Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Medie- og kommunikasjonsteorier - Coggle Diagram
Medie- og kommunikasjonsteorier
Allmektige medier
Stimulus-respons-teorien
En teori som var aktuell fra 1920 til 1940.
På dette tidspunktet blir mediene oppfattet som "allmektige".
Forskere tror at mennesker som blir utsatt for påvirkning av mediene, sluker all informasjon ukritisk.
Et eksempel på dette er propaganda som ble spredt i Norge under 2. verdenskrig.
Står det i avisa at jorda er flat, vil folk tro på det.
Teorien grunner i tanken om at mediene har en sterk og direkte påvirkning på et ensartet publikum.
Mektige medier
Dagsordenfunksjon
Mediene forteller oss hva som er viktig i verden i dag.
Når mediene for eksempel lager saker om ressursmangel i kommunene og hvordan dette påvirker lærerhverdagen, blir det raskt et samtaleemne på personalrommet.
Gjennom denne ordningen har mediene stor innflytelse på samfunnet vårt.
Kultivasjonsteorien
Dette er en teori som legger vekt på at mange små gjentagelser til sammen, kan få oss til å endre synspunkter over tid.
Et eksempel på hvordan denne teorien fungerer i praksis, er framstillingen av Russland i et historisk perspektiv. I løpet av de siste tiårene, kan man tydelig se hvordan vi gjennom medier, historie og filmer har blitt kultivert til å se på Russland som en skremmende stor- og fremmedmakt. Over tid har Putin blitt framstilt som "gal", og mange sitter nok igjen med inntrykket av at vi ikke vet hva vi kan forvente av han.
George Gebner sto bak teorien.
Avmektige medier
Tostegshypotesen
Teorien hevder at vi ikke lar oss styre av mediene alene, men at vi påvirkes av mennesker vi ser opp til.
Denne teorien var gjeldene fra 1950- til 1970 tallet.
Mediene er avhengig av hjelp fra opionsledere for å fremme budskapet sitt. Påvirkning skjer derfor i to steg: først fra mediene til opionslederne, og deretter videre til et større antall mennesker.
En opionleder er en person man stoler på at vet mer enn seg selv, og som påvirker andre i samme sosiale gruppe. Eksempler på opionsledere kan være influensere, kolleger eller familiemedlemmer.
Denne teorien kan også beskrive en utbredt form for mediepåvirkning i dag. Reklamebransjen benytter nemlig digitale poionsledere, eller influensere, i markedsføringen av ulike produkter.
Sara Emilie Tandberg er et eksempel på en influenser. Via sine sosiale medieplattformer kan hun raskt nå ut til millioner av følgere.
Fordelen med influensere er at de kan nå svært mange mennesker, og dermed har makt til å påvirke holdninger og handlingsmønstre hos en stor målgruppe.
