Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Erverv av eiendomsrett - Coggle Diagram

- - - - Betyr en del i tvilstilfeller da et skrevet støte gir presumsjon for hvem som er eier
      - Bare skjøte kan gi grunnlag for hjemmelsoverføring i grunnboka
  - - - For å sikre rettsvern i denne prosessen: tinglysning av urådighetserklæring og en sikkerhetsobligasjon på eiendommen som skal selges
      - Megler sørger videre for at selger og dens bank får sine rettmessige andeler av salgssummen og må slette alle heftelser på eiendommen som ikke er ment å hvile der videre
      - Når kjøper er oppført som eier i grunnboka og kjøpers bank får tinglyst sin panterett, er handlen over
- - - - To bønder osm bruker et område uten at de helt er sire på eiendomsforholdene:
        
        Dersom de bruker område sammen kan dette gi uttrykk for at de eier område sammen
        
        Kun det ene gårdsbruket som tar i bruk eiendommen kan det være et uttrykk for at det er dette gårdsbruket som eier eiendommen, selv om det ikke finnes bevis som bekrefter dette
        
        Den langvarige bruken reparerer ufullstendig eller mangelfullt stiftelsesgrunnlag
      - I gamle dager: viktig når det var snakk om strenge formkrav knyttet til eiendommer om fast eiendom. En bruk som hadde vart i mer enn 20 år kunne erstatte kravet om at vitner måtte bekrefte eiendomsoverdragelse
      - Også praktisk i dag fordi ulike stiftelsesgrunnlag for rettigheter i fast eiendom kan gli over i hverandre
      - Norwegian Bank
    - - Her er hevd egenlig en måte å overføre tinglige rettigheter på
      - Hevdsloven handler om denne typen hevd
        
        Oppstiller tre kumulative hovedvilkår for hevd av eiendomsrett
        
        Rådighet, god tro og en sammenhengende brukstid på 20 år, jf. Rådsegn 6 s. 20.
        
        Langvarig rådighet. § 2 første ledd
        
        Sammenhengende i 20 år: som si eigen-> krever at hevederens rådighet må svare til den rådigheten en eier har
        
        Kan godtas selv om det har vært mindre intensive perioder
        
        En mer teoretisk definisjon er vansleig og eier/ eiendomsrett må vurderes ut fra konkrete sammenhenger
        
        Problemene oppstår når hevneren ikke har vært alene om bruken, eller om bruken har vært lite intensiv/ dårlig bruk i deler av tiden
        
        Har flere brukt eiendommen uavhengig/ i sted med hverande kan ingen hevde eiendomsrett, kan bare gjøre det om brukerene råder over/ godkjenner hverandre som sameiere
        
        Den ene kan hevde eiendomsrett, mens den andre bruksrett
        
        Hevder må ha hatt eksklusiv rådighet over eiendommen
        
        Bottenvollen (Rt. 1972 s. 643): handlet om spørsmålet om bruk av et område oppfylte kravet om eksklusiv bruk
        
        Kravet til rådighet kan være mindre strengt dersom eiendommen har vært brukte lang tid (rettspraksis)
        
        Passivitet fra rette eier er også relevant i vurderingen
        
        Mulig å legge sammen hevdstiden der flere etter hverandre har brukt eiendommen § 3: suksesjonen/ overgangen må være lovlig (salg, gave, ekspropriasjon kan være lovlig rettsovergang)
        
        1 more item...
        
        Kravet om skasom god tro: § 4
        
        Bestemmelsen er ikke rett ut: sier egentlig bare at mangel/ uaktsom mangel på faktisk kunnskap om reelle eierforhold er et hinder for eiendomsheved
        
        Presumeres at hevder er i aktsom god tro
        
        Rettslig utgangspunkt: hevneren anses for å ha rett til eiendommen som brukes
        
        Rette eier må si i fra og føre bevis for at hevneren ikke er i god tro
        
        Spørsmål om hevneren kjente, eller burde kjenne til de reelle eiendomsforholdnene, vekt på spørsmålet rundt "burde"
        
        Grunnen bak kravet:
        
        1: det ville være i strid med alminnelige rettsoppfatninger om sonen skulle hevde mot bedre vitende
        
        2: sivillovbokutvalget: aktsom god tro gjennom hevdstiden er et krav som har festet seg at det hadde vært et brudd på rettstradisjonen om det ikke hadde vært et krav
        
        1 more item...
        
        kan gi enklere bevisføring: vanskelig å bevise hva noen egentlig har visst, åpnet for objetiv vurdering og allmenn fornuftig
        
        Vurderingen om en hevder er i god tro vurderes ut fra en konkret vurdering, det må føres bevis for sat han burde visst om det
        
        Sentralt: hva burde erverver forstått ut fra forholdene og om lovligiheten av å bruke en eiendom, med utgangspunkt i en alminnelig person
        
        Må dermed av og til undersøke matrikkelen og grunnboka: kommer an på om den enkelte saken tilsier at det er rimelig å oppstille krav om dette :)
        
        Normalt ikke mulighet å hevde eiendomsrett i strid med tinglyste rettigheter (RG 1998 s. 1452
        
        Grensehevd: kravene for slike undersøkelser mindre fordi ingen av disse registrene har rettslig troverdighet knyttet til eiendommens areal
        
        Kjeldsber (Rt. 2000 s. 604: et gjerde på en villaeiendom var plassert rundt 10 meter feil i forhold til den rigtige eiendomsgrensen
        
        4 more items...
        
        Nødvendig vilkår, men ikke tilstrekelige
        
        Hevdsloven § 5: den som har et lovlig grunnlag fo rå bruke eiendommen kan ikke hevde eiendomsrettt: ingen kan sies å være passiv og likegyldig overfor bruk som andre har et lovlig grunnlag for
        
        Rettsoverskridelse må til for at hevdserverv kan skje, men enhver rettsoverskridelse er ikke nok, bruken må være av slik karakter at den rette eier har en grunn til å gripe inn (beror på konkret vusdering hvor stort et avvik må være)
        
        I praksis er detnær sammenheng mellom aktsom god tro og tålt bruk: hevneren har ofte basert god tro på eierens velvillighet (Rt. 1951 s. 217)
        
        Hvorvidt det foreligger tålt bruk fra rette eiers side beror på skjønnsmessig vurdering
        
        De grunnleggende hensyn for ekstinksjon er derfor ikke oppfylt når hevneren har en lovlig adkomst til bruken
      - Hensyn bak reglene: forarbeidene sier formålet er å skape "visse og snøleik i eigedomshøva"
        
        Det er god grunn til å beskytte landvaring bruk med etablert økonomi og levesett i den forstand at brukeren får lov til å fortsette bruken i framtiden, selv om bruken ikke var rettmessig opprinnelig
        
        Følgene for opprinnelig eier kan heller ikke tenkes å være av stor betydning da han ikke har brukt eiendommen på lang tid
        
        Opprinnelig eier kan klanders for å ha ventet for lenge med å si fra om bruken slik at både tilbakeføringsspørsmål og bevisspørsmål kan bli unødvendige og vanskelige
        
        Historie: hevdsregelene er gamle, først handlet det hovedsaklig om rettsstyrkingsmåten, men senere fikk hevd et bredere virkeområde
        
        Grunnlag for å stifte rettigheter pg samtidig en opphørsgrunn for begrensede rettigheter
        
        bygger opp grunnleggende prinsipper som dagens lov følger på flere måter
      - Bestemmelser om hevd i tinglysningsloven
        
        Tingl: § 21 andre ledd: hevdserverv har rettsvern uten tinglysning
        
        Også mulig å hevde rettsvern uten at dette skjer i forbindelse med eiendomshevd eller brukshevd: selvstendig rettsvernshevd
        
        En utinglyst rettighet i fast eiendom kan oppnå rettsvern når en langvarig bruk har vart i hevdstid (HR-2021-1773-A) Norwegian bank
      - Hevd i strid med offentligrettslige forbud: Spørsmål om hevd kan oppstå der en langvarig bruk har skjedd i strid med offentligrettslige forbud
        
        Kan en hevde eiendomsrett til et jordstykke der det kreves delingssamtykke etter jordloven § 12?
        
        Forarbeidene: både generelle og særskilte stiftelse- eller fradelingsforbud kan ha innvirkning på mulighetene for krav om hevd
        
        Men: et forbud mot å gjøre en slik avtale står ikke i seg selv i veien for hevd av en tilsvarende rett, avgjøres etter en konkret tolkning av de aktuelle lovforbudene
  - - - 1: må foreligge en viss bruk som er nødvendig for den/de som påstår å ha retten
      - 2: bruken må ha vart i lang tid
      - 3: bruken må ha skjedd i god tro
    - - Vi må anta der man ikke vet hvordan historien begynte og antagelsene beror på hva som var vanlig og hvilke oppfatninger som råder om rett til bruk av områdene på det aktuelle sted
      - Der vi vet for lite og bruks- og rettsforholdene til fast eiendom, bør rettstilstanden være som fra gammelt av
        
        På noen områder er denne tankegangen lovfestet (reindriftsloven § 4)
    - - Kan skje at domstolene benytter ulovfestede regler om bruk i alders tid som grunnlag for å undrbygge at det foreligger et erverv av bruksrett eller eiendomsrett til fast eiendom
      - Uenigheten domstolene på ta stilling til er som regel hvem som har hatt den dominerende bruken av et område og hva som er grunnlaget for den
        
        I slike tilfeller: reglene om alders tids bruk et slektskap med festnede rettsforhold eller lokale sedvaner der domstolene må avgjøre om gammel bruk befester en rådende oppfatning om at retten til å utnytte område ligger til flere eiendommer eller grupper av personer
        
        Selbu og Manndalen (Rt. 2001 s. 769 og Rt. 2001 s. 1229): Påstander om henholdsvis beiterett og eiendomsrett på grunnlag av reglene om alders tids bruk førte fram
  - - - Høyesterett: må foreligge sterke grunner for å godta dette
      - Enda viktigere er det med stekt grunnlag i slike saker enn for de etter tingl og hevdsloven
      - Tvist om eiendomsretten til fire bebygde hyttetomter: ble solgt av A (og hans sønn) til fire hytteeiere.. I forbindelse med utarbeiding av ØK, ble man klar over at hyttetomtene tilhørte nabogården B. A hadde misforstått en eiendomsgrense fastsatt av jordskifteretten og solgt tomter han ikke eide. Da B overtok gården ble grensen påvist av A. B gikk ut fra at denne påvisningen var riktig og unnlot å kontrollere dette.
      - Flertallet: hytteierene hadde ervervet eiendomsretten selv om hevdstiden ikke var oppfylt ettersom det var tungtveiende grunner til ekstinksjon av Bs eiendomsrett. Hytteeierne var i aktsom god tro o flere av hyttetomtene hadde vært omsatt både en og flere grunner.
      - Mente B burde grepet inn. B hadde grunn til å stole på grensebeskrivelsen, men var godt kjent med overdragelsene og hadde oppbevart både kart og protokoller fra jordskifteavgjørelsen