Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Overganger og samarbeid - Coggle Diagram

- - - - Sosiokulturell teori (Vygotsky): "Kontekst" omhandler ikke bare fysiske omgivelsene, men også deltagerne som samhandler der og representasjonssystemene (språk).
      - Ifølge Vygotsky konstrueres all kunnskap gjennom ndividets delakelse i de sosiale prosessene som foregår innen den aktuelle eller institusjonelle, kutlurelle og historiske konteksten de befinner seg i.
    - - En vertikal overgang fra en sosiokulturell kontekst til en annen. Det er også en dynamisk prosess som ikke kan avgrenses i tid.
        
        I undersøkelser har det blitt sett på at de fleste elever føler seg som en del av ungdomstrinnet ved vårsemesteret 8.trinn. Det gjelder likevel ikke for alle. For noen kan til og med gå gjennom hele ungdomsskole løpet, og føle at de aldri fikk en tilhørighet. Andre elever har følt seg ferdig med overgangen etter 1-2 uker. Så her er det stor variasjon blant elevene (tilpasningsevner?)
      - En kompleks helhet av flere og samtidige overganger DIMENSJONER I OVERGANGENE
        
        Sosial overgang
        
        Noe nytt: Mange ungddommer ønsker gjerne å bli kjent med flere og andre typer personer.
        
        Noe kjent: Å kjenne lærerne du får på ungdomsskolen, og å kjenne godt minst en du begynner i klasse med
        
        En god sosial sammenheng forutsetter: God informasjon om elevene, fokus på informasjon om mobbing og utenforskap, psykososialt læringsmiljø (bli kjent så man har lærer og klasse som sikker havn), se og ivareta alle elever
        
        Kulturell overgang
        
        Noe nytt: Elever setter pris på mer frihet og egne valg, noen elever motiveres av karaktersetting, men noen har behov for at de ikke settes med en gang
        
        Noe kjent: Skolens forventninger til selvstendighet, ansvar og selvregulering må stå i forhold til elevenes alder og hva de er vandt til
        
        God kulturell overgang forutsetter: Skolenivåene kjenner tilhverandres forventninger og arbeidsmåter, at det ikke skapes et neativt rykte om karakterer, tid til støttende samtaler og dialogmøter
        
        Biologisk overgang
        
        Faglig overgang
        
        Noe nytt:: Elevene setter pris på å møte nye fag, valgfag og varierte undervisningsmåter
        
        Noe kjent: Faglig repetisjon og bli kjent med faget før det forventes å prestere
        
        God faglig sammenheng forutsetter: Ivareta tilpasset opplæring, ved deling av informasjon om elevers faglige kompetanse. Å starte med banke ark er ikke alltid en fordel
        
        Fysisk overgang (skole- eller klasseromsbytte)
        
        Identitetsmessig overgang
        
        Emosjonell overgang
        
        Multiple and Multi-dimenstional Transitions (MMT) Theory: Teorien er forsket på av skotsk professor Divya Jindal-Snape og sier noe om hvordan elevene gjennomgår flere overganger som har med skolen og gjøre, og at dette gijen utløser andre overganger i elevenes liv
        
        For eksempel på ungdomsskolen må en bruke mer tid enn før på det faglige, og en har lengre skoledager. Mange elever går ofte på flere fritidsaktiviteter før de begynner på ungdomsskolen, men på ungdomsskolen må elevene ofte prioritere annerledes og velge vekk noen aktiviteter, altså er en ny overgang utløst av overgangen.
      - Også en overgang for foreldre og lærere
      - En utfordrende prosess, men samtidig en ressurs for læring og utvikling
        
        For å skape en trygg og god overgang for elevene er det viktig å være bevisst på at noen elever har en negativ opplevelse av overgangen. Overgangsforskning kritiseres for ha vektlagt utfordringene for lite, som kan ha bidratt til en negativ orientert diskurs om forståelsen av hva overgangen til ungdomstrinnet dreier seg om.
        
        De fleste elever opplever overgangen som noe positivt. Intervjuede elever oppsummerer overgangen ved å beskrive utfordringer, men likevel svarer at de opplevde det positivt. Negative opplevelser av overgangen, kan få negative følger, og positive overgangsopplevelser, kan ha positive følger som vekst og utvikling. Oppsummert bør overgangen forstås som en langvarig og intensiv prosess som har potensial for positiv utvikling i seg.
        
        Oss lærere må legge til rette for at det positive potensialet utnyttes
        
        Være i forkant av elevers utvikling.
        
        Balanse mellom kontinuitet og diskontinuitet
      - Vygotsky om overganger:
        
        Læring oppstår først gjennom individets samhandling med andre på den interpsykologiske nivået, før det blir en del av individet selv på intrapsykologisk nivå. Denne prosessen skjer svært ofte i overgangen til ungdomstrinnet.
        
        To utviklingsnivå: Resultate av allerede utviklingssykluser som en del av individets kunnskap. Det andre nivået er det potensielle nivået. Det en kan lære ved støtte av noen mer kompetente.
        Distansen mellom disse er den nærmeste utviklingssonen, og det er der vi vil holde nivået for eleven. Også i overgangen.
      - Forberedelser:
        
        Ungdomstrinnet må få objektiv, riktig, relevant og nødvendig informasjon om ABSOLUTT ALLE elever i god tid før skolestart
        
        Framsnakk overgangen!
        
        En blanke ark-praksis skaper unødvendige utfordringer i overgangsprossessen for både elever, foresatte og skolens ansatte
        
        Når elevene og foreldrene har riktige og positive forventninger til det som venter, har elevene større sjanser for å oppleve en god overgang
        
        Barne- og ungdomstrinnet må ha felles forståelse for hvordan elevene i det aktuelle kullet kan og bør forberedes før ungdomstrinnet
        
        Elevene må få mulighet til å bli kjent med den nye skolen, de nye lærerne og medelevene mens de ennå går i 7.klasse
        
        Forskning viser at ansatte på barnetrinnet ofte får en passiv rolle i forberedelsene (Kun forslag til sammensetninger av elever og informasjon om elevene). Det kan føre til usikkerhet blant de ansatte om hva som bør vektlegges i overgangen og det kan skape unødvendige utfordringer for overgangen. Kommuner og skoler i dag har ikke en lovfestet plikt til verken planarbeid eller samarbeid på tvers av barne og ungdomstrinnet, som det er for barnehage og barnetrinnet.
        
        Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10: "Lærerkandidaten skal ha inngående kunnskap om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til VGS"
    - - Barnehage til skole (og SFO)
        
        Fra småtrinn til mellomtrinn
        
        Fra barnetrinn til ungdomstrinn
        
        Fra ungdomstrinn til VGS
    - - Liminalfase
        
        Er verken barneeskole eller ungdomsskoleelev (sommerferien)
      - Innlemmelse
        
        Hvordan blir elevene en del av ungdomstrinnet, "Overgangsvinduet", kan føles litt kaotisk
      - Forberedelse
        
        Når elevene forberedes til overgangen
      - Ansvaret for at overgangen skal bli god: Foreldre, barnetrinn, ungdomstrinn (lærer og ledelsen, andre aktører? Dialog! Medvirkning! Informasjon!
- - - - Horisontal overgang
  - - - Vertikal overgang
      - Fra et mikrosystem til et annet
    - - barneskole og ungdomsskole har kontakt (i overgangsfasen)
      - Ny kobling for foreldre også. Vertikal overgang i sekundærkoblingen.
- - - - Hvilke sosiale forbindelser som verdsettes
      - Sosial posisjon og verdi - å kjenne og ha "de riktige" forbindelsene, henge med den riktige gjengen, være "populær"
      - Gjelder også hjemme: Maktmekanismer mellom foreldre
    - - Økonomiske ressurser
      - Eks. Bosted, bekledning, fritidsaktiviteter, sportsutstyr, teknologisk utstyr, matpakke, bursdagsgaver, skoleferier
      - Kan bli et statussymbol som gjør forskjeller ekstra synlige - særlig i områder med store forskjeller i familienes økonomiske kapital
      - Grunnen til at enkelte skoler velger skoleuniform - for å utjevne disse forskjellene
    - - Hvilke kulturelle uttrykk som verdsettes. Eks: Høy utdannelse, kunnskap, holdninger til læring og utdanning, akademisk sosialisering
      - Kan komme i konflikt med familier hvor andre ting verdsettes. Eks: Det å kunne et praktisk håndverk
      - Den dominerende (mest betydningsfulle) formen for kapital