Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

HELSEPSYKOLOGI Studiet av hvordan psykologiske, biologiske og sosiale…

- - - - ULIK ALVORLIGHETSGRAD AV STRESSORER:
        
        · Mikrostressorer: daglige irritasjoner, og små belastninger
        
        · Store negative hendelser: Personlige, negative hendelser, som å miste noen man er glad i, mislykket karriere, sykdom
        
        Katastrofale hendelser: ofte overaskende, store hendelser som påvirker mange mennesker
  - - - Hvordan vi vurderer situasjonen og dens konsekvenser for oss: (ofte vurderer vi feil: hvor vanskelig det egentlig vil være, kanskje har vi for få ressurser til å egentlig få det til, overreagerer hvor seriøs situasjonen er for oss, overreagerer rundt konsekvensene)
        
        Primær vurdering: tolke situasjonen som enten ufarlig, nøytral/irrelevant eller truende når det gjelder dens krav og dens betydning for ditt velvære
        
        eks: Jobb intervju: hvor vanskelig vil intervjuet være, og hvor mye du har lyst på jobben
        
        Sekundær vurdering: vurderer den oppfattede evne til å takle situasjonen, ressursene du har for å håndtere situasjonen
        
        eks: Kunnskap, evner, verbale evner, sosiale ressurser
        
        Potensielle konsekvenser: vurdering av konsekvensene hvis man ikke får til situasjonen og hvor sannsynlig det er at det vil skje
        
        eks: Kan jeg betale leia? Hvor sannsynlig er det at jeg ikke får jobben?
        
        Psykologiske meningen av konsekvensene: hvordan vil konsekvensene påvirke selvbilde og syn på verden?
        
        eks: Hvis det er viktig for deg å lykkes i slike situasjoner og selvbildet ditt avhenger av å prestere kan det at man ikke lykkes gjøre at man føler seg mislykka
        INKONGRUENS (Carl Roger) av selvkonseptet: ikke samsvar mellom selvoppfatning og faktiske opplevelser
    - - Kroppens fysiske reaksjon, som å frigjøre stresshormoner
        Når vi gjør kognitive vurderinger så responderer kroppen og hjernen til de og motsatt!
        Sensorisk tilbakemelding fra kroppens respons på vurderingen kan gjøre at vi revurderer hvor stressende situasjonen er og om vi har nok ressurser til å håndtere det hele
        
        General adaption syndrom (GAS), Hans Selye
        -> fysiologisk respons mønster til sterke og forlengede stressorer, inneholder tre faser:
        
        Alarmfase: Oppstår grunnet den plutselige aktiveringen av det sympatiske nervesystemet og utskillelsen av stress hormoner fra det endokrine system. Kroppens naturlige tendens til å opprettholde et balansert indre tilstand av homeostase aktiverer det parasympatiske nervesystemet som reduserer "arousal". Kroppen er fortsatt i forsvarsmodus, men responderer videre med mostandsfasen.
        
        Motstandsfasen: kroppen forsøker å tilpasse seg ved å opprettholde høyt aktiveringsnivå. Kroppens ressurser blir mobilisert av det kontinuerlige utskillelsen av stress hormoner fra det endokrine system, særlig fra binyrene. Mostand kan vare en stund, men kroppens ressurser blir oppbrukt og immun systemet blir undertrykt av stress hormonene. Hvis stressoren er for intens og vedvarer for lenge vil kroppen bli utmattet.
        
        I respons til fysisk eller psykisk stressor så er kroppens motstand midlertidig redusert grunnet sjokk helt til alarmen mobiliserer kroppens ressurser til å respondere til trusselen
        
        Utmattelses fase: Vedvarende stress tapper kroppen. Nå er kroppen sårbar for sykdom, og i ekstreme sitiasjoner, kollaps og død. Selye hadde en teori om at det systemet i kroppen som er svakest (kardiovaskulær, luftveiene) vil være den mest utsatt/påvirket.
  - - - Naturlig immunitet oppstår raskt (ofte i løpet av minutter) etter en immunutfordring og er relativt uspesifikk. En type naturlig immunitet er betennelse, der visse immunceller samler seg på infeksjonsstedet og frigjør giftige stoffer som dreper inntrengere
        
        ○ Cytokiner: molekyler som frigjøres av immunceller og bidrar til å fremkalle feber og betennelse, fremmer helbredelse av skadet vev, og aktiverer og styrer andre immunceller.
        
        ○ Naturlige drepeceller (NK-celler) er også en del av naturlig immunitet. Disse cellene angriper inntrengere, samt svulster, og holder inntrengere i sjakk i de tidlige stadiene av en infeksjon.
        
        ○ Fra et evolusjonært perspektiv er naturlig immunitet en tilpasning som aktiverer kroppens flight-eller-flight-respons ved akutte fysiske stressfaktorer som kan føre til skade og at patogener (bakterier, virus, sopp) kommer inn i kroppen gjennom sår.
      - Spesifikk immunitet: mye mer målrettet prosess og tar lengre tid å oppstå, noen ganger opptil flere dager.
        
        ○ En vanlig spesifikk immunrespons er identifikasjonen av spesifikke egenskaper ved inntrengeren og utviklingen av spesifikke antistoffer som kan nøytralisere bakterier, drepe kreftceller eller binde seg til virus for å forhindre at de trenger inn i friske celler.
        
        ○ Akkurat som stressorer kan immunreaksjoner variere på flere måter, inkludert hvordan de oppstår og hvor lenge de varer.
        
        Segerstrom og Miller (2004) fant at akutte, tidsbegrensede stressorer, som det å delta på et stressende jobbintervju, faktisk øker naturlig immunitet. Antallet naturlige drepeceller i blodet øker, og immunsystemet forbereder seg på en beskyttende infeksjonsrespons. Spesifikk immunitet øker imidlertid ikke, sannsynligvis fordi stressoren er svært kortvarig.
      - Totalt sett: forskning støtter en bifasisk modell der akutt stress forbedrer immunsystemet mens kronisk stress forverrer det. Over en lengre periode med stress som resulterer i dårligere immunforsvar og sårbarhet mot sykdom
        
        Studier av Segerstrom og Miller (2004), viste at kroniske stressorer, som å ta seg av ektefelle med Alzheimers sykdom, alvorlige ekteskapskonflikter eller arbeidsledighet, var de mest skadelige, med undertrykkende effekter på begge typer immunitet.
  - - - HARDFØRHET (KOBASA) Består av forpliktelse, kontroll og utfordring. Mennesker med hardførhet ser stressende situasjoner som utfordringer, har høy grad av kontroll og føler mening i det de gjør, noe som reduserer stress.
      - COPING SELF-EFFICACY troen på at vi kan utføre den atferden som er nødvendig for å mestre situasjonen - viktig beskyttelsesfaktor som påvirker vurderingene vi gjør av en situasjon! kan påvirkes av:
        
        Tidligere mestringserfaringer.
        
        Observasjon av andres mestring (Bandura).
        
        Støtte og oppmuntring fra andre.
        
        Høy self-efficacy under stress kan forbedre immunforsvaret, som sett i laboratoriestudier på individer med fobier.
      - Å finne mening i stressende situasjoner
        
        Ikke alltid mulig å finne mening med den spesifikke hendelsen, men kan finne mening i andre ting som å ta vare på de man er glad i, bruke historien sin til å inspirere andre/skape åpenhet rundt tema, samle inn penger til et formål, engasjere seg politisk, leve livet til det fulle, for de som ikke lenger lever f.eks
        
        Religiøs tro: kan finne en trygghet, mening, MEN kommer an på: I en studie av eldre mennesker med medisinske problemer, dårligere fysisk og psykisk tilpasning ble det funnet at de trodde gud straffet de og så på dem selv som offere av demonske krefter, viste sinne mot Gud, eller satte spørsmåls tegn om egen skjebne
        
        Humanistiske teorier: mennesker trenger å finne mening i livene sine (George Kelly)
      - Motstandsdyktige barn
        Masten og Coatsworth fant at barn som fungerer godt til tross for å ha opplevd forferdelige opplevelser har visse karakteristikker som bidrar til positivt resultat: særlig godt intellektuelt fungerende og minst en nær omsorgsgiver som hadde størst påvirkning på velfungerende liv
    - - Autonome og endokrine systemets rolle i stressresponser
        Autonome system: Dette systemet styrer mange kroppslige prosesser som skjer automatisk, som puls og pust. Når vi opplever stress, aktiveres det sympatiske nervesystemet, en del av det autonome systemet, som setter kroppen i en "fight-or-flight"-tilstand for å håndtere trusler. Når faren er over/nedregulering aktiveres det parasympatiske system
        Endokrine system: Dette systemet frigjør hormoner som kortisol og katekolaminer (adrenalin og noradrenalin) fra blant annet binyrene. Disse hormonene hjelper kroppen til å reagere raskt og effektivt på stressorer.
        
        Individuelle forskjeller i fysiologisk respons
        
        Personlighetsforskjeller kan påvirke hvordan vi fysiologisk reagerer på stress.
        For eksempel:
        Personer med høy nevrotisisme (personlighetstrekk som innebærer en tendens til å oppleve negative emosjoner) har ofte sterkere og mer langvarige autonome reaksjoner. Dette betyr at de opplever høyere nivåer av fysiologisk stress og dermed blir mer sårbare for stressrelaterte helseproblemer.
        
        Rask aktivering av autonome og endokrine systemer: Mennesker som har en tendens til å reagere raskt på stress har høyere risiko for å utvikle stressrelaterte sykdommer. Jo mer intens og hyppig denne responsen er, jo større kan belastningen på kroppen bli.
        
        Katekolaminer og kortisol i stressresponsen
        
        Katekolaminer (adrenalin og noradrenalin) aktiveres raskt som øker kroppens beredskap i møte med stress, f.eks. ved å øke hjertefrekvensen. De forbedrer også immunsystemets funksjon på kort sikt ved å forberede kroppen til å reagere effektivt.
        
        Fysisk trening og katekolaminer
        Fysisk aktivitet utløser katekolaminer på en måte som ikke forårsaker stressrelatert skade, men som kan styrke motstandskraften mot stress. Det betyr at regelmessig trening faktisk kan bidra til å bygge opp kroppens evne til å håndtere stress og beskytte mot negative konsekvenser av fysiologisk stress.
        
        Kortisol: Kortisol er et hormon som også mobiliseres under stress og forblir aktivt i kroppen over lengre tid. Men hvis det blir for mye eller det varer lenge, har kortisol en mer nedbrytende effekt:
        Det kan svekke immunforsvaret og føre til redusert evne til å bekjempe infeksjoner.
        Kortisol kan også føre til fettavleiringer i blodårene, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
        
        Sårbarhet og helsekonsekvenser av langvarig kortisol
        Når kortisolnivåene forblir høye i lang tid, kan det gjøre kroppen mer sårbar for sykdom. Dette er grunnen til at kronisk stress kan føre til helseproblemer, slik som svekket immunforsvar og hjertesykdom.
        Dersom kroppen oftere produserer katekolaminer under stress, kan det faktisk fremme motstandskraft og en viss økning i immunforsvaret.
        Hvis kroppen derimot overproduserer kortisol, blir vi mer sårbare for sykdommer.
    - - Som antall, intensitet, varighet av det stressfulle eventet, tilgjengelighet for sosial støtte, forutsigbarhet, kontroll, og kulturelle faktorer gjennom hvordan vi lærer å respondere, alt dette påvirker hvordan vi vil bestemme vår stress respons
        
        · Viktig i sekundær vurdering - det å vite at man kan få hjelp og støtte i stressende situasjoner kan hjelpe å roe ned stresset.
        
        · Sosiale nettverk er viktig for å forebygge ensomhet, sosiale grupper er viktig for identitet og mening, kan også bidra til å føle at man har en viss "kontroll" over stressoren med støtte fra andre, og sosiale nettverk kan bidra til at man ikke bruker feil mestringsstrategier (alkohol, rusmidler, ikke tar medisiner)
        
        · Studie fra USA, Finland og Sverige (gikk over 12 år)viser at de med lite sosial støtte og relasjoner hadde dobbel sannsynlighet til å dø i forhold til de med mye sosial støtte. Relasjonen mellom isolasjon og dårlig helse var større for menn enn for kvinner
        
        · Sosial støtte styrker immunsystemet:
        
        ○ Forskning gjort på individer som har ektefeller med kreft viste at de individene med sosial støtte produserte mer immunceller, enn de som hadde lavere grad av sosial støtte
        
        · Å gi støtte kan også fremme velvære, forskning viser at de som hjalp venner og familie hadde lavere dødelighet enn de som ikke gjorde det
    - - Emosjonsfokusert mestring:
        Strategier innrettet mot å forsøke å håndtere de emosjonelle reaksjonene på stress.
        
        Benekte/unngå problemet - best: akseptere problemet og prøve å mestre følelsene som oppstår
        Kan være gunstig i en situasjon som ikke kan endres - men kan forhindre oss til å faktisk endre situasjonen når vi faktisk har kontroll
      - Sosial støtte: Gjennom å vende seg til andre for assistanse, råd og emosjonell støtte kan man redusere følelse av isolasjon, motta praktisk problemfokuserte råd
      - Problemfokusert mestring:
        Strategier innrettet mot å forsøke å håndtere og konfrontere kravene eller endre situasjonen (endre kravene) slik at den ikke lenger er stressende
        
        Finne løsninger på problemer, planlegging og organisering
        Gunstig løsning når situasjonen er under personlig kontroll
      - Kjønnsforskjeller
        
        Menn: problemfokusert mestring. spesielt i arbeidssituasjon Kvinner: søker mer sosial støtte og emosjonsfokusert mestring (biologiske mekanismer)
        
        Coen og kollegaer:Studien undersøkte hvordan sosial støtte, særlig fra ektemann, reduserer kvinners stressrespons på truende stimuli (elektrisk sjokk). fMRI viste redusert hjerneaktivering ved støtte, med samme effekt for menn og kvinner.
      - Kultur forskjeller
        
        Nord-amerika og europa: Problemfokusert mestring og individuell selvhevdelse. Mer åpen deling av utfordringer
        Asia: sosial mestring og tilpasning. Subtil deling av utfordringer fremfor direkte uttrykk
      - KOGNITIVE MESTRINGSSTRATEGIER
        
        Egen instruksjonstrening Teknikken trener personer til å gi seg selv instruksjoner for å håndtere stress effektivt i fire kritiske stadier:
        Forberedelse, konfrontasjon, håndtering av følelser, og etter-vurdering. "Ikke stress, det hjelper ikke", "Jeg kan klare dette ved å ta det steg for steg".
        
        Meditasjon og mindfullness fredfull sinnsrensende tilstand -> kognitiv relaxation Mindfulness-baserte programmer: Yoga, meditasjon, kroppsscanning – fremmer ikke-dømmende aksept av opplevelser og regulere negative tanker og følelser (trenger mer forskning)
        
        Kognitiv restrukturering Oppdage, utfordre og erstatte irrasjonelle tanker ved å stille spørsmål som "Hvor ille er det egentlig?" Langvarig tilnærming for å motvirke destruktive tanker, fremfor å utsette problemet.
- - - - Et eksempel på denne prosessen er når vi klør på huden rundt et smertefullt område. Når vi klør, aktiveres sanseceller som sender signaler til ryggmargen. Disse signalene kan "lukke porten" for smertesignalene og dermed redusere smerten.
      - akupunktur kan påvirke smerten ved å stimulere bestemte punkter på kroppen. Denne stimuleringen aktiverer taktile reseptorer (sensoriske reseptorer) som sender signaler til ryggmargen og hjelper til med å lukke smertenes port. Dette reduserer antall smertesignaler som når hjernen, og kan derfor gi en lindrende effekt på smerten.
    - - Forskning har vist at gliaceller, som er støttestrukturer i nervesystemet, spiller en viktig rolle i patologisk smerte. Gliacellene blir aktivert av immunsystemet og av kjemiske stoffer som nevronene slipper ut langs smertebanene. Når gliaceller aktiveres, frigir de cytokiner, små signalmolekyler som fremmer betennelse. Dette bidrar til en forsterket smerteopplevelse og kan forklare den generelle smerten og ubehaget vi føler i kroppen når vi er syke.
    - - Zubieta og kollegaers studie
        
        Metode: Radioaktive endorfiner ble injisert i deltakere som deretter ble utsatt for smerte (saltvann i kjevemuskelen). fMRI viste endorfinaktivitet i thalamus, amygdala og sensorisk cortex. Etter 20 minutter rapporterte deltakerne redusert sensorisk og emosjonell smerte.
        
        Resultater: Smerteopplevelsen varierte mellom deltakerne til tross for samme stimuli, koblet til forskjeller i antall opioidreseptorer og evnen til endorfinfrigjøring.
        
        Konklusjon: Biologiske faktorer påvirker individuelle forskjeller i smertetoleranse.
    - - Forskning viser at 65% av soldater som er såret under krig har ikke følt noe smerte når de ble skadet
      - Svært adaptiv respons I en livstruende situasjon, fight og flight (løpe, kjempe, finne hjelp) må overgå normale responser til smerte, slik at vi kommer oss bort fra situasjonen og overlever
  - - - Soldater såret under krig vs sivile ønsker mye mindre smertestillende Beecher mente at for soldatene hadde sårene en fundamentelt postitv mening, de kom seg ut av faren og det var nå sosialt akspetablet å komme hjem til familien. For de sivile menneskene betydde skaden en stor livsforstyrrelse og komplikasjoner.
      - Fødsel vestlige kulturer: kvinner opplever mye distress/angst knyttet til fødsel. Andre kulturer: mindre distress, smerten må bare tåles, heller mennene som uttrykker mye smerte
      - Cold pressor test Gruppen som fikk vite at øvelsen var helt ufarlig viste høyere smertetoleranse enn de som fikk info om frostskader
      - Placebo Stoffer som ikke har noe medisinsk verdi, men som pasienten tror vil hjelpe. Fungerer bare hvis pasienten faktisk tror det vil hjelpe. Hjernen sender beskjeder som resulterer i frigjøringen av endorfiner for å redusere smerten.
    - - Optimisme og følelse av personlig kontroll av ens liv: assosiert med lavere smerte persepsjon og mindre lidelse
      - Nevrotisisme: tendens til å oppleve negative emosjoner som angst og depresjon, rapporterer høyere nivåer av fysisk smerte
      - self efficacy kan øke smertetoleranse
- - - - Fedme øker risikoen for sykdommer som nyresykdom, kreft og diabetes, og kan være mer helseskadelig enn røyking og alkohol.
      - Overvekt er et voksende problem uten en fullverdig medisinsk løsning, helseintervensjoner er avgjørende.
      - Vektreduksjonsprogram:
        
        • Selvmonitorering: Kartlegg mengde og situasjoner for matinntak for økt bevissthet.
        
        • Kontroll av miljø: Unngå å ha høy-kalori mat hjemme, og legg til rette for sunne valg.
        
        • Stimulus-kontroll: Spis til faste tider og på ett bestemt sted.
        
        • Langsommere spising: Oppdag metthetsfølelse tidligere.
        
        • Nyt maten: Spis mindre porsjoner med mer smakfulle matvarer.
        
        Loggføring: Hold oversikt over matinntaket for kontinuerlig tilbakemelding og veiledning.
    - - ○ HIV utvikler seg raskt, og vaksiner kan ikke forhindre spredning.
      - ○ Inkubasjonstiden fra HIV-infeksjon til AIDS-symptomer kan være opptil 10 år, noe som gjør at smitte kan skje ubevisst.
      - ○ HIV spres gjennom infisert sæd, vaginale væsker, og blod, både via hetero- og homoseksuell kontakt.
      - ○ Kan også overføres gjennom morsmelk, noe som har smittet barn ubevisst.
    - - .
        • Røykeforbud har vist seg effektivt, og røyking har gått ned i Vest-Europa, men tobakksalget har doblet seg i andre land de siste 15 årene.
    - - • Alkohol er avhengighetsskapende og brukes mer av menn enn kvinner (45 % av menn og 66 % av kvinner drikker ikke).
      - • Alkohol har høye kostnader:
        
        ○ Direkte kostnader: utgifter for helsevesen, politi og rettsvesen.
        
        ○ Indirekte kostnader: tapt produktivitet på grunn av fravær og arbeidsledighet.
        
        ○ Vanskelige kostnader å måle: redusert livskvalitet, FAS (føtalt alkoholsyndrom), skadede familieforhold og vold i hjemmet. For hver person med alkoholproblemer påvirkes i snitt fire andre daglig.
        
        ○ Levetidsreduksjon: Alkoholmisbruk reduserer forventet levetid med 10–12 år og øker risikoen for kreft.
  - - - Helsefordeler ved fysisk aktivitet: Aerob trening (som svømming, jogging, sykling) reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes, fedme, kreft, stress, angst og depresjon. Anbefalt mengde: 75 min høyintensiv eller 150 min moderat per uke.
      - Effekter: Trening gir lavere hvilepuls, bedre oksygenopptak, dypere søvn, lavere kolesterol, bedre stressmestring og økt forbrenning.
      - Redusert dødelighet: Moderat trening reduserer dødelighet med 25–33 %, men overdreven mengde gir ikke nødvendigvis bedre helse.
      - Holdninger forutsier sjeldent om en faktisk kommer til å trene, lav self-efficacy og sosial støtte fører ofte til frafall
  - - - En persons motivasjon til å unngå spesifikk helse utfall avhenger av om de opplever en personlig trussel til deres helse og kost-nytte-analyse.
      - Eks: Diabetes i familien: individet opplever en personlig trussel og ønsker å trene og spise sunt fordi å unngå diabetes er viktigere enn å leve en mer "behagelig" livsstil
      - Økning i kjønnssykdommer hos unge i Norge: unge vet om at det er utbredt men ser ikke ut til å endre atferd og bruke kondom.. Kan ha noe med at de ikke føler på en personlig trussel og derfor "koster" det mer å bruke kondom enn det er "nyttig"
    - - Helseatferd påvirkes av intensjonen til individet som bestemmes av tre faktorer: holdninger, subjektive normer og opplevd kontroll
      - Kritikk: Tar kun hensyn til intensjonell atferd, men mye atferd skjer uten å tenke bevisst gjennom det
        Atferd kan være spontan heller enn nøye gjennomtenkt.
        Tidligere vaner, fysiologisk humør: sulten når man går i butikken, stressa: røyker/overspiser/underspiser, kognitive faktorer som sinnstemning og følelser kan påvirke atferd veldig
    - - 6 stadier i endringsprosessen: (vanlig å hoppe fram og tilbake en stund før man kommer til avslutningsfasen)
        
        Før overveielse: ikke intensjon om endring, benekter at det er et problem, føler at det ikke er mulig å endre atferd
        
        Overveielse: bevissthet om behov for endring, men har enda ikke bestemt seg for å handle
        
        Forberedelse: tar steg mot endring, lager planer for hvordan endre atferd
        
        Handling: gjennomfører endringen
        
        Vedlikehold: opprettholder endringen over tid
        
        Avslutning: atferden er så under kontroll at det nå er del av hverdagen og vil ikke oppstå igjen
      - Kritikk: Det er lite bevis på effektiviteten av intervensjoner basert på transteoretiske modellen. Kan være vanskelig å identifisere stadiet individet står i.
  - - - Unge voksne og tenåringer har ofte en følelse av usårbarhet og tar derfor høyere risiko, som krever tilpassede tiltak.
      - Det sosiale miljøet må støtte endringene – intervensjonene bør tilpasses kulturell kontekst, inkludert stigma, befolkningens kunnskapsnivå og utfordringer som rusmisbruk.
    - - ○ Direkte påvirkning: Fokuserer på fordelene ved atferdsendring, identifiserer utfordringer og foreslår mestringsstrategier, som i "Slutt å røyke"-kampanjer som fremhever helserisiko, fordeler ved å slutte, og henviser til støttetjenester.
      - ○ indirekte påvirkning: Fremmer offentlige diskusjoner for å skape nye sosiale normer som indirekte kan påvirke individer til å endre atferd.
      - • Fordeler: Billig, bred rekkevidde, kan kjøres gjentatte ganger for å maksimere antall mennesker man kan nå, ofte kan det å konfrontere en person direkte føre til deffansiv atferd og drive personen vekk- kanskje gjøre det verre
      - • Ulemper: Passiv tilnærming og ineffektiv for dem med avhengighet, som kan ha lav motivasjon for endring.
    - - Samtaleteknikk for endring av vaner og livsstil som tar utgangspunkt i ambivalensen som klienten kan kjenne på vedrørende egen livsførsel, men som ikke skal konfrontere og være moraliserende, heller bidra til at klientene kan veie for og i mot å slutte med atferden. Deretter kan rådgiveren hjelpe å sette spesifikke mål og atferds endrings strategier som personen ønsker å bruke. Deretter kan det gis tilbakemelding og støtte.
    - - • Aversjonsterapi: den uønskede atferden er assosiert med aversiv stimulans, elektrisk sjokk eller kvalmeproduserende strff, i et forsøk på å skape en negativ følelsesmessig respons på det behagelige stoffet
      - • Avspennings og stressmestringstrening: hjelper personen til å tilpasse seg og håndtere stressende situasjoner
      - • Egenovervåkingsprosedyrer: hjelper personen med å identifisere konsekvenseve av atferden
      - Mestring og sosial ferdighetstrening for å håndtere høyrisikositUasjoner som utløser craving
    - - forebyggings strategi som ikke skal eliminere selve problemet, men redusere skadelige effekter som atferden fører til. Selv om det ikke er mulig å fjerne atferden, så kan man modifisere skadelige effekter på personen og samfunnet ved å modifisere under hvilke betingelser det skjer
    - - • Intervensjoner for å redusere tilbakefall: Utviklet for å hjelpe individer med å takle risikoen for tilbakefall i utfordrende situasjoner.
      - • Høyrisikosituasjoner: De fleste tilbakefall skjer under stress, sosialt press, eller i kontakt med andre rusmisbrukere.
      - • Manglende mestringsstrategier: Tilbakefall kan skje når en person mangler verktøy for å håndtere slike situasjoner, ofte kombinert med lav self-efficacy
      - • Abstinensbrudds-effekten: Et enkelt tilbakefall kan føre til skyldfølelse og håpløshet, noe som forsterker følelser av at man aldri vil klare å overvinne avhengigheten, noe som kan føre til fullt tilbakefall.
      - • Tilbakefallsmotstand: De som har gode mestringsstrategier og selvtillit klarer bedre å håndtere høy risiko uten fullstendig tilbakefall.
      - • Tilbakefallsforebyggene: spesialister forteller at tilbakefall bare betyr at de har vært i en situasjon som overskrider deres nåværende mestringsevne og det har gitt verdifull informasjon om de spesifikke situasjonelle, kognitive og emosjonelle forutsetningene som de må lære seg å håndtere med effektivt. Når disse egenskapene mestres vil de være mer motstandsdyktige neste gang.
      - • Viktig del av atferdsendringsprogrammer: Trening i håndtering av tilbakefall er blitt essensielt i programmer for endring av rusrelatert atferd.
      - • Tilbakefall: form for ikke-overholdelse der en person ikke tar i bruk behandlingen og atferden som helsepersonell anbefaler.
    - - • Forskere innen positiv psykologi hevder at å heller rette opperksomheten mot å øke og bygge folks velvære når det gjelder engasjement, hensikt, positive følelser, relasjoner og prestasjoner i estdenfor å forkusre bare på å lindre psykisk eller fysisk lidelse
        
        ○ Studie: positiv sammenheng mellom folks nivå av optimisme og forekomst av hjerte og kar sykdommer
        
        ○ Mennesker med positive holdninger til aldring levde 7.6 år lenger enn de som hadde negative holdninger
        
        ○ Altså: å få en person til å føle seg bra og selvsikker rundt fremtiden kan predikere lengre levetid, bedre livskvalitet, mental og fysisk helse, og mestre og recover fra utfordinger fra sykdom og traume