Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Avtaleinngåelse - Coggle Diagram
Avtaleinngåelse
Beskyttelse av berettigede forventninger
Det avgjørende er hvorvidt en part hadde rimelig grunn til å tro at den annen part har bundet seg, berettiget forventning
Løftemottagerens subjektive oppfatning kan ikke bli avgjørende for bindingen, det må legges til grunn en viss objektiv forankring for at løftet skal virke rettsstiftende - det avgjørende er hva løftemottageren med rimelighet kan legge i løftet
Hotelldommen
(Rt-1987-1205),
Gate Gouermet
(Rt-2001-1288), og
Optimogården
(Rt-2011-410) -->
Garasjeanlegg
(Rt-2010-1478) og
Presentwater
(Hr-2017-971-A) -
se resterende i lovdata
Rettordenen gir beskyttelse for visse forventninger fra løftemottagers siden, men likevel ikke for enhver forventning
Kun forventninger som (pga. en konkret helhetsvurdering) kan anses som berettigede beskyttes.
Gir dermed løftegiver en viss beskytelse, løftemottagerens rent subjektive oppfatning kan ikke bli avgjørende/være berettigende,
Avtaleinngåelse etter avtl.
Avgjørende om løftegivers partsutsagn er egnet til å gi løftemottaker en berettiget forventning om at det som fremsettes fra løftegivers side er et bindende
tilbud
/om løftemottakers partsutsagn er egnet til å gi løftegiver en berettiget forventning om at det som fremsettes fra løftemottaker er en bindene
aksept
.
Avtaleinngåelse utenfor avtl. rammer
Eks. handling/passivitet/andre
disposisjonskriterier
, avgjørende om det (alle forhold tatt i betrakning) er egnet til å gi den annen part en berettiget forventning om at avtalen er kommet i stand.
Jo flere elementer av avtaleforholdet som er ferdig forhandlet, og som det er oppnådd enighet om, desto større grunn vil det være til å si at en avtale er kommet i stand. I praksis vil det sentrale spørsmålet ofte være om det kan sies å være oppnådd enighet om hovedpunktene i avtaleforholdet.
I praksis blir mange avtaler til som følge av utvekslinger av ulike tilbud og avtaleforslag som ikke fullt ut samsvarer med hverandre. Spørsmål om og når avtale er inngått, må avgjøres konkret basert på de foreliggende omstendighetene. Ifølge Høyesterett er det overordnede spørsmålet om medkontrahenten har rimelig grunn til å tro at den andre har ment å binde seg, og utgangspunktet for vurderingen av om avtale er inngått er om partene er enige i de vesentligste punktene, se
Optimogården
(Rt-2011-410 avsnitt 47)
Relevante disposisjonskriterier
Disposisjonsspørsmålet
= når står man overfor en uforpliktende forbredelse og når kan det sies at dette stadiet er forlatt? Når regnes det forliggende som en rettslig bindende dispoisjon?
Dispoisjonskriterier
= relevante/avgjørende for å bestemme overgangen fra uforpliktende forbredelser til rettslige forpliktende disposisjoner.
Rettsordenen etablerer regler og prinsipper for avtalebinding --> det avgjørende vil være de momentene som rettskildeprinsippene og rettskildefaktorer utpeker som rettsstiftende.
2 ytterpunkter: (1) partene står fritt til selv å avtale hva som skal utgjøre relevante kriterier/(2) lovgivning krever at vise kriterier må foreligge for at avtalen skal kunne anses å være kommet i stand.
Avtaleinngåelse i avtl. kap. 1 er fravikelig, jf.
§ 1
, derfor kan partene ved felles bli enig om hvilke kriterier som skal binde dem til avtlanen - eks. signaturforhold,
Strømstad Marina
(Rt-2014-100)
Prinsippet om formfrihet - unntak i noen lover
Relevante disposisjonskriterier
Partsvilje (forventningsprinsippet)
Disposisjonsvilje
= hva partene har ment med hensynet til å binde seg --> vil kunne være en betydning som et blant flere - avgjørende er det om en part har fått en berettiget forventning om at avtalen er kommet i stand.
Signeringsforbehold. Ordlyd. Språklig kontekst
Formfrihet er hovdregelen - men med det forhold at et partsutsagn/avtalen er signert av en/beggeparter, vil som regel være en sterk indikator på at den/de har ment å binde seg.
Den sematiske (språklige) forståelsen av ordlyden kan gi disposisjonsviljen til uttrykk - hvor ordlyden ikke mer isoler fører til sikrere holdepunkter vil den språklige konteksten ordlyden fremsetes i, kunne skape avklaring
Partenes forusetninger, tidligere avtaler, forhistorie, bransjepraksis
Form
Form kan ikke alltid anses som et gyldighetsvilkår - fremgår gjennom rettspraksis at Høyesterett tillegger form betydning i disposisjonsspørsmålet.
Jo viktigere og mer vidttrekende den mulige avtalen er, desto mer synes domstolen å kreve av formalitet -
Selsbakkhøgda borettslag
(Rt-1995-543)
Innhold
Avtaleinnholdet kan ha relevans på litt forskjellige måter.
Forhandlingsavtaler (avtaler hvor partene tar sikte på å oppnå enighet gjennom forhandlinger) - Høyesterett legger vekt på hvor langt partene har kommet i retning av enighet om de nærmeste vilkår
Jo flere elementer av avtaleforholdet som er ferdig forhandlet + oppnådd enighet om, desto større grunn vil det være til å si at avtalen er kommet i stand
Sentrale spørsmål: Kan det sies å være oppnådd enighet om hovedpunktene i avtaleforholdet?
De forholdene det ikke er oppnådd enighet om, vil bli overlatt til deklaratorsik (fravikelig) rett for utfylling
I vurderingen av bindingsspørsmålet vil form også være relevant ved hva partene evt. er bundet til - kan kaste lys over spørsmålet om avtalen kan sies å være kommet i stand
Eks. hvis klienten (til tross for uklarhet om sentrale punkter) ikke gjør noe for å oppklare hva banken evt. har bundet seg til, vil dette være en indikasjon på at noen forpliktelser for banken overhode ikke har kommet i stand, jf.
Kina-Hansen
(Rt-1998-761)
Etterfølgende opptreden
Kan være relevant fordi disse kan kaste lys over hva partene har ment vedrørende spørsmålet om avtalen var kommet i stan på avtaletidspunktet + bringe på det renne hvilke forventninger partene har hatt om dette spørsmålet (evt. om disse kan ha vært berettiget), jf.
Hoteldommen
(Rt-1987-1205)
Reelle hensyn - rimelighetsvurderinger
Hvilket av alternativene (det som tilsier binding/det som ikke tilsier binding) som mer
objektivt
har de beste grunner for seg
Passivitet
Utgangspunktet: løftemottageren blir ikke bundet ved at hen forholder seg passivt - man skal ikke pådytes en vare man egentlig ikke har bestilt, bare fordi den annen part tar forbeholdet om at "taushete er aksept".
Det må derfor foreligge særlige grunner for at avtalen kan oppstå med den som forholder seg passiv - reelt sett kan det etter omstendighetene inntre binding ved passivitet, der det kan begrunnes i
forventningsprsinppet
,
formfrihetsprinsippet
og
lojalitetsprinsippet
, jf.
Gate Gourmet
(Rt-2001-1288)
I dommen vurderte Høyesterett at selskapets passivitet i en relasjon og aktiv handling i en annen relasjon til sammen etablerte slik berettigede forventning for PEAB om at avtale var inngått --> dommen viser at disposisjonskriteriet
passivitet
og
handling
virker sammen.
Handling (konkluderende adferd)
En parts handlinger - for prinsipielt å likstille handlinger med ord som disposisjonskriterieum, må det søkes i formfrihets- og forventningsprinsippet.
Formfrihetsprsinppet --> åpner for at også handlinger kan skape løftevirkninger
Forventningsprsinippet --> avgjørende for om løftevirkningen intrer, om handlingen(e) kan sies å etablere berettigede forventninger
Uaktsomhet
Passivitet kan ses i sammenheng med at bindingen kan inntre som følge av en sanksjon mot ønsket opptreden (culpasanksjon) - løftemottageren har ved passivitet opptråd uaktsomt (hen har forstått/burde forståt at medkontrahenten trodde avtale var inngått).
Kan være vanskelig å vite om det er passiviteten/sanksjonsmomentet som egentlig er avtalestiftende - å ta standpunkt til dette er likevel en mindre innteresse.
At løftemottageren må "tåle" at avtale anses inngått, blir altså en slags "straff" for at løftemottager har ført medkontrahenten bak lyset, jf.
Hotell
(Rt-1987-1205)
Sanksjonsmomentet kan også trekke i retning av at binding ikke foreligger, eks. løftemottageren burde forstått at løftegiver ikke mente å binde seg for kontrakten ble underskrevet, jf.
Kina-Hansen
(Rt-1998-761) ("anses som uaktsomt s. 772)
Avveining av relevnate disposisjonskriterier
Problemstilling
Hvilket disposijonskriteriet skal få størst avgjørende vekt når man tar standpunkt til spørsmålet om avtalen er kommet i stand/ikke?
Når det kun forligger et disposisjonskritere som kan anses relevant --> dette blir avgjørende for spørsmålet om en avtale kan sies å foreligge
Flere som trekker
i samme retning
(eks. alle taler for binding) --> avtalen anses inngått
Hva om disposisjonskriteriene har forskjellig argumentasjonsverdi? --> når noen av dem isolert sett ikke kan begreunne resultatet er det avgjørende om kriteriene til sammen har slik argumentasjonsverdi (vekt) at den kan begrunne resultatet
Flere relevante kriterier
strider mot hverandre
--> må foretas en avveining/harmonisering før det kan svares ja/nei på bindingsspørsmålet
Retningslinjer for avveining
Disposisjonsvilje er et sentralt disposisjonskriterie - men det kan ikke uten videre tillegges avgjørende vekt
Den vil normalt være avgjørende dersom løftemottager har vært klar over løftegivers vilje.
Løftegiversvilje er IKKE avgjørende dersom hens skriftelige/muntlige utsagn, handling, unnlatelser mv. er av en slik karakter at de kan sies å gi løftemottageren berettigede forventning om noe annet enn det løftegiver anfører har vært hens vilje.
Eks.
Gate Gormet
(Rt-2001-1288, s. 1300)
Det må foreligge en overvekt i argumentesjonsverdien for at det har vært rimelig for løftemottageren å basere seg på at hen har oppnåd en rettighet (avtale)
Når det er mulig å identifisere de forskjellige partsutsagnene og disposisjonsviljen står mot løftemottageren oppfatning, vil det avgjørende være hvordan løfte (alle forhold tatt i betrakning) med rimelighet kan oppfattes av løftemottageren
Forventningsprsinippet
Utgangspunktet ved avveiningen må tas i ordlyden
Klar ordlyd --> gir vanligvis en sterk indikasjon på om partene har som formål å binde seg/en "mykere" avtalevariant/forhandlinger
Kan vise om partene har ment å binde seg/det motsatte, avhengig av innholdet + konteksten
Det må også trekkes inn andre disposisjonskriterier - man skal
ikke "stoppe" ved ordlyden
fordi den er klar og konstaterer binding --> man vil i praksis også undersøke om andre kriterier kan styrke/sekke den argumentasjonsverdien som den klare ordlyden gir.
Uklar ordlyd --> partenes intensjoner ville sjeldent blitt formidlet på en slik måte at det kun på grunnlag av denne er mulig å ha noe mer sikker oppfatning om hva partene har ment
Det MÅ derfor foretas en vekting av de uklare slutningene fra ordlyden, opp mot de slutninger som kan trekkes fra andre disposisjonskriterier som foreligger + er relevant i det konkrete tilfellet
Partenes forutsettning og god tro (lojalitetshensynet) kan trekkes inn ved bedømmelsen av forventningsgrunnlaget
Avtalens form (etter ordlyden)
Muntlig: skal mye til for at en disposisjon som etter sitt innhold angivelig skal pålegge løfte vidtrekkende forpliktelser, kan gi grunnlag for avtalebinding.
Skriftelig: skal mye til for at den med rimelighet kan sies å forplikte løftegiveren hvis det viser seg at partene bare har oppnåd enighet ved uvensetlige forhold, jf. betydningen av innholdet
Subsidiære kriterier
Passivitet og uaktsomhet
Disse kriteriene kan enkeltvis/sammen bli avgjørende dersom andre kriterier (eks. ordlyden/form) ikke gir tilstrekkelig veiledning.
Både passivitet og uaktsomhet kan hver for seg virke sammen med andre disposisjonskriterier.
Hotelldommen
(Rt-1987-1205)
En viss veiledning i avtalesituasjonen (ordlyden) og selgers etterfølgende opptreden som etablerte berretigede forventning hos kjøper.
Gate Gourmet
(Rt-2001-1288)
Veiledning i ordlyden, men det avgjørende var passivitetsbetrakningen i kombinasjon med konkluderende adferd (handling)
Etterfølgende opptreden og reelle hensyn
Får først betydning der andre kriterier ikke gir tilstrekkelige holdepunkter
Avtaleingåelse etter avtl. kap 1
Tilbud og aksept
Tilbud
Tilbudet forplikter løftegiveren når tilbudet er kommet til løftemottagers kunnskap.
Akseptanten kan ikke lenger angre, jf. løfteprinsippet (prinsippet kan utledes antitetisk og forutsetningsvis av
avtl. § 7
)
Unntak: tilabkekallelse reintegra (
analogisk anvendelse av avtl. § 39 2. pkt
)
Hvis "særlige grunde" foreligger + adressanten ikke "har indrettet seg" etter avtalen, kan det tas hensyn til senere inntrådt kunnskap
Svært snever unntaksregel -
Snarøya
, Rt-2012-1904 (medhold) og
Nordisk Utleie
, Hr-2017-1782-A (ikke medhold)
Ordlyden,
avtl. § 7
"Kommet frem", tidsmessig vil det alltid ligge før/senest samtidig med "kommet til [hens] kunnskap" --> mottageren under normale omstendigheter vil ha hatt muligheten til å gjøre seg kjent med innholdet
Tilbyderen er bundet så langt tilbudet rekker i tid (akseptfrist) og innhold, og adressanten har rett til å akseptere det tilbudet innen akseptfristen.
Aksept
Lovgivers forutsettning at adressanten ved aksept av tilbudet medvirker til at avtalen kommer i stand, jf.
avtl. §§ 2
og
3
(akseptfrist.)
MEN - tilbudet taper sin rettsvikrning (angiver er ikke lenger bundet) når: avgiver avslår tilbudet (
avtl. § 5
) eller aksepten er for sen (
avtl. § 4
)
Fører til 2 spørsmål: (1) Hvor lang tid har adressanten på å akseptere? og (2) hva skal i tilfelle anses som en rettidig og dekkende aksept som skaper de rettsvirkninger som kjennetegner en avtale?
Spørsmål 2 reiser til nye spørsmål: (2.1) Når kan det sies at aksepten er rettferdig, og (2.2) hva skal til for at det kan sies at den er dekkende?
(2.1) Akseptfristens lengde - 2 muligheter
(2.1.1) Akseptfristen kan være satt av tilbyderen, jf.
avtl. § 2 (1)
Akseptanten har den tid på seg som tilbyderen finner passende, og som hen deler til akseptanten
(2.1.2) Tilbyderen har
ikke
fastsatt noen uttrykkelig akseptfrist, jf.
avtl. § 3
Muntlig tilbud: aksepteres straks, jf.
§ 3 (2)
Telegrafisk: akseptaeres telegrafisk og derfor raskere enn det som ellers ville vært tilefellet, jf.
§ 3 (1) 3. pkt
--> tolkes analogisk for å gjelde dagens kommunikasjoner, eks. SMS og e-post (teknologinøytral)
Brev: aksepteres innen "rimelig tid", jf.
§ 3 (1)
Hva som skal anses som "rimelig tid" må bedømmes konkret ut ifra avtalens art + karakter (eks. angitt i næringsforhold)
Fristen består formelt av 3 elementer (likevel vil en helhetsvurdering være avgjørende)
a) Den tiden det tar for tilbudet å komme til adressantens kunnskap (med følge av eks. uforutsatte forsinkelser i posten, regnes som en del av fristen)
b) Den tiden adressanten har til betenkning om hen ønsker å akseptere
c) Den tiden det tar å få aksepten tilbake til tilbyderen.
(2.2)Hva skal anses som en rettidig og dekkende aksept som stifter en avtale - 2 rettsvirkninger
(2.2.1) Aksepten vil føre til at tilbyderen blir bundet til avtalen -
ren påbudsvirkning
Avtl. § 2 (1)
fastsetter at påbudsvirkningen inntar når aksepten "kommer fram" til hen innen fristen
Akseptanten har risikoen for sen postgang og sammenbrudd i kommunekasjonsnettet - aksepten kommer fra etter akseptfristen --> tilbyderen er ikke lenger bundet
(2.2.2) Aksepten vil inneholde et forpliktende element for aksepteanten, men denne virkningen inntrer først fra tidspunktet aksepten kommer til tilbyderens kunnskap, jf.
avtl. § 7
-
ren løftevirkning
Først fra dette tidspunktet vil begge partene være forpliktet av sine utsagn.
Når aksepten er rettidig + dekkende --> foreliggger en bindende avtale, med de rettsvirkningene dette vanligvis fører med seg.
Partene kan ikke komme med andre tanker/trekke seg fra avtaleforholdet.
Det samme gjelder ved et avslått tilbud, jf.
§ 5
--> virkningen er at det fritar tilbyderen og akseptanten kan derfor ikke ombesteme seg (selv om den opprinnelige fristen ikker er utløpt).
Når aksepten kommer for sent (
avtl. § 4
)/når den ikke stemmer med tilbudet (
avtl. § 6
)
Forsinket aksept - anses som et nytt tilbud (hovedregel), med mindre vilkårene etter
§ 4 (2)
er oppfylt (akseptanten tror aksepten var rettidig og tilbyderen må forstå dette)
Tilbyderen må reklamere "uten ugrunnet opphold" for ikke å bli bundet.
Avvikende aksept, jf.
§ 6
- hovedreglene er at aksepten må samsvare med tilbudet for at avtalen skal anses inngått
Hvis aksepten ikke stemmer med tilbudet --> anses som kombinert avslag + nytt tilbud (partene bytter roller)
Unntak: hvis tilbyderen må forstå at akseptanten går ut fra at akseptanten er i smasvar med det opprinnelige tilbudet --> tilbyder må reklamere for å være ubundet, jf.
§ 6 (2)