Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

NERVESYSTEMET - Coggle Diagram

- - - - KOMMUNIKASJON
        
        ANSVARLIG FOR Å VIDEREFØRE INFORMASJON GJENNOM NERVESYSTEMET, GENERERER ELEKTRISITET FOR AT NERVEIMPULSER KAN BEVEGE SEG GJENNOM KROPPEN OG HJERNEN, SLIPPER OGSÅ UT KJEMIKALER SLIK AT DE KAN KOMMUNISERE MED ANDRE NEVRONER, KJERTLER OG MUSKLER**
        
        NERVEAKTIVERING INVOLVERER TRE DELER altså måten nevroner kommuniserer med hverandre og overfører kommunikasjon
        
        NÅR STIMULERT AV ANDRE IONER: AKSJONSPTENSIAL= NERVEIMPULS
        Når nervecellen er stimulert av andre nevroner og når en terskel på rundt -55 mV, åpnes natriumkanaler i cellemembranen
        DEPOLARISERING Dette gjør at natriumioner (Na⁺) strømmer inn i cellen, noe som gjør innsiden mer positiv. Depolariseringen fortsetter til innsiden av cellen når omtrent +40 mV.
        REPOLARISERING Etter at cellen har blitt positivt ladet, lukkes natriumkanalene, og kaliumkanalene åpnes. Kaliumioner (K⁺) strømmer ut av cellen, noe som fører til at innsiden blir mer negativ igjen. Dette kalles repolarisering og bidrar til å gjenopprette den negative ladningen på innsiden.
        ABSOLUTT REFRAKTÆR PERIODE Etter at kaliumionene har strømmet ut, blir cellens innside enda mer negativ enn hvilepotensialet. Dette kalles hyperpolarisering, og det skjer fordi kaliumkanalene bruker litt lengre tid på å lukke seg enn natrium kanalene. Under denne fasen er det vanskeligere for cellen å utløse et nytt aksjonspotensial som kalles absolutt refraktær periode
        
        HVILEPOTENSIAL Etter hyperpolariseringen, går cellemembranen tilbake til hvilepotensialet sitt ved hjelp av natrium-kalium-pumpen, som aktivt transporterer natriumioner ut av cellen og kaliumioner inn igjen. Nervecellen er nå klar for et nytt aksjonspotensial.
        
        ELEKTRISK HVILEPOTENSIAL Når nervecellen er i hvile, har den en stabil, negativ elektrisk ladning på innsiden av cellemembranen, rundt -70 mV. Natrium-kalium pumpen sørger for en spenningsforskjell i elektrisk ladning over cellemembranen (membran potensial) fordi det er flere positive ioner på utsiden enn insiden.
        
        KOMMUNIKASJON INNAD I NEVRONER ER ELEKTRISK, KOMMUNIKASJON MELLOM NEVRONER ER KJEMISK EKSITATORISK -> GENERERE EN ELEKTRISK IMPULS
        INHIBATORISK -> Å IKKE GENERER (HEMME) EN ELEKTRISK IMPULS
        
        NEVROTRANSMITTERE Kjemiske substanser som bærer informasjon over den synaptiske spalten til andre nevroner, kjertler og muskler. Oppbevares i aksonsterminalene og produseres når aksjonspotensiale ankommer aksonsterminalen.
        
        SYNAPTISK MELLOMROM et smalt mellomrom hvor nevrotransmittere sendes, noe som gjør at nevroner kan kommunisere - mellom aksonsterminalen til ene nevronet og dendritten til den andre
        
        5 STEG
        
        Utslipp: Når aksjonspotensialet beveger seg nedover aksonet så kommer kamrene (vesiklene) til overflaten og molekylene blir sluppet ut mellom aksonen til det presynaptiske nevronet og membranen til den postsynaptiske nevronet
        
        Binding: Molekylene krysser den synaptiske spalte og binder seg til receptor (store protein molekyler innebygd i den mottagende nevronets cellemembran). Hver mottaker har en spesiell form som passer en spesiell type transmitter molekyl.
        
        Lagring: Molekylene blir lagret i synaptiske vesikler= kamre inni aksonsterminalene
        
        Når en nevrotransmitter binder seg til receptoren skjer det en kjemisk reaksjon der det kan oppstå to ulike effekter på den postsynaptiske nevronet:
        Eksitatorisk transmitter: Genererer en elektrisk impuls
        gjør at postsynaptiske nevroners natriumkanaler åpner seg. Når natrium kommer inn i cellen blir den depolarisert, fører til enten gradert potensial eller aksjonspotensial
        Inhibatorisk transmitter: Å ikke generere (hemme) en elektrisk impuls
        +Kaliumioner flyr ut av cellen, eller -kloridioner inn i cellen som gjør at cellen blir mer negativ ladet og mindre sjans for aksjonspotensiale
        
        Syntese: sendermolekyler blir formet inni nevronen
        
        For at nervesystemet skal fungere godt må det være en balanse mellom disse senderne (transmitter)
        
        Deaktivering: Når et molekyl er bindet til sin receptor fortsetter den å opphisse eller hemme nevronet til den blir deaktivert
        Reopptak: I andre tilfeller er deaktiveringsmekanismen re-opptak, der transmitter-molekylene tas tilbake inn i de presynaptiske aksonterminalene. Noen antidepressiva hemmer re-opptak av den eksitatoriske transmitteren serotonin, slik at serotonin kan fortsette å stimulere nevroner og dermed redusere depresjon."
        
        ULIKE NEVROTRANSMITTERE
        
        ACETYLCHOLINE (læring) Eksikatorisk i synapser for motoraktivitet og hukommelse -> kognitive problemer hvis forstyrret i forhjernen. Produseres flere steder, blant annet Forhjernen. Alzheimer, schizophreni, ADHD (underaktivitet)
        
        NORADRENALIN (KONSENTRASJON) Eksitatorisk eller inhibitorisk i forskjellige synapser (avhengig av reseptor type) Produserer av hjernestammen eller binyremargen. Viktig for læring, hukommelse, våkenhet, spising depresjon (underaktivitet), angst (overaktivitet)
        
        GABA: Den mest vanlige inhibatoriske nevrotransmitteren i CNS. Produseres i flere steder av kroppen Epilepsi (underaktivitet) Angst (Underaktivitet)
        
        SEROTONIN (HUMØR) Eksitatorisk eller inhibitorisk i forskjellige synapser (avhengig av reseptor type) Produseres i hjernestammen og tarmen Viktig for humør, søvn, spising, arousal
        
        DOPAMIN (NYTELSE) Eksikatorisk Produseres i substantia nigra Viktig for frivillig bevegelser av muskler, emsojonell arousal, læring, målrettet atferd, hukommelse, nytelse og smerte Schizophreni (overaktivitet) Rusavhengighet (dysregulert) Parkinsons (underaktivitet) ADHD (underaktivitet)
        
        ENDORFINER - Endogen = lagret i kroppen + morfin = endorfin inhiberer smerteimpulser og stress. Produseres i hypothalamus og hypofysen OCD, depresjon, angst (underaktivitet)
        
        GLUTAMATE (HUKOMMELSE) Den mest vanlige eksitatoriske nevrotransmitteren i CNS.
        Produseres flere steder i kroppen
        Viktig for synaptisk platisitet
        Epilepsi (overaktivitet)
        Alzheimer (overaktivitet)
        
        PSYKOAKTIVE MIDLER: påvirker bevissthet, atferd, emosjoner
        
        AGONIST: Øker aktiviteten i en eller flere nevrotransmittere
        
        KOKAIN: agonist for dopamin ved å blokkere reopptak slik at dopamin blir lenger i synapsen
        
        LSD: agonist for serotonin ved å binde seg til serotonin reseptoren og øke kommunikasjon i hjernen
        
        NIKOTIN: agonist for acetylcholin ved å binde seg til acetylcholin reseptoren og øker aktiviteten
        
        ANTAGONIST: minker aktiviteten
        
        ANGST DEMPENDE STOFFER: antagonist for glutamat ved å blokkere reseptorer og dempe eksitatorisk aktivitet i CNS
        
        KOFFEIN: antagonist for adenosin ved å blokkere reseptorene og forhindre døsighet
      - OPPBYGNING
        
        DENDRITTER spesialiserte mottaksenheter som tar i mot informasjon fra nabo-nevroner som sender det videre til cellekjernen der all informasjon blir kombinert. Kan ta i mot informasjon fra opp til 1000 andre nevroner
        
        CELLEKJERNEN inneholder biokjemiske strukturer som gjør at nevronet holdes i live og kjernen inneholder genetisk informasjon som bestemmer hvordan cellen utvikles og dens funksjon. Bestemmer hvorvidt det skal genereres en nerveimpuls
        
        AKSONER Leder elektriske impulser bort fra cellekroppen til andre nevroner, muskler eller kjertler. overfører informasjon gjennom nevronet til aksonsterminalen
        
        AKSONSTERMINAL I enden av nevronet former aksonet aksonterminaler som gjør det mulig å videreføre informasjon til tusenvis av andre nevroner.
        
        CELLEMEMBRAN hele nevronet er dekket av cellemembraner som kontrollerer inntak av kjemiske substanser mellom innsiden og utsiden av nervecellen som påvirker cellens elektriske aktivitet. Det er cellemembranen som bestemmer hva som kommer inn og ut gjennom ionekanaler
        
        MYELINSKJEDEN Aksonene er dekket av myelin skjede- hvit materie. Viktig rolle i å optimalisere farten av aksjonspotensiale -> elektriske beskjeder overføres fortere
        
        NODER AV RANVIER Ligger mellom myelinskjedene der myelinen er veldig tynn eller ikke tilstede. Depolarisering av en node fører til dominoeffekt, der den neste, neste blir aktivert -> fører til høy fart
        
        Myelinskjeden ikke fullstendig utviklet etter fødsel. Derfor barn kan ha nedsatt koordinasjon & nedsatt kognitiv funksjon, reagerer ikke like raskt.
        
        Mennesker med kognitiv svikt/demens kan påvirkes av nedgang i myelinskjeden.
    - - MOTORISKE NEVRONER Bærer informasjon fra sentralnervesystemet til muskler/organer (efferente- fra SNS)
      - INTERNEVRONER - Kobler sammen informasjon mellom sensoriske og motoriske nevroner i ryggmargen og kobler nevroner. - Mulighet for mer komplekse, mentale funksjoner, emosjoner og ferdigheter
      - SENSORISKE NEVRONER Bærer informasjon fra sensoriske reseptorer, muskler og kjertler til sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) Dette kalles afferent - SNS
  - - - OMRINGER NERVECELLENE OG HOLDER DE PÅ PLASS, STØTTE OG FORSYNINGSCELLER SAMT, FJERNER GIFTSTOFFER (TOKSINER)
- - - - THALAMUS
      - HYPOTHALAMUS
      - CEREBRUM (CEREBRAL CORTEX)