Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Visuell tekning - Coggle Diagram
Visuell tekning
Hva er mental Imagery?
Definisjon:
- Mental imagery refererer til evnen til å danne seg forestillinger eller “indrebilder” i fravær av direkte sansestimuli.
- Disse forestillingene kan være visuelle, auditive, kinestetiske, taktile, olfaktoriske eller gustatoriske.
- Den mest studerte formen er visuell mental imagery, altså evnen til å “se for seg” noe mentalt.
-
Eksempler:
- Forestille seg solnedgangen på et sted du har vært.
- Mentalt gjennomgå en bevegelse du skal utføre (f.eks. idrett, dans, kirurgi).
- Høre for seg en melodi eller gjenkalle en kjent lukt.
Kognitiv betydning
Knyttet til høyere kognisjon:
Mental imagery er sentralt i mange avanserte kognitive prosesser, inkludert:
- Problemløsning: Forestillingsevne brukes til å visualisere mulige løsninger før handling.
- Planlegging og resonnering: Mentale simuleringer brukes for å forutsi utfall.
- Læring og hukommelse: Visualisering øker forståelse og gjenkalling av informasjon.
- Kreativitet: Nye ideer og konsepter formes ofte gjennom mentale bilder.
- Motorisk kontroll: Brukes i idrett og rehabilitering for å forbedre bevegelsesmønstre.
-
Støtte fra empirisk forskning:
- Studier har vist at mental imagery kan forbedre hukommelse og innlæring, særlig når man visualiserer informasjon som skal huskes.
Historisk perspektiv
Antikken:
- Platon og Aristoteles diskuterte indre bilder som en del av menneskets tenkning og minne.
-
Moderne psykologi:
- Mental imagery ble oversett under behaviorismens dominans (ca. 1920–1950) fordi det ikke kunne observeres objektivt.
- Gjenoppstod som viktig tema med den kognitive revolusjonen på 1960- og 70-tallet, da mentale representasjoner ble anerkjent som vitenskapelig gyldige.
Teoretiske tilnærminger
Dual coding theory (Paivio, 1971)
Hovedidé:
Vi har to uavhengige systemer for å prosessere informasjon:
- Et verbal system (for ord og språk).
- Et non-verbal system (for visuelle bilder og sensoriske opplevelser).
-
Impikasjon:
- Bildebasert informasjon lagres både visuelt og språklig, og kan derfor gi bedre hukommelse – “dobbelt kodet”.
-
-
Individuelle forskjeller
Variasjon i evnen til mental imagery:
- Noen mennesker har svært levende mentale bilder, mens andre har svake eller ingen.
- Vividness of Visual Imagery Questionnaire (VVIQ) brukes til å måle hvor levende mentale bilder oppleves.
Aphantasia:
- Tilstand der individet mangler evnen til å forestille seg visuelle bilder.
- Kan være medfødt eller ervervet.
- Påvirker blant annet episodisk hukommelse, drømmer og kreativ forestillingsevne.
-
-
Kjent empirisk forskning
Kosslyn et al. (1978) – Mental Scanning
- Forsøkspersoner ble bedt om å forestille seg et mentalt kart.
- Tiden det tok å “mentalt bevege seg” mellom to punkter samsvarte med den fysiske avstanden mellom dem.
- Konklusjon: Mentale bilder har en romlig struktur som likner på faktiske bilder.
-
Shepard & Metzler (1971) – Mental Rotasjon
- Deltakere skulle vurdere om to tredimensjonale figurer var identiske eller speilvendte.
- Tiden økte proporsjonalt med rotasjonsvinkelen.
- Konklusjon: Mentale bilder manipuleres som fysiske objekter – de “roteres” i sinnet.