Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Eiendomsrett - Coggle Diagram

- - - - deling fra eksisterende tomt
        
        når delingstilatelse er gitt gjennomføres det en oppmålingsforettning
  - - - Okkupasjon og festnes rettstilstand
        
        langvarig bruk av et begresent området av en slik karakter at det er naturlig å forstå det som at området tilhørerer en bestemt eiendom
        
        Vanskelig å fastslå de opprinnelige eiendommene
        
        festnede rettsforhold fungerer som rettslig grunnlag for eiendomsgrenser
        
        reglene om alders tids bruk og hevd
        
        20 år for fast eiendom jf. hevdsloven §2
      - Tidligere fradeling
        
        stiftelsesgrunnlaget
        
        avtalen som rettslig grunnlag
        
        offentlig oppmålingsforretning stadfestelse av grensen partene avtalte. gode kilder for å forstå hva de opprinnelige partene mente
      - Jordskifte
        
        ved et jordskifte er det jordskifteavgjørelsen som danner det rettslige grunnlaget
      - Ekspropriasjon
        
        vedtak for eksporpasjon eller avtale om frivillig ekspropriasjon som rettslig grunnlag
    - - kan være ned i grunn, opp i luft og ut i sjø
    - - En avtale på landet før delingsloven trådde i kraft i 1980- må ses i sammenheng med tidligere lovgivning
    - - privat oppfriskning: matrikkelloven §19 avtaler om eksisterende grenser kan registeres i matrikkelen uten å holde oppmålingsforretning etter §33
      - Tvist
        
        Disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet setter grenser for jordskifterettens bevisvurdering
        
        for grensetvist må jordskifteretten holde seg innenfor partenes påstandslinjer jf. tvisteloven §11-2. Dersom partene ikke har fri rådighet etter §11-4 er ikke retten bundet av partenenes prosesshandlinger i større utstrekning enn det er forenlig med offentlige hensyn
        
        Prinsippet om fri bevisvurdering
  - - - eiendom på hver sin side av vassdrag
        
        grunning eller endring av vannets løp endrer ikke eiendomsgrensen §6
        
        Dersom det ikke kan konstanteres djupål, går grensen midt i vassdraget Jf. Rt. 1988 s.1345
        
        Vassdragsloven har ikke tilbakevirkende effekt. Det kan bli enighet om avtaler om annen grenseforløp enn lovens- loven er deklatorisk
        
        Rt. 1984 s. 629
        
        Djupålen: dypeste renne i bekk eller elv jf. vassdragsloven §2
      - Eiendommene ligger på samme side av vassdrag
        
        Midtlinjeprinsippet: grensen ut i vassdraget følger midtlinjen- skal følge strandprofil ved lav vannstand og trekkes slik hvert punk på bunnen tilhører den eiendommen det ligger nærmest
    - - hver sin side av innsjøen. grensen skal trekkes slik at hvert punkt på bunnen tilhører den eiendommen den er nærmest en fortsettelse av jf. §3- i praksis djupålen. Dersom det ikke er djupål trekkes grensen midt i sjøen
      - For eiendommer på samme side følges midtlinjeprinsippet i §4
      - mange steder finnes det lokal sedvane slik at eiendommer som grenser ned til innsjø kan fiske eller bruke innsjøen uten tanke på grense
      - Fritt midtstykke: i noen større innsjøer eier staten over dette området jf. §17
    - - Avhendigsloven §3-6a og vannressursloven §13
        
        Presumerer at eiendom som grenser mot sjø har eiendomsrett i vassdraget etter vassdragsloven §§2-4 kan regelen fravikes ved avtale
      - Rt.2012 s.1345 og Rt.2015 s.59
        
        det holder at det er en sansynlighetsovervekt for at partene har ment at vannet eller vassdragsrettigheter ikke skal følge med
    - - ingen lov regulerer hvor lang eiendomsgrenser går ut i sjø
      - Marbakken regnes som yttergrense, foutsatt at den ligger rimelig avstand fra land
        
        Rt.1915 s.704
        
        en skrånning på 1:2,5 regnet som marbakke
        
        HR-2019-280-A
        
        dersom det ikke påvises marbakke regnes 2 meter ut
        
        Rt.2011 s.556
        
        Dersom det er brådypt ved land blir strandeiers interesse ivaretatt gjennom strandretten
        
        Strandretten
        
        ulovfestet rettighet
        
        Samlebetegnelse på visse fordeler som følger ved at eiendom grenser til sjø
        
        Rt.1985 s.1128
        
        Strandrett gjelder ankomst fra sjø, bading og friluft, visse former for fiske, rett til utfylling i sjø og vist vern mot forurensning
        
        Vern mot fiskeopprett gjalt ikke under strandretten
        
        HR-2019-280-A
        
        Utbygning og utfyllingsretten
        
        vern mot inngrep av endre, ikke vilkår for at inngrepet er utført- først i tid, best i rett
        
        Eieren av strandretten hadde opptrådt på en slik måte at det opfattes som at hun godtok utbygningen- hun tapte derfor sin rett for konkluderende adferd
      - mellomgrenser trekkes på samme måte som vassdrag med høy vannstand
        
        Rt.1979 s.1099
  - - - gondolbane i voss
      - hvorvidt grunneiere under hadde ekspropirasjonsrettslig vern
      - Høyesterett: eiendommens utstrekning i luften må foretas på bakgrunn av almenne formål med eiendomsretten
        
        avgjørende spørsmål om hvor høyt grunneier har interesse av å utnytte tomten, må se hen til fremtidig utvikling og muligheter- gjeldene reguleringsplan er derfor ikke avgjørende
        
        kan ikke plassere permanente inrettningen uten vedtak om ekspropriasjon eller avtale med grunneier
  - - - petrolium, mineraler, overvann
      - dersom grunneier har benyttet grunnen, eks til energibønn kan ikke denne fratas uten avtale eller eksporpriasjon
    - - hvilken interesse grunneier kan ha av å benytte grunnen
      - Rt. 1959 s.1198
        
        overflate eiers mulighet nå og i fremtiden danner yttergrenser
    - - Matrikkelloven §5 b
  - - - det kan inngås bindende avtale om fradeling og overføring av eiendom uten offentlig delingstilatelse
    - - det kan inngås bindende avtale uten delingstilatelse
      - kjøper kan kreve matrikulering og oppmålingsforetsning så snart avtalen er bindene
      - Avhendingslova §4-2
        
        hovedregel om at kjøperens rett til å holde fast ved avtale og kreve at selger oppfyller forpliktelsene- med unntak dersom noen forhold vil hindre oppfyllelse
    - - Dersom det foreligger et endelig vedtak på avslag er avtalen i strid med lovlig vedtak
        
        Eiendommen kan ikke opsettes i matrikkelen eller i grunnboka
        
        Rt.2006 s.539
        
        plikten til å medvirke til fradelig i fremtiden faller bort med permanent virkning etter avslag om deling er endelig
        
        Rt. 1993 s.312
        
        Ingen allminnelig regel om at avtale med lovstridig innhold er uten virkning for partene
        
        at en avtale ikke kan oppfylles pga avslag på delingstilatelse betyr ikke at hele avtalen faller bort
        
        Rt. 1968 s.1209
        
        Partene hadde en avtale om å beholde tidligere grenser etter jordskifte
        
        Kostnade for å flytte steingjerne var høyere enn gevinsten
- - - - positive side
        
        Rett til å selge, bruke eller pantsette
        
        unntak
        
        Mineralloven §7, statensmineraler tilhører fellesskapet
        
        Petroleum
        
        Hovedregel er vassdrag underlagt privat eiendomsrett jf. Vannressursloven §13
        
        Ferskvann er en felles ressurs- rådighet er strengere regulert
        
        Vannressursloven §40 grunnvann på eller under eiendom gir grunneierrettighet. Grunnvann under flere eiendommer blir sameie
        
        vannressursloven regulerer eierrådighet
        
        Grunnen og det som er varig knyttet til dem, eks bygg
        
        Retten til vinnkraft
        
        Rt.2011 s.780 Jæren energi
        
        Luft er ikke underlagt eiendomsrett. Eiendomsrett til grunnen vil imidlertid innebære at grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften – og vinden – over egen eiendom. Dette utgangspunktet må også gjelde selv om grunneierens utnyttelse har konsekvenser for naboens mulighet til å utnytte vinden over sin eiendom. Utnyttelsen av vinden må imidlertid ikke være i strid med naborettslige regler. I tillegg vil offentligrettslige regler sette begrensninger
        
        Jakt og fiske
        
        Hovedregel: Grunneier har som hovedregel enerett på jakt og fiske jf. Viltloven §27
      - negative side
        
        nekte andre bruk av eiendom
    - - Eiendomsretten beskrives gjerne som en rett til å råde rettslig og faktisk over ting eller fast eiendom så langt dette ikke er forbudt ved lov eller strider mot rettigheter som tilkommer andre. Eiendomsretten har også en negativ side, ved at eieren kan hindre andre i å disponere og bruke tingen og eiendommen, se Falkanger og Falkanger: Tingsrett, 6. utgave side 40-41.
      - Luft er ikke underlagt eiendomsrett. Eiendomsrett til grunnen vil imidlertid innebære at grunneieren som utgangspunkt har rett til å utnytte luften – og vinden – over egen eiendom
    - - Rt.2005 s.1727 Lillehammer
- - - - fire kumulative vilkår
        
        Vilkåret om utjenlig eiendomsforhold §3-2
        
        Skapes mer tjenlige eiendomsforholdet totalt sett §3-3
        
        Vern mot tap etter §3-18
        
        Kan ikke være i strid med offentlige planer og bestemmelser om arealbruk §3-17
      - Virkemidler §3-1
        
        § 3-4.Ny utforming av eigedom og alltidvarande bruksrett (reel servitutt)
        
        tiltaksjordskifte: jordskifte som holdes for å iverksette nye tiltak §1-3 bokstav b
        
        HR-2023-1053-A
        
        erverv av grunn til utvidelse av privat vei kunne skj gjennom arealbytte etter jordskifte §3-4 eller ekspropriasjon etter vegloven.
        
        Høyesterett: rekvienten (den som krever jordskifte) kan velge mellom jordskifte eller vegloven
        
        “bedre arrondering”
        
        Hva er best for eiendommene og bruksretten. ikke eierne
        
        .
        
        om en eiendom er utjenlig vurderes etter utnyttelse av eksistende kvaliteter ved en eiendom eller bruksrett- ikke om mangler
        
        Rettningslinje: Er eiendomsforholdene et hinder for rasjonell utnyttelse av eiendommen for en alminnelig objektiv eier?
        
        HR-2020-1920-A
        
        enig med lagmannsretten om at A var avhengig av leiejord for økonomisk overskudd- leid jord har derfor betydning for bruk av eiendom som er tjenlige
        
        departementene har ikke forslått krav om hva jordskifteretten skal vurdere av en eiendom er tjenlig eller ei- retten skal vurdere dette konkret
        
        Hvorvidt det finnes en terskel for når en eiendom er utjenlig. Forholdet mellom §3-2 og §3-3. loven og forarbeidet la grunnlag for å oppstille et krav om at det skal foreligge et reelt og påviselig behov for å utnytte eiendommen på en måte som vanskeliggjøres av eiendomsutformingen. "bruk på temleg måte" behøver ikke å knyttes til bestemte bruksformål eller motiver fra eier, kan være nok å oppnå en løsning mellom naboer.
        
        1 more item...
        
        - Notorisk: en registret avtale, som gjør avtalen kontrollerbar og vanskeligere å forfalske
        
        § 3-6.Oppløysing av sameige og sambruk mellom eigedommar
        
        oppløsning av grunnen. har ikke hjemmel til å oppløse et sameie som kun gjelder en bygning
        
        Rt.2002 s.238 Carport
        
        krever ikke godkjenning av offentlige myndigheter. Kun et ønske fra sameiere
        
        den oppløste delen av sameiegrunnen får det samme matrikkelnummeret som eiendelen til tilhører
        
        § 3-7.Deling av eigedom
        
        Kan dele et felles eid område etter et bestemt forholdstall
        
        Ved deling av personlige sameier kreves det offentlig delingstilatelse, i motsetning til realsameier etter §3-6
        
        må være i tråd med reglene i pbl, matrikkelloven og jordloven
        
        § 3-8.Reglar om sambruk (bruksordning
        
        kan gi eller endre eksisterende sambruk mellom eiendommer
        
        kan bestemme hvilke deler av området som kan brukes av en bestemt eiendom, kan bestemme at det skal brukes etter tur (eks. jakt og fiske).
        
        bruk av felles veier, parkeringsplasser, lekeplasser, grøntområder, vann - og kloakkledning. uteareal knyttet til eierseksjon
        
        forarbeidene: sambruk der to eller flere eiendommer har rett til å bruke samme vei, eller hvor man har rett til å ha dyr beitende på en annen eiendom
        
        Bruksretten må være tilknyttet fast eiendom
        
        ikke stride imot offentlige planer
        
        HR-2019-2102-A
        
        Jordskifteretten hadde ikke anledning til å foreta en bruksordning da vinterbrøyting stred imot offentlige planer §3-17
        
        Er prosessuelt riktig å nekte kravet om bruksordning fremmet ved kjennelse jf. jordskiftloven §6-23 andre ledd bokstav a
        
        HR-2019-2102-A
        
        §3-2, kan handle om samarbeid mellom eiere/brukere
        
        §3-8 første ledd, andre punktum
        
        Kan etablere sambruk der det ikke eksisterer fra før
        
        Må foreligge særlige grunner + vanlige vilkårene
        
        Forarbeid: innebærer mer en alminnelige grunner til å tving eneeide eiendommer i bruksfellesskap. Opp til jordskifterettens skjønn å vurdere
        
        Fjerde ledd, samiske beiteområder
        
        gjelder forholdet mellom grunneier og rettighetshavere og reindriften
        
        Kan ikke gis regler om interne forhold i reindriften. men kan regulere antall beintende dyr, beitesesongen og nedleggelse av forbud av bestemte områder
        
        3-9 Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringar
        
        eks. vei, vannforsyning, kloakk, strøm, naturfarer
        
        § 3-10.Skiping av lag og fastsetjing av vedtekter. Driftsselskap
        
        Bestemmelsen brukes ofte i forbindelse med bruksordninger og felles tiltak etter §§ 3-8 og 3-9
        
        § 3-5.Skiping av sameige
        
        kan benytte dersom det er mer fordelaktig enn sambruk etter §3-8
        
        Bruk av 2 eller flere virkemidler samtidig
        
        §3-1 første ledd
        
        §3-1 hjemmel til å bruke §§3-11 og 3-12
        
        §3-11, gir myndighet til å omskipe og avløse en tidsbegrenset og en alltidvarende bruksrett som ikke ligger til fast eiendom, dersom bruksretten er til hinder for tjenlig jordskifteløsning
        
        §3-12, gir grunnlag for å avløse en alltidvarende bruksrett som ligger i fast eiendom, gjelder også negativ servitutt
      - §3-2 andre ledd: partene setter selv rammer for hva retten skal løse
        
        Jordskifteretten kan selv bestemme hvilke virkemidler å benytte
      - §3-13 faktum bygger på hva partene er enige i, dersom det er uenighet fastetter retten faktum
        
        Retten behøver ikke legge partenes offfatning av faktum til grunn for jordskifteløsning
      - §3-20 hovedregelen for jordskifte: Skal bytte jord, bruksretter, bruksrett for jord eller jord for bruksrett. Det som skiftes/byttes skal være varig verdier. kan i noen tilfelles byttes mot penger eller andre verdier jf. §3-20 andre ledd
      - §6-23 fjerde ledd bokstav h: hjemmel til å treffe avgjørelser gjennom jordskifteavgjørelser. forslaget skal legges skriftelig frem til partenene først for uttalelse
        
        Har tvangskrav gjennom §6-28
    - - Kartlegge eksisterende eiendomsforhold
        
        Treffes ved dom- jordskifteretten fungerer som domstol i slike saker
      - Jordskifteretten har en begrenset myndighet til å fastelegge innholdet om retter og eiendomsforhold som egen sak
        
        Egen sak: avgjørelsen ikke treffes i forbindelse med jordskifte etter kap.3
        
        Myndighet til å avsi dommer etter §4-1 bokstav a til e
        
        Behøver ikke tvist eller å ha blitt behandlet i forliksrådet for å bli tatt opp
    - - §4-2
        
        Kan fastlegge eiendomsgrenser og grenser for bruksrett som egen sak
        
        Behøver ikke tvist
        
        Kan måle opp grensen
      - Kan sette grenser i forbindelse med jordskifte
      - §4-3
        
        i sak om grensefastsettelse kan retten ta avgjørelser om gjerdehold for grensestrekningen
      - Matrikkelloven §16
        
        Kan justere grenser
    - - domstolen tar stilling til hvordan en eiendom eller rettighet skal verdsettes i en konkret sak
      - Skjønnsprosessloven
        
        §2: de fleste reglene i tvisteloven gjelder
        
        §§ 11 og 12 skal ha fagkyndige
      - Tvisteloven
      - myndighet til å holde skjønn
        
        skjønn kan holdes både i jordskifte og som egen sak med hjemmel i annen lov
        
        §5-3
        
        Avtaleskjønn etter §5-5, partene kan bli enige om at jordskifteretten skal holde skjønnet.
        
        kan gå utover de tilfeller nevnt i §§5-2 til 5-4
  - - - Forutsetninger
        
        av av partene krever det
        
        avgjørelsen av det underliggende forhold er nødvendig for å avgjøre saken
        
        vilkår: at spørsmålet dreier seg om en tvist som ligger innenfor jordskifterettens saklige myndighetsområdet
        
        Rt.2000 s.1703
        
        jordskifteretens avgjørelser i en tvis om underliggende rettsforhold blir rettskraftige som fastsettelsesdom- ikke kun som prejudisiell avgjørelse i grensesak
        
        uklarhet i hensyn til hvordan en eldre avtale skal tolkes, kan jordskifteretten avgjøre som et underliggende rettsforhold
- - - - Rettsvern i konkurs jf. Tinglysningsloven §2
        
        Hovedregel: en rett må være tinglyst senest en dag før konkursåpning
        
        Kreditorekstinksjon: konkursbo behøver ikke å respektere rettigheter som ikke er tinglyst
        
        Ekstinksjon: rettigheten viker eller utslettes til fordel for annen rettighet
        
        Tinglysingsloven §23 gir unntak fra hovedregelen i dekningsloven § 2-2.
        
        Kan ikke se bort fra rettigheter som virkelig er overført ved avtale- eks. Ektefeller som erverer eiendeler sammen
      - Negativ troverdighet: man får prioritert over andre rettigheter som ikke er tinglyst
        
        Tinglysingsloven §20
        
        Dobbeltsuseksjonskonflikt
        
        Arvinger kan ikke påberope negativ troverdighet
        
        Unntak: Dem som ikke er i aktsom god tro
        
        Dersom man vet om eller burde vist om en rettighet som ikke er tinglyst har ikke krav på samme beskyttelse
        
        Hjemmelskravet §13
        
        Leie og faktisk bruk har større rettsvern §22 nr.3
        
        Rt.1984 s1495 og Rt. 1992 s.523
        
        Kan vare lenger i saker der leietakeren har et lovbestemt vern mot oppsigelse og leieavtalen er langvarig
        
        leieren har rettsvern i tre måneder ovenfor et senere konkurerende erverv
        
        Rettsvern leie av jord
        
        jordleie skal inngåes for minst 10 år og kan ikke oppsies av eier jf. jordloven §8
        
        Er eiendommen arvet av noen med odel kan eldre jordleieavtaler sies opp etter odelsloven §50
        
        Rettserverv ved hevd
        
        §21 andre ledd andre punktum. dersom A har fullført et erverv med grunnlag i hevd har dette rettsvern uten tinglysning.
        
        Selvstendig rettsvernhevd
        
        regelen i §21 andre ledd andre punktum gjelder også der rettsgrunnlaget er i orden, både formelt og reelt, men ikke tinglyst
        
        HR-2021-1773-A Norwegian bank
        
        var grunnlag til å fremstille selvstendig rettshevd, med unntak der grunnleggende hensyn bak loven ikke er til stedet
        
        Hvorvidt kjøper som eide eiendom lenger enn hevdstid (20år) hadde rettsvern mot selgers kreditor som ønsket pant i eiendom
      - Positiv troverdighet
        
        Tinglysningsloven §27
        
        man skal kunne gå ut ifra at det som står i grunnboken stemmer. Stemmer det ikke, vil fortsatt den som har stolt på den kunne ha krav på erstatning eller at man kan se bort fra privatrettslige innsigelser om att opplysningene er basert på ugyldig avtale
  - - - Tinglysningsloven §12
    - - Rekvirenten (søker) sender inn originale dokumentet og en gjenpart (kopi). Kartverket skanner dokumentet, og sender originalen tilbake med en attens om at den er tinglyst §11
      - Kontrollorgan: kartverket skal påse at dokumentene oppfyller formelle og materielle vilkår for tinglysning
        
        Kan ikke opprettes ny matrikkelenhet i grunnboken før eiendommen er registret i matrikkelen §12
        
        Skal påse at det er gitt delingstillatelse etter jordloven §12
        
        Kommunen sender beskjed til kartverket når en ny matrikkelenhet kan tinglyses
        
        Eierseksjon opprettes ved tinglysning av kommunalt seksjoneringsvedtak jf. Eierseksjonsloven
        
        kontroll av konsesjon
        
        Krever konsesjon av kommunen typisk ved salg av landbrukseiendom på 100 dekar. Kartverket må påse at det er nødvendig konsesjon
        
        Hjemmelskravet jf. tinglysningsloven §13
        
        unntak: en dom kan tinglyses uten hjemmelshaverens underskrift eller samtykke
        
        §13