Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Eiendomsgrenser - Coggle Diagram

- - - - Fra tidligere fradelinger: hvordan avtalen kommer i stand varierer. Det rettslige grunnlaget vil være selve avtalen og den offentlige forretninger r kun en stadfestelse av grensen partene ønsker å fastlegge
      - En offentlig oppmålingsforretning et tolkningsmoment for hvor partene mente mellomgrensen skulle gå og disse er ofte gode bevis på hva som mentes med grenseforløper opprinnelig
    - - Festnet rettsforhold: en langvarig bruk av et begrenset område, hvor bruken har en slik karakter at det er naturlig å at området tilhører en bestemt eiendom
      - Begrepet blir av og til brukt som betegnelse for å erverve rettigheter over andres eiendommer ved langvarig bruk, ikke bare som rettsstyrkingsmåte-> likhetstrekk med reglene om hevd og alders tids bruk
  - - - Lang tradisjon for offentlig medvirkning til fradeling av eiendom i Norge, lenge hatt krav om skylddeling før tinglysning av hjemmelsdokument
      - Krav om delingstillatelse i hele landet: bygningsloven 1965 § 63
        Forbud mot deling av jordbrukseiendom: jordloven 1955 § 55. også denne har blitt håndhevet gjennom forbud mot tinglysning der nødvendige tillatelser ikke er på plass, jf. ting § 12 a
      - Nær sammenheng mellom avtaler om overføring av fast eiendom og krav itl offentlig medvirkning ved fradeleing: avtaler må derfor tolkes i lys av hvordan lovbestemte krav til deling og opprettelse av eiendommer har vært opp gjennom årene.
        
        Er avtalen fra før delingsloven (1980). grensespørsmålet må ses i sammenheng med skylddelingslovens krav til grensemerking og beskrivelser av eiendomsgrenser
        
        Krav til oppmåling har historisk vært strengere i byer enn på landet: lik praksis med ny lov
        
        Hvor mente partene at grensen skulle gå den gangen eiendommen ble solgt?
      - Jordskifte: Grunnlaget kommer fra jordskifte, konkrete grenseforløpet finner man gjennom en tolkning av selve jordskifteforretningen og hvordan grensene er beskrevet i rettsboka for det aktuelle jordskifteområde. Kartgrunnlaget her er ofte bedre enn ordinære skylddelinger ellers pga egne oppmåler
- - - - Et dypeste renne i elv eller bekk
      - § 6: endret elveforløp endrer ikke grense
      - Der det ikke finnes djupål gjelder midten (Rt. 1988 s. 1345.
      - Loven er deklaratorisk: avtale og særlige rettshøve kan tilsi annet grenseforløp enn lovens
      - Har ikke tilbakevirkende kraft
  - - - Praksis: grensen går etter dypeste punkt (djupålen)
      - Finnes ikke djupål så trekkes grensen midt i innsjøen
      - Eiendommer på samme side: regelen § 4
- - - - Strandretten er underlagt privat eiendomsrett, men denne retten er ikke like eksklusiv som den på land (enerett på jakt og fiske)
  - - - Fiskeoppdrettsanlegg: ny virksomhet uten nødvendig fysisk forbindelse til nærmeste landområde, rett til fiske hviler på landvarig tradisjon og sedvane, som til dels er lovfestet, fiskeoppdrett er ny form for utnyttelse hvor det ikke finnes tilsvarende festnede rettsoppfatninger som kan gi støtte til enerett for standretten
- - - - Her vil det rettslige grunnlaget for eiendomsgrensen være sammenfallende med den offentlige delingstillatelse
      - Den praktiske hovedregel: delingen må være i tråd med kommuneplanen tredje ledd
      - Den som utfører oppmålingen: samtykke i mindre avvik fo rå oppnå grense som er hensiktsmessig ut fra forholdene i terrenget tredje ledd siste punktum.
        
        Mindre avvik: kan framgå i delingstillatelse, men kan ikke gå utover rammene for hva som kan grensejusteres etter matrikkelloven § 16
        
        Vilkår: ikke i strid med offentlige planer, arealene ikke økes/ minkes med mer enn 5 %
        Forskrift: tak på maksimalt 500 m
- - - - I både offentlig og privat interesse med færre ukalrheter og grensetvister
      - Grunnere har selv ansvar for ivaretakelse avegen grense og om nødvening friske opp eksisterende grenselinjer/merker
      - Unngå at dette ble for kostbart: kunne nå gjøres uten oppmålingsforretning
      - Viking å stimulere til privat oppfriskning og registrering av avtalen i matrikkelen-> mer pålitlig matrikkel
  - - - Før avgjørelse: forlag til fastsettelse legges skriftlig fram for partene slik at de har mulighet til å si sin mening
      - Avgjørelsen skal treffes ved dom jf. § 6-23
    - - Tolkning basert på de framlagte bevisene for det konkrete stiftelsesgrunnlaget for eiendomgrensen
        
        Avtale: avtalekonteksten må tolkes etter vanlige tolkingsprinsipper og hvordan den aktuelle fradelingen ble gjennomført. Grunnleggende er å finne ut hvor partene mente grensen skulle gå når den oppsto
        
        Andre bevis kan ha betydning for hva partene kan ha ment: kart, faktisk bruk, driftsmessige hensyn, naturlige skillelinjer er noen eksempler
        
        Oppstått ved tidligere jordskifte: rettsboka for jordskifteavgjøreslen må tolkes
        
        Hevd som grunnlag for grense: bevisføring vil bero på den faktiske bruken og om grunnlaget vil kunne ha en avgjørende betydning for grensefastsettelsen
        
        Jorsdkifteretten har egne saksbehandlingregler, men reglene om bevis i tvisteloven gjelder også her jf. § 6-15 siste ledd
        
        Prinsippet om fi bevisførsel og fir bevisvurdering etter tvisteloven §§ 21-2 og 21-3 brukes ved behandling av grensetvister
    - - I en grensetvist: retten må i utgangspunktet holde seg innenfor partenes påstandlinjer, jf. tvisteloven § 11-2 (1)
        
        Hender noen ganger at partene ikke har fri rådighet i saken § 11-4: her er ikke retten bundet av partenes prosesshandlinger i større utstrekning enn dette er forenelig med offentlige hensyn.
        
        Når må jordskifteretten holde seg innenfor partenes påstandlinjer i tvister om eiendomsgrenser? TIlsier henyn itl pålitelige eiendomregister eller delingsforhold at retten kan løsrive seg fra partenes prosesshandliger? Vandlige å si
        
        Kan også reises spørsmål rundt veiledningsplikten i § 11-5 og om denne bør tolkes strengere for jordskifteretten enn andre domstoler
    - - I sivile saker: skal legge til grunn det saksforhold som den finner mest sannsynlig
- - - - Hadde grunneierne under gondolbanen ekspropriajsjonrettslig vern, slik at de kan være parter i en skjønnssak?
      - Eiendomsrettens utstrekning oppover må foretas på bakgrunn av allmenne formål med eiendomsretten
      - Ingen rettskilde rom eiendomsrettens utstrekning til en bestemt høyde
      - Sentrale spørsmålet: hvor høyt har grunneier interesse av å utnytte sin eiendom? Fremtidig utvikling og muligheter er også viktige, ikke bare gjeldende reguleringsplan
        
        Innebærer at det ikke kan plasseres permanente installasjoner innenfor dette området uten vedtak om ekspropriasjon eller avtale med grunneier
        
        Har visse begrensinger, hadde ikke være tilfellet om taubanen gikk fra topp til topp over en dyp dal