Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Tema 2: Den norske skoles historie og læreryrkets utvikling - Coggle…

- - - - Funksjonshemming
        
        En tilstand hvor en person har nedsatt funksjonsevne som kan påvirke læring og deltakelse i samfunnet.
        
        Miljøpåvirkning
        
        Ideen om at menneskets utvikling kan formes gjennom omgivelser og opplæring, sentral i opplysningstidens syn på læring.
        
        Inkludering
        
        Prinsippet om at alle elever, uavhengig av funksjonsevne, skal ha like muligheter til å delta i ordinær opplæring.
        
        Kompetanseutvikling
        
        Systematisk arbeid med å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger hos lærere og spesialpedagoger for å møte elevers behov.
      - Et fagfelt som fokuserer på opplæring og utvikling av barn og unge med spesielle behov, med mål om å fremme inkludering og likeverd.
- - - - Profesjonell autonomi
        
        Statlig styring
        
        Pedagogisk modernisering
        
        Lærerprofesjonens legitimitet
        
        Handler om samfunnets tillit til lærerne og anerkjennelsen av deres rolle og kompetanse.
        
        Kunnskapsarbeider
        
        En lærer som jobber med utvikling, vurdering og refleksjon, ikke bare formidling.
        
        Faglig individualisering
        
        2 more items...
        
        Beskriver prosessen hvor pedagogiske metoder og innhold fornyes i tråd med samfunnets utvikling og behov.
        
        Omhandler myndighetenes rolle i å regulere og kontrollere lærerutdanning og skolepolitikk, og hvordan dette har påvirket lærerens handlingsrom.
        
        Refererer til lærerens grad av selvstendighet og kontroll over eget arbeid, og hvordan dette har variert gjennom tidene.
      - Beskriver hvordan lærerrollen er bygget opp gjennom ulike historiske lag, hvor hvert lag representerer en epoke med spesifikke forventninger og krav til læreren.
  - - - Skolen hadde først og fremst en religiøs og moralsk funksjon.
      - Læreren var menighetens tjener – ofte knyttet til prest og kirke.
      - Norge var et luthersk samfunn.
    - - En formidler av Guds ord og kristen moral.
      - Liten formell utdanning, men stor personlig autoritet i bygda.
      - Undervisningen var streng, preget av utenatlæring og katekisme.
    - - Troen på karakterdannelse gjennom disiplin og lydighet.
      - Rollen som moralsk autoritet.
  - - - Norge ble en selvstendig nasjon.
      - Nasjonal identitet og språk skulle bygges – særlig etter 1814.
      - Skolen ble et verktøy for nasjonsbygging.
    - - En pedagogisk statsbygger og kulturbærer.
      - Skolen skulle lære barna å lese, skrive og regne – men også å bli norske borgere.
      - Norsk språk og kultur ble prioritert (fornorskningspolitikk overfor samer og kvener).
    - - Læreren som nasjonal representant og lojal statstjener.
      - Økende krav til faglig skolering (seminarer, lærerutdanning).
  - - - Norge bygger opp en velferdsstat.
      - Tro på at utdanning gir sosial mobilitet og utjevning.
      - Staten tok sterkere grep om skolepolitikken.
    - - Læreren som en del av et kollektivt system.
      - Mye statlig styring, men også høy profesjonell tillit.
      - Relasjonell og inkluderende lærerrolle.
    - - En offentlig tjenesteperson i velferdsstatens tjeneste.
      - Sterkt fokus på likhet, rettferdighet og fellesskap.
      - Skolen skulle inkludere alle – tilpasset opplæring ble et ideal.
  - - - En refleksiv praktiker som skal tilpasse, vurdere og utvikle.
      - Skal møte individuelle behov, bruke digitale verktøy, drive med vurdering for læring – og samtidig bidra til demokratisk danning.
      - Økt krav om profesjonell utvikling, ansvar og fleksibilitet.
    - - Læreren som kunnskapsarbeider og ansvarliggjort individ.
      - Økt krav til accountability og vurderingspraksis.
      - Mer kompleks og flerfasettert lærerrolle – med stadig nye lag.
    - - Globalisering, digitalisering og reformbølge (L97, Kunnskapsløftet, LK20).
      - Overgang fra enhetskultur til mangfold, og fra input til output (resultatstyring).
      - Økende press på lærere for å levere resultater og dokumentere.
  - - - Moralformidler
      - Nasjonal kulturbærer
      - Velferdsstatens omsorgsperson
      - Kunnskapsprodusent og vurderingsagent
    - - Du skal være relasjonsorientert og resultatorientert.
      - Du skal både følge læreplanen, og tilpasse etter behov.
      - Du skal være lojal mot systemet, men også kritisk tenkende profesjonsutøver.
- - - - Mer enn bare vurdering og avgjørelser – dømmekraft er situasjonell, etisk og relasjonell.
        
        Dømmekraft er ikke en ferdighet man bare lærer, men noe som utvikles gjennom erfaring, refleksjon og dialog.
      - Handler om å forstå konteksten, se eleven og vurdere hva som er riktig her og nå.
      - Læreren må ofte balansere motstridende hensyn: faglige krav, individuelle behov og fellesskapets beste.
      - Fronesis (praktisk klokskap)
        
        Begrep fra Aristoteles: visdom i handling.
        
        Læreren trenger fronesis for å møte situasjoner som ikke har en “oppskrift” – som konflikter, sårbarhet, eller etisk tvetydige valg.
        
        I motsetning til teoretisk kunnskap (episteme) og teknisk ferdighet (techne), er fronesis evnen til å handle klokt i det konkrete.
        
        Dette danner grunnlaget for profesjonell dømmekraft.
        
        Etisk kompleksitet og uforutsigbarhet
        
        Skolehverdagen er uoversiktlig og ofte kaotisk, full av uforutsette situasjoner.
        
        Dømmekraft handler om å handle selv når man er i tvil, og være åpen for at man kan ta feil – og lære av det.
        
        Lærerens praksis er ikke nøytral – den former liv og erfaringer, og bærer derfor alltid et etisk ansvar.
        
        Det finnes ofte ingen fasit, men mange mulige løsninger med ulike konsekvenser.
        
        Refleksjon som del av dømmekraften:
        
        Dømmekraft forutsetter evne og vilje til å reflektere over valg og konsekvenser.
        
        Viktig å diskutere erfaringer i faglige fellesskap – kollegialitet og samtale styrker dømmekraften.
        
        Dømmekraft utvikles over tid – den er biografisk forankret og formes av lærerens erfaringer og verdier.
  - - - Fronesis
        
        Etisk kompleksitet
        
        Profesjonsetikk
        
        Biografisk forankring
        
        Refleksiv praksis
        
        Erfaringsbasert kunnskap
        
        1 more item...
        
        Å tenke kritisk over egen praksis for å lære og forbedre seg.
        
        Dømmekraft formes gjennom livserfaringer, verdier og personlig utvikling.
        
        Lærerens ansvar for å handle med respekt, omsorg og rettferdighet.
        
        Mange lærerbeslutninger har moralske sider, og det finnes ikke alltid en rett løsning.
        
        Praktisk klokskap – å vite hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon.
      - Lærerens evne til å ta kloke valg i konkrete, verdiladede situasjoner.
- - - - Det samiske læreplanverket fremstår som et formelt og symbolsk løfte om inkludering og rettigheter.
        
        «Symbolsk forpliktelse» innebærer at man anerkjenner et tema på papiret, uten å sørge for reell gjennomføring.
      - Men i praksis er forpliktelsen ofte lite forankret i skolens organisering, ressursbruk og kompetanseutvikling.
      - 2. Likeverdig opplæring og urfolksrettigheter:
        
        Norge er forpliktet gjennom internasjonale avtaler (bl.a. ILO 169) til å sikre likeverdig utdanning for samer.
        
        Det samiske læreplanverket skal være likeverdig, ikke likt, og ta hensyn til samisk språk, kultur og samfunnsliv.
        
        Uten strukturell støtte og prioritering forblir samisk innhold marginalt.
        
        Likevel viser forskning at mange lærere mangler kompetanse og forståelse for samisk tematikk.
        
        3. Manglende implementering og kompetanse:
        
        Lærere etterlyser klarhet i hva som forventes, og føler seg usikre på hvordan de skal bruke samisk læreplanverk.
        
        Mange skoler prioriterer det ikke, og det finnes få læremidler, støttefunksjoner eller fagmiljøer som fremmer implementeringen.
        
        Det fører til at samiske elever ikke ser seg selv speilet i skolen – og andre elever får et fragmentert bilde av samisk kultur.
        
        Samiske perspektiver reduseres ofte til temauker eller enkeltstående markeringer, ikke som integrert kunnskap.
        
        4. Politiske og strukturelle barrierer:
        
        Til tross for intensjonene i Kunnskapsløftet Samisk, er det lite politisk press og kontrollmekanismer for å sikre faktisk gjennomføring.
        
        Skoleeiernes ansvar er uklart, og vurderingssystemene belønner ikke arbeid med samiske temaer.
        
        Det samiske risikerer å bli et “kulturelt alibi” – noe man refererer til for å vise mangfold, men ikke gir reell plass.
  - - - Samisk utdanning
        
        Urfolksutdanning
        
        Nasjonal stillhet
        
        Absence
        
        Inclusion
        
        Indigenization
        
        2 more items...
        
        Viser til en inkludering av minoritets- og urfolksrelaterte temaer. Det er allikevel sporadisk, generaliserende og eksotiserende, og ikke minst presentert på majoritetssamfunnets premisser.
        
        Viser til en total mangel på minoritet- og urfolkstematikk i skolesystemet.
        Eksempel nasjonale læreplanverk
        
        Temaer og historie som omhandler kolonisering, invasjon av landeområder, massakre, og minoritetsgruppers historie og perspektiver har blitt ekskludert, perspektiver blitt ekskludert fra skolen og i majoritetssamfunnet for øving.
        (Knyttet til assimilisering)
        
        Handler om å utdanne om å utdanne alle barn og ungdom om urfolk og deres historie, språk og kultur.
        
        Handler om å gi opplæring til urfolksbarn og ungdom om egen historie, språk og kultur.
      - Forstått som det politiske handlingsrommet urfolk har for å ta politiske avgjørelser