Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Årsakssammenheng - Coggle Diagram

- - - - Hvorfor?: Årsaksspørsmålet må tilpasses et ubegrenset antall ulike situasjoner.
    - - "Gjer" - bal. §§ 1 og 4
      - "Skyldes" - skl. § 2-1 nr. 1 2. pkt.
      - "Forårsaket" - ysfl. § 11 (1) bokstav a og (2)
      - "Volde" - skl. §§ 1-1, 1-2, 1-5, 2-1 nr. 1 1. pkt. og skl. 3-5 (1 bokstav a)
  - - - De materielle reglene som utpeker hvilke faktorer som skal anses som relevant årsak
        
        Betingelseslæren
    - - Brukes om de regler som avgrenser ansvaret
        
        Adekvanslæren
  - - - Eks: 5g gift vil ta livet av en person. Dersom A og B gir C 3g hver, er ingen av dosene tilstrekkelig til å forsake CS drap, men i samvirke birdrar de til at C får en dødlig dose
    - - Uvesentlighetslæren
        
        Har ansvarshendelsen vært en ikke uvesentlig årsak til skaden?
        
        Sårbarhetsprinsippet
        
        Skadevolder må ta skadelidte som hen er, jf. Papegøyedommen (Rt-1997-1)
        
        Det samme påpekes i Psykoinvaliditet (Rt-2001-320)
        
        Skadefølgen ble ansett som inadekvant - sykdomsforløpet ble anstt som for fjernt og avledet.
        
        Når skadelidte er mer utsatt for skader en normalt.
        
        Personskader
        
        Skadelidte har en psykisk/fysisk mottakelighet (predisposisjon) som kan medføre at vedkommende lettere blir skadet - evt. skade omfanet blir større enn ved skade hos andre.
        
        Hvorfor?
        
        Rimelighetshensynet
        
        Skadelidte har noramlt ikke mulighet til å beskytte seg.
        
        Likeverdshensynet
        
        Særlige sårbar personr bør ikke ha svakere erstatningsvern - får beskyttelse for å stille dem på linje med persone med normal motstanddyktighet.
        
        Unntak: uvesentlighetslæren, adekvans og tidsavgrensningsprinsippet - skadevolder har også verneverdige interesser.
        
        Hensynet presiserer betingelseslæren - skadevolder må yte full erstatning avhengig av om skaden/tapet er blitt mer omfattende pga. skadelidtes sårbarhet.
        
        Økonomisk sårbarhet
        
        Skadelite har et yrke som stiller særlige helsekrav - en liten realskade kan medføre betyddlige yrkesufførhet, eks. Dykker (Rt-2003-338)
        
        Skadelidte fungerer i arbeid, men er særlig sårbar fordi helseplager har redusert reservekapasiteten.
        
        Skadelite er dårligere stilt for å tåle nye belasninger - hen kan fungere i arbeid, men de eksisterende plagene reduserer skadelidtes tåleevne for ytterligere smerter.
        
        1 more item...
        
        Selvforsynt sårbarhet - Passiv røyk I (Rt-2000-1614)
        
        Høyesterett: skadevolder skal også i slike tilfeller "ta skadelidte som hen er" - men det går likevel en grense mot skadelidtes medvirkning.
        
        Forutsetning
        
        Den latente sårbarheten har blitt utløst av ansvarshendelsen.
        
        Eks. A har en svakhet i skulderen. Svakheten har tidligere ikke gitt utslag i form av redusert ervervsevne, før A en dag utsettes for en trafikkulykke. Ulykken utløser svakheten, og A blir totalt arbeidsuføre.
        
        Hadde sårbarheten blitt utløst grunnet As fremskreddene alder, uavhengig av ullykken, er ikke kravet til årsakssammenheng mellom ansvarshendelsen og utløsningen av sårbarheten oppfylt --> det er 2 avgrensninger:
        
        Sårbarheten kan være realisert før ansvarshendelsen inntrer, inngangsinnvaliditet
        
        1 more item...
        
        Sårbarheten vil over tid realiseres uavhengig av ansvarshendelsen.
        
        1 more item...
        
        Formueskader
        
        Sårbarhetsprinsippet gjelder også ved formueskader, jf. KILE (Rt-2005-65) og Overflygning (Rt-1996-1122)
        
        Mer avgrenset - når skadelidte har innrettet virksomheten sin på en særlig sårbar måtte uten å verksette tiltak for å hindre ulykke, kan skadelidte bli ansett for å være nærmest til å bære sårbarhetsrisikoen
        
        Sårbarhetsprrinsippet er hjemmlet i Høyesterettspraksis
        
        Lovfestet i ysfl. § 11 - men den sier ikke noe om innholdet, det må fastlegges utifra rettspraksis
        
        Sårbarhetsprinsippet bidrar til å presiere betingelseslæren
        
        Viktig: Sårbarhetsprinsippet gir ikke noe sterkere vern enn det som allerede følger av de generelle årsaksprinsippene.
        
        Betingelseslæren likestiller disponerende og utløsende årsaker, etter ekvivalentprinsippet hefter skadevolder for hele skaden (hvis hendelsen anses som en nødvendig betingelse).
        
        Læren er en sterk neddempet variant av hovedårsakslæren og siler kun ut de årsaksfaktorene som har gjort helt uvesentlige bidrag i fremkallelse av skaden.
      - P-pille (Rt-1992-64)
        
        X er årsaken til Y dersom Y ikke hadde skjedd dersom X tenkes bort
        
        En hypotetisk tilnærming opp mot det faktiske hendelsesforløpet, hadde skade skjedd dersom hendelsen tenkes bort?
        
        Differansebetrakning - man må sammenlikne det faktiske og det hypotetiske hendelsesforløpet
        
        Hendelsen må ha vært en nødvendig betingelse for skaden
        
        Betingelseslæren er hovedregelen om årsakssammenheng
        
        Vurderingen av oppfylt årsakssker - må vurdere om den påståte skadevoldende handlingen/unnlatelsen har vært en nødvendig betingelse for skade.
        
        Innleder med å presisere at årsakssammenheng er et grunnvilkår for erstatning.
        
        Uvesentlighetslæren (s. 70)
      - Ekvivalensprinsippet
        
        Skaden er fremkalt av flere nødvendige betingelser og alle betingelsene anses som årsak til hele skaden
        
        Unntak: årsaksbidraget er helt minimalt, etter uvesentlighetslæren medfører ikke årsaken ansvar.
        
        Viktig hvor skaden skyldes flere årsaker, men det kun kan knyttes erstatningansvar til en av årsakene
        
        Psykoinvaliditet (Rt-2001-320)
        
        "Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for hele skaden"
        
        Poengteres at ekvivalentprinsippet "gjelder også i tilfeller hvor en skadeårsak har virket sammen med sykdom/helsemessige svakheter hos skadelidte"
        
        Likestillingen av utløsende og disponerende er en forutsetning for at skadevolder må "ta skadelidte som han er" - skadevolder bærer risikoen for at skadelidte var særlig sårbar for skaden.
      - Forutsettning om en enten/eller-løsning, hvor enten er skadevolder ansvarlig for hele skaden ellers frifinnes skadevolder
      - Foreligger flere ansvarsbetigede årsaker --> Solidarisk ansvar
        
        Skaden kan være fremstilt i et samvirke mellom to/flere ansvarshendelser som er nødvendig betinget
        
        "Svarer en for alle og alle for en", jf. skl. § 5-2 nr. 1
        
        Resultat: alle skadevolderne er fullt ut ansvarlig, og skadelidte kan selv velge om hen vil rette erstatningskravet mot en/samtlige av dem.
        
        Flere skadevoldere - øker muligheten til å få erstatningskravet realisert
        
        Vilkår: Skadevolderne er ansvarlig for samme skade.
      - Pseudoanfall (Rt-2007-158) og Schizofreni (Rt-2007-172)
  - - - Eks. for å ta livet av C trengs det 5g gift. A og B gir C 5g gift hver.
        
        Både A og B kan blir erstatningsansvarlig - løsningen oppfattes som rimelig og stemmer med årsakssbegrepet i sammenheng med 2 forhold:
        
        Betingelseslæren strekker ikke til i en rekke tilfeller: Etter betingelseslæren ville både A og B kunne gått fri (fordi den enkelte giftdosene var ikke en nødvendig betingelse for å ta livet av C).
        
        Løsninger på årsaksspørsmålet må søkes i andre regler: selv om årsaksvurderingen tales som en "allmenngyldig lære" er det ikke mulig å oppstille helt generelle regler som gjelder for alle type tilfeller.
    - - Hovedgruppe 1 - årsakskonkurransen mellom flere ansvarshendelser.
        
        Ansvarshendelsen vikrer samtidig + uavhengig av hverandre,
        
        Eks. skadelidte utsettes for massekollisjon i en bilulykke og blir påkjørt av flere biler samtidig. I slike tilfeller er det 3. mulige løsninger.
        
        En av faktorene utpekes som årsak og man knytter ansvar til denne. Går imot reelle hensyn.
        
        Alle faktorene betraktes som årsaker i rettslig forstand. Samtlige blir solidarisk ansvarlig, jf. prinsippet i skl. § 5-3 + reelle hensyn taler for løsningen.
        
        Ingen av faktorene ansas som årsak. Skaden hadde skjedd selv om en av faktorene tenkes bort (betingelseslæren)
        
        Typetilfelle omhandler situasjoner der flere selvstendige virkende ansvarshendelser inntrer etter hverandre i tid - suksessive faktorer
        
        Man må skille mellom underordnede typetilfeller.
        
        Tilfeller hvor hver av de suksessive faktorene er tilstrekkelig til å fremme skaden og skaden er irreversiabel (tidsrekkefølgeprsinippet)
        
        Suksessive årsaker hvor etterfølgende ansvarshendelser øker skadeomfanget. Eks. Benamputasjon (Rt-1997-771)
        
        Like ansvarshendelser som inntrer etter hverandre i tid, kan resultere i ulike skadeomfang
        
        Eks. miljøskade, Vestfos (Rt-1931-1096)
        
        Eks. øyeskade på 1 øye gir 18/20% medisinsk invaliditet, mens skade på begge øyene gir 100% medisinsk invaliditet.
      - Hovedgruppe 2: årsakskonkurranse mellom en ansvarshendelse og en ikke-ansvarbetingende årsak (hendelig begivenhet)
        
        Mange tilfeller fra rettspraksis hvor skadelidte med en latens sårbarhet påføres en skade som uansett ville blitt realisert senere gjennom naturens gang.
        
        Ansvarshendelsen frigjøres som enrstatningsbetingende det tidspunktet sårbarheten vil bli realisert - skadevolder er bare ansvarlig så lenge skaden står i en logisk årsakssammenehgn med ansvarshendelsen = tidsavgrensningsprinsippet
        
        Eks. Nakkesleng II (Rt-1999-1473)
        
        Når en ansvarsahendelse og en hendelig årsak inntreffer samtidig/ med veldig kort mellomrom.
  - - - Hvilken slags avhenger av livsområdet - eks. H. hadde utalelser fra 9 sakkyndige i P-pille II
      - Temaet for det som skal bevises = bevistema - dette speiler vurderingestemaet i den materielle årsaksregelen.
        
        Hvis den materielle årsaksregelen er betingelseslæren - bevistemaet om ansvarshendelsen har vært en nødvendig betingelse for skaden.
    - - Gjennom bevisvurderinge tas det stilling til hvilket saksforhold som skal legges til grunn
      - Hovedregel: domstolene skal foreta en fri bevisvurdering.
        
        Retten kan i utgangspunktet bygge på ethvert bevis som kaster lys over årsakssammenhengen - det er opp til dem å vurdere hva som har bevisverdi og hvilken vekt den har - se P-pille II
    - - Hovedregel: dommeren skal legge til grunn det faktumet som er mest sansynnlig.
        
        Likevel tilstrekkelig at et saksforhold fremstår som minst 50.01% sannsynelig = sannsynelighetsovervekt - se P-pille II
        
        Kan ikke finne sannsynelighetsovervekt - legge til grunn at det ikke er årsakssammenheng. Den påståte skadevolder må frifinnes.
    - - Hovedregel: skadelidte har bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt (ansvarsgrunnlag + adekvat årsaksammenheng + skade/tap), jf. Nakkesleng II (Rt-1999-1473).
        
        Unntak: skadevolder pålegges bevisbyrde eks. når hen henvder at skadelidte (helt uavhengig av ansvarshendelsen) vil få en unoraml negativ sykdomsutvikling - se Skalle (Rt-1997-883, s. 887) og Nakkesleng II
- - - - Lillestrøm (Rt-2006-690, avsnitt 55)
  - - - Konsekvens: skadevolder kan gå fri
      - Forutsetning: det er flere faktorer i årsaksbildet
        
        Høyesterett presiserer at ansvarshendelsens bidrag må vurdere "i forhold til en annen årsak" (P-pille, Rt-1992-64) og at bidraget må vurderes "i et totalbilde" (Nakkesleng I, Rt-1998-1565)
      - Når ansvarshendelsen kun yter et minimalt bidrag, men likevel er årsaken som utløser sårbarheten og fremkaller skaden --> hendelsen var "tua som veltet lasset"
        
        Psykoinvaliditet I (Rt-2001-320), utgangspunktet er at skadevolder må "ta skadelidte som han er" (sårbarhetsprinsippet) - men det går en grense i "tilfeller hvor trafikkulykken bare må anses som en liten tue" (s.333)
        
        Papegøye (Rt-1997-1), trafikkulykken var "den utløsende fakturen - 'tua som veltet laset'. Men den egentlige årsak til skadelites alvorlige funksjonssvikt av psykisk art" (s. 12) (sårbarhetsprinsippet)
    - - NOU: det skal mye til for å anse en årsak som uvesentlig
    - - Dersom årsaksfaktoren er uvesentlig, kan det ofte være usikkert om faktoren overhode står i faktisk årsakssammenheng med skaden - hvis skaden ville oppstått uavhengig av ansvarshendeøøsen er ikke ansvarshendelsen en nødvendig betingelse.
      - Høyesterett integrerer av og til uvensentlighetslæren i vurderinge under betingelseslæren - betingelseslæren bakes inn i nødvendig betingelse.
        
        Eks. P-pille II (Rt-1992-64)
        
        Andre ganger behandles uvesentlighetslæren og betingelseslæren separert fra hverandre
        
        Eks. Psykoinvaliditet II (Rt-2001-337)
    - - Inneklima (Rt-2000-620) --> Høyesterett: årsaksbidraget fra snavrshendelsen var så liten og man sto overfor en "meget sammensatt årsaksbilde"
      - Momentet slår motsatt ut der årsaksbildet er enkelt og oversiktelig, eks. Psykoinvaliditet I (Rt-2001-320)
    - - Høyesterett gir en grov antydning i Nakkesleng II (Rt-1999-1473, s.1487) - "det er bare hvis en av de samvirkende årsakene må anses som ubetydelige at man ... kan velge å se bort fra den"
  - - - Beskytter skadevolder mot usikkerhet
        
        Vurdering av skadelidtes forhold --> adekvanskravet skal fordele risikoen mellom skadevolder og skadelidte
      - Om skaden er adekvat - sammensatt vurdering
        
        Relevante moment --> har skadevolder utvist skyld og i så fall med hvilken skyldgrad.
        
        Rettferdig at skadevolder skal måtte svare for et større omfang skadetyper når skadevolder er sterkt bebereidelig.
        
        Prevensjonshensynet - relevant for vurderingen av hvilke skade/tap som er adekvate - differensiering ut ifra hva slags type interesse som er skadet.
    - - Men uvesentlighetslæren brukes først og fremst til å avgrense ansvaret for primærskadene.
        
        Adekvanslæren er ofte et bedre verktøy for å avgrense skadevolders ansvar for sekundærskadene (typisk mer indirekte skadefølger som utvikler seg over tid).
    - - De må sees i sammenheng: lav påregnelighet vil skjerpe kravet til nærhet hvis det skal pålegges erstatningsansvar - høy påregnelighet innebærer at det ikke stilles like strenge krav til nærhet for at adekvanskravet skal være oppfylt.
      - 1. Påregnelighetskriteriet
        
        Krav om at skadefølgen ikke må være upåregnelig
        
        Det må foretas en konkret påregnelighetsvurdering - den konkrete skadens inntreden + forløp + omfang må være en påregnelig følge av den konkrete ansvarshendelsen som skadevolder hefter for.
        
        Det skal IKKE foretas en abstrakt påregnelighetsvurdering der man spør om hva som kan bli en følge av eks. trafikkulykker generelt.
        
        Stadfestet i Pseudoanfall (Rt-2007-158, avsnitt 70), som viser til Pappegøye (Rt-1997-1)
        
        Hvorfor?: ta hensyn til den konkrete skadelidte
        
        Utgangspunktet: spørsmål om hvorvidt skadefølgen var forutselig for skadevolder - slik at hen kunne tatt den i betrakning på handlingstidspunktet.
        
        Psykologisk påregnelighetskriterium --> hva en innsiktsfull og normalt forstandig person burde ha sett.
        
        Papegøye (Rt-1997-1, s.13), Psykoinvaliditet I (Rt-2001-320, s. 335) og Nevrose (Rt-1940-82, s. 89)
        
        Forutsetter at ansvarshendelsen betraktes isolert/kobinasjon med andre årsaksfaktorer som skadevolder kjente/burde kjent til på skadetidspunktet.
        
        Vurderingen skal aldri ta utgangspunktet i at skadevolder kjente til alle årsaksfaktorer som har innvirket på å fremkalle skaden
        
        Har den konkrete skadevolderen en bedre forutsettning for å forutse skaden --> kan ikke legge til grunn en rent objektv målestokk
        
        Frekvensoritentert vurdering --> jo mer sannsynelig det er at skaden vil skje som følge av ansvarshendelsen, dess lettere anses adekvanskriteriet oppfylt - jo sjelderne skadefølgen inntreffer, dess vanskligere er det for skadelidte å oppfylle adekvanskravet.
        
        Rettspraksis: det skal mye til for å anse frekvensen som så lav at skadefølgen er upåregnelig - Dispril (Rt-2000-915, s. 925) og Psykoinvaliditet I (Rt-2001-320, s. 334).
        
        Det lar seg ikke å kvalifisere et minstekrav til påregneligheten.
        
        Selv om det stilles begrensede krav til skadehypighet kan den bli så lav at skadefølgen anses inadekvat.
        
        Hvor skadelidtes særlige sårbarhet er fremtredene, kan ansvarshendelsen medføre helt ukarakteristiske/atypsike skadeforløp og skadeomfang - Papegøye (Rt-1997-1s s. 12 & 13) og Schizofreni (Rt-2007-172, avsnitt 67 & 68)
      - 2. Nærhetskriteriet
        
        Skadefølgen må ikke være for fjern/avledet/indirekte i forhold til ansvarshendelsen.
        
        Flymanøver (Rt-1973-1268, s. 1272)
        
        Formueskade - Lillestrøm (Rt-2006-690, avsnitt 55) og personskade - Pseudoanfall (Rt-2007-158, avsnitt 67)
        
        Nærheten mellom ansvarshendelsen og skaden skal vurdere uavhengig av den konkrete påregneligheten --> vurderingen må bygge på kunnskap om skaden og hendelsesforløpet ut fra et tilbakeskuende perspektiv.
        
        Drøft om initialfasen er karakteristisk
        
        Psykoinvaliditet I (Rt-2001-320, s. 334)
        
        Retten la vekt på at sykdomsymtomene oppsto kort tid etter ulykken - i tråd med det en kan forvente ved en trafikkskade.
        
        Vurdere om det videre skadefølge er karakteristisk
        
        Sykdomsløpet karakter har også relevans, jf. Nakkesleng IV (Rt-2010-1547) - utviklet fire kriterier ved diagnotisering i Nakkesleng I (Rt.1998-1565)
        
        Vurderer om årsakskjeden er blitt supplert av etterfølgende omstendigheter som gjør skadefølgen for fjern/avledet (aktuell når ansvarshendelsen har resultert i sekundærskade)
        
        Jo flere årsaksfaktorer som kommer inn og yter årsaksbidrag til skadeutviklingen, dess lettere anses det som tilfelle - Pseudoanfall (Rt-2007-158) og Schizofreni (Rt-2007-172, avsnitt 69)
        
        Og mottsatt - jo mer sammenhengende og uforstyret årsaksrekken løper fra ansvarshendelsen frem til skadefølgen, dess lettere anses nærhetskriteriet oppfylt - Psykoinvaliditet I (Rt-2001-320, s. 334)
    - - Adekvanslæren åpner dir en gradert reduksjon av ansvaret - kun deler av skadebildet står i adekvat årsakssammenheng med ansvarshendelsen.
  - - - Må ikke forveksles med tradisjonelt tredjepartstap
        
        Sjokkskaden er en realskade, selv om den har et indirekte preg - skilles fra tredjepartstap i sin allminelighet, hvor skadelidte kun har blitt påført økonomisk tap
      - Skadelidte innenfor faresonen
        
        Både pysiske og fysiske skader (Nevrose (Rt-1940-82) og kun psykiske skader (Abort (Rt-1867-324) - skadevolder må "ta skadelidte som hen er"
        
        Unntak: skaden kan bli ansett som upåregnelig hvis skadelidte er eksponensielt sensitiv for skaden - retsvirkningen trenger ikke å føre til totalt bortfall av rett til erstatning, men en ansvarsreduksjon (Nevrose (Rt-1940-82, s.89)
      - Skadelidte utenfor faresonen
        
        Skadelidte har ikke selv vært i faresonen, men er blitt påført en psykisk skade ved å være vitne til ulykken/få meddelt et tragisk budskap om sine nærmeste
        
        Det må foretas en alminnelig adekvansvurdering hvor flere momenter spiller inn
        
        Utvikling: Bersagel (Rt-1960-357), Sola (Rt-1966-163) og Hauketo (Rt-1975-1011)
        
        Klargjørende dommen: Ullevål (Hr-2018-2080-A)
        
        Dommen begrenser rekkevidde gjeldene for barn som er alvorliskadet/omkommet + går bort fra at den erstatningsbelastende handlingen må være "helt ekstraordinær/særlig gruoppvekende"
        
        Presiserer vurderingstema (moment for hva som utgjør en "særlig belasning"): (1) kvalifikasjonskriteriet - forholdene "i seg selv representerer en særlig belastning for foreldrene, (2) nærhetskriteriet - mellom den psykiske skaden hos foreldrene og skadehendelsen og (3) særlig sårbarhet hos foreldre
        
        Hvordan det tragiske budskapet formidles, kan fortsatt ha en betydning for hvordan den enkelte opplever hendelsen - den kan spille inn i vurderingen av hvordan den påregnelige har utviklet det psykiske traumet
        
        Det sentrale rettslige spørsmålet er "de rettslige grensene for ansvarset - spørsmål om adekvans
        
        Fremhevet at utgangspunktet i dag er at psykiske skader har samme erstatningsrettslig vern som fysiske skader (avsnitt 43)
        
        Prinsippet fra dommen ble overført videre til Ahus IR (Hr-2023-1108-A)
    - - Personskade
        
        Påberopes inntektstap
        
        Spesialbarnehage (Rt-2010-1153)
        
        Viser at hovedreglene er at bar den direkte skadelidte kan kreve erstatning - men det gjøres unntak (unntaksregelen må dermed komme til anvendelse).
        
        Forutsetter 2 kumulative vilkår: (1) Tredjepersonsen må ha tilstrekkelig nær tilknyttning til den direkte skadelidte (tilknyttningskriteriet) og (2) tapet ligger innenfor det som er "nørdvendig og rimelig".
        
        Påberopes merutgifter
        
        Sykebesøk (Rt-1975-670)
        
        Tredjepartene kan få erstatning for merutgifter påført av ansvarshendelsen - forutsettning: oppfylle tilknytningskriteriet og "nødvendig og rimelig" kriteriet
        
        Momenter som inngår i vurderinge av om en utgift er "nødvendig" - (1) Hvorvidt pårørendes tilstedeværelse har betydning for skadelidtes helbredelse (sentralt men ikke absolutt) og (2) Bidrag om opplysninger til behandling av primærskadelidte (se i dommen s. 671)
        
        MEN vurderingen må skje helt konkret
        
        Merutgiftene til de pårørende må stilles i faktisk årsakssammenheng med ansvarshendelsen.
      - Tingskade
        
        Oppstår noramlt ikke samme avgrensningsproblemer som ved rene formuestap, jf. KILE (Rt-2005-65) - dermed er det først og fremst adekvanslæren som står sentral i avgrensningen
        
        Likevel har mange av momentene ved formusskader overføringsverdi til adekvansvurderinge ved tingskader
        
        Unntak: skadelidte eies av den direkte skadelidte, eks. Spining bro (Rt-1996-1473)
        
        Skadelite skal ha full erstatning etter skl. § 4-1 innen de rammene som trekkes opp av avgrensningsregelen.
      - Formueskade
        
        Vanskelig å oppstille presiserende rettningslinjer for rekkeviden av erstatningsvernet - "rene formuestap" er en samle kategori som rammer mange ulike former for tap - må foretas en sammensatt avveining.
        
        Det må foreligge et ansvarsgrunnlag + faktisk årsakssammenheng --> vurdere tapet opp mot 2 avgrensningsgrunnlag
        
        "Konkret og nærigende interesse"
        
        Begrepet gir presisering av adekvanskriteriet tilpasser for formueskadesektoren - i helhetsvurderingen er det bredt spekter av skjønnsmomenter som spiller inn
        
        Om skadeomfanget har en abstrakt/bestemt karakter - abstrakt taler mot, eks. Flymanøver (Rt-1973-1268) og Lillestrøm (Rt-2006-690)
        
        Skadeomfanget har beregnelig/uberegnelig karakter - om det før skadetidspunktet var vanskelig/umulig for skadelidte å foreta rekkevidden av skaden trekker det imot, eks. Flymanøver (Rt-1973-1268)
        
        Tapet har en usikker karakter for skaden - et argumentet mot ansvar, eks. Rikstoto (Rt-2007-425)
        
        Avstande mellom primærskaden og følgeskaden - stor geografisk avstand taller mot (Hanekleiv, Rt-2010-24) eller om det er stor tidsmessig avstand (Nestor, Rt-1959-886)
        
        Hvorvidt det var nødvendig å avbøte skaden ved å foreta tiltak som medførte til utgifter - om eks. utgifter for å redusere skadeomfanget gjennom forebyggende tiltak, skadelidtes egen adferd er med på å øke tapet, er nødvendig, eks. Sykehusbesøk og Lillestrøm
        
        Vektlegge hvem av partene som er nærmest til å bære risikoen for tapet (parallel til interesseverslæren)
        
        Undermoment: (1) Hvem har kontroll på fremtidig tap (Arbeidsgiveravgift (Rt-2000-1756) og (2) I hvem sin interesse skjer den skadevoldende virksomheten/aktiviteten (Lillestrøm)
        
        Om skadelidte har en berettigede forventning om å få erstate tapet.
        
        Om skadevolder har skyld, og hvis ha hvilken skyldgrad, eks. Boikott (Rt-2001-501) (forsett) og Hankleiv
        
        Rebe rimelighetshensyn - det ligger innbakt i de øvre momenten, men kan også opptre som et selvstendig element i vurdering, eks. Arbeidsgiveravgift
        
        Kan bla. ta i betrakning hvem av partene som har forsikrinsmuligheter, eks. Flymanøver
        
        Interessevernslæren
        
        Den regulerer om formuestapet overhode nyter erstatningsrettsligvern --> hvis ja --> foreta en nærmere vurdering av hvorvidt det konkrete tapet nyter vern - momenter (ikke uttømmende)
        
        Skadelidte berettigede forventning av å få evt. tap dekket, eks. Rikstoto (Rt-2007-425)
        
        Den aktuelle virksomheten/aktiviteten er smafunnsganglig/foreligger en samfunsinterese, eks. Flymanøver (Rt-1973-1268)
        
        Hensyne til harmomnig & konsistens i regelverket - bidrar til effektivitet tilsier at tapet bør nyte vern (Nculus (Rt-2001-1062), mens dersom erstatnings vernet motvirker effektivtet bør den ikke gis beskytelse (Rikstoto (Rt-2007-425)
        
        Rene rimelighetshensyn (hensynet til alminnelig rettsføelse) - eks. grunnleggende erstatningsrettslige hensyn om prevensjon og reprasjon, eks. Rikstot
      - Tredjepartstap = et fomuestap bestående av en integritetskrenkelse som har rammet en annen enn den direkte skadelidte. Rent formuestap = et økonomisk tap som ikke er foreårsaket av en slik integritetskrenkelse.