Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Sivilprosess - Coggle Diagram

- - - - Offentlighet
        
        Hjemmel: Grl. § 95, EMK Art. 6 nr. 1, tvl. § 1-1 (1) 1. pkt
        
        Møteoffentlighet og dokumentinnsyn
        
        En transparent rettergang bidrar til kunnskap, og dermed tillit til rettsystemet
        
        Ikke et absolutt prinsipp. Fremgår av Grunnloven at retten kan lukke rettsmøter på nærmere vilkår; barnevernsaker, noen type straffesaker eller barnevernsaker.
      - Muntlighet
        
        Utledes av "offentlig rettergang", jf. tvl. § 1-1 tredje strekpkt.
        
        Får presentere saken sin muntlig for retten
        
        EMD - må være minst en "oral hearing" i løpet av prosessen, i alle fall på ett stadie.
        
        Tvl. § 9-14 og § 9-9 (2)
        
        Legger til rette for offentligheten, enklere for partene å få fremstilt saken sin, mer effektiv saksbehandling.
        
        Ikke absolutt prinsipp. Fravikes ved at man gjennom loven har adgang til skriftlig sluttbehandling. EMD har sagt at oppgivelse av rettigheten til muntligheten må være soleklart at man har ment å gi opp rettigheten.
- - - - Bevis deles gjerne inn i ulike typer bevismidler: vitneutsagn, partsforklaringer, sakkyndige, og realbevis (gjenstander)
  - - - Partene angir hvilke bevis de vil føre. Dette innebærer at partene må opplyse hvilke bevis som føres, og hva beviset skal godtgjøre. Altså det skal opplyses hvilke faktiske spørsmål beviset kaster lys over, og viktig informasjon beviset gir,
  - - - Forutsetter at det er en "gjenstand", og at vedkommende har "hånd om eller kan skaffe til veie" beviset, jf. HR-2018-709, HR-2019-1147-U. Vilkåret er vidt, og oppstiller i utgangspunktet en vid plikt til å skaffe beviset. Kan pålegge parten et visst "arbeid" i å få hånd om det.
      - Unntak: Tvl. § 26-5 tredje ledd: Dersom den begjærende part har lik tilgang til beviset selv, eller hensynet til proporsjonalitet tilsier at det skal nektes bevistilgang.
  - - - "ikke klarlagt som bestemt i § 21-6 annet ledd"
        
        Ikke klarlagt hva beviset skal godtgjøre. Dette kan i utgangspunktet rettes før det er aktuelt med bevisavskjæring etter tvl. § 16-5
      - ikke "egnet" til å styrke avgjørelsesgrunnlaget "nevneverdig"
        
        Bestemmelsen omfatter bevis som i seg selv har liten beviskraft, bevis om omstendigheter som fremstår som perifere, bevis som bare kan bidra lite sett i sammenhent med øvrig bevisførsel, og bevis som etter sin art eller karakter vil måtte tillegges liten vekt, jf. Rt. 2013-817 (11) og HR-2020-1790-U (34)
      - retten finner det "nødvendig" å føre beviset på annen måte
        
        Forarbeidene nevner som eksempel på slike tilfeller, såkalt "hearsay evidence". I tillegg kan det tenkes tilfeller hvor hensynet til bevisumiddelbarhet og sakens opplysning mer generelt tilsier at det aktuelle bevisspørsmålet må belyses på en annen måte.
  - - - Må sees i lys av tvl. § 1-1 om at saksbehandlingen og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning, jf. annet ledd fjerde strekpkt.
      - Domstolene må etter denne veie kostnadene ved den aktuelle bevisførselen, både i form av tid og penger MOT hensynet til sakens opplysning og tvistens betydning, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 455.
  - - - § 22-8: Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten
      - § 22-9: Bevisfritak for belastende opplysninger
      - § 22-10: Bevisfritak for forretningshemmeligheter
      - § 22-11: Bevisfritak for massemedia - kildevern
  - - - Reguleres i tvl. §§ 22-1 til 22-7
        
        Eks. § 22-5
        
        Retten kan ikke ta imot bevis fra (særlige yrkesutøvere) om noe som er betrodd dem i deres stilling.
        
        Bevisforbudet etter første ledd er absolutt, og retten kan ikke dispensere fra dette. Den som har krav på taushet, kan imidlertid samtykke, jf. tredje ledd.
        
        "betrodd dem" er et vilkår som er særlig utviklet for advokater
        
        Høyesterett har i HR-2018-104-A (26-27) gitt uttrykk for at bevisforbudet må ha en vid rekkevidde for å ikke undergrave fortrolighetsforholdet mellom advokat og klient. Høyesterett uttalte videre at vilkåret "betroelse" omfatter alt det "advokaten i egenskap av sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter eller får tilgang til på vegne av klienten"
        
        " i deres stilling" tilsier for advokater at bevisforbudet kun gjelder når de opptrer i såkalt "egentlig advokatvirksomhet". Eiendomsmegling faller utenfor.
        
        Eks. § 22-6
        
        Det kan ikke føres bevis om en parts eller et vitnes vandel, seksuelle atferd eller alminnelige troverdighet.
        
        Formålet er å begrense en type bevisførsel som raskt vil være personlig belastende, og som regelmessig vil ha begrenset betydning for sakens spørsmål.
        
        Hvis bevisførselen er av vesentlig betydning for avgjørelsen, rammes ikke bevisførselen av bevisforbudet, jf. Rt. 2014 s. 246. Hvis bevisførselen derimot bare er ment å karakterisere parter eller vitner i sin alminnelighet, kommer bevisforbudet til anvendelse.
        
        Eks. § 22-7
        
        Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte
        
        Bestemmelsen utgjør et bevisforbud, ikke et bevisfritak, men er avhengig av rettens beslutning (jf. ordlyden "kan"). Bestemmelsen har lovfestet en tidligere ulovfestet lære. Bestemmelsen har et vidt nedslagsfelt, og ivaretar dermed også flere forskjellige henstn, avhengig av hvordan beviset er fremskaffet.
        
        Steg 1: innhentet på "utilbørlig måte"
        
        Ordlyden gjelder kun "utilbørlige" bevis, men også bevis som er ulovlig ervervet, omfattes av ordlyden "utilbørlig". Det er ikke nødvendig et innhentingen strider mot formell lov. Også en bevisinnhenting som strider mot ulovfestede regler vil være ulovlig. Lovens kriterium "utilbørlig" står på egne ben - domstolen må dermed også kunne tolke og anvende kriteriet i lys av hva som anses som allment akseptabel atferd i samfunnet.
        
        Steg 2:i "særlige tilfeller" nekte beviset ført
        
        Selv om grunnvilkåret er oppfylt, betyr ikke det nødvendigvis at beviset skal avskjæres. Fri bevisførsel står fortsatt sterkt.
        
        Overordnet må det gjøres en avveining av på den ene siden hvilken krenkelse det innebærer at beviset blir ført, og på den andre siden betydningen av å oppnå et materielt riktig resultat, jf. Rt. 2013 s. 323 (24).
        
        På bakgrunn av forarbeidene og rettspraksis er det en liste av momenter som vil være relevante i den bredere vurderingen, jf. NOU 2001:32 B s. 961 og Rt. 2007 s. 920.
        
        10 more items...
- - - - Har ikke norske domstoler jurisdiksjon i tråd med Lugano, har man ikke jurisdiksjon. Ikke gå videre i prosessen
    - - tvl. § 4-3 "tilstrekkelig tilknytning"
- - - - EMK Art. 6 nr. 1 er mer konkretisert enn grl. § 95 da den gir rett til rettferdig rettergang for "civil rights and obligations".
        
        Hva ligger i dette?
        
        EMK art. 6 nr. 1 kommer til anvendelse når saken er "civil". Saken må altså ha betydning for den privates sivile rettigheter eller plikter. Dersom saken primært omfatter offentligrettslige spørsmål er det utenfor EMK Art. 6 sitt anvendelsesområde (skatt eller innvandringsspørsmål), se GREZDA v POLAND (57).
        
        Det betyr også at noen saker som anses som sivile saker i norsk rett kan være en "criminal charge" i EMK siden det norske begrepet er meget vidt.
        Hensikten med EMK er å gi et minstevern, og det er dermed ikke meningen at "sin sak" skal tolkes snevrere i norsk rett. Norge står fritt til å gi et videre vern enn det som kreves av EMK.
  - - - Formelt: Det som brukes i de tradisjonelle grunnlovsbestemmelsene, de alminnelige domstolene.
      - Funksjonelt: "Fremstår dette som en domstol?"
- - - - De fleste fastsettelsessøksmål der man vil avklare rettsforhold vil kravet være å få fastsatt om du har en rettighet, og påstanden vil være det samme. Om man vil ha kjent vedtaket ugyldig vil kravet og påstanden være det samme.
      - Eksempel: Påstanden er at Peder Ås dømmes til å betale kr. 100 000 til Kari Holm innen 14 dager med tillegg av forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer. Kravet er erstatning, prisavslag, kontraktsforpliktelse.
- - - - Se HR-2020-121-U Barnevernssak
  - - - Utgangspunktet er tvl. § 19-15 tredje ledd: Retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som er rettskraftig avgjort.
        
        Hva er et "krav"?
      - Unntak 1: "Tvist om avgjørelsens bindende virkning"
      - Unntak 2: "Andre særlige forhold"
    - - Innholdet fremgår av tvl. § 19-15 (2): legges uprøvd til grunn...
      - Resultatet i sak 1 må legges uprøvd til grunn i senere saker der domsresultatet får betydning.
  - - - Fordi de setter rammen for avgjørelsen, jf. § 11-2.
      - Utvidelse/presisering i tvl. § 19-15 (1) 2. pkt. om avledet subjektiv rettskraft
        
        "avgjørelsen er dessuten bindende for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden"
        
        Dersom de formelle partene kunne inngått en avtale som en tredjeperson ville være bundet til? Hvis ja, vil en dom som avgjør det samme som avtalen kunne avgjort, være bindende for tredjeperson. Typisk i suksesjonsforhold, formelle representasjonsregler etc.
    - - Utgangspunktet: Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 266
        
        Kommer til anvendelse i 2 tilfeller: 1) En avgjørelse som virker for og mot alle, 2) bindende for bestemte tredjepersoner.
        
        Kan følge av lovregler og/eller ulovfestet rett,
        
        F.eks. på avgjørelser som er bindende for og mot alle: ekteskapsl. § 30 e - rettskraftig dom om spørsmål nevnt i ekteskapssak gjelder for og mot alle, og legges til grunn i alle saker hvor spørsmålet har betydning.
        
        Eks. på avgjørelser som er bindende for bestemte tredjepersoner: aksjel. § 5-24 første ledd - generalforsamlingens beslutning er ugyldig, en avgjørelse som sier det, vil gjelde for alle aksjonærene.
        
        :star: PÅ EKSAMEN: Utgangspunktet er at partene er bundet av subjektiv rettskraft, før der det kan påvises et annet grunnlag der tredjepersoner blir bundet er det aktuelt å vurdere.
  - - - Avgrenses mot prejudisielle forhold.
      - F.eks. X må betale Y 500.000 kr i erstatning.
    - - Domsslutningen er utgangspunktet, og gir uttrykk for det formaliserte resultatet i saken.
      - Objektiv tolkning av domsslutningen, jf. Rt. 1991 s. 43.
      - Tolkningsmomentene fremgår av HR-2018-1130-A (34)
    - - Man må sammenligne kravene som fremstilles for å avgjøre om man står overfor "samme krav".
        
        Hvordan?
        
        NOU 2001:32 s.383-383: Totalbedømmelse av saken med generelt fokus, jf. Rt. 2008 s. 833 A (55).
        
        Momenter:
        
        Er rettsfølgene som gjøres gjeldende kvalitativt ulike?
        
        Hvis like rettsfølger - kan de kumuleres?
        
        Vesensforskjellige faktiske vilkår?
        
        Er interessene bak reglene i det vesentlige det samme?
        
        Hvordan ser tradisjonen på dette?
        
        Prosessøkonomi, jf. HR-2018-1139-A (29) + (42)
        
        Praktisk eksempel: HR-2018-2190-A (23-38)
    - - Det faktiske forhold: det anlegges en ny sak om et annet krav, men der avgjørelsen i sak 1 må legges uprøvd til grunn og "gir" svaret i saken? Må saken avvises?
      - NOU 2001:32 s. 389, jf. Rt. 1993 s. 1606.
      - Behov for læren?
        
        Vi har reglene om forenklet domsbehandling, jf. tvl. § 9-8 (høy terskel men i disse situasjonene er man i kjernen av bestemmelsens virkeområde)
        
        Trenger den kanskje likevel da § 9-8 forutsetter at en part begjærer forenklet domsbehandling.
- - - - I noen situasjoner der man ikke har tilstrekkelig dast organisasjonsform til at man fremstår som et selvstendig rettssubjekt i alle saker, kan man få partsevne i en enkeltsak.
      - Utgangspunkt: Beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering etter tvl. § 2-1 andre ledd, jf. HR-2016-2025-U.
        
        Momentene i § 2-1 annet ledd tolkes ikke like strengt. Men, tilleggsmomenter som aktualiserer seg.
        
        Momentene følger av HR-2014-2165-U (19) og Skoghøy:
        
        En rettighet/plikt tillagt sammenslutningen
        
        Sammenslutningen som sådan fremstår som naturlig part, og ikke enkeltdeltakere i sammenslutningen
        
        Betydningen en dom vil ha: ingen betydning? Da bør de ikke ha begrenset partsevne, må opptre i eget navn
- - - - Unntak 1: Voldgiftklausul fratar saklig kompetanse
        
        Hva er voldgift?
        
        Partene "overlater til en tredjeperson å avgjøre en tvist i et rettsforhold", jf. Rt. 2010 s. 748 A (32). Avgjørelsene er endelig, snever adgang til overprøving. Partene kan selv velge kompetent dommer.
        
        Vilkår for at voldgiftsklausulen skal frata saklig kompetanse er voldgiftsl. §10, jf. § 9
        
        Ingen formkrav
        
        Men: "strenge krav for at partene anses å ha vedtatt voldgift", jf. Ot. prp. nr. 27 (2003-2004).
        
        Fordi voldgift ikke sikrer minstekravene til saksbehandling etter EMK Art. 6 nr. 1 og grl. § 95. Det må dermed være sikkerhet rundt at parten(e) har ment å oppgi denne rettigheten.
        
        Innholdet i voldgiftsavtalen må konkretiseres ved å tolke avtalen. Dersom klausulen er gyldig må saken avvises i de alminnelige domstoler da de ikke har saklig kompetanse til å behandle saken.
      - Forliksrådsbehandling kan frata saklig kompetanse
        
        Steg 1: Har forliksrådet kompetanse, jf. tvl. § 6-2 (1) bokstav a-e?
        
        Steg 2: Hvis ja (ikke innenfor opplistingen), fremgår det av § 6-2 (2) at forliksrådet skal behandle saken hvis vilkårene er oppfylt, jf.tvl. § 6-2(2).
        
        Steg 3: Er det en tvist om "formuesverdi"? Nei? Ikke forliksrådet
        
        Skille mellom formuesverdier og ideelle verdier. Grensedragningen/verdifastsettingen skjer etter tvl. kap. 17. Hvorvidt det er å anse som en formuesverdi skjer etter objektive kriterier: "hva folk flest vil føle i en tilsvarende situajson", jf. Rt. 2005 s. 1026. Hvis tvil - saksøkers perspektiv. Hva er hovedkravet, jf. Rt. 2000 s. 1599 - den mest fremtredende verdien som er avgjørende.
        
        Steg 4: Kan det gjøres unntak? tvl. § 6-2 (2) 2. pkt
        
        Dersom tvistesummen er under 200 000
        
        Saksøkers perspektiv, jf. tvl. § 17-1
        
        Om begge har vært bistått av advokat
        
        Saksøker: tilstrekkelig på stevningstidspunktet, jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 379
        
        Saksøkte: På et tidspunkt i forkant av stevning (hensynsbasert)
  - - - Søksmålsfristen vil variere etter hvilket type krav det er snakk om. Det finnes en rekke søksmålsfrister i lovgivningen.
        
        HR-2016-867-A
        
        Aml. § 17-4
        
        HR-2018-2467-U
- - - - Altså, "parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige", eller "hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene".
    - - tvl. § 20-2 (3): tungtveiende grunner fratar taperen ansvaret (høy terskel)
        
        Særlig aktuelt der det har vært god grunn for å ta saken til retten, eller den som vant kan bebreides, eller velferdsmessig betydning eller styrkeforholdet mellom partene (unngå urimelige utslag av sakskostnadsreglene)
  - - - Hva er "nødvendig"?
        
        "ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem."
        
        Prop. s. 447: "kjernen i denne begrensningen er at parten bare skal tilkjennes de kostnader som skyldes arbeid og annet som har vært rimelig å utføre med henblikk på at partens interesser i saken skal være ivaretatt på en god og forsvarlig måte"
        
        Reell overprøving, jf. HR-2023-1268-U (20)
    - - se tvl. § 10-5 første og andre ledd
- - - - Rettskrav = rettigheter eller plikter som kan basere seg på rettsregler.
      - Hvorfor?
        
        Domstolene må være tilgjengelige, kompetanse, arbeidsfordeling, ressursfordeling.
      - "Rett" i rettskrav
        
        Kravet må basere seg på rettsregler. Altså om en lovbestemmelse man kan basere kravet på er det oppfylt.
        
        Avgrensninger:
        
        Faktiske spørsmål
        
        Politiske spørsmål/verdispørsmål, jf. Rt. 2010 s. 880
        
        Interessetvister, jf. Rt. 1998 s. 607
        
        Selvreguleringer
        
        Hvorvidt man kan få prøvd foreningsvedtekter e.l.
        
        Utgangspunktet er at dersom det gjelder et spørsmål som "klart ikke er av rettslig karakter" tilsier det avvisning, jf. HR-2021-639 og Rt. 1995 s. 1111.
        
        Unntak/presiseringer fra utgangspunktet om private anliggender ikke prøves:
        
        Har vedtaket klart økonomisk eller vesentlig velferdsmessig betydning? jf. Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 364.
        
        Vurderingstema: "Om det på bakgrunn av foreningens formål og karakter og behovet for å ivareta medlemmenes rettssikkerhet, er rimelig og naturlig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene til prøving", jf. HR-2021-639-A (47) m. henv. Skoghøy
        
        1 more item...
        
        Kan også være begrensninger der det er tale om et rettskrav.
        
        HR-2022-833-A. Høyesterett kunne ikke prøve forståelsen av de religiøse normene, kun om grunnleggende krav til forsvarlig saksbehandling var oppfylt, og til å prøve om vedtaket bygde på et vesentlig uriktig faktum.
        
        Dersom det er snakk om rene interne anliggender og rettslige elementer, kan man prøve om rettssikkerhetsgarantier er ivaretatt (forsvarlig saksbehandling). Og har vedtaket bygd på et "vesentlig uriktig faktum"?
      - "Krav" i rettskrav
        
        Selv om man kan underbygge noe med rettsregler er det ikke tilstrekkelig til at det er et rettskrav.
        
        Utgangspunktet: Et søksmål må gjelde et nærmere definert og omtvistet rettsspørsmål mellom sakens parter, jf. HR-2021-639 avsnitt 35.
        
        Generelle/abstrakte søksmål som avgrensning
        
        Aksepteres ikke fordi man ikke skal bruke domstolene for å utrede rettsspørsmål som ikke har en konkret betydning. (Ressursbruk, fare for feil, domstolenes jobb blir best utøvd dersom de får tolket en regel i tilknytning til en konkret sak).
        
        HR-2022-486 Discovery
        
        Unntak fra hovedregelen om at generelle søksmål ikke tillates fremmet.
        
        HR-2021-417-P Acer, fulgt opp i HR-2023-1044 (64)
        
        "Det er et visst rom for å fremme et søksmål av mer generell karakter" ... Må være "et særlig behov for rettslig avklaring. Rettsspørsmålet må være egnet til å bli prøvd i en generell form"-
        
        To vurderingstema (144) Vil prøving i en mer generell form føre til at retten mister nyanser og illustrasjonsmateriale, og lar det seg gjøre å konkretisere tvisten?"
        
        Vurderingsmomenter opplistet i dommens avsnitt 174.
    - - Det må foreligge en tilknytning til søksmålsgjenstanden i form av aktiv søksmålskompetanse hos den som fremmer kravet, og passiv søksmålskompetanse hos den som er forpliktet etter kravet.
        
        Saksøkers tilknytning (aktiv tilknytning)
        
        Som utgangspunkt innebærer kravet om aktiv søksmålskompetanse at det i privatrettslige forhold bare kan tas ut søksmål om egne rettigheter og plikter, jf. HR-2023-1044-A (79).
        
        Hva hvis det ikke er egne rettigheter og plikter?
        
        Privatrettslige forhold
        
        Hovedregel: Nei, privatrettslige krav kan bare reises av den som anføres å være materielt berettiget
        
        1 more item...
        
        Offentligrettslige forhold
        
        Øvrige saker som ikke gjelder strengt personlige vedtak
        
        1 more item...
        
        Strengt personlige forvaltningsvedtak
        
        1 more item...
        
        Organisasjoners adgang til å gå til søksmål på andres vegne
        
        Utgangspkt: tvl. § 1-4 som lovfester representative søksmål.
        
        1 more item...
        
        Fungerer som en særregulering av den aktive søksmålstilknytningen for visse former for representative søksmål.
        
        Pretenderer en at en er rettighets - eller plikthaver, og at det er ens eget rettsforhold som skal avklares, vil tilknytningskravet alltid være oppfylt.
        
        Saksøkers tilknytning (passiv tilknytning)
    - - Foreligger det en rettsusikkerhet som saksøkeren har behov for å avklare nå?
        
        HR-2023-1044-A (71)
        
        "I dette ligger det at det må være en rettsusikkerhet som saksøkeren har behov for å avklare nå. Det må ikke dreie seg om et fortidig forhold der den praktiske interessen i utfallet er borte, eller være et fremtidig rettsspørsmål der det enda ikke er reelt behov for avklaring."
        
        Avgrensning:
        
        Fortidige forhold
        
        Ting som allerede har skjedd er som utgangspunkt ikke aktuelt.
        
        Men, Ot.prp. nr. 51 (2004-2005) s. 365 åpner for at dersom det er "et klart behov for rettslig avklaring" på dette tidspunktet, kan man likevel anlegge sak
        
        HØY TERSKEL! Se Rt. 2014 s. 897 (16), men kanskje tegn til delvis oppmykning i HR-2022-533-A og HR-2022-718-A
        
        Fastsettelsessøksmål for EMK/SP-krenkelse for avsluttede forhold.
        
        Det er rettskrav, men er det aktuelt?
        
        HR-2016-2178-U tillot det, mens HR-2021-1345-A (86) gjorde ikke det.
        
        Altså, det som skal vurderes er om det er et reelt konkret behov, må være noe ekstra enn vanlig. Egen funksjon ved menneskerettslige krenkelser. Konkret behov for enkeltpåstanden.
        
        Fremtidige forhold
        
        Utgangspkt: Kan ikke dreie seg om et fremtidig rettsspørsmål der det enda ikke er et reelt behov for avklaring.
        
        Men, Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) s. 365 åpner for adgang dersom det er "et klart behov for rettslig avklaring"
        
        Hovedregel: ikke aktuelt før det treffes vedtak, jf. HR-2023-1044 (73) og HR-2022-485 (21) Men: Dersom det er et reelt behov for en forhåndsavklaring av fremtidige forhold nå, kan det åpnes for det. Terskelen er høy, må påvises konkrete konsekvenser.
        
        HR-2022-486
        
        HR-2023-765-U
        
        Utgangspunktet: Er det noe pågående det er snakk om slik at tvil om rettigheter eller plikter har aktualisert seg, da er kravet aktuelt.
- - - - Kommer småkravsprosessen til anvendelse?
        
        Tvl. § 10-1: Er noe et "småkrav" skal prosessen benyttes.
        
        Tvl. § 10-1 annet ledd: alle saker hvor tvistesummen er under 250 000 kr
        
        Vurderes om det er en ideell eller reell formuesverdi, jf. bokstav b. Se tvl. kapittel 17.
        
        Unntak i tredje ledd
        
        Se bokstav d, høy terskel, tar sikte på at en problemstilling kan aktualisere seg mange ganger.
- - - - Overholdelse av ankefristen, jf. tvl. § 29-5.
      - Ankeerklæring, jf. § 29-9
    - - Men, tvl. § 29-2 annet ledd - avgjørelser om saksbehandlingen kan ikke ankes etter at saken er avgjort.
    - - Tvl. § 29-3 annet ledd: kjennelser om saksbehandling kan bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
      - § 29-3 tredje ledd: en beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en "uriktig generell lovforståelse" eller at den er åpenbart uforsvarlig eller urimelig
      - tvl. § 29-13 første ledd: "anke over dom i en sak om formuesverdier kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke hvis ankegjenstandens verdi er mindre enn 250 000", se NOU 2001:32 s. 776
      - tvl. § 29-13 andre ledd: "klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke vil føre frem", jf. Prop. 34 L (2022-2023) s. 102