om det foreligger kontraksbrudd --> avhengig av en tolkning av avtalen
Skille mellom tolkning og utfylling
Tolkning (
i snever forstand
) = å fastsette avtalens innhold med grunnlag i
selve avtalen
.
Første rekke - partsspesifikke momenter: ordlyden og andre forhold som har tilknyttning til avtalepartene og deres intensjoner
Utfylling = en fastleggelse av avtalens innhold på grunnlag av generelle
regler og prinsinpper
Gjennom en supplering med reelle hensyn, deklaratorisk lovgivning, kutymer, mv.
Praksis: fokus på helheten i avtaleforholdet og legge avgjørende vekt på samspillet mellom de omstendigheter som realiterer seg til avtalepartene og avtalen i snever forstand
Generelt om tolkningdprosessen
Hvis et avtalevilkår kan forstås på flere måter (eks. ordlyden er flertydig/vag) - må fastsette hvilke
tolkningsalternativer
som foreligger
Flertydig --> mange tolkningsalternativer
Eks. "sats" kan referere til hopping/hjemmebrent/trykkerivirksomhet/musikk
Vaghet --> foreligger bare to tolkningsalternativer
Eks. "skog" - spørsmpl om noe er en "skog"/ikke
Når det er avklart hvilke tolkningsalternativer som foreligger --> må finne hvilke som er det rettslige riktige/relevante
Må gjøres avveining --> tolkningen blir den prosess som leder frem til det relevante tolkningsresultatet
Prosessen er styrt av visse normer fra kontrakrettens rettskildelære
Prosessen deles i (1)
tolkningsprsinipepr
(angir formplet med tolkning), (2)
tolkningsmomenter
(enkeltstående argumenter av relevans ved tolkning) og (3)
tolkningsregler
(veiledende normer som kan være avgjørende hvor de relevante tolkningsmomentene ikke fører til noe bestemt tolkningsresultat)
Tolkningsprinsippet
De subjektive tolkningsprinsippet
Subjektive tolkningsprinsipp - formålet er å finne fram til hva den erklærende har ment med ordene.
Forlengelde av viljeteorien - partsutsagnene får ikke bindende virkning lenger enn det partene har villet.
Fir beskyttelse til løftegivers forventninger på bekosning av løftemottageren
Likevel har ikke den subjektive tolkningsteorien i sin rene form fått gjennomslag
Det subjektive tolkningsprinsippet forkastes av Høyesterett for tolkningen - men det er ikke gitt at tolkningen skal skje etter motparten, tilitsteori
Tillitsteorien - avgjørende for hvilke forventinger løftet skaper hos løftemottager når det kommer til dennes kunnskap, uten hensyn til løftegivers vilje/forventning
Det objektive tolkningsprinsippet
Målet med avtaletolkning må være å fastsette kontraktens innhold med grunnlag i det som er sagt/skrevet, når ordene forstås etter riktig og vedtatt språkbruk
Det må sees i sammenheng med at det er ordenes vanlige meningsinnhold som gjenspeiler både partenes vilje + deres berettigede forventning (om hvordan avtalen skal forstås).
Forventningsprinsippet
En objektiv tolkning understøttes også av hensynet til klarhet og forutberegnelighet
Hansa Borg
(Rt-2002-1155)
Målet med tolkningen er å finne frem til til det objektive sett rimelige og fornuftige mening med kontraktens bestemmelser.
Hovedregel: anvende det objektive tolkningsprinsippet
Betyr ikke at man er henvist til en ren ordlydsfortolkning, bare at den ene partens subjektive oppfatning av avtalen på avtaletidspunktet ikke kan tillegges noe særskilt betydning
Partenes felles oppfatning
Prinsippet om objektiv tolkning må underkastes modifikasjon, hvis partene på avtaleinngåelsestidspunktet har hatt en felles oppfatning av kontraktens forståelse + at dette kan påvises
Den felles oppfatningen er alltid avgjørende (uten hensyn til ordlyden), jf.
Hansa Borg
(Rt-2002-1155)
Partene har villet det inneholdet avtalen har fått, til tross for at de har valgt en avvikende språkbruk
I dette ligger også at hvis adressanten vet at avgiveren har en spesiell språkbruk, må denne normalt legge til grunn
Eks. adressanten kaller vinkjelleren for sitt biblotek
At partene felles oppfattning går foran ordlyden står i harmoni med forvantningsprinsippet
Fordi partenes berettigede forventning i tilfelle er avvikende fra det som har kommet til uttrykk gjennom ordlyden
Tolkningsmomenter
Ordlyden
Bortsett fra de tilfelle hvor partene har en felles oppfatning - utgangspunktet og det sentrale tolkningsmomentet er
ordenes alminnelige mening etter vanlig språkbruk
(i det forholdet kontrakten gjelder)
Den naturlige og vanlige forståelsen av det norske sprsåket vil være gjeldende, jf. forventningsprinsippet
Også i samsvar med det objektive tolkningsprinsippet
Der ordlyden er klar --> hovedregelen at det tolkningsresultatet som ordlyden anviser, velges av domstolen - selv om andre tolkningsmomenter trekker i en annen retning.
På enkelte områder står prinsippet om objektive tolkning særlig sterkt, typsik ved tolkning av komersielle avtaler
Komersielle avtaler vil ofte være grundig gjennomtenkt og forbredt --> partene ved inngåelse av kontrakten må antas å ta sikte på en uttømmende regulering av kontraksforholdet.
Selv i ikke-komersielle forhold er det en tendens til å feste seg avgjørende ved ordlyden - dersom avtalen fremstår som velferbredt/har et høyt detaljertnivå, jf.
Rt-1989-1215
Unntak 2: teknisk språkbruk fra den aktuelle bransjen (avviker fra klar ordlyd)
Dersom bare en av avtalepartene har tilknyttning til bransjen og har foståelse for det tekniske språket --> vil ikke bli lagt til grunn (begge partene må være kjent med språkbruken)
Unntak 1: et annet tolkningsresultat velges (selv om ordlyden er klar)
Nærliggende der det er basis av tolkningsmomenter utenfor avtalens ordlyd - men innenfor rammen av dens kontekst --> kan slutte at partenes intensjon har vært noe annet enn det som kommer fram av den klare ordlyden
Partenes intensjon har
første prioritet
- den felles intensjonen (og dermed partenes berettigede forventning) er annerledes enn hva ordlyden gir uttrykk for)
Grunn til uklarhet kan være mange: 2 hovedgrupper
Sematisk flertydelighet
: eks. "han tok sats" - kan eliminere at det gjelder "sats" i et musikkstykke, men det er fortsatt tvil om partene sikter til hopperen/trykkeren/hjemmebrent - står det "politimannen tok sats", forstår sats er hjemmebrent
Syntaktisk flertydelighet
: oppstår i praksis i forbindelse med bruk av ordet "eller
Ordet kan bety at man utelukkende skal velge mellom ett av to alternativer - men det kan også bety at man står fritt til å velge begge (alle) - først må man lese ordet i en konkret sammenheng (kontekst) fremstår ordet riktig betydning.
Står det derimot i avtalen at eks. kjøperen kan kreve prisavslag "eller" heving, må velge - rent logisk slutning ettersom det rent praktisk ikke er mulig å gjennomføre begge deller.
Når det gjelder tolkningsprosessen - målet er også ved uklar ordlyd å bringe på det rene hvilket tolkningsalternativ som best lar seg harmonisere med partenes berettigede forventning på avtaletidspunktet
Bedømmelsen tar også ved uklar ordlyd sitt utgangspunkt i avtalespesifikke momenter
Systeminnrettet tolkning - hensynet til operativitet
Kontraktens sytematiske oppbyggning kan være av betydning
Ved tolkning av en en enkelt bestemmelse som inngår i en avtale --> kan være naturlig å velge det tolkningsalternativet som harmonerer best med de øvrige bestemmelser i avtalen, og ikke avviker fra dens systematiske oppbygning,
Det tolkningsalternativet som medfører at avtalevilkåret i praksis får en funksjon - foretrekkes fremfor et alternativ som gjør at vilkåret ikke får noe betydning.
Øvrige parts- og avtalespesifikke momenter
Dersom ordlyden (den kontekst, hensynet il kontraktens system og operativitet) ikke gir grunnlag for å trekke sluttning om partenes intensjoner og berettigede forventninger --> domstolen ser hen til andre parts- og avtalespesifikke momenter når ordlyden er uklar.
Forhandlinger/forarbeider/forkontrakter
Forhandlinger som har gått forut foravtalen og de tilhørende møtereferater og forarbeider mv, vil være viktig tolkningsmomenter der ordlyden er uklar -
Rt-1980-84
Det samme gjelder sluttsedler, ordebekreftelser, forkontrakter mv., jf.
Rt-1992-166
Den faktiske bakgrunnen
Den faktiske bakgrunnen for avtalen - det som har foregått mellom partene før avtaleinngåelsen kan ha betydning ved tolkning (hvor ordlyden åpner for flere mulige tolkningsmomenter), jf.
Rt-1989-79
Retten legger vekt på forhold mellom partene før avtaleinngåelse og bakgrunnen for at avtalen ble inngått.
Partenes forutsetninger
Regnes som selvstendige tolkningsmomenter, helt uavhengig av hvordan de har kommet til uttrykk.
Betingelse: det kan bevises at partene har vært motivert av den/den forutsetningen på avtaletidspunktet --> det er ikke tale om oppfatninger partene har dannet i ettertid.
Partenes individuelle forutsettninger er av betydning - dvs. forutsettninger av partsspesifikk art som partene var klar over/burde kjenne til på avtaleinngåelsestidspunktet
Partsforutsetningene kan ha betydningene på ulik måte ved avtaletolkning
Hovedsynspunktet: forutsetningene kan gi et innblikk i hva parten(e) har ment
Unntak: kan konstateres gjennom partenes felles forutsetning at de på avtaletidspunktet har hatt en felles oppfatning av avtaleinnholdet.
Mer vanlig at partene har hatt forskjellig forutsetninger på avtaletidspunktet
Her vil det tolkningsalternativet som "forutsetningsparten" gjør gjeldene bli valgt --> hvis, den annen part må kunne sies å ha vært klar over forutsetningene + tolkningsalterativet ikke strider mot det som kan sluttes fra andre tolkningsalternativer, jf.
Rt-1993-140
Hvis den annen part ikke har hatt foranledetning til å ta "forutsetningengspartens forutsetning i betrakning vil ikke tolkningsalternativet bli lagt til grunn
Avtaleformålet
Vid forstand - enhver formålsrettet tolkning kan reelt sies p innebære en fastsettelse av avtalens forhold i lys av partenes forutsetning
I den grad formålet anføres som et relevant tolkningsmoment, ligger det likevel som regel bak en oppfatning av at partene har hatt et felles formål med avtalen =
avtaleformålet
Høyesterett legger ofte vekt på at tolkningsresultatet kan realisere avtalens formål
Kan et av alternativene realisere formålet, men det/de øvrige ikke kan det --> vil være et tungtveiende og undertiden utslagsgivende argument i favør av det alternativet som kan realisere formålet (
forventningsprinsippet
)
Tilfellet hvor et tolkningsresultat står i direkte strid med avtaleformålet --> ikke fåretrukket
Vederlag
Vederlaget størrelse vil ofte være et relevant tolkningsmoment, hvorfor? - vil kunne si noe om hvordan ytelsen skal være med hensyn til mengde og kvalitet
Innholdet
Hvis tvilen står mellom to tolkningsalternativer, og det ene er langt mer vidt trekkende og byrdefult for løftegiveren enn det andre --> vil etterhvert kunne bli utslagsgivende i favør av det minst vidtrekkende alternativet --> i tilfellet legges avtalens innhold til grunn ved avtaletolkning, jf.
Rt-1993-140
I dommen legger Høyesterett vekt på at det ikke med rimelighet kunne legges til grunn at leverandøren "hadde fått et slikt reserbasjonsløst garantitilsagn" som var "ubegrenset beløpsmessig, ikke tidsmessig avgrenset og hvor det hverken er betinget sikkerhet/garantiprovisjon" (s.146)
I
Selsbakkhøga borettslga
(Rt-1995-543) uttalte Høyesterett at det var vanskelig å utfylle avtalen på et så vesentlig punkt som pris når denne ikke var avtalt - anviste med denne begrunnelsen det mest vidtrekkende tolkningsalternativet i forhold til løftegiveren
Form
Selsbakkhøga borettslga
(Rt-1995-543) illustrerer også at avtalens for kan ha relevans ved tolkning - "... er på det rene at den på grunn av avtalens enkle form trenger nærmere utfylling på en rekke punkter (s. 551)
Det sentrale er sammenhengen med formen og innholder
Retten er tilbakeholdene med å velge det mest vidtrekkende tolkningsalternativer for løftegiveren når partene har bestrebet seg så lite med hensyn til å gi avtalen en ordentlig + grundig form
Den enkle formen er et forhold som sier at partene ikke har ment å binde seg på en vidtrekkende måte.
Etterfølgende opptreden
Høyesterett leger vekt på partenes etterfølgende opptreden fordi den ofte kan vise hva partene har ment med uklare ord og uttrykk
Etterfølgende forhold kan ofte tjene som
støttearguemt
der andre argumenter også taler for det aktuelle tolkningsalternativet, jf.
RT-1989-79
Tolkningsregler
Selv om tolkningsmomentene ikke utpeker et bestemt tolkningsresultat, må det likevel treffes et valg mellom de mest nærliggende tolkningsalternativene -->
tolkningsregler
Tolkningsregler
= parts- og avtalespesifikke i den forstand at de er generelle og basert på en sammenfatning over et stort antall konkrete avgjørelser i rettspraksis - utgjør en siste løsning om hvordan tolkningstvil erfaringsmessig avgjøres når de konkrete tolkningsmomentene ikke gir en løsning.
Ingen fast oppfatning om når den ene/andre reglen skal anvendes/hvordan en mulig konflikt mellom tolkningsreglene skal løses --> reflekterer at hele tolkningsprosessen i praksis i adskillig grad er basert på rimelighets- og rettferdighetsynspunkter.
Uklarhetsregelen
Uklarhetsregelen
er tolkningsregelen det er blitt lagt størst betydning (ved tolkningsregler)
Ved tolkning av skriftlige kontraktsvilkår (særlig standardvilkår) vil man i tvilstilfeller tolke kontrakten til ugunst for den som har forfattet det omstridte vilkåret
Ligger et element av skyld - den ene parten burde ha uttalt seg klarere, og sanksjonen får å ha overtrådt denne normen er at avtalen tolkes mot hen, jf.
Rt-1979-676
,
Rt-1992-1105
og
Rt-1997-1807
Uklarhetsregelen kan bare komme til anvendelse hvis det ikke har lykke å komme fremtil et tolkningsresultat på grunnlag av de foran nevnte tolkningsmomentene --> tolkningsreglene har en subdisiær funksjon
Minimumsregelen
Ved tolkningstvil så velges det tolkninsalternativer som er minst inngripende for løftegiveren, jf.
Rt-1930-799
Mot regelen er det innvendt at den både er logisk umulig og upraktisk å anvende i gjennsidig bebyrdende og berettigede kontraksforhold
Selv om det bør utvises skeptisk ved bruk av minimumsregelen er det dermed ikke slik at resultatet den fører til avvist --> det vil si at tolkningsalternativet som er minst inngripende for løftegiveren velges
Men det er ikke mer merkverdig enn at den som påstår at noen har en forpliktelse, må bevise det.
"Det skrevne går foran det trykte"
Partene har eks. supplert et sett ferdig trykte kontraktsvilkår med håndskrevne vilkår som viser seg å stride mot det trykte/partene har byttet ut trykte vilkår med skrevne.
I dette tilfellet går de skrevne foran ved motstrid/annen tolkningstvil
Noe usikkerhet hvor langt det kan tillegges betydning i praksis
Utfylling (tolkningsmomenter uten spesifikk parts- og avtaletilknyttning)
Tolkning av avtalen i lys av parts- og avtalespesifikke momenter IKKE leder til en løsning --> rettsannvender må forsøke å harmonisere/ samordne de parts- og avtalespesifikke momentene med momenter uten spesifikke parts- og avtaletilnytning.
Kan oppstilles enkelte presumpsjoner om hvordan parter typisk vil resonere ved valg mellom ulike tolkningsalternativer - typisk at parter som regel må antas å ville se seg tjent med at deres avtale ved uklarhet utfylles med
fravikelig lov
, at uklarhet går ut over den part som evt. har opptrådt uaktsomt
Reelle hensyn
Ingen forskjell mellom det noen benvener konkret utfylling av kontrakten og tolkning med grunnlag i reelle hensyn.
Følge av at ordlyden er uklar - men reelle hensyn kan også unntaksvis føre til at klar ordlyd settes til side =
korrigerende tolkning
Der ordlyden er uklar, er den ikke i seg selv en konkurrent til de reelle hensynene
Reelle hensyn vil ofte blir tillagt avgjørende betydning ved tolkning - særlig der det ikke foreligger regler som kan utfylle avtalen
Reelle hensyn deles inn i 2 hovedgrupper
Konsekvensorientert vurderinger
Virkninger valgt av det ene tolkningsalternativet settes opp mot valget av det andre --> i den grad konsekvenshensynet får gjennomslag, innebærer det at den løsningen som har mest positiv virkninger sett i situasjon til partenes adferd vil blir valgt
Rimelighetsbetrakningene
Tanker av at det det er mest sannsynelig at det har vært meningen at avtalen skal være rimelig for begge parter
Det er ikke tilstrekkelig å gi en uttømmende redgjørelse for hvilke konkrete forhold som kan inngå som relevante premisser i en rimelighetorientert tolkning - vil variere med avtaletype, avtalens karakter og partsforhold (forbruker/profesjonell)
Går ofte klare yttergrenser mot hva som ikke kan tas i betrakning
Eks. tvist om hvilken av partene som har eiendomsretten til et hus, vil det være irrelevant at den ene parten er husløs, mens den annen har bolig fra før.
Rimelighetshensyn son står særlig sterkt ved avtaletolkning -
lojalitetshensynet
Innebærer at hver av partene skal ta rimelig hensyn til medkontrahentes interesse, jf.
Rt-1988-1078
Lykkestige
--> før avtaleinngås, kan man tenke seg at den ene parten befinner seg på "lykkestrinn" 3 og den andre på 8. Når partene blir enig om å inngå avtale, er poenget at begge ønsker å komme seg videre på "lykkestigen,
Partene har plikt til å hjelpe hverandre så høyt opp - men så lenge det ikke medfører at man selv havner på et laveretrinn enn man befinner seg før inngått avtale.
Hva som er rimelig må vurderes i lys av partenes forutsetning ved avtaleislutning og avtaleformålet
Utfylling
Utfallet av tolkning kan bli at det er rimelig klart hvilke tolkningsalternativer som er det relevante
Men det kan også hende at dette ikke kan sier med noen rimelig grad av sikkerhet --> må foreta en utfylling av kontraktsforholdet
Foreligger fravikelig
deklaratosirk lov
--> det mest nærliggende vil være å supplere kontrakten med lovens regler
Hvor det ikke eksisterer noe lovgivning --> må tillegges relevans at det finnes rettspraksis om tvilsspørsmålet
Men - det vil også ha betydning hva som kan sier å følge av annen rettsoppfatning - så som analogi fra lovgivning av kontraktstyper som har felles trekk med den aktuelle kontraktstypen
Sanksjonssynspunkter (god tro-standar)
Sanksjonssynspunktet
kan ha relevans som disposisjonskriterium
Domstolene "sanksjonerer" det forhold at en part burde ha opptrådt annerledes ved å si at avtale er kommet i stand når partene ikke har handlet som hen burde
"
God tro-standarden
" = den parten som kjenner til/burde ha kjent til at medkontrahenten legger til grunn et annet meningsinnhold i avtalen enn hen selv - må akseptere at den annen parts mening legges til grunn.
Den ene parten får sensurert sin forståelse med den begrunnelse at hen ikke var i aktsom god tro.
Hvorfor?: når den ene parten har opptrådt i strid med det alminnelige lojalitetskravet i avtaleretten (ved forsettlig/uaktsomt unnlate å gjøre medkontrahenten oppmerksom på at hen selv oppfatter avtalen på en annen måtte enn medkontrahenten) så er det rimelig at konsekvensen blir den samme som om hen hadde delt sin medkontrahents mening.
Partenes felles mening vil jo da blitt lagt til grunn i henhold til hovdregelen om felles partsoppfatning
Kjente/burde partene kjent konkret hvilken annen mening medkontrahenten hadde - er kriteriet oppfylt - men det må være tilstrekkelig med ond tro med hensyn til det forhold at medkontrahentens mening avviker fra partenes egen mening, jf.
Rt-1989-79
(s.84)
Stor praksis betydning --> god tro-standaren står i harmoni med forventningsprinsippet