Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Ansvarsgrunnlag - Coggle Diagram

- - - - Det er et unntak for unntaket i b) - når bilen er uforsvarlig parkert - da er det ansvar
      - Internasjonalekilder - Motorvogn direktivet: Hvis bilen er i daglig bruk da er det likevel (ordlyden til tross) bli ansvar, man kan dermed kan ikke tolke ordlyden i bal. § 2 bokstav b bokstavelig - se. HR-2021-822-A
  - - - Innenfor "gjer"-kriteriet: Nakkesleng I (Rt. 1998 s. 1565) og Psykoinvaliditet (Rt. 2001 s. 320)
      - Utenfor "gjer"-kriteriet: skadeårsaken kommer utenfor og bilen/førerens forhold spiller ikke noen rolle for hendelsesforløpet
        
        Steinblokk-dommen, Rt. 1968 s. 878
      - Grensetilfelle for "gjer"-kriteriet: Tankbildommen, Rt. 2012 s.233 (den viktigste av disse dommene), jf. politifluktdommen, Rt. 2003 s.557
        
        Dommene viser til forarbeidene om at bilansvaret rekker langt, lengere enn det ordet skulle tilsi.
        
        Bagasjelukkedommen, Rt. 2015 s. 1017 (enda et eks.)
        
        Takbildommen - H. gjør 2 viktige ting: For å kreve, vilkår 1 skaden må være en naturlig konsekvens av motrvognens direkte bruk til transportformålet (SÆRSKILT, lastning- og lossingskader) --- vilkår 2 at det er innbakt i "gjer"-kriteriet et krav om årsakssammenheng, bilem må ha vært en nødvendig betingelse for skaden
- - - - Røyke, Rt. 2003 s. 1546 - ser til tidligere dommer og ser på stadig, typisk og ekstraordinært. De var tilstede og alt så til å gå for erstatning fordi alle de tre vilkårene var oppfylt - men de foretok seg en helhetsvurdering med vekt på aksept av risiko hvor det dermed ikke ble noe ansvar.
- - - - Trenger ikke å være ansvar på arbeidsgiver hold (objektivt ansvar), men det må være skyld hos arbeidstaker (uaktsomhet/forsett).
  - - - Beredskapshjem, Rt. 2013 s. 342 - det vi får ut av denne dommen:
        (1) Hvis man er underlagt instruksjonsmyndighet, er man en arbeidstaker (en frilanserer er ikke underlagt en instruksjonsmyndighet),
        (2) Hvis man ikke har anledning til å bruke medhjelpere taller det for at det er arbeidstaker,
        (3) Har man en omsorgsforpliktelse/resultatforpliktelse (omsorgsforpliktelse = forpliktelse å gjøre så godt man kan/resultatforpliktelse = når man skal levere et resultat), er man
        (4) Vederlag, hvis man mottar et fast/regelmessig vederlag, er det en vis indikasjons på et arbeidstaker forhold
        
        Avlaster I-dommen (Rt. 2013 s. 354) og Avlaster II (HR-2016-1366-A), bygger på det samme momentene
      - Forståelse for ordlyden, Håvind-dommen, Rt. 2015 s. 475: Høyesterett streker arbeidstaker begrepet (omfattes av arbeidsgiveransvaret for å unngå ulogiske resultater)
        
        Det kan tenke seg at det foreligger et arbeidsgiveransvar selv om det ikke foreligger en tradisjonell arbeidsgiver-arbeidstaker"- forhold
    - - Den milde culpanormen = mild for staten som skal betyr at det skal mer til enn vanlig for å få erstatning --> en spesiell variant/utforming av culpanormen hvor det offentlige er arbeidsgiver å gjør en feil.
        
        Område om kontrollvirksomhet, servicevirksomhet, bistandsvirksomhet --> gjelder da en mild culpanorm
        
        Asfaltkant-dommen, Rt. 2000 s. 253: Høyesterett sier eksplisivt at det gjelder en mild culpanorm og de klar gjorde at det er en lære om mild culpanorm fordi det hadde vært en diskusjon årene før om det hadde det eller ikke s. 259 (se Tiranna-dommen, Rt. 1970 s. 1154)
      - Arbeidsgiver ansvaret omgår kumulative feil og anonyme feil --> står i forarbeidene til loven og dommer (Rt. 2012 s. 146, Mobbe-dommen II, avsnitt 37 til 39)
    - - [...] "utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområde og karakter av arbeidet eller vervet", se § 2-1 (1)
        
        Hjemmehjelp-dommen, Rt. 2008 s. 755: Forarbeidene for loven, sier at hvis man gjør noe forsettlig (eks. tyveri) er det utenfor - Høyesterett gikk i mot dette i denne dommen. Selv om ordlyden og forarbeidene unntar forsettlige skadevolderes, kan den likevel være
        
        Læregutt-dommen, Rt. 1959 s. 849: Hvis man bringer seg over i den private sfære.
        
        Arbeidsgiver ble ikke ansvarlig fordi tilfellet ble for fjern og brakt inn i private sfæren --> viser at det skal mye til før man er utenfor ansvaret og dommen viser til grense tilfellet
        
        Dommen fra 1959 ble avsagt under gamel lov, NL 3-21-2 fra 1687, men det er fremdeles relevant ved tolkningen av skadeerstatningsloven 2-1 fordi skl. bygger på NL 3-21-2 etter som loven ikke var laget når denne dommen var aktuell + det står i forarbeidene at praktisen er videreført --> dommen er derfor fortsatt relevant.