Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Tema 4: Rom for forandring. - Coggle Diagram
Tema 4: Rom for forandring.
Hauge - Læreres kollektive prosesser.
Furu - Lærerstudenten som
aksjonslærer i klasserommet
HOVEDTEMA
: Artikkelen undersøker hvordan man blir lærer, og hvordan dette handler om mer enn å tilegne seg faglig og didaktisk kunnskap – det er en
eksistensiell, relasjonell og erfaringsbasert prosess.
Å lære og bli til som lærer
Lærerrollen formes gjennom erfaring, praksis og refleksjon.
Det å bli lærer handler også om å
utvikle sin væremåte og dømmekraft
– ikke bare å lære "teknikker"
Furu trekker veksler på Arendt, Løvlie, van Manen m.fl.
Erfaringslæring og praksisfellesskap
Erfaringer i praksis (spesielt i lærerutdanning) er avgjørende.
Læring skjer i fellesskap –
man lærer i og med andre
, ikke alene.
Referanse til Lave og Wenger: Deltakelse i praksisfellesskap.
Fortolkende og etisk profesjonsutøvelse
Undervisning er ikke en teknisk aktivitet, men en fortolkende og etisk praksis.
Læreren må tolke situasjoner, elever og kontekster – og ta ansvar for sine valg.
Handler om å “ta del i verden” og “handle i den” (Arendt).
Narrativitet og biografisk forståelse
Læreridentitet utvikles over tid gjennom
fortellinger, minner og refleksjon.
Å se seg selv som lærer innebærer å forme en historie om hvem man er og hva man står for.
Inspirert av Gudmundsdottir og Goodson.
Furu viser hvordan lærerstudenters utvikling formes gjennom både
motstand, usikkerhet og mestring.
Betoner viktigheten av
å skape rom for refleksjon
– ikke bare teknisk opplæring.
Dagsland - Motstand som didaktisk potensial i
kreative skriveprosesser.
HOVEDTEMA
: Artikkelen undersøker motstand som et didaktisk potensial i kreative skriveprosesser – med fokus på låtskriving i skolekontekst gjennom prosjektet Lydrik(k).
Eksempel fra teksten: "Wacko Tobacco"
En elevgruppe ville skrive en rap med ironiske og provokative temaer som vold, rus og sex.
Lærerstudenter forsøkte å styre dem bort fra visse innholdselementer, som skapte konflikt og forhandling.
Elevene opplevde motstand fra studentene, men brukte dette til å reflektere rundt tekstens innhold og formål.
Lærerutdanner støttet elevene, som førte til en form for “havarert jam” for studentene – og refleksjon.
Motstand
ses ikke som et hinder, men som en ressurs for læring.
Læring oppstår gjennom friksjon, forhandling og konflikt – ikke nødvendigvis i trygge og harmoniske prosesser.
Inspirert av Biesta (2009): Læreren skal ikke bare støtte, men også utfordre og bryte inn i elevens utvikling.
Bakhtins metalingvistikk
Ytringer forstås som preget av og i dialog med talesjangre – kulturelt og sosialt situerte former for å uttrykke seg.
Spenningen mellom skolesjangre og rapsjangre er sentral i artikkelen.
Sentrifugale og sentripetale krefter
(Bakhtin): Krefter som henholdsvis bryter med og opprettholder tradisjon.
Jam og improvisasjon
(Harstad, 2018)
To perspektiver på jam i skriving:
Oppløftende jam:
Harmonisk, kreativt samspill – idyllisk og støttende.
Konkurrerende jam:
Konfliktfylt og uforutsigbart – men produktivt og nødvendig for læring.
Irgens - Profesjonalitet – kunnskap,
ansvar og autonomi.
HOVEDTEMA
: Artikkelen utforsker improvisasjon som en kroppslig og relasjonell kunnskapsform. Den argumenterer for at lærere bør trene på å stå i det uvisse, og at dette krever en annerledes forståelse av kunnskap enn det som er vanlig i skolen.
Improvisasjon
Ikke bare en kunstnerisk metode, men en
eksistensiell og didaktisk praksis.
Handler om å være tilstede i øyeblikket,
uten fast plan
, og kunne
reagere kroppslig og sosialt
i møte med andre.
Krever
åpenhet, tillit og risiko.
Å stå i det uvisse
Kjernebegrep i teksten.
Betyr å tåle usikkerhet og handle uten fasit – spesielt relevant i undervisningssituasjoner.
Kobles til etisk ansvar og følsomhet overfor situasjonen og elevene.
Kroppslighet og situert kunnskap
Kunnskap er ikke bare noe kognitivt, men også
kroppslig og relasjonelt.
Basert på Merleau-Ponty og situert læring (Lave & Wenger).
Improvisasjon krever en form for
“kroppslig hukommelse”
– erfaringer som lagres i kroppen og gir grunnlag for intuitive valg.
Lærerens profesjonskunnskap
Tradisjonelt sees læreren som den som
planlegger, kontrollerer og vurderer.
Irgens utfordrer dette bildet - God undervisning forutsetter også evne til å
improvisere, justere og være tilstede.
Viktig å øve på improvisasjon i lærerutdanningen.
Kroppsøvings- og dramaundervisning
brukes som eksempler på fag der improvisasjon er naturlig del av faget.
Men poenget er at
alle lærere,
i alle fag, trenger
improvisatorisk kompetanse.
Schaanning - Om å verdsette elever.
Forskjellstenkning i norsk
skolepolitikk.