Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Kroppsøving emne 2, Identitetutviklende - Coggle Diagram

- - - - Reflektere over hvordan ulike fremstillinger iav kropp i media og samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsbilde og selvfølelse.
  - - - Salutogenese - læren av hva som gir god helse ( Anatovsky, Sosiolog)
      - Patogoenese - forebygging og risikouungåelse
  - - - Foreldre
      - Søsken
      - Venner
    - - Media
      - Teknologi
      - Industri
      - Influensere
    - - Behandler vi ulike kropper likt?
      - Bryr vi oss mer om enkelte kropper? (Rask, fedme, atletisk
  - - - Kroppsbilde - slik man opplever egen kropp
      - Kroppsideal - kropp med høy sosial verdi
  - - - Tilhørighet
        
        Møte det fremmede og nye
      - Annerkjennelse
        
        Nyskjerrig, utforskende oppdagende
      - Tillit
        
        Ta sjanser
      - Trygghet
  - - - Anerkjenne forskjellighet og inkludere alle
    - - Folkehelse og livsmestring (positivt selvbilde, trygg identitet)
      - Demokrati og medborgerskap (Samarbeid og medansvar i deltagelse, håndtere meningsforskjeller, respektere uenighet)
  - - - Oppleve anerskjennelse
      - Oppleve tilhørighet
      - Bryte egne grenser
      - Håndtere konflikter
    - - Å møte det som er annerledes og fremmed
      - Bevisstgjøring av egen identitet i forhold til andre
      - Nyansert oppfatning av det kjente og det ukjente
      - Se "forbi" forskjellene. Bevisstgjøring av fellestrekk
    - - En kroppsøvingspraksis som legger vekt på mangfold og inkluderer alle kroppstyper, kan styrke elevenes selvbilder.
        
        Filosof Maurice Merleau-Ponty argumenterer for at kroppen er fundamentet for vår opplevelse av verden, og at dette kan integreres i kroppsøvingsfaget ved å vektelle kroppslige erfaringer og bevvisthet.
        
        Maurice Merleau-Ponty
        
        Ser på kroppen som subjekt - noe vi er - når det kommer til kroppsøving
        
        Vi bruker kroppen vår til å leve, og det er den vi erfarer ting med
        
        Fokus på at elever bør få erfaringer av bevegelsesglede og mestring, istedenfor bare teknikk og prestasjon
        
        Kroppen er alltid i relasjon til omgivelsene, så vi bør kunne se på hvordan vi fungerer i samhandling med andre, ikke bare individuelt
        
        Hva mener han vi bør tenke på i undervisningen?
        
        La elevene kjenne på hvordan ulike bevegelser føles og erfarer, istedenfor om de gjør bevegelsene "korrekt" eller teknisk rett. "Hvordan føles det på kroppen når man prøver å løpe så raskt man kan?"
        
        Inkluder muligheten til å diskutere hvordan kroppen reagerer på ulike ting, feks. mestring og seier vs nederlags situasjon, og hvordan dette påvirker selvbilde
        
        Kroppsøving skal også brukes til å lære hvordan kroppen reagerer på verden rundt. Ha øvelser som hinderløyper, hvor elevene må tilpasse seg omgivelsene.
        
        Fokus på at øvelsene man har i undervisningen skal skape glede og mestring, slik at man får et positivt bilde til det å bevege på kroppen og være fysisk aktive. POSITIVE opplevelser
        
        Merleau-Ponty oppsummering
        
        Mener at kroppen er grunnlaget for hvordan vi forstår og opplever verden. I kroppsøving betyr dette at vi må vektlegge elevers kroppsopplevelser, ikke bare deres ytre prestasjoner i øvelser. Ved å fokusere på kroppens subjektive og relasjonelle rolle, kan kroppsøvingsfaget bidra til å utvikle positive selvbilder, samt gi glede fra bevegelser og en sunn forståelse av kroppens betydning i et sunt liv.
        
        Folkehelseperspektivet understøtter betydningen av fysisk aktivitet for både fysisk og psykisk helse. Dette vil være med på å motvirke de negative konsekvensene med kroppsidealer
        
        Paulo Freires pedagogiske tilnærming til kritisk tenking kan anvendes for å utfordre fastslåtte kroppsnormer og fremme firgjøringen fra kroppspress
        
        KONKLUSJON
        
        Kroppen i kroppsøving bør forståes som mer enn et fysisk objekt; den er en del av elevenes identitet, helse og læring. En praksis som vektlegger mangfold, mestring og kritisk reflekson, kan bidra til å bygge et positivt forhold til kroppen og redusere negative effekter ved kroppspress.
- - - - Medisinsk modell
        
        "Impairment"
        
        Kroppslig svekkelse
        
        Problem lokalisert i individet
        
        Avvik fra den funksjonsfriske kroppen
        
        En diagnose
      - Sosial modell
        
        "Disability"
        
        Uførhet skapt av samfunnsordninger
        
        Omgivelsene skaper restriksjoner og er med på å ekskludere
        
        Tilpasning og tilrettelegging
        
        fysisk aktivitet - empowerment?
      - Relasjonell modell
        
        Funksjonshemming fremstår som det som oppstår i samhandlingen av individuelle forutsetninger og omgivelsene
        
        Samspillet mellom elevers forutsetninger og kjennetegn ved faget, fagutøvelsen og klassemiljøet
    - - PFL å foretrekke - person med nedsettelse
        
        Ola har synsnedsettelse
      - IPL- om personen ønsker. Han er blind
        
        Ola er blind
  - - - Inkludering og tilpasset opplæring Kapittel 7
        
        Lærere er forpliktet gjennom loven å tilrettelegge undervisningen ut fra den enkelte elevens forutsetninger.
        
        Standahl kaller det smal forståelse for tilpasset opplæring om det er den enkelte elevens forutsetninger som er utgangspunktet for planleggingen av undervisningen.
        
        I en bred forståelse mener Standahl at læreren planlegger for felleskapet, slik at alle elevene skal kunne delta i undervisningen. Dette gjelder da læringsaktiviteter, arbeidsformer og vurderingsarbeid. Dette skal tilpasset slik at elevene kan kjenne mestring på sitt nivå.
        
        Altså skal man tilpasse undervisnging til alle elvene, slik at alle kan lære og mestre noe, selv om forutsetningene til de ulike elevene ikke nødvendigvis er like. Tilpasset opplæring betyr dermed at man må tilrettelegge for alle elevene uansett forutsetninger, med varierte aktiviteter og vurderingsformer slik at alle elver får mest mulig utbytte av undervisningen.
        
        Skal også fremme lærelyst, samt være inkluderende og sørge for et mangfoldig felleskap.
        
        man må ta hensyn til mye forskjellig
        
        Fysiske forutsetninger
        
        Betydningen av kropp
        
        Funksjonsfrisk eeller funksjonsnedssatt?
        
        Psykiske forutsetninger
        
        Kroppsbilde
        
        Gruppeprosesser
        
        Sosiale klasser
        
        Religioner
        
        Kulturer
        
        Seksuell legning
        
        Man kan ha forskjellige forutsetninger til fysisk aktivitet og/friluftsliv avhengig av hva man har gjort tidligere i livet. Noen vokser opp i by, andre på lander. NOen har kulturer hvor de er svært mye utendørs, andre har aldri sovet ute før.
        
        For å kunne ha et bra Felleskap i skolen vil det være viktig å ta hensyn til alle elever. Ingen elevers hensyn er viktigere enn de andres. Inkludering i skolen
        
        1 more item...
        
        Alle skal bli sett, hørt og tatt på alvor i felleskapet. Demorkatiske verders
        
        Krever at lærerene HAR KUNNSKAP OM ELEVENE SINE
        
        "Inkludering er et kjennetegn på god undervisning hvor det blir lagt til rette for alle de ulike enkeltellvene i et felleskap".
        
        Genrell kompetanse vil si at man har kjennskap til teori og undersøkelser om hvordan det er å være elev i dag. For kroppsøvingslærere vil det si å vite noe om hvordan elever opplever kroppsøvingsfaget.
        
        genrelt og spesial kompetanse om elevene er viktig for å kunne bygge relasjoner med elevene. Det er også viktig å ha for å kunne legge opp undervisningen for elevene.
        
        Spesiell kompetanse vil være det å ha kjennskap til erfaringene og opplevelsene til elevene sine, og hvordan dette kan påvirke måten de ser på undervisningen.
        
        Kroppsøving og kjønn
        
        Kroppsøvingsfaget har i langt tid hadd mer fokus på maskuline verdier, dermed bedre tilpasset gutter og menn, enn det er jenter og damer. Maskuline verdier, knyttet til idrett og prestasjoner. Stereotyper påvirker fortsatt kroppsøvingsfaget
        
        Noen (ofte jenter) blir raskt ribbeveggsløperere, da de stiller seg i situasjoner hvor det er vanskelig for resten å laget å ta i bruk dem. Dermed unngår de å feile/mislykkes, noe som er en frykt for mange.
        
        Utfordring av feminine tradisjoner er noe som verdsettes av flere kroppsøvingslærere, og skjer mer nå enn tidligere. Jenter med idrettslige erfariger fra fritiden viser seg å like faget mer enn jenter uten idrettslige erfaringer. Dette gjelder spesielt jenter, men også gutter. Dette kan komme av at mye kroppsøving er best tilrettelagt for de som er idrettsaktive på fritiden, da kroppsøving ofte blir for idrettscrientert når det kommer til innholdet i undervisningen.
        
        Viktig å huske at dette er ikke i samsvar med læreplanværket LK20, hvor det i liten grad er fokus på idrettslige aktiviteter
        
        Kroppsøving og elever med minoritetsbakgrunn
        
        Kulturforståelse, er en del av læreplanen, og man skal kunne danne et felleskap på tross av de ulike kulturene elevene måtte ha.
        
        Det kan være utfordrende å ha et kulturelt mangfold i kroppsøvingsfaget, men det blir viktigere. Henger sammen med identitet.
        
        Blir de ulike kulturene tatt i betraktning når det kommer til valg av arbeidsmetoder og aktiviteter.
        
        Svømmeundervisning kan by på utfordringer
        
        Det samme kan garderobe- og dusjtradisjoner. Her blir kroppslige kultrurer svært synlige.
        
        Muslimske jenter å ha svømmeundervisning sammen med jernaldrene gutter?
        
        Kroppsøving og elever med funksjonsnedsettelse
        
        Lite forskning på hvordan elever med funksjonsnedsettelse erfarer kroppsøving
        
        Det å føle at man ikke "passer inn i undervisningen" kan være et problem.
        
        Det å bli fratatt muligheten til å være en del av felleskapet i undervisningen. Det kan være de ikke tar del i undervisningen i det hele tatt, eller at de blir plassert i hjørnet med alternative arbeidsmåter.
        
        Kan være lurt for lærere å høre med elevene selv, og bruke elevenes egne erfaringer ofr å legge opp undervisningen slik at de også kan delta i felleskapet, sammen med de andre elevene.
        
        Behovet for å snakke om forskjeller og behover for å anerkjenne kjønnsforskjeller.
        
        Fire ulike tilnærminger til arbeidet med kulturelt mangfold og inkludering
        
        Assimilasjon
        
        Går på at minoriteter skal lære om "det norske", som friluftsliv og vinteraktiviteter.
        
        Assimilasjon er ikke-inkluderende om det ikke tas i bruk sammen med de andre tilnærmingene
        
        Multikulturalisme
        
        Springer ut av menneskerettighetene og at alle har rett til å praktisere egen religion og kultur. Målet er å lære om, annerkjenne og verdsette ulike kulturer og religioner gjennom undervisningen i faget.
        
        Må brukes varsomt så det ikke bidrar til å forsterke forskjellene mellom elevene.
        
        lærer om aktiviteter fra ulike kulturer uten å blande dem.
        
        Hybriditet
        
        Vektlegger å ta utgangspunkt i urban ungdomskultur. Det innebærer at også minoritetselevers identitetsarbeid er preget av valgfrihet, subjektive preferanser og individuelle livssynskontruksjoner.
        
        Forståelsen tar utgangspunkt i at elevene skaper sin identitet og kulturelle tilhørighet ut far mange ulike kulturer, som foreldrenes etniske bakgrunn, majoritetskulturen, samt global og lokal ungdomskultur.
        
        Kan være krevende for kroppsøvingslærere, da det kan være vanskelig å vite hva ungdommene liker å holde på med I DAG.
        
        Kombinasjon av flere kulturelle elementer for å lage felles aktiviteter
        
        Interkulturalisme
        
        Vektlegger muligheter og utfordringer i møtet mellom ulike kulturer. Interkulturell læring omfatter verdiene, holdningene, kunnskapen, forståelsen, ferdighetene, og adferden som trengs for å forstå, respektere, samhandle, kommunisere og etablere positive og konstruktive relasjoner med mennesker som oppfattes som kulturells forkskjellig fra en selv
        
        For å etablere dette må elevene danne et felleskao gjennom å se likhetene i mellom seg, samtididg som de ser at de har mindre forskjeller i mellom seg også. Nødvendig for å få en gruppeidentitet.
        
        Ikke forskjellene i mellom elevene som er viktige, men hvordan elevene reagerer på forskjellene. Vi håndterer og tolker opplevelser ulikt, ut ifra tildigere erfaringer. Fremmedhet er mangelen på forståelse av forskjeller.
        
        1 more item...
        
        Sammen
        
        De fire tilnærmingene har alle begrensninger, men om man bruker alle litt, og er klar over hvordan de spiller inn på elevenes erfaringer vil de være med på å danne et inkluderende og mangfoldig felleskap.
- - - - Vurdering av elevens kompetanse (grad av måloppnåelse)
        
        Sluttvurdering
        
        Summativ vurdering
        
        vurdering AV læring
      - Vurdering av læreprosesser, fremgang, motivasjon og læringsvilje
        
        underveisvurdering
        
        formativ vurdering
        
        vurdering for å lære
      - Vurderingsarbeid
        
        Nasjonal plan
        
        Lokal plan
        
        Fagrelevans og sentrale verdier
        
        Kompetansemål
        
        Læringsmål
        
        Kjennetegn på måloppnåelse
        
        Vurdering: Grad av måloppnåelse hos elevene
        
        2 more items...
    - - Lag måloppnåelse etter elevene og den måten man tenker er best for elevenes læring i henhold til kompetansemål
      - Tenk på hvordan læringsmål og måloppnåelse beskrives for elevene! Kan det vurderes i en enkelt time? er det forståelig? Trenger man en periode?
      - Tenk baklengs planlegging
        
        Beskriv forventede resultater
        
        Hvilke læringsmål ligger til grunn for undervisningen
        
        Hva skal elevene lære? Hva skal de sitte igjen med etter undervisningen?
        
        Hva må de lære underveis for å kunne forstå det man vil?
        
        Hva skal de sitte igjen med? Hva er viktig? Hva er uviktig?
        
        Beskriv bevis for læring
        
        Hvordan vet man at elevene har nådd måloppnåelsen?
        
        Hva teller som "bevis" for mestring og forståelse?
        
        Hva er bevisene på forståelse etter læringsperioden?
        
        Kjennetegn på måloppnåelse
        
        Planlegg aktivitetene
        
        Hva slags kunnskap trenger elevene for å nå målene?
        
        Hva slags ferdigheter trenger elevene?
        
        Hvilke aktiviteter vil gi dem disse ferdighetene og kunnskapen?
        
        Hvilke matrikler og ressurser trenger vi for å nå målene?
        
        Suksesskriterier elever
        
        Utfordrer seg selv mentalt og fysisk
        
        Bør elevene vite disse
        
        Motstandsdyktighet
        
        Opplever seg inkludert i undervisningen
        
        Øver ut i fra sine egne individuelle behov
        
        Gir og tar imot passende tilbakemeldinger
        
        Vurderer sin egen læringsprosess
    - - Underveisvurdering
        
        All vurdering før avslutninga av opplæringa, er underveisvurdering VFL - vurdering for læring
        
        Elever har minst en gang hvert halvår rett til en samtale om deres utvikling i faget
        
        Den skal vise kompetansen eleven har i faget og gi rettledning om hvordan hen kan øke kompetansen sin
        
        Elevene skal:
        
        Delta i vurdering av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglig utvikling.
        
        Forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem
        
        Få vite hva de mestrer
        
        Få rettledning om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin
      - Sluttvurdering
        
        Vurdering AV læring
        
        Skal være uttrykk for den hele kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringa.
        
        Sluttvurderinger i grunnskolen er standpunktkarakter og eksamenkarakter
      - Dokumentasjon av opplæring
      - Grunnlag for vurdering av fag er kompetansemålene
      - Forutsetninger, delta aktivet, innsats
    - - Formålet med å fremme læring, bidra til lærelyst undervies, gi informasjon om kompetansen. underveis og ved avslutninga av opplæringa
      - Verken sosiale aspekter, fravær, forutsetninger, orden eller fravær skal inngå i vurdering i faget
      - Grunnlaget for vurdering skal være kjent for elevene.
  - - - Forskrift til opplæringsloven NEI
      - LK20 NJA
        
        Læreplanen tydeliggjør evne til å drive seg selv og gjennomføre aktiviteter. Læreplanen tar også hensyn til elevers kroppslige forutsetninger i kompetansemålene
        
        Disse kompetansemålene forsøker å ta hensyn til at alle elver ikke kan forventes å nå alle absolutte praktisk- og ferdighetsmål grunnet ulike forutsetninger
        
        Eksempel: "gjennomføre x-aktiviteter ut ifra egne interesser og forutsetninger"*
- - - - Spillstrukturer og handlingsrom
        
        Lagspill balanserer mellom struktur og frihet. Spillstukturer bidrar til å innsnevre handlingsrommet, men kan også gjøre samhandlingen mer forutsigbar og effektiv.
        
        Strukturer må være fleksibel for å oppnå problemløsning og kreativitet hos deltakerne, spesielt i uforutsette spillsituasjonen.
      - Grunnformer for spill
        
        Invasjonspill: Måler er å invadere motstanderens område for å score mål, eks. Fotball
        
        Nettspill: Partene er adskilt av nett og holdes til sitt område. Eks. Badminton, volleyball.
        
        Slagspill: Lagene har ulike roller i samme spill, eks. baseball, criket, slåball
        
        Treffspill: Spillere konkurrerer individuelt eller i lag om å treffe noe gjennom presisjon, eks. golf, curling
      - Lagspillenes pedagogiske verdi
        
        Spillopplevelser bør utvikle genrelt spilleforståelse som kan videreutvikles i ulike spilltyper.
        
        Invasjonspill fremheves som svært læringsrike fordi de krever dynamisk samspill, kommunikasjon og taktiske vurderinger.
      - Relasjonelle ferdigheter
        
        Samspill er avgjørende i lagspill, spesielt i spill som volleyball, hvor struktur og roller er i sentrum.
        
        Spillere må lære å "spille hverandre gode", noe som innebærer samarbeid og koordinerte handlinger innad i laget.
      - Pedagogisk tilrettelegging
        
        Læreren sin rolle er å balansere struktur og frihet i spill for å maksimere læring og engasjement.
        
        Tilpasninger i regelverk og oppgaver kan hjelpe uerfarne deltakere å mestre komplekse spillsiutasjoner
  - - - Fortløpende justering av spill og lek
      - Regler, hva er lov og ikke?
      - Målene, endre form/størrelse
      - Antall lag? Spillere?
      - Hva skjer om du bytter ut type ball? Legger til flere baller?
      - Endre banen? Større/Mindre? Endre formen på den?
- - - - Gruppekoesjon
        
        Graden av relasjonenes og tilknytting innad i en gruppe - jo bedre kohesjon, jo bedre relasjon
        
        Sosial koesjon - handler om de mellommenneskelige relasjonene i gruppen. Går på hvor godt medlemmene i en gruppe liker hverandre og om de ønsker å være en del av gruppen
        
        Oppgave koesjon - handler om gruppens felles mol og viljen gruppen har for å nå målet. Spesielt viktig i prestasjonsgruppe, som idrettslag, arbeidslag og skolegrupper.
        
        Emosjonell koesjon - tilhørigheten og støtten medlemmene i gruppen gir hverandre
        
        Faktorer som spiller inn på gruppekoesjon
        
        Felles mål - Når gruppemedlemmene deler et tydelig og motiverende mål, forsterkes koesjonen.
        
        Kommunikasjon - Åpen og effektiv kommunikasjon mellom medlemmene fremmer tillit og forståelse
        
        Lederskap - En leder som skaper et inkluderende og støttende miljø kan styrke koesjonen
        
        Gruppestørrelser - Mindre grupper fører ofte til styrket koesjon da det skaper større eierskap og det kan være lettere å knytte personlige bånd i mellom medlemmene.
        
        Eksterne utfordringer - Når gruppen står imot en felles utfordring kan det styrke koesjonen.
        
        I kroppsøvingsundervisning med god gruppekoesjon:
        
        Oppmuntrer til samarbeid og støtte mellom elever
        
        Skaper et positivt læringsmiljø der elevene føler seg aksepterte.
        
        Fremmer deltakelse og engasjement, spesielt for elever som kan være usikre på egne ferdigheter.
      - Hva er en gruppe?
        
        Felles mål, ønske, formål
        
        Gruppestørrelser
        
        Stor gruppe
        
        Mindre aktive da det muligens krever mindre fra hver enkelt, men har tilgang på vesentlig mer ressurser
        
        Liten gruppe
        
        Drar fordel av at de får større eierskap til arbeidet. Mer aktive og engasjerte
        
        Samværssituasjon vs gruppe?
    - - Viser til at grupper med elever som er "idrettsflinke" får privilegier og anerkjennelse i kroppsøvingsundervisning.
      - Hvordan kroppsøving favoriserer visse ferdigheter og kroppsinntrykk.
      - Sosiale dynamikker som oppstår i kroppsøving, inkludert ekskludering og inkludering.
      - Hvordan kroppsøving kan bidra til å opprettholde hierarkier basert på kjønn, ferdighetsnivå og kroppstyper.
      - Elevers oppfatning av kroppsøving som en arena for selvrealisering og marginalisering.
    - - Interkulturell læring
        
        å forstå, respektere og samarbeide med individer fra forskjellige kulturelle bakgrunner
        
        Gjennom kroppsøving kan elever oppleve ulike former for kroppslige uttrykk, som kan være med på å bryte ned kulturelle stereotyper
      - Inkludering
        
        Handler om å tilrettelegge for alle elever, uavhengig av kulturelle eller fysiske bakgrunner, slik at de kan delta aktivet i kroppsøvingsfaget.
        
        Skolen og kroppsøving brukes som arenaer for å bygge bro mellom elever fra ulike bakgrunner ved å danne fellesskap basert på respekt og samarbeid.
      - Kulturell mangfoldighet i kroppsøving
        
        Undervisningen kan/bør tilpasses slik at den inkluderer aktiviteter fra ulike kulturer, for eksempel danser, idretter og spill fra ulike deler av verden.
        
        Dette kan gi elever både forståelse og erfaringer fra andre kulturer.
      - Kritisk pedagogikk
        
        En kritisk tilnærming i kroppsøving innebærer å utfordre maktstrukturer og stereotyper som kan føre til ekskludering
        
        Kroppsøvingslærere oppfordret til å reflektere rundt egne handlinger og holdninger som er årsaker som skaper/hindrer et inkluderende miljø
      - Praktiske implikasjoner i kroppsøving
        
        Fokus på samarbeid og deligng av erfaringer mellom elevene
        
        Tilpassing av undervisningen slik at den møter de ulike behovene, for eks. å minske konkurranse fokuset
  - - - Sterke relasjoner innad. Viser respekt og emosjonell tilknytting til hverandre. Nære og personlige bånd.
        
        Familie
        
        Venner
        
        Naboer?
        
        Absolutt nærmeste på jobb, partnere?
    - - Mindre sterke relasjoner. Ofte knyttet sammen med grunn i et felles mål. Forholdene mellom medlemmene er formelle, saksorienterte og lite nære personlighetsmessig.
        
        Idrettslag
        
        Jobb
        
        Foreninger
        
        Politiske partier
- - - - Uterommet som arena:
        
        Uterommet gir rom for sansebaserte, opplevelsesrike og autentiske læringssituasjoner.
        
        Fysiske omgivelser, som naturrom og skolens nærområde, gir mulighet for variasjon og aktivitet som ofte mangler i tradisjonelle klasserom.
        
        Sanseinntrykk og fysisk aktivitet styrker læringsprosesser og kan bidra til å en dypere forståelse av fagstoff.
      - Autensitet og primærerfaringer
        
        Elever lærer best når de opplever situasjoner direkte, i stede for å formidle gjennom bøker/skjermer.
        
        oppgaver i uterommet kan være spesielt nyttige for å skape engasjement og gi en førstehåndserfaring som kan skape undring og forståelse for nytt fagstoff.
      - Sosial og samarbeidsbasert læring
        
        Læringsoppgaver som gjennomføres i grupper, fremmer samarbeid og utvikler sosial kompetanse.
        
        Oppgaver med åpne løsninger, der det finnes flere ulike løsninger, vil være med på å skape engasjement, gjennom kritisk tenking i dialoger og forhåpentligvis stå for at det blir kreative problemløsninger.
      - Tverrfaglige muligheter
        
        Uterommet er godt egnet for aktiviteter som inkluderer flere fag, som kroppsøving, naturfag, matematikk og samfunnsfag.
        
        Et eksempel er at de kan lære om økosystemer i naturfag, samtidig som de er fysisk aktive
      - Utvikling av funksjonsområder
        
        Oppgaver bør utfordre elever kognitive, motoriske, emosjonelle og sosiale ferdigheter.
        
        Dette kan gi allsidig utvikling og muligheter for mestring på flere ulike nivåer.
      - Praktiske implikasjoner
        
        Tilrettelegging- Oppgavene vør tilpasses elevers alder, kompetanse og læringsmål
        
        Eksempel på oppgaver
        
        Variasjon i underlag og omgivelser
        
        Praktisk anvendelse - bruke ulike typer underlag for å utfordre elver motorikk, balanse og koordinasjon.
        
        Eksempel - Organisere hinderløype i skogen hvor elevene må klatre, hoppe eller balansere på naturlige objekter for å komme seg frem.
        
        Sanseopplevelser og kroppsforankret læring
        
        Praktisk anvendelse - integrere sanseopplevelser for å stimulere læring gjennom kropp og bevegelse
        
        Eksempel - Aktivitet som "BLINDFOLD WALK", der elever ledes gjennom et naturlandskap av partner og må beskrive landskapet ved hjelp av de andre sansene enn syn.
        
        Samarbeid og sosial læring
        
        Praktisk anvendelse - Oppgaver som krever samarbeid for å løse utfordringer som kan fremme kommunikasjon og fellesskap
        
        Eksempel - Lagbygging gjennom oppgaver som å bygge en bro av stokker, eller transportere en gjenstand gjennom en hinderløype uten å miste den
        
        Fysisk aktivitet knyttet til naturforståelse
        
        Praktisk anvendelse - Kombiner fysisk aktivitet med læring om naturen for tverfaglig læring.
        
        Eksempel - Organisere en orienteringsløype der postene krever kunnskap om forskjellige elementer i nærmiljøet, (nærfriluftsliv)
        
        Autentiske bevegelsesaktiviteter
        
        Praktisk anvendelse - Bruk aktiviteter som reflekterer naturlige bevegelser og tradisjoner.
        
        Eksempel - Øvelser som å løpe i ulendt terreng, klatre på steiner, eller trekke/løfte naturmaterialer som en del av undervisningen.
        
        Konkurransefri tilnærming
        
        Praktiske anvendelser - Legge til rette for aktiviteter som mestring og opplevelser heller enn konkurranse.
        
        Eksempel - Elevene kan jobbe sammen for å danne en kunstinstallasjon med naturmatriel som representerer et tema fra kroppsøving.
        
        Bruk av nærområdet
        
        Praktisk anvendelse - Utforsk nærområdet for å gjøre kroppsøving relevant og spennende
        
        Eksempel - Ta elevene med på oppdagelsestur i skog, fjellet eller ved vann, der fysisk aktivitet kombineres med oppgaver som å samle naturmaterialer eller lære om lokale økosystemer.
        
        Mestring gjennom tilpassede oppgaver
        
        Praktisk anvendelse - Gi elever som gir mestringsfølelser, uavhengig av fysisk nivå.
        
        Eksempel - Aktiviteter som å finne gjenstander i naturen basert på ledetråer, hvor vanskelighetsgraden tilpasses aldersgruppen.
- - - - Forbedrer gruppekoesjon gjennom å jobbe sammen i grupper. Ved å ha et læringsmål rundt det å kommunisere vil man mulig kunne danne mer tillits og forståelse innad i gruppen
      - La elevene erfare hvordan det å ha klare og tydelige beskjeder kan gjøre for å hjelpe gruppene å løse
    - - Vi diskuterte mye rundt hvordan vi skulle ordlegge oss rundt samarbeidsdelen av læringsmålet.
      - Hva legges i å samarbeide, vi måtte spesifisere oss slik at elevene skulle forstå oss
      - Valgte å ha et rimelig kort og presist læringsmål som det kunne være enkelt for elevene å forstå, da vi ikke har noen relasjon til elevene fra før av.
    - - Valgte å ha to runder med kortstokkstafett, istedenfor f.eks. 3 på rad, da vi så en mulighet til at elevene selv kunne erfare forskjellene mellom god og mindre god kommunikasjon.
      - Alt har med kommunikasjon å gjøre
      - Alt er samarbeidsøvelser, hvor det er mer og mer nødvendig med god kommunikasjon
      - Får testet kommunikasjon i mindre og større grupper
      - Ingen enkeltelever blir veldig synlige under øvelsene, da majoriteten av elevene er opptatt majoritets av tiden