Teksten gir et innblikk i dagliglivet i barneasylene på 1800-tallet, spesielt i Trondheim. Barneasylene ble opprettet for å gi barn religiøs og moralsk oppdragelse, intellektuell og fysisk stimulering, samt opplæring til nevenyttig arbeid. Undervisningen, selv om den var viktig, ble gradvis redusert til fordel for moralsk og religiøs formidling. Barna skulle lære seg lydighet, ærlighet, tjenestevillighet og renslighet. Samtidig ble de oppmuntret til å være flittige og arbeidsomme gjennom håndverksproduksjon, som også bidro til å finansiere asylene delvis.
På 1800-tallet var barneasylene i Trondheim steder der barn fikk undervisning og læring, men også religiøs og moralsk opplæring. De skulle også lære seg praktiske ferdigheter for arbeid. Selv om undervisningen var viktig i begynnelsen, ble det etter hvert mer fokus på å lære barna moral og religion. Barna ble oppfordret til å være lydige, ærlige og flittige. De lærte også å lage forskjellige ting, og dette hjalp til med å finansiere asylene.