Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Psykososialt læringsmiljø, image, Faktorer som påvirker det psykososiale…
Psykososialt læringsmiljø
Relasjons-bygging
Trygghetssirkelen
Trygg base: Støtte utforskning
"Pass på meg", "gled deg over meg", "hjelp meg", "ha det fint sammen med meg"
Modell for hvordan en kan støtte elevers behov som lærere (opprinnelig for foreldre), forklarer to typer omsorg
Trygg havn: Beskyttelse og trøst
"Beskytt meg", "trøst meg", "vis godhet for meg", "organiser følelsene"
Alltid vær:
Større, sterkere, klokere og god.
Når det er mulig:
Følg barnets behov.
Når det er nødvendig:
Ta ledelsen
Tolkning av barns adferd i lys av trygghetssirkelen
Signaladferd: Hva barnet gir av signaler for hvordan det har det og/eller hvilken omsorg det behøver. For eksempel signalisere at hen har det bra ved å virke avslappet og glad, eller å signalisere usikkerhet og at hen behøver hjelp til å forstå hva som skjer
Tilnærmingsadferd: At barnet nærmer seg omsorgspersoner for å få den omsorgen den behøver. Ved f.eks: gråt, bruk av ord, fysisk nærmer seg, SMS.
Veiledende signaler ("cue"): vise det slik som det er. Vise at man er redd, glad, trist osv.. for å få den rette omsorgen
Villedende signaler ("miscue"): Late som/dempe/skjule. Barn som er triste kan smile, et redd barn kan vise sinne, og et barn som føler seg usikker, kan framstå som avslappet
Involvering av omsorgpersoner betegner hvorvidt barnet vil være i samspill med dem eller ikke
Reaksjoner på omsorgspersoner betegner hvor positivt eller negativt innstilt barnet er til omsorgspersonene
Utfordringer: Hva er det som vil trigge balansen din i større, sterkere, klokere og god? Toleransevinduet
Relasjoner med jevnaldrende
Vennskap med medelever gir ofte tilhørighet i skolen, øker motivasjonen for å delta i skolens aktiviteter, og påvirker elevers faglige innsats. Vennskap reduserer også opplevelsen av skolestress, og øker sannsynligheten for at VGS gjennomføres. Det er vist at ofte har de elevene som er best akseptert av sine medelever bedre skolefaglige resultater, men det er usikkert om de er flinke på grunn av aksept, eller om de har aksept fordi de er flinke. Og det er ikke slik i alle tilfeller, dermed kan det ikke trekkes en slutning.
Effekten av vennskap
Sosial støtte
Tar hverandre i forsvar ved krenkelser
Lærer seg empati
Gir rom for utforskning av verdier
------II------- holdninger
mulighet til å utforske hverandres følelselliv
styrker hverandres selvoppfatning og selvaktelse
Teoretiske perspektiver på relasjoner med jevnaldrende
Sullivans mellommennesklige teori: Går ut på antakelsen om at spesifikke spenninger eller mellommennesklige behov oppstår i hver utviklingsperiode. barn og unge er motivert til å søke visse typer av mellommennesklige situasjoner for å tilfredstille de sosiale behovene.
0-2 år: ømhet, 2-6 år: samvær, 6-9 år: aksept, 9-16 år: intimitet
Sosial bytteteori: Adferd beskrives i denne teorien gjennom termer i økonomifaget. Forventning, belønning, utbytte og kostnad. Mennesker søker større belønning enn kostnader.
Hartups teori om vennskapets flerdimensjonale natur: Hartup ønsket å utfordre antakelsen om at foreldrene har den sterkeste innflytelsen på barn å unges sosiale utvikling, ved å utforske barns relasjoner til jevnaldrende og hvordan de bidro til hverandres sosiale vekst. Han understreket at hvis man skal forstå vennskapets betydning i et livsløp, må man og se på dimensjoner som gruppeidentitet og vennskapskvalitet.
Elev-lærer relasjon
Samspillet mellom elev og lærer er det mest sentrale samspillet for resten av skolemiljøet. Læreren har ansvar for at klassen fungerer positivt, både ved egne relajoner til dem, men også ved å regulere samspillet mellom dem. Læreren må alltid fremstå som høflig, vennlig og repsektful for at elevene skal behandle hverandre med repsekt og velvilje.
Speilingsteori (Mead 1994): Vi speiler oss i tilbakemeldingene vi får fra andre, og tilpasser oss etter dette. Selvoppfatningen vår dannes i samspill mellom reaksjoner vi får fra andre
Speilingsteorien er viktig å huske på for oss lærere fordi elevene vil merke seg hvordan læreren forholder seg til andre elever, og bruke det som referanse for hvordan de selv kan oppføre seg ovenfor hverandre. For eksempel er det vist at om en lærer har avvisende eller negativ respons til en elev, vil de andre elevene avviser den samme eleven.
En god relasjon mellom elev og lærer, vil bidra til at eleven er mer aktiv i klassen, og bedre likt av andre elever
Det har blitt oppdaget at elever med adferdsvansker, ofte har et høyere konfliktsnivå med lærer, men det er også vist at elever med negativ adferd kan likevel ha en god relasjon til lærer og dermed være godt likt av meddelever. Det vil si at lærer-elev relasjonen har en større betydning for det sosiale samspillet, enn elevens adferd
Affektinntoning: La dem utforske, men hjelp å regulere følelser. Ikke se bort i fra deres følelser/ eller legg egne ord på hva de føler i munnen deres
Mobbing
Definisjon
(Olweus & Roland) En negativ handling, som gjentas over tid, som er rettet mot en som har vanskelighet med å forsvare seg.
(Ingrid Lund) handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.
Konsekvenser
spenninger i kroppen, redsel, trøtthet, tristhet
miste tillit til mennesker, isolere seg sosialt, gjøre det dårlig rent faglig, konsentrasjonsvansker, skolevegring
Psykosomatiske problemer (hodepine, søvnproblemer, mageknipe, dårlig apetitt)
Lavt selv-bilde, mister interessen for å besøke/snakke med venner, delta i aktiviteter som før var kjekt
utvikler internaliserende problemer (angst & depresjon, agorafobi- frykt for å være alene utenfor hjemmet, panikkforstyrrelser, selvmordstanker)
vise eksternaliserende atferd (aggresjon, fientlighet, dårlig oppførsel)
PTSD
modell som viser forklaringer på sårbarhet/utfordrende atferd
Hjemme-forhold
fritid
lærings-miljøet
skole/hjem
elevrolle
venner
relasjon til voksne
mestring av fag
systemer, regler, rammer
ledelse
individuelle forhold
Bukowski og Abecassis - normalfordelingskusve.
- måler grad av tilpasning til andre og selvhevdelse
De elevene som havner i de ytterste sonene, er i størst risiko for å oppleve: utestengelse, tristhet, konsentrasjonsvansker, "læreren liker meg ikke"
Lav grad: innadvent, sjenert, forsvarer selg ikke. Sårbare, gråter lett, pusher rundt.
høy grad: bruker opp venner i gråsonen. Egosentrisitet. Støy, bråk, uro.
"måten en lærer henvender seg til en elev på, har større innvirkning på hvordan eleven oppfattes av medelever enn denne elevens eventuelle negative atferd" (Maj Britt Drugli)
Opplæringsloven/overordnet del
§ 9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
§ 9 A-3. Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
. Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Lært atferd
(Ingrid Lund) mobbing = sosiale prosesser på avveie, ikke egenskaper i barnet
Lært atferd, kan derfor avlæres
Reaktiv aggressiv atferd (følelsesmessig reaksjon til noe som oppfattes som en trussel)
"spontan", "ukontrollert", "sint"
forklarer i liten grad mobbeatferd
Proaktiv aggressiv atferd (overlagt, instrumentell og brukes til å oppnå et mål)
"målrettet", "tillært", "strategisk"
forklarer i stor grad mobbeatferd
(Ingrid Lund) flytte fokus fra det individuelle perspektivet, til mobbing som kompliserte og samensatte sosiale prosesser
Fase 2: Man prøver og feiler
Mobberen: noen få forsøk på dominans. Tolker responsen. Prøver seg fram.
Offeret: Håndterer situasjonen dårlig. (sinne/tårer). Skamfølelse og håp.
Tilskueren: ukomfortabel. Gir støtte til plagerne. Unngår offeret.
Fase 3: mobbingen begynner
Mobberen: Plagingen blir mer fysisk og seriøs. Offeret avhumanisert. Opplever gevinst.
Offeret: Føler seg ubrukelig, tar ansvar for utstøtingen. Føler skyld. "De har det bare gøy".
Tilskuerne: Maktesløs. Føler ansvar for å gripe inn, men tør ikke. Fiktiv norm.
Fase 1: man vurderer muligheter
Mobberen: Får en følelse av muligheten til å dominere. Identifiserer aktuelle ofre.
Offeret: Prøver å tilpasse seg. Ikke klar over risikoen. Signaliserer sårbarhet.
Tilskueren: Tilpassder seg. Signaliserer styrke.
Fase 4: mobbingen eskalerer
Mobberen: mobbingen blir verre. Offeret helt ute. Mobbingen virker - avhengighet
Offeret: følelse av håpløshet og stress. Utvikler dårlig selvbilde. Usikker, feiltolker, sykdom.
Tilskueren: Mobbingen oppleves naturlig. Best å passe på seg selv. Noen blir med på plagingen.
Fase 5: Mobbingen er etablert
Mobberen: mobbingen blir total. Usårbar, men stressende. hvis ikke stoppet - kriminalitet.
Offeret: verden er en utrygg plass. Psykisk og fysisk sykdom. Selvmordstanker.
Tilskueren: Opplever at verden er utrygg. Tar vare på seg selv.
Modell
: mobbing som et symbol på organisasjonen/barnegruppas (u)kultur
Nivå 3:
"redsel, utestengelser, krenkende utsagn"
Nivå 2
: "barnegruppe med svak vi-følelse, mye erting og ufint språk"
Nivå 4:
"mobbing"
Nivå 1:
"svikende arbeid med normer, verdier, holdninger og grunnleggende forhold i organisasjon og læringsmiljø"
Omsorgssvikt, vold og overgrep
Fenomenforståelse
Helseperspektiv
"Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt eller vold og overgrep i nære relasjoner har risiko for å utvikle en rekke psykiske helseplager. De kan utvikle liderlser som er direkte relatert til traumene, som PTSD, eller de kan utvikle andre psykiske vansker"
Menneskerettighetsperspektiv
"Selv om vold og overgrep oftest begår mellom privatpersoner er det likevel myndighetenes ansvar å forebygge og bekjempe dette. Derfor er det også et menneskerettighetsproblem."
Strafferettslig perspektiv
"Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil."
Økologisk perspektiv
Igjennom bruk av bronfenbrenners modell kan man se hvordan barn og foreldre/nære relasjoner kan påvirke hverandre i et økologisk perspektiv.
Subtyper
Fysisk vold
Fysisk vold innebærer tilsiktet bruk av fysisk makt som resulterer i, eller har potensial til å resultere i, fysisk skade.
Eksempler: Slag, biting, spark, brenning, kvelning, kjønnslemlestelse
Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep innebærer at barn eller unge blir involvert i seksuell aktivitet som de utviklingsmessig ikke er i stand til å forstå og heller ikke kan gi samtykke til.
Eksempler: Blotting, verbale krenkelser, voldtekt, beføling
Psykisk vold
Gjennomgående holdning eller handling fra omsorgspersoner som ødelegger for eller forhindrer utvikling av et positivt selvbilde hos barnet
Eksempler: Trusler, ignorering, trakassering, vitne til vold, ydmykelse, negativ sosial kontroll
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt (neglekt) betyr å forsømme å dekke et barns grunnleggende behov i en slik grad at det utsettes for fysisk eller psykisk skade eller fare
Eksempler fysisk: Barnet får ikke dekket sine fysiologiske behov for ernæring, hvile søvn eller beskyttelse mot farer i miljøet
Eksempler Emosjonell: Foresattes manglende tilstedeværelse, forutsigbarhet, psykisk støtte, veiledning, kjærlighet og respekt
Eksempler Opplæring: ikke får dekket grunnleggende opplæringsbehov (holdes borte fra skolen)
Eksempler medisinsk: foresatte forsinker, avviser eller hindrer at barnet mottar nødvendig helsehjelp
Reviktimisering er når en voldshendelse skjer gjentagende ganger i løpet av et tidsrom
Multiviktimisering: "En rekke undersøkelser viser at vold ofte rammer samme person flere ganger, og dette betegnes ofte som Multiviktimisering.
Forekomst i Norge (tatt ifra Dale et al. 2023) spurt 4299 personer
Psykisk vold: Gjentatte tilfeller av psykisk vold fra omsorgsgivere i oppveksten: 15% og 9% har vært vitne til psykisk vold mellom foreldre
Fysisk vold; Mindre alvorlig fysisk vold i oppveksten 28% og alvorlig fysisk vold i oppveksten 8%
Seksuelle overgrep: Minst en form for seksuell før fylte 18år 12%
Omsorgssvikt: opplevd omsorgssvikt i oppveksten 13%
Risikofaktorer (tatt ifra WHO)
Samfunnets
Høy kriminalitet, områder med høy dopmisbruk, utilstekkelige offeromsorgssytemer
Forhold
Dårlig forelde oppdragelse, lav økonomisk familie, nære relasjoner som oppfordrer vold
Samfunnsmessige
Økonomisk forkjell, fattigdom, lovlig og kulturelle normer som fremmer vold, kjønnsulikhet
Individuell
Alder, lønn, utdanning, tidlige mishandlinger av barn, historisk voldelig
Konsekvenser
Smittsom sykdom/risikoer (eks: alcohol misbruk, dop, STDer)
Ikke smittsomme sykdommer (eks: hjerte skader, kreft, overvekt)
Psykiske skader (eks: depresjon, PTSD, selvmords-tanker)
Fysiske skader eks: blåmerker, forstuing, brukket kroppsdel, selvskading)
Psykososiale konsekvenser
Fravær
Ekskludering
Mobbing
Mulige tegn og signaler
Gjennom skolearbeid kan man finne tegn: eksempel tegne oppgaver, lag en historie, hva man har gjort hjemme oppgaver.
regelmessige utagerende hendelser
Fravær
Endringer fysisk på eleven (eks: blåmerker)
At eleven har blitt mer sløv
Samtale mønstre imellom elever
Samtale med barna ved bekymring
Alle barn er forskjellige og har forskjellige grunnlag i forhold til læreren
Viktige punkter i samtalen
Bygge trygghet hos eleven
Det avgjørende spørsmålet
Når man starter samtalen burde man ha et klart mål
Ikke la mistanker komme i veien for eleven.
Bruke åpne spørsmål
Lærere kan bruke ulike nettressurser til å øve seg på disse samtalene.
Det er lurt at etter samtalen skriv ned sa ordrett fordi da kan det brukes videre om det er tegn på vold, overgrep eller omsorgssvikt
Mentalisering
Metaobservasjon
(utenfrablikk), det å se seg utenfra eller fra andres synspunkt for å lykkes i sosiale samspill.
Se verden fra
andres synspunkt,
krever en viss empati (forstå andres emosjoner/følelser), sympati (medfølelse) og sensitivitet.
Selvinsikt
, altså det å se seg selv og er bevist over sine behov, forventninger, ønsker, motivasjoner, preferanser osv.
Mentalisering endres ut ifra hvem man omringes med. Det er ikke alle man ønsker å bli like godt kjent med, så mengden og kvaliteten mentalisering som skjer i møte med mennesker varierer.
Psykiske lidelser kan være en faktor for variert mentaliserings-grad. Personer med ADHD feks har vankeligere får å utvikle god mentalisering.
Mentalisering er noe som må læres og utvikles, det kommer ikke av seg selv. Mentalisering er også svært viktig hos de som jobber mer mennesker.
Definisjon på psykososialt læringsmiljø? Finnes ingen konkret definisjon. Komplekst tema. Handler primært om hvordan elevene har det på skolen - hvordan de lærer og hvordan de trives sosialt.
Fysisk og psykisk helse
Hjemmesituasjon, relasjon til foreldre, skole-hjem-samarbeid
Relasjon til medelever, jevnaldrende, fritidsaktiviteter
Relasjon til lærere og andre voksenpersoner på skolen
Læringsmiljø, skolens verdier og prioriteringer i praksis
Opplæringsloven §9...
Sosial nettverksteori
Ulike grader av gjensidighet i relasjoner
Balansert gjensighet
Skjev gjensidighet
Utsatt gjensidighet
Former for sosial støtte
:
Vi har ulik evne til å be om og ta imot støtte
Instrumentell støtte
: å motta praktisk hjelp ved behov
Materiell støtte
: å få signaler om at man har økonomisk trygghet
Informativ støtte
: å få informasjon slik at man tilegner seg kunnskap og kan utvikle innsikt og ferdigheter
Vurderingsstøtte
: å motta vurderinger av ens atferd og utsagn av andre, og få hjelp til å løse utfordringer
Emosjonell støtte
: å få sympati og bli verdsatt
Kobles til
Bronfenbrenner
:
Sosialt nettverk
utgjør en stor andel av menneskene som inngår i
mesosystemet
Graden av tetthet i sosiale nettverk
100% hvis alle kjenner alle
0% hvis ingen kjenner noen andre enn hovedpersonen
60% i normale nettverk
30% hos personer med angst, depresjon eller rusmiddelmisbruk
Forebygging
Udir & opplæringsloven om forebygging:
Udir sier psykososialt læringsmiljø er:
Elevenes psykososiale miljø dreier seg om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen
Elever har rett til ikke å bli sjikanert (trakasert, nedsatt) gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestenging
Paragraf §9 A-4:
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg
Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle
Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.
Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.
Komplementaritetsteorien kan trekkes inn her også, jo mere forebygging, jo mindre kreves ekstra tiltak (skolehelsetjeneste)
Tiltak for forebygging:
Et godt psykososialt læringsmiljø fremmer trivsel, og forebygger mobbing. Her er enkelte steg skolen kan gjøre for å forebygge dette (helsedirektoratet og ekstra-tanker):
Normaliser mangfold i elevgruppen (respekt, toleranse, anerkjennelse, høflighet, beundring, heder), motsatt av (forakt, avsky, avvisning/ignorering, uhøflighet, misunnelse, skam, hat)
Tilpasse skolens utearealer til elevenes behov, for eksempel for å gi mulighet til fysisk aktivitet og lek (toleransevinduet om underaktivisering ettersom lek er en fri form for sosialisering, og som gir en styrket fellesskapelse)
(Fellesskapelse): Et konsept som ikke er godt dokumentert, kalles også Vi-følelse. Handler om å skape fellesopplevelser som styrker det psykososiale miljøet, at man har noe å snakke om og at man er sammen om å ha opplevd noe og oppleve nye ting (styrke samholdet, følelsen av tilhørighet og samspillet mellom mennnesker)
Tilrettelegge for gode rammer rundt skolemåltider. Sosial arena som må oppfølges
Informere om mat, kosthold, medbrakt mat og tilrettelegging på grunn av matallergi på foreldremøter
Bidra i undervisning i klasser eller grupper om mat og måltider for å styrke elevenes kompetanse om ernæring og matens funksjoner for kroppen.
Ta opp temaet mat og kosthold i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn
Sørge for medvirkning fra elevene for å legge til rette for gode og trivelige måltider med sunn mat og drikke
Følge opp barn og ungdommer som har det vanskelig (oppfølging av psykisk helse). Vanskelig å gjøre dette på individnivå, men kan være lurt å gjøre dette om man merker de havner i kritisk sone. Egen tolkning: Elever som har det vanskelig sosialt isolerer seg, eller havner i en mobilisering/kamp/flukt modus som påvirker det overordnede psykososiale læringsmiljøet hos alle.
Sikre medvirkning og involvering fra barn og foreldre i arbeidet (skole-hjem-samarbeid)
Bidra i undervisning om tema som for eksempel psykisk helse, vold, overgrep og omsorgssvikt, ernæring og fysisk aktivitet. (Vår praksis; vennskapsuke, grep for fellesskapelse og informasjon om vennskap, psyke og det sosiale).
Sørge for at elevene er kjent med skolehelsetjenestens tilbud
Så snakker helsedirektoratet også om tidlig innsats for å forebygge et godt psykososialt læringsmiljø.
Å gripe inn tidlig når det oppstår bekymringer, enten det gjelder mobbing, sosiale konflikter eller psykisk helse, er avgjørende. Skolene bør ha et system for å oppdage og håndtere utfordringer så tidlig som mulig.
OM BEHOV; oppfølging av elever på individnivå, både for de som blir mobbet eller de som mobber (ødelegger for et godt psykososialt læringsmiljø)
Håndtering av skolefravær
Å oppdage skolefravær
Modell
: Utvikling av kronisk skolefravær
Nivå 1: oppmøte på skolen er stressende. Eleven må presses - ber om å få slippe.
Nivå 2: eleven viser gjentatt vegrings- og problematferd om morgenen for å slippe å gå på skolen, etterfulgt av skoleoppmøte.
Nivå 3: gjentatte episoder der eleven kommer for sent til skolen
Nivå 4: eleven har periodevist fravær eller fravær i enkelte timer
Nivå 5: eleven har gjentatte fraværsdager eller uteblivelse fra enkelttimer, blandet med skoleoppmøte
Nivå 6: eleven er helt borte fra skolen en periode av skoleåret
Nivå 7: Eleven er helt borte fra skolen en lengre periode
Tidlige tegn
Tidligste informasjon: ofte fra hjemmet
Unngåelsesatferd
Elev: unngåelse er løsningen på et annet problem
Oppdage skolefravær før det oppstår (se modell: utvikling av kronisk skolefravær)
Modell:
risikofaktorer og sårbarheter
Faktorer i eleven
Seperasjonsangst
Engstelig i relasjoner med jevnaldrende
Frykt for å feile
Lav selvfølelse
Utviklingsproblemer (umoden fysisk, sosialt og psykologisk)
Bekymring for foreldrene
Frykt for å bli forlatt av foreldrene
Overavhengig av foreldrene
Faktorer i familien
Tap i familien
Endringer i familien
Angst og psykiske problemer hos foreldrene
Underengasjement fra en eller begge foreldrene
Foreldre som blir stresset av barnets angst eller motstand
overbeskyttelse eller overengasjement fra foreldrenes side
Skolefaktorer
Mobbing
Overganger
Uidentifiserte lærevansker
Utilfredsstillende spesialundervisning
Vansker i skolefaget
Vansker i relasjon med jevnaldrende
Aktiviteter som eleven ikke klarer (eks; framføring)
Opprettholdende faktorer
1) flukt fra negative følelser, å unngå stimuli som framprovoserer negative følelser
2) Flukt fra ubehagelige situasjoner og vurderinger som gjøres i skolen
3) oppmerksomhet fra foreldre, seperasjonsangst
4) tilgang til lystbetonte, strimulerende aktiviteter utenfor skolen
Modell:
vegringssirkelen
"Beskriver hvordan et skolefravær i seg selv kan sette i gang negative følelser som øker angst og depresjonsfølelser og som fører til videre tilbaketrekking"
Har negative tanker knyttet til skolen som ikke blir avkreftet > har økt angst og følelse av depresjon > isolerer seg sosialt, mangler tilhørighet > henger etter faglig og sosialt
Hvordan føles det?
Elev kan..
ville, men ikke få til
føle seg fanget, oppleve liten mulighet til å påvirke - alle skal på skolen
kjenne på at det å strekke seg så langt at han/hun til slutt trekker seg
Oppleve at det er vanskelig å forstå egne følelser og kroppslig ubehag
overvurdere fare
undervurdere egen mestring og mulighet for støtte
være utrygg og stresset
slite med skyld- og skamfølelse, selvanklager
føle seg motløs, utilstrekkelig, mislykket og lite verdt
være redd for å skille seg ut
være bekymret for framtiden, men likevel ikke komme seg forbi ubehaget i øyeblikket
kjenne på et stort gap mellom realitet og forventning
ha et forklaringsproblem ovenfor andre og hvorfor han/hun ikke er på skolen
ha en svak følelse va fellesskap
føle seg ensom og glemt
Foreldre kan..
kjenne utilstrekkelighet med tanke på at de er ansvarlige for å få eleven på skolen
føle skam og skyld
ofte føle seg mislykket og som dårlige foreldre
stå i en maktkamp med eleven der det er trygling, masing, oppgitthet, fortvilelse og anklager
kjenne behov for å beskytte eleven
føle seg krenket, avvist og verken hørt eller forstått (av skole og hjelpeapparat)
ofte ha svekket tillit til skolen og skoleverket
føle at urealistiske krav og press fra omgivelsene kan forsterke vanskene
gi opp, være utslitt, ikke orke kampen, være redd for å ødelegge relasjonen til eleven
føle at de står alene, at de blir gitt hele ansvaret for å få eleven på skolen, mens de opplever at det er umulig, siden skolen kjennes utrygg
være engstelige for at situasjonen skal bli enda verre enn den er
Læreren kan...
være bekymret for eleven sin
være usikke rpå hva som trengs, og hva som egentlig er galt
lure på hva skolens oppgave er, hvor langt vedkommende kan og bør strekke sinnegen innsats
være usikker på balansen mellom hva som kan forventes av eleven, og den støtten som trengs. redd for å gjøre feil
undervurdere betydningen av sin egen relasjonelle innsats
kjenne seg utilstrekkelig og oppleve manglende kunnskap om psykisk helse
føle seg alene om arbeidet på skolen
oppleve manglende støtte og engasjement fra skoleledelsen - trenge deltakelse i møter, hjelpe til prioritering av oppgaver, fristilling av tid og aksept for å handle utradisjonelt
trenge å føle at en ikke står alene, men at det er skolens ansvar å skape en god skolehverdag for eleven
oppleve mangel på koordinering og mellom skole og andre hjelpere som PPT, helsetjeneste og barnevern
trenge forståelse og aksept for at endringsarbeidet kan ta tid, kjenne på sakte progresjon og mange tilbakefall
trenge forståelse for at en selv er en helt nødvendig del av løsningen - utsatt om årsakene til fraværet er sammensatt
Puslespillet
Brikke 1:
arbeidslaget
Lag et arbeidslag rundt eleven (kontaktlærer, foreldre og elev)
gi alle i arbeidslaget tydelige oppgaver
sørg for stor takhøyde, mye humor og god stemning
oppmuntre og hei på hverandre
Lytt til alles perspektiver
Modell:
hvordan ser arbeidet i et godt arbeidslag ut?
Brikke 2:
en plan
kom i gang med en plan selv om elevens situasjon virker uoversiktlig og skolen venter på for eksempel utredning. Husk at fravær i seg selv fører til fravær
Lag en plan som bygger på det eleven allerede får til (opptrappingsplan: ta tak i små utfordringer først)
sørg for at planen lar seg evaluere
Brikke 3:
medbestemmelse
Lag en plan som bygger på barnets beste-vurdering
Planlegg læringsaktiviteter sammen med eleven
planlegg aktiviteter som oppleves som meningsfulle
Brikke 4:
relasjon
vise interesse for eleven og øk frekvens av positiv kontakt
uttrykk aksept og forståelse
anerkjenn vansken
synliggjør at du har framtidstro på elevens vegne
gjør noe sammen
Brikke 5:
tilhørighet
Gi eleven tilbakemeldinger som styrker hans/hennes verdsatte rolle
Lag aktiviteter der elevene har bruk for hverandres styrker og kunnskap
Legge til rette for positiv kulturbygging og elevaktivitet
Sikre skoleidentitet - at eleven føler seg som skoleelev
Brikke 6:
Elevens stemme
Legg vekt på hva eleven vil, mer enn på hva eleven ikke får til. Det kan se ut som eleven ikke vil
Sørg for at det er en del av en plan å innhente elevens stemme
Brikke 7:
skole-hjem-samarbeid
Valider foreldrenes situasjon
Unngå bebreidelser
Let i skolens handlingsrom, ikke i andres
Brikke 8:
kartlegging
Undersøk om eleven har et godt og trygt skolemiljø
Sikre at du har informasjon fra skolen, eleven og foreldrene
Kartlegg både risiko- og sårbarhetsområder og styrker/muligheter på skolen, i hjemmet og i eleven
Brikke 9:
mestring
Sikre at eleven er kjent med at det ikke er noen risiko for å bli bedt om å svare på direkte spørsmål i timen
Lag avtaler, som at eleven presenterer bare for lærer, eventuelt lager et lydopptak eller sender en presentasjon via nettet
Sørger for at eleven vet at det er god hjelp å få til å forstå oppgavene som blir gitt
Brikke 10:
andre hjelpere
Ta kontakt med foreldrene når du set at elevene ikke nyttiggjør seg det ordinære opplæringstilbudet, og samarbeid med dem om henvisning til hjelpeapparatet
Jobb med det skolen vet. Ikke vent på andres kartlegginger
Avklar forventninger til hva de ulike aktørene skal gjøre
sikre at eleven og foreldrene opplever reell hjelp
Dra i samme retning
Brikke 11:
De andre elevene
Synliggjør din positive kontakt med elevene for resten av klassen
Gi kort informasjon til klassen om elevens situasjon i samarbeid med eleven
Hjelp til med å opprettholde eller skape kontakt mellom elevene og jevnaldrende
Bruk små, trygge grupper i faglige og sosial sammenheng i tilbakeføringsfasen
Brikke 12:
tom brikke
puslespillet blir aldri ferdig lagt
løsningene kan finnes utenfor handlingsløypene og de mest kjente faktorene
Et symbol
en ikke må vente på å forstå fullt og helt, men at det sentrale er å komme i gang ut fra det en vet noe om, altså de brikkene det er mulig å bygge med
Tiltakspyramiden
Fanger opp ulike faser i skolefravær - fra det begynner til det etablerer og hva som skal til av tiltak for å møte "wait to fail approach"
1) Forebyggende tiltak (80-90%)
Virke godt for de elevene som har under 5% fravær
Eksempler på forebyggende tiltak
Engasjerende skolemiljø som innebærer trygghet, respekt for forskjeller, mestring, deltakelse og medbestemmelse
Positive relasjoner til elever og foreldre
Kunnskap om skolefravær og tiltak er godt kjent (skolens handlingsrom)
Godt fraværssystem: skolen følger med på fravær og planlegger ut fra kunnskap
Tilstedeværelse blir anerkjent og løftet fram
Felles utfordringer på skolen er kjent og gjøres noe med
God klasseledelse > øker sjansen for at elever vil beskrive skolesituasjonen sin positiv og trygg (eks: trygt å svare feil, trygt å vise at en kan noe, trenger ikke være redd for å måtte fremføre eller svare etc.)
"God start"
ryddig garderobe, yttertøy av
Organisert klasserom, navneskilt, alle hilser, går rolig inn og ut av klasserom, visuell støtte til kalsseromsreglene
Godt forberedte timer, individuelt arbeid som alle får til, tydelig avslutning av timen og skoledagen
støtte og oppmuntring, positiv bekreftelse til gruppa, tilrettelegging for positive og oppmuntrende ytringer, hindring av negative
god håndtering av uro
noen få tydelige regler
Sikre positive relasjoner til foreldregruppa
Foreldremøter
utviklingssamtaler
meldeboksystem
FAU
Modell:
negative og positive faktorer
Negative faktorer
høyt lærefravær
dårlig tilpassede opplegg
dårlig skolemiljø (trygghet, kommunikasjon, omgivelser og regler)
Lite struktur og mye uro i klassen/skolen
Mobbing
Manglende rutiner for oppfølging av fravær
Lite kompetanse på psykiske problemer, særlig angst
Positive faktorer
bra fraværssystem
gode rutiner for oppfølging av fravær som innebærer tidlig engasjement av foreldre og hjelpeapparat
Vilje til endring og løsningsorientert tilnærming
Engasjerte foreldre (foreldre som ekspert på sitt barn, kommunikasjon og jevnlig kontakt)
2) Målrettede tiltak (5-10%)
treffe de elevene med 5-10% fravær
nå elever som har begynnende fraværsproblematikk, der det er kjent at eleven gruer seg til å gå på skolen eller unngår deler av skoleaktiviteten og derfor trenger tiltak for å snu utviklingen
1) relasjonelt arbeid
vise at eleven har voksne rundt seg som bryr seg
verdifullt å signalisere at eleven klarer seg fint med litt støtte
finne ut hvilken støtte; faglig, sosialt, emosjonell
2) plan som skal løse utfordringer og øke engasjement
3) omsorgsfulle voksne (cring mentors: trening, motivasjon, råd, annerkjennelse, mestring, retning, coatching, støtte, mål)
Skolens/kommunens handlingsplan vil slå inn
Aktuelle tiltak
Klassemiljøundersøkelse
samtale med elev(er)
øke mestring og forutsigbarhet ved å fjerne stressfaktorer
Når eleven føler seg trygg > arbeidslaget utarbeide en plan på hvordan eleven skal kunne utfordre det hen syns er vanskelig
3) Intensive målrettede tiltak (1-5%)
Rettet til elever med 10% fravær
Kearney & Graczyk omtaler 10% fravær som kronisk fravær
1) koordinere arbeid mellom skole og andre hjelpere
PPT
BUP
familieterapaut
barneverntjeneste
fastlege
helsesykepleier
2) skreddersøm i tiltak
Vite hvor man skal
hvor skoen trykker
hva målene er
Hvordan komme seg dit
Et nytt nivå: tiltak når eleven har hatt et langvarig totalt fravær
Elever i denne gruppa
diagnoser i autismespekteret
flere diagnoser samtidig
utsatt for store livsbelastninger (mobbing)
Like tiltak som de forrige nivåene, med enda større tålmodighet og nøyaktig skreddersøm.
Ønsker å prestere på likt nivå som andre elever
Verktøy og maler
"forklaringer på sårbarhet/utfordrende atferd"
"Tåler godt/tåler dårlig"
Systematisere kunnskap om og erfaring med eleven som grunnlag for å gjøre mer av det som tåles godt, og unngå det som ikke tåles godt
"Dette mener jeg om klassen"
Et skjema alle elevene i en klasse/trinn skal fylle ut. Gir info om elevens opplevelse av trivsel og samspill på skolen.
"Banking time"
Metode for relasjonsbygging. Fylle elevens konto med gode opplevelser slik at eleven blir trygg nok til at læreren kan sette grenser ved behov.
Systematisk og timefestet aktivitet. Eks; 15 min, 2-3 ganger i uken i ca 3-4 uker.
"Pluss-minus-skjema "
Et utgangspunkt for en samtale mellom elev og lærer, for å få tak i elevens stemme
"En annerkjennende samtale"
Mirakelspørsmål: "Du tenker deg at du våkner en natt, og det har skjedd et mirakel. Hvordan ville en dag på skolen ha sett ut da? Hva gjorde du? Hva gjorde læreren? Hvordan hadde du det sammen med de andre i klassen? Om jeg var en flue på veggen i klasserommet, hva ville jeg sett da?"
"Aktiviteter og stress; elevmedvirkning i praksis"
"PERMA; en samtale om det verdifulle"
P = positive følelser: hva er det som gjør at du har det bra?
E = engasjement: hva slags aktiviteter gjør at du glemmer tiden?
R = Relasjon: hvem er du trygg på, slapper av med og får støtte fra?
M = Mening: hvilke aktiviteter og oppgaver syns du er viktige og meningsfulle?
A = Avslutte tilfreds: Hva er målene dine, og hvordan kan du nå dem?
"Sånn vil jeg ha det på skolen"
statped.no
rettet mot elever med ADHD, Asberger syndrom, nevrologiske utviklingsforstyrrelser, autisme, tourettes syndrom
Hjelp til gjennomføring av samtaler
"Mal for planarbeidet i et arbeidslag"
Mal for arbeidet i arbeidslaget
Omfavner skole, hjem og fritid
Mål, tiltak, ansvar og når
Tilknytning til de andre hovedtemaene
Tilpasset opplæring
: Komplementaritetsteorien?
Mangfold og inkludering
: Uenighetsfellesskap - kan det forhindre mobbing og utestengning?
Ungdomskunnskap
: Bronfenbrenner. Trygghetssirkelen. Sosialisering. Mentalisering.
Samarbeid og overganger
: Informasjonen man får i et godt skole-hjem-samarbeid er viktig for å tilrettelegge for et best mulig psykososialt læringsmiljø for elevene
Faktorer som påvirker det psykososiale læringsmiljøet
