Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Martin Luther - Coggle Diagram

- - - - Hans Luda
        
        Gruvearbeider, som senere ble velstående eier av gruver og smelteverk
      - Margarethe
        
        Kom fra en kjøpmannsfamilie
  - - - Mansfeld
      - Magdeburg
      - Eisenach
    - - Tok baccalaureusgrad i 1502
      - magistergrad i 1505
  - - - Riksdagen i Worms
        
        1521 ble han innkalt til riksdagen i Worms hvor han nektet å tilbakekalle sine skrifter. Dette førte til at han ble bannlyst av den katolske kirken.
        
        Livet etter bannlysningen
        
        Tok tilflukt på Wartburg-slottet under beskyttelse av Fredrik den vise.
        
        Oversatte Det nye testamentet til tysk.
  - - - Fikk seks barn
- - - - Avvisning av tradisjon og kirkelige autoriteter som likeverdige med Skriften.
      - Luthers overbevisning om at Bibelen er den eneste autoritative kilden for kristen tro og praksis.
    - - Frelsen oppnås kun gjennom tro på Jesus Kristus, ikke gjennom gode gjerninger.
      - Troen rettferdiggjør synderen for Gud.
      - Fokuset på personlig tro var noe nytt.
        
        Religionen var noe man praktiserte, mer enn noe man trodde på som en personlig overbevisning
    - - Frelsen er en gave fra Gud som ikke kan fortjenes av menneskelige handlinger.
      - Mennesket kan ikke bidra til sin egen frelse; den er utelukkende et resultat av Guds nåde.
    - - Jesus Kristus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.
      - Ingen andre, inkludert helgener og prester, kan megle for mennesket overfor Gud.
        
        I kontrast til den katolske kirkens syn der kirken er veien til frelse
  - - - Presteskapets allmenne prestedømme
        
        Alle troende har likeverdig tilgang til Gud og kan utføre åndelige handlinger
        
        Avvisning av et hierarkisk presteskap med særskilte rettigheter og makt
  - - - at brød og vin bokstavelig talt blir Kristi kropp og blod
    - - at Kristus er virkelig til stede i nattverden, men brødet og vinen forblir fysisk uendret
  - - - Stor industri for å selge avlatsbrev i Tyskland
- - - - Definisjon av menneskesyn
        
        Menneskesyn refererer til helhetlige teorier om mennesket og menneskelivet, ofte funnet innen politiske ideologier, livssyn og religioner.
        
        Humanistiske menneskesyn fokuserer på menneskets frihet og fornuft, mens naturalistiske menneskesyn understreker menneskets biologiske natur.
      - Menneskesyn i Luthersk Tradisjon
        
        Luthersk teologi beskriver mennesket primært ut fra dets forhold til Gud.
        
        Augsburgske bekjennelse beskriver mennesket som født med synd og uten mulighet til å oppnå rettferdighet overfor Gud gjennom egne krefter.
        
        Luthers syn på mennesket inkluderer både dets avhengighet av Gud og friheten i Kristus.
      - Mennesket som Guds Bilde (Imago Deus)
        
        Menneskets gudbilledlighet er sentralt i kristen teologi, og luthersk tradisjon ser dette som en relasjon til Gud snarere enn iboende egenskaper.
        
        Syndefallet har påvirket menneskets forhold til Gud, men mennesket forblir Guds bilde, med en bestemmelse som skal fullbyrdes gjennom Kristus.
        
        Relasjonaliteten til Gud og medmennesker er avgjørende for forståelsen av menneskets eksistens og verd.
      - Menneskets Frihet og Tjeneste
        
        Luther beskrev mennesket som både fritt og bundet: fritt i forhold til Gud ved troen på Kristus, men bundet til å tjene medmennesker gjennom kjærlighet.
        
        Dette synet på frihet avviser ideen om selvrealisering gjennom handlinger alene, og understreker i stedet friheten som mottatt fra Gud.
        
        Kall og tjeneste for medmennesket er viktige aspekter av menneskets liv i verden, og dette utfoldes i konkrete roller og oppgaver.
      - Aktuelle Utfordringer og Diskusjoner
        
        Menneskeverd og likestilling er sentrale temaer i moderne debatter, og en luthersk tilnærming ser menneskeverdet som forankret i relasjonen til Gud.
        
        Likestilling mellom kjønnene og syn på homofilt samliv er eksempler på hvordan Den norske kirke har utviklet sitt menneskesyn i tråd med samfunnsendringer.
        
        Kirken må balansere mellom å følge samfunnets verdier og forankre sitt menneskesyn i teologiske prinsipper.
- - - - Bibelsk fundament
        
        Basert på Paulus' brev
        
        Paulus brev til romerne
        
        Romerne 1:17
        
        Dette verset var avgjørende for Luther, da det betoner at rettferdighet foran Gud er basert på tro, ikke gjerninger.
        
        Luther oppdaget at Guds rettferdighet er en gave som blir mottatt gjennom tro, noe som frigjorde ham fra frykten for ikke å kunne leve opp til Guds krav.
        
        "For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som det står skrevet: 'Den rettferdige skal leve ved tro.'"
        
        Romerne 3:28
        
        "For vi mener at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger."
        
        Paulus argumenterer for at rettferdiggjørelse ikke oppnås gjennom overholdelse av loven, men gjennom tro på Jesus Kristus.
        
        Dette verset understøtter Luthers avvisning av den katolske kirkelige praksisen som vektla gjerninger og sakramenter som nødvendig for frelse.
        
        Galaterbrevet
        
        Galaterne 2:16
        
        "Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus."
        
        Paulus skriver til galaterne for å korrigere deres misforståelse om at tro må suppleres med lovgjerninger for rettferdiggjørelse.
        
        Dette verset støtter Luthers syn på at frelsen er eksklusivt basert på tro på Kristus, og avviser lovens krav som nødvendige for frelse.
        
        Galaterne 3:11
        
        "Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for 'den rettferdige skal leve ved tro.'"
        
        Paulus siterer Habakkuk 2:4 for å forsterke at rettferdighet foran Gud kommer fra tro, ikke loven.
        
        Luther brukte dette verset til å understreke kontinuiteten mellom Det gamle testamentets profeter og Det nye testamentets budskap om tro.
        
        Brevet til Efeserne
        
        Efeserne 2:8-9
        
        "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg."
        
        Dette verset understreker at frelsen er en gave fra Gud som mottas gjennom tro, uten noe menneskelig fortjeneste.
        
        Luther brukte dette som et grunnlag for å forklare at frelse ikke kan kjøpes eller fortjenes gjennom menneskelige anstrengelser, men er en nådefull gave fra Gud.
        
        Vekt på at frelsen er en gave fra Gud, ikke noe mennesket kan fortjene.
        
        Luthers oppdagelse av evangeliets kraft og løfte om frihet fra synd.
      - Reaksjon mot katolske læresetninger
        
        Kritikk av avlatshandelen som solgte syndsforlatelse.
        
        Avvisning av at gode gjerninger og kirkelige sakramenter kan gi frelse.
        
        Betoning av troens rolle over kirkens tradisjoner og autoritet.
      - Teologisk reform
        
        Innføring av sola fide som en av de fem "solae" (alene) som kjennetegner protestantismen
        
        Skape en klar forskjell mellom lov (gjerninger) og evangelium (tro)
        
        Vekt på personlig tro og direkte relasjon til Gud uten mellommenn.
    - - Troens rolle
        
        Tro er ikke bare intellektuell enighet, men tillit og hengivenhet til Gud.
        
        Rettferdiggjørelsen er et nådens verk, som forandrer troendes status fra synder til rettferdig.
        
        Troen forener den troende med Kristus og hans rettferdighet.
      - Gode gjerninger
        
        Gode gjerninger er en naturlig frukt av tro, men ikke grunnlag for frelse.
        
        Gjerninger er viktige som vitnesbyrd om troen og kjærlighet til nesten.
        
        Rettferdiggjørelse fører til helliggjørelse, en livslang prosess med å bli mer Kristuslik.
      - Frihet og ansvar
        
        Luthers skrift "Om den kristne frihet" understreker friheten fra lovens krav.
        
        Rettferdiggjorte troende har frihet til å tjene Gud og nesten uten frykt for fordømmelse.
        
        Denne friheten innebærer også ansvar for et liv i trofasthet og kjærlighet.
  - - - Økumeniske dokumenter
        
        "Felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren" (1999)
        
        Historisk kontekst
        
        Bakgrunn for konflikten
        
        Rettferdiggjørelseslæren var et av hovedspørsmålene som førte til reformasjonen på 1500-tallet.
        
        Luther avviste den katolske læren som vektla gjerninger som en del av frelsen, og hevdet at tro alene var nok for rettferdiggjørelse.
        
        Økumenisk dialog
        
        På 1900-tallet begynte katolske og lutherske teologer en dialog for å overkomme misforståelser og konflikter fra reformasjonstiden.
        
        Målet var å finne felles grunnlag og fremme enhet mellom de to kirkene.
        
        Innhold i felleserklæringen
        
        Felles forståelse
        
        Begge parter bekreftet at rettferdiggjørelse er Guds nådefulle verk som mottas ved tro.
        
        Rettferdiggjørelsen er en gave fra Gud, ufortjent av menneskelige gjerninger.
        
        Nyansering av uenigheter
        
        Erklæringen anerkjente forskjeller i teologisk språkbruk og vektlegging mellom kirkene, men bekreftet at disse ikke lenger er kirkesplittende.
        
        Katolikker og lutheranere er enige om at gode gjerninger er en frukt av nåde og tro, ikke en forutsetning for frelse.
        
        Betydning og konsekvenser
        
        Teologisk enhet
        
        Felleserklæringen markerer et viktig skritt mot enhet mellom Den katolske kirke og lutherske kirker.
        
        Den viser at gamle teologiske skiller kan overkommes gjennom dialog og forståelse.
        
        Praktiske konsekvenser
        
        Erklæringen har fremmet økt samarbeid og forståelse mellom katolske og lutherske menigheter.
        
        Den tjener som modell for hvordan teologiske forskjeller kan håndteres i økumeniske relasjoner.
        
        Fremtidig dialog
        
        Erklæringen åpner for videre samtaler om andre teologiske og kirkelige spørsmål.
        
        Den har inspirert andre kristne tradisjoner til å engasjere seg i lignende dialoger.
        
        Dette dokumentet markerer en milepæl i å overkomme historiske misforståelser og konflikter.
      - Teologiske diskusjoner
        
        Moderne teologer utforsker hvordan rettferdiggjørelse ved tro alene kan anvendes på nye etiske og sosiale utfordringer.
        
        Debatter om hvordan rettferdiggjørelse relaterer til andre teologiske konsepter som helliggjørelse og rettferdighet.
      - Pastoral og praktisk anvendelse
        
        Fokus på å undervise og veilede menigheter i betydningen av rettferdiggjørelse ved tro alene.
        
        Bruk av rettferdiggjørelseslæren til å fremme en forståelse av nåde, tilgivelse og menneskelig verdighet.
        
        Hvordan denne læren kan styrke troendes liv og fellesskap i moderne kontekster.
- - - - Gyrid Gunnes (2021): "Hvem skjuler seg bak 'det allmenne'? Representasjon, folkekirke og skandinavisk skapelsesteologi"
        
        Introduksjon og Problemstilling
        
        Gunnes utforsker representasjonspraksisene i skandinavisk skapelsesteologi.
        
        Spørsmålene om hvem "folket" er og hvordan dette representeres teologisk og politisk, står sentralt.
        
        Kapitlet drøfter hvordan ideen om "det allmenne" og "folk" kommer til uttrykk i to sentrale bøker innen skandinavisk skapelsesteologi: "Reformation Theology for a Post-Secular Age" og "American Perspectives Meet Scandinavian Creation Theology".
        
        Skandinavisk Skapelsesteologi
        
        Skapelsesteologien har røtter i luthersk protestantisme, med påvirkning fra teologer som Løgstrup, Wingren og Prenter.
        
        Fokus på skapelse som en dynamisk prosess som inkluderer alle mennesker, uavhengig av deres religiøse tilhørighet.
        
        Grundtvigs slagord "menneske først, kristen så" understreker den universelle verdien av menneskelivet før religiøs tilhørighet.
        
        Skapelsesteologien avviser skillet mellom "det kristne" og "det verdslige", og ser alt liv som en gave fra Gud.
        
        Folkekirke og Ekklesiologi
        
        Folkekirke forstås som et ekklesiologisk fenomen, der kirken er en del av den allmenne kulturen.
        
        To-regimentslæren er nødvendig for å hindre at kirken eser ut og tar for mye plass i politikk og samfunnsliv.
        
        Skapelsesteologien gir grunnlag for en post-folkekirke-ekklesiologi, hvor kirken ikke er begrenset til gudstjenester, men også finnes i hverdagslige livssituasjoner.
        
        Representasjon og Kritik
        
        Gunnes kritiserer skapelsesteologiens representasjonspraksis for å ekskludere marginaliserte grupper.
        
        Eksempler på ekskluderte grupper inkluderer urfolk og minoriteter, som ikke blir anerkjent som en del av "det allmenne".
        
        James Cones frigjøringsteologi settes i kontrast til skapelsesteologien, og Gunnes peker på forskjeller i hvem som anses som "folket".
        
        Populisme og Skapelsesteologi
        
        Gunnes undersøker hvordan populisme-diskursen kan hjelpe skapelsesteologien til å utvikle en mer inkluderende representasjonspraksis.
        
        Populisme kjennetegnes ved kritikk av eliter og krav om å representere "det sanne folket".
        
        Skapelsesteologi må unngå å monopolisere representasjonen av "det allmenne" og anerkjenne pluraliteten i menneskelige erfaringer.
        
        Forslag til Representasjonspluralistisk Skapelsesteologi
        
        Gunnes foreslår en skapelsesteologi som aktivt søker representasjonspluralitet og erkjenner sin egen kontekstualitet.
        
        Skapelsesteologien bør inkludere perspektiver fra minoritets- og urfolksgrupper og anerkjenne deres erfaringer som gyldige teologiske innsikter.
        
        En slik tilnærming vil styrke skapelsesteologiens relevans og bidra til en mer inkluderende teologisk diskurs.
- - - - Kritikk av kirken
        
        Vanlige folk skal også få vin i nattverden, ikke bare presteskapet
      - Ønsker liturgi på tsjekkisk
      - Blir invitert til et kirkemøte i 1414