Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Modul D - Psykososialt læringsmiljø - Coggle Diagram
Modul D - Psykososialt læringsmiljø
Grunnbok i pedagogisk psykologi
Kap. 5: Vennskap
Bidrar til sosial tilhørighet, velbefinnende og livskvalitet
ulike oppfatninger om hvorvidt gjensidige valg skal være kriterium: gjensidighet er ikke nødvendig for at en person skal oppleve en relasjon som vennskap
Forskjell på vennskap - sosial aksept - sosialt nettverk og sosial popularitet
Aristoteles tre vennskapskvaliteter: mennesker gjør seg betraktninger om kvaliteten på sine vennskap, og prioriterer tidsbruk og innhold i relasjonen ut fra dette resonnementet
Vennskap basert på GLEDE kjennetegnes av at man koser seg sammen og har det hyggelig -> vanlig blant unge mennesker, men hva som gir glede kan være like flyktig som hva som oppleves som nyttig - venner kan gå lei av hverandre og heller søke andre som de etablerer en tettere relasjon med
Vennskap basert på DYD handler om at vennene ønsker hverandre alt godt -> basert på likeverd og gjensidighet. Åpenhet gir vennskapet dybde i form av følelsesmessig nærhet. Denne vennskapsformen varer ofte livet ut
Vennskap basert på NYTTE karakteriseres av at vennen ikke er et mål i seg selv, men i den grad vedkommende er nyttig for individet -> ustabilt, fordi hva personer oppfatter som nyttig endrer seg
Teoretiske perspektiver på relasjoner med jevnaldrende
Det er flere teoretiske perspektiver som tar utgangspunkt i forestillingen om at positivt samspill med jevnaldrende bidrar direkte til positiv læring, utvikling og sosial fungering
Sullivans mellommenneskelige teori: Harry Stack Sullivan forsøkte å forklare hvorfor barns relasjoner med jevnaldrende er så viktig for deres utvikling. Sentralt i hans teori står antakelsen om at spesifikke spenninger eller mellommenneskelige behov oppstår i hver utviklingsperiode.
I løpet av barndommen er ømhet (0-2år) og samvær (2-6 år) de mest primære behovene - begge tilfredsstilles best av foreldre
I tidlig skolealder (6-9 år) blir aksept viktigere - > jevnaldrende mer betydningsfulle
I følge Sullivans teori blir vennskap med jevnaldrende spesielt betydningsfullt fra tidig ungdomsalder av, og i løpet av ungdomstiden (9-16 år) blir behovet for intimitet gjennom tettere vennskapsrelasjoner mer fremtredende
I følge Furman og Buhrmester vil den sosiale kompetansen utvikles etter hvert som barn og unge får erfaringer med ulike typer av relasjoner med jevnaldrende. De lærer da å innta hverandres perspektiver, forutsi hverandres reaksjoner, de imiterer hverandre, de lærer seg å forhandle ved konflikter osv.
Sosial bytteteori: atferd beskrives gjennom termer som egentlig tilhører økonomifaget. Mennesker fremstilles som "homo evonomicus", der ønsket er å maksimere utbyttet og minimere kostnader i relasjonene. Til belønning regnes enhver aktivitet som bidrar til behag eller tilfredshet
Hartups teori om vennskapets flerdimensjonale natur: Williard W. Hartup var en en pioner innenfor forskning på vennskap - utfordret tankegangen om at foreldre hadde sterkest innflytelse på barn og unges sosiale utvikling. Han var opptatt av hvordan vennskap endret i ulike livsfaser - understreker at hvis man skal forstå vennskapets betydning i et livsløp, må man også se på dimensjoner som gruppeidentitet og vennskapskvalitet
Barn og unge med særskilte behov: kan ha vansker med å etablere vennskap på grunn av sine kompetanseutfordringer + finne færre som ligner på seg selv
Effekten av vennskap: gir hverandre sosial støtte - tar hverandre i forsvar ved krenkelser - lærer seg å være empatiske - gir rom for utforsking av verdier og holdninger - øvelse i perspektivtaking - gir mulighet for å utforske hverandres følelsesliv - styrker hverandres selvoppfatning og selvaktelse
Northway (1968) fant at kvaliteten på barns vennskap fra 4-årsalderen av var en god indikator på barnas psykososiale fungering, samtidig som at det forutsa meget godt hvordan deres psykiske og sosiale fungering ville bli helt opp til tidlig voksen alder -> også nyere studier bekrefter at vennskapskvaliteten preges av individets psykiske helse og sosiale kompetanse
Sosiometri - har vært den mest brukte metoden for analyser av sosiale relasjoner + å motvirke eksklusjonstendenser i en sosial gruppe, og støtte opp om gryende vennskap slik at de styrkes
Sosiometri går ut på at alle deltakerne i feks. en skoleklasse blir bedt om å opplyse hvem de liker å jobbe med i skoletimene, henge sammen med i friminuttene og på fritiden. - Basert på svarene kan man kartlegge relasjoner i gruppen.
Informasjonen fra elevene, danner grunnlaget for en matrise som gir oversikt over både ensidige og gjensidige valg. Matrisen er grunnlaget for utarbeidelsen av et sosiogram, som er en visualisering av samspillet mellom personene i en gruppe.
Kap. 25. Livsmestring i skolen
Handler om menneskers opplevelse av velvære, både i aktiviteter, i relasjon til seg selv og i relasjon til andre
I samfunnsmedisin; å mestre livets vanskeligheter og hverdagens krav
Begge definisjoner rommer en optimistisk forståelse av at god psykisk helse er mer enn fravær av sykdom, psykiske plager og lidelser, og at mennesker kan leve et godt og verdig liv til tross for sykdom og vanskeligheter
Elever trenger å lære om følelser i en skolekontekst - elever som har hatt undervisning i psykisk helse, tanker og følelser i skolen gir uttrykk for at de forstår seg selv og andre bedre.
Emosjonsbasert tilnærming; vårt emosjonelle system som presenterer problemer som fornuften trenger å finne ut av
Kognitiv atferdsterapi: vi føler som vi føler fordi vi tenker som vi tenker
Livsmestring i skolen; god lærer-elev-relasjon -> lærer har særlig ansvar for å ivareta gode relasjoner med elevene
Livsmestring på systemnivå: Prestasjonsorientert skolemiljø kan også bidra til dårligere kvalitet på lærer-elev-relasjoner og gi lavere trivsel og engasjement blant lærere.
Kunnskap om psykisk helse er ferskvare -> viktig at elevene får delta i undervisninger som berører denne tematikken jevnlig, systematisk over tid
Kap. 30. Mobbing
I Norge: sterkt fokus på antimobbearbeid siden 1980-tallet
Tiltaksplan "Manifest mot mobbing"
Det første manifestet ble initiert og undertegnet av Bondevik-regjeringen i 2002
Begrepsdefinisjoner
Hellstrôm og kollegaer har funnet ut at de fleste definisjoner av begrepet mobbing tar utgangspunkt i pionerarbeidet til Dan Olweus
Dan Olweus sin definisjon: når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer, og har vanskelig for å forsvare seg
Cambell og Bauman sin definisjon av digital mobbing: forsettlig skadelig atferd utført av en gruppe eller enkeltperson, gjentatt over tid, ved bruk av moderne digital teknologi for å angripe en som ikke er i stand til å forsvare seg selv
Fra 1996 til 2000 regnes som revolusjonerende, for fokuset ble da rettet mot mobbing som et sosialt gruppefenomen innenfor økologiske rammeverk, der mobbing forstås i lys av transaksjoner og gruppeprosesser. Dette samsvarer med moderne perspektiver på utvikling slik som transaksjonsmodellen.
"Polyvictimization" - den som får mye, får enda mer
Individfaktorer: innenfor aggresjonsforskningen benyttes disse begrepene
Fysisk eller direkte aggresjon
Indirekte aggresjon: manipulere vennerelasjoner, si noe om en som ikke er til stede eller å sette noen i et dårlig lys.
Proaktiv aggresjon; negativ atferd som påføres andre for å oppnå noe selv. Selve handlingen er instrumentell, den anvendes for å få noe - gjerne sosiale gevinster
Reaktiv aggresjon; drives først og fremst av frustrasjoner eller provokasjoner som gjør at man blir sint og tyr til negative handlinger
Gener forklarer 61-70% av mobbing
Epigenetikk: sentralt i forbindelse med samspillet mellom gener og miljø
Faktorer som fremmer/hemmer mobbing basert på studier: gode relasjoner til lærere - støtte til regulering av atferd i klassen - skap et godt læringsmiljø der det er trygt å være - frem skolen som et demokratisk system preget av rettferdighet og rimelighet - forebyggende aktiviteter
Familieforhold:
Ingen sammenheng med familiens sosioøkonomiske status - heller ingen sammenheng med familiestruktur. Å ikke bo med begge biologiske foreldre gir høyere risiko + dersom foreldre har dårlige tilsyn med dem. har for få regler og viser lite interesse for barnet
Tiltakspyramiden
Indikerte tiltak (få) - Selekterte tiltak (noen) - Universelle tiltak (mange)
Tiltak for å forebygge og stoppe mobbing; to av de mest kjente er Olweus-programmet og det finske KiVa-programmet
KiVa-programmet: skolebasert, evidensbasert tiltak utviklet for barn mellom 7 og 15 år - hovedfokus rettet mot rollene til de involverte i mobbingen. Kombinasjon av fokus på roller i gruppeprosesser samt på individuelle forhold som er medvirkende ti mobbing, samt involvering av hele skolen og foreldre, viser hvordan programmet er forankret i endringsteorier i samsvar med transaksjonsmodellene
Olweus-programmet: eldst og mest studert, hensikt er å forebygge og redusere mobbing, samt bygge bedre relasjoner mellom elevene i skolen. Programmet er basert på 4 hovedprinsipper: 1. Vise varme og ha positiv interesse for elevene. 2. Sette grenser for uakseptabel atferd. 3. Forsterke positiv atferd og redusere uønsket atferd. 4. Være positive rollemodeller for ønsket elevatferd
Tiltak for de som er utsatt for mobbing: hjelpe dem med å regulere aktiveringsnivået - sikre at barna får flere gode relasjoner både med voksenpersoner og medelever - gi forutsigbarhet og trygghet - identifisere det som trigger barnas reaksjoner - komme i kontakt med PPT og BUP
Kap. 31. Konsekvenser av traumer og utvikling av mestringsferdigheter
Traume type 1. (enkeltstående traumer)
Betegner vanlige barn som lever ordinære liv: men som opplever noe som er traumatiserende. Symptomer: brått skifte til svak fungering, brå funksjonstap, barnet blir lett irritabelt, utpreget trygghetssøkende og klamrende. Søvnvansker og redusert appetitt er vanlig, og å snakke/leke repeterende om den traumatiserende hendelsen
Traume type 2. (gjentatte traumeerfaringer)
Omhandler ofte traumer som utsatt for mishandling, familievold eller seksuelle overgrep. Utviklingstraume som understreker at barn påvirkes av traumene i utviklingen, på sentrale områder. Symptomer: svak lekekompetanse, mimikkfattige og mangelfull sosial kompetanse.
Traumepåminnere: Ytre - lyder, lukter, stemninger, smaker og andre personers utseende og framtoning. Indre - tanker, drømmer og kroppslige rekasjoner
Traumatisering: kjenne på en sterk grad av utrygghet
Maslows behovshierarki - trygghetsfølelse er et av de mest elementære behovet som må dekkes hos mennesker etter behov som sikrer fysisk overlevelse
Eksempler som øker sannsynligheten for dissosiasjon: grov mishandling og alvorlige former for seksuelle overgrep. Tre funksjoner: 1. øker den fysiske smerteterskelen. 2. gjør barnet psykisk og følelsesmessig nummen, blir mindre skremt. 3. skjerper sansene, barnet fokuserer på det som er farlig og ignorerer øvrig informasjon i hendelsen
Resilens: motstandsdyktighet, usårbar, uovervinnelig og løvetannbarn. Resilens handler om alvorlig stress og utfordringer som ikke gir store helsemessige eller sosiale konsekvenser
Pseudoresilens: mennesker klarer seg godt i oppveksten, men blir innhentet av sine tøffe oppveksterfaringer senere i livet
Teori om mestringsferdigheter beskrevet av Lazarus og Folkman for å belyse hvordan mennesker forsøker å håndtere store utfordringer og traumer
Nasjonal anbefaling av tiltak - traumesensitiv eller traumebasert omsorg - funderes på tre pilater:
Relasjoner: en forlengelse av trygghet hvor målet er å gi barnet positive relasjonserfaringer
Å skape trygghet: utsatt for traume = høyt stressnivå
Abraham Maslows utviklet en behovspyramide hvor de tre nederste nivåene i pyramiden ble bekrevet som MANGELBEHOV, som er de grunnleggende behovene som må dekkes for å ivareta liv og helse. De to øverste omtales som vekstbehov. Mangelbehov kan dekkes, men vekstbehov er umettelige. Behovet for trygget er et mangelbehov i Maslows teori, det må dekkes
Å tilby reguleringsstøtte: selvregulering
Toleransevinduet; det man mestrer og håndterer av utfordringer
Hypoaktivering - når en situasjon blir langsom -> hjertet slår saktere, man puster rolig og mentalt kobler seg av ved å bare drømme seg bort
Hyperaktivering - når en situasjon blir krevende -> økt puls, hurtigere pust og hjerte
Kap. 32. Barn som vokser opp med omsorgssvikt, mishandling og vold
Omsorgssvikt er unnlatelse av å dekke barnets grunnleggende omsorgsbehov og det regnes i dag som skadelig fordi det er dokumentert at understimulering skader barns utvikling
Hvordan kan krenkende barn selv bli krenkende mot andre? Projektiv identifikasjon - overføring av egne ubehagelige tanker/følelser til en annen person, og deretter identifisere seg med den personen. Identifikasjon med aggressor - en person som har vært utsatt for krenkende/aggressiv atferd fra en person, starter å identifisere seg med aggressoren. En starter å etterligne/internalisere aggressorens atferd- og tankemønstre, som en måte å tilpasse seg/overleve situasjonen.
Kap. 33. Barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep
Langt flere barn og unge utsettes for seksuelle overgrep enn mange har trodd -> derfor viktig at de som jobber med barn og unge har kunnskap om ulike typer seksuelle overgrep, hvilke konsekvenser slike overgrep kan ha, og at de vet hva de kan gjøre hvis de har en mistanke om eller kjenner til t barn utsettes for slike krenkelser: omfatter anmeldelser for å sikre tilrettelagte avhør, opplysningsplikt og avvergeplikt
Former for seksuelle overgrep
B) Incest defineres som seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i rett nedstigende linje (foreldre - barn) eller horisontal (hel-, ste-, adoptiv- eller fostersøsken), eller overgrep begått av voksne i en foreldrerolle overfor barn, slik som ste-, adoptiv- og fosterforeldre
C) Seksuell utnyttelse: å utnytte barnet seksuelt ved å spille inn pornografiske filmer, ta bilder av barnet i seksuelt ladede posisjoner, med eller uten klær, overtale eller presse barn til å strippe eller foreta seksuelle handlinger foran webkamera.
G) Offentlig utnyttelse av og overgrep mot barn
D) Tilslørt seksuelt ladet samspill: relasjonen mellom barnet erotiseres slik at omsorgsgiverens handlinger ikke lenger er aldersadekvate, eller man er grenseoverskridende på fordekte måter.
A) Seksuelle overgrep: upassende seksuell kontakt som kan skade barnet fysisk og/eller psykisk.
E) Kalkulerende pleie for senere utnyttelse: å pleie barnet for å oppnå deres tillit, slik at man kan utnytte dem senere
F) Seksualisert vold er voldtekt eller systematisk bruk av seksuelle overgrep som et ledd i væpnede konflikter, eller der det er manglende lov og orden, konflikt- eller krisesituasjoner
Mangelfull kunnskap blant profesjonelle
Få forteller om seksuelle overgrep - 1 av 3 og 1 av 5 som forteller om seksuelle overgrep til profesjonelle
Går 3-5 år før man forteller om seksuelle overgrep - nyere norsk studier viser at det i snitt går 17,2 år før man forteller om overgrepene
Voksne må vise at de er åpne for å høre om seksuelle overgrep
Økt risiko for barn med funksjonshemminger
Signaler på at barn er utsatt for seksuelle overgrep
Barn som er utsatt for seksuelle overgrep plages gjerne av de samme symptomene og psykiske lidelsene som også kan bunne i andre årsaker
Seksualisert atferd
Generell ukritiskhet i kontakt med andre
Tegninger av mennesker med kjønnsorganer
Anatomisk korrekte dukker
Fysiologiske funn
Enkoprese og enurese
Kalkulerende pleie: både ofre og overgripere forteller om dette: kan handle om å rose/skryte mye av barnet, at overgriperen tar med barnet på attraktive aktiviteter, kjøper gaver etc. Går ofte over sju faser. 1. Velge ut offer - 2. Komme i kontakt med barnet - 3. Isolere barnet - 4. Oppnå tillit - 5. Deesensitivisere barnet for seksuell kontakt - 6. Seksuelle overgrep - 7. Opprettholde kontakt
Omkring en million saker der barn utsettes for seksuelle overgrep via internett
Forebygging - det kan oppstå misforståelser når konklusjonene er at forebygging virker, men da i form av 1) økt kunnskap, ikke færre blir utsatt for seksuelle overgrep, eller 2) i form av at voksne i en tidlig fase oppdager at barn utsettes for seksuelle overgrep
De vanligste psykiske lidelsene i etterkant eer angstlidelser, atferdsvansker, depresjon, dissosiasjon, ikke-ondartede somatiske smerter, spiseforstyrrelser, psykose, rusmisbruk, selvskading, selvmord, personlighetsforstyrrelser og PTSD
Repetisjonstvang: Ferenczi (1949) beskrev hvordan seksuelle overgrep mot barn ofte etterfølges av et hykleri i form av at overgriperen benekter det som har skjedd og konsekvensene det har for ofrene
Repetisjonstvang: en dragning mot å gjenta noe for å oppleve at man mestrer situasjoner der man tidligere var offer
Håndtering av skolefravær
Kap. 1. Å oppdage skolefravær
Bekymringsfullt fravær begynner oftest før det er mulig å måle dette ved fysisk fravær og rutiner for fraværsregistrering - mulighetene ligger i å oppdage skolefraværet før det oppstår
De tidlige tegnene skolen kan se kan være; forsentkomming, forsøk på å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter, at eleven unndrar seg kontakt eller klager på diffuse fysiske plager som magevondt, svimmelhet, kvalme og hodepine
Ofte inngår de ulike årsakene til skolevegringen i et komplekst samspill hvor de også påvirker hverandre -> sammensatte og mangfoldige årsaker der faktorer ved individ og miljø påvirker hverandre
Et skolevegringsløp kan drives fram av opprettholdende faktorer, andre faktorer enn det begynte med. Christopher Karney, professor i psykologi, peker på fire opprettholdende faktorer: 1. Flukt fra negative følelser: å unngå stimuli som framprovoserer negative følelser 2. Flukt fra ubehagelige situasjoner og vurderinger som gjøres i skolen 3. Oppmerksomhet fra foreldre, seperasjonsangst 4. Tilgang til lystbetonte, stimulerende aktiviteter utenfor skolen
Vegringssirkelen: modellen viser hvordan et skolefravær i seg selv kan sette i gang negative følelser som øker angst og depresjonsfølelser og som fører til videre tilbaketrekking
Fravær fører til tapt kontroll og oversikt over det som skjer på skolen og mellom venner, og de negative følelsene for skole eller skoleaktiviteter blir verken justert eller avkreftet gjennom egen tilstedeværelse -> øker ensligheten og holder seg hjemme -> blir avskåret fra sosial kontakt med medelever og tilhørighet til dem og skolen -> slik begynner hjulet å spinne
Kap. 2. Puslespillet
Å pusle sammen: hjørnene er tiltak man mener er riktig å legge vekt på uansett hva som er risikofaktorer, utløsende eller opprettholdende faktorer i et skolefravær, og som vil gi et trygt fundament for arbeidet videre
Arbeidslag: lag et arbeidslag rundt eleven - gi alle tydelige rammer - sørg for stor takhøyde, mye humor og god stemning - oppmuntre og hei på hverandre - lytte til alles perspektiver
En plan: kom i gang med en plan selv om elevens situasjon virker uoversiktlig og skolen venter på eventuell utredning - husk at fravær i seg selv fører til fravær - lag en plan som bygger på det eleven allerede får til - sørg for at planen lar seg evaluere
Medbestemmelse: lag en plan som bygger på barnets beste-vurdering - planlegg læringsaktiviteter sammen med eleven - planlegg aktiviteter som oppleves meningsfulle
Relasjon: vis interesse for eleven og øk frekvens av positiv kontakt - uttrykk aksept og forståelse - anerkjenn vansken - synliggjør at du har framtidstro på elevenes vegne - gjøre noe sammen
Tilhørighet: gi eleven tilbakemeldinger som styrker - lag aktiviteter der elevene har bruk for hverandres styrker og kunnskap - legge til rette for positiv kulturbygging og elevaktivitet - sikre skoleidentitet-at eleven føler seg som en skolelev
Elevens stemme: legg vekt på hva eleven vil, mer enn hva eleven ikke får til. Det kan se ut som eleven ikke vil - sørg for at det er en del av en plan å innhente elevens stemme
Skole-hjem-samarbeid: valider foreldrenes situasjon - unngå bebreidelser - let i skolens handlingsrom, ikke andre
Tom brikke: Skal minne om at en ikke å vente på å forstå fullt og helt, men at det sentrale er å komme i gang ut fra det en vet noe om, altså de brikkene det er mulig å begynne med
Kartlegging; undersøk om eleven har et godt og trygt skolemiljø - sikre at du har informasjon fra skolene, eleven og foreldrene - kartlegg både risiko- og sårbarhetsomrder og styrker/muligheter på skolen, i hjemmet og i eleven
Mestring: sikre at eleven er kjent med at det ikke er noen risiko for å bli bedt om å svare på direkte spørsmål i timen - lag avtaler, som at eleven presenterer bare for lærer, eventuelt lager et lydopptak eller sender en presentasjon via nett - sørge for at eleven vet at det er god hjelp å få til å forstå oppgaven som blir gitt
Andre hjelpere: ta kontakt med foreldre når du ser at eleven ikke nyttiggjør seg det ordinære opplæringstilbudet - jobb med det skolen vet - avklar forventninger til hva de ulike aktørene skal gjøre - sikre at eleven og foreldrene opplever reel hjelp - dra i samme retning
De andre elevene: synliggjør din positive kontakt med eleven for resten av klassen - gi bort informasjon til klassen om elevens situasjon i samarbeid med eleven - hjelp til med å opprettholde eller skape kontakt mellom eleven og jevnaldrende - bruk små, trygge grupper i faglige og sosial sammenheng i rilbakeføringsfase
Kap. 3. Tiltakspyramiden
Fanger opp ulike faser i skolefravær som kommer fra det brynende til det etablerte og hva som skal til og tiltak før eleven blir helt borte fra skolen. Pyramiden er en modell for en mer proaktiv holdning til skolefravær.
Forebyggende tiltak
Engasjerende skolemiljø som innebærer trygghet, respekt for forskjeller, mestring, deltakelse og medbestemmelse
Positive relasjoner til elever og foreldre
Et godt fraværssystem der skolen følger med på fraværet og planlegger ut fra kunnskap
tilstedeværelse blir anerkjent og løftet frem
Felles utfordringer på skolen er kjent og gjøres noe med
Forebygging av skolefravær er knyttet til god klasseledelse
Målrettede tiltak
Redaksjonelt arbeid
Plan som skal løse utfordringer her og øke engasjement
Skal tresse 5-10 % av elevene som har 5-10 prosent fravær. Her skal en nå elever som har begynnende fraværsproblematikk - det er kjent at eleven gruer seg til skolen og trenger derfor direkte tiltak rettet mot seg
Omsorgsfulle voksne; trening, motivasjon, råd, anerkjennelse, mestring, retning, coaching, støtte og mål
Intensive målrettede tiltak
Koordinert arbeid mellom skole og andre hjelpere
Skreddersøm i tiltak. Det må være enighet om hvor skoen trykker - hvilke mål kommer av hvor man skal
Rettet mot 1-5% av elevene som har mer enn 10% fravær
Tiltakene må stå i forhold til utfordringene og passe for eleven, det må være slik at de som skal utføre oppgavene kjenner at de mestrer dem. Forventninger kommer med krav og vurdering er tilpasset elevens behov og kapasitet
Kap. 4. Verktøy og maler
Forklaringer på sårbarhet / utfordrende atferd; En pedagogisk analyse: denne modellen viser områder som krever spesifikk informasjon om sårbarhets- og beskyttelsesfaktorer for at man skal treffe riktige valg. Analysemodellen basert på LP-metoden (læringsmiljø og pedagogisk metode). Modellen synliggjør hvordan de ulike faktorene påvirker hverandre, og hvordan problemer som oppstår i samspill, også kan løses i samspill. En analyse med denne modellen vil vise risiko- og beskyttelsesfaktorer rundt eleven, og med unntak av hjemmeforhold, fritid og individuelle forhold kan skolen påvirke alle faktorene direkte
Tåler godt / tåler dårlig: verktøy for å systematisere kunnskap om og erfaringer med eleven som grunnlag for å gjøre mer av det som tåles godt, og unngå det som ikke tåles godt
Dette mener jeg om klassen: undersøkelse av elevstemmen til alle eller flere av elevene: skjemaet skal fylles ut av elevene i en klasse eller på et trinn - gir informasjon om elevenes opplevelse av trivsel og samspill på skolen -> fullt mulig å endre på skjemaet slik at det passer til det lærerne ønsker å få oversikt over - kan brukes som et forebyggende verktøy, men sikrer også elevstemmen når lærerne planlegger endringer
En anerkjennende samtale: noen ganger kan det være vanskelig å finne historier med mestring og glede. I stedet for å forske på det destruktive tankesettet må vi finne noe som kan gi barn og ungdom håp og tro. Måten vi stiller spørsmål på er avgjørende. I boka Anerkjennende elevsamtaler neves mirakelspørsmål: "Du tenker deg at du våkner en natt, og det har skjedd et mirakel. Hvordan ville en dag på skole ha sett ut da? Hva gjorde du? Hva gjorde læreren? Hvordan hadde du det sammen med de andre i klasen?"
Aktiviteter og stress: elevmedvirkning i praksis - her inviterer den voksne eleven til å plassere lapper med fag, rom, aktiviteter og arbeidsmåter inn i et stress-skjema. Poenget er at eleven slipper å forklare mye; bildet viser tydelig hva som er lett, og hva som er vanskelig på skolen. Prinsippet er å gjøre mest av det som går bra, og eleven kan velge noe av det som er vanskeligere å øve på. Lærer-elev kan finne ut sammen hva slags støtte eleven trenger for å få det til. Progresjon, ta bilde for å se på hva som var vanskelig i februar versus det som kanskje har blitt lett i mars
Perma: en samtale om det verdifulle: PERMA er et samleverktøy utviklet av Martin Seligman. Beskriver hva et menneske trenger for å være tilfreds, og ha god læring og oppleve livsmestring. Verktøyet egner seg spesielt godt i situasjoner der det har blitt svært vanskelig å snakke om det vanskelige. Relasjonsbyggende.
P - positive følelser; Hva er det som gjør at du har det bra?
E- engasjement; Hva slags aktiviteter gjør at du glemmer tiden?
R - relasjon; Hvem er du trygg på, slapper av med og får støtte fra?
M - mening; Hvilke aktiviteter og oppgaver synes du er viktige og meningsfulle?
A - Avslutte tilfreds: Hva er målene dine, og hvordan kan du nå dem?
Sånn vil jeg ha det på skolen; materiellet finnes på statped.no - kartleggingsmateriell som er rettet mot elever med nevrologiske utviklingsforstyrrelser, som autisme, asperger syndrom, ADHD og Tourettes syndrom. "Sånn vil jeg ha det" er en hjelp for læreres gjennomføring av samtaler med elver, primært rettet mot 3.-6. trinn. Hvert tema er støttet av bilder, slik at det er lettere for eleven å forstå hva man snakker om. Viktig at eleven ser og godtar behovet for tilpasning og tilrettelegging - Viktig å lytte til eleven
Mal for planarbeid i et arbeidslag; skjemaet kan være en mal for arbeidet i arbeidslaget -> den første referatskriveren er læreren når arbeidslaget består av lærer, elev og forelder. Det beste er å ha planen på veggen
Skole: 1. Skolemiljøet er trygt og godt - 2. Eleven opplever tilhørighet i skolen og gruppa si - 3. Eleven har bruk for styrkene sine i skolehverdagen og deltar i planlegging - 4. Eleven har oversikt over skoleoppgavene og mestrer de oppgavene hen skal gjøre - 5. Eleven har gode relasjoner til voksne og medelever - 6. Skole- og friminuttplanen viser; a) hva skal jeg gjøre? b) hvordan gjør jeg det? c) hvor skal jeg være? d) hvorfor skal jeg gjøre det? e) hvem skal jeg være sammen med? g) hva skal jeg gjøre etterpå?