Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

1300-tallet - Unionstid - Coggle Diagram

- - - - Fra 793 til slaget ved Stamford Bridge kalles for vikingtiden
      - 400 f.Kr., til slutten av 200-tallet e.Kr. og 500-tallet
        
        Romersk rett; På 400-tallet f.Kr., ble det etablert en republikk i Rom. Senere ekspanderer det romerske jordbrukssamfunnet seg, slik at det skjer en endring i rettssystemets organisering. Nå er det ikke lenger tjenestemennene, men pretorene som står ansvarlig for rettspleien.
        Pretorene omgjorde den kasuistiske og regelfattige romerretten til en fleksibel og samfunnstilpasset rett. Dette gjorde de ved å foreta en analogisk og utvidende tolkning av jus civile, med utgangspunkt i den konkrete rettstvisten. I tillegg til jus civile, benyttet pretorene felles folkerett, sedvane og det rimelige i den konkrete sak som utgangspunkt for sin praksis. Gjennom praksisen til pretorene ble det skapt et sett med rettsregler som kalles for "jus respondendi". Den pretorskapte retten har påvirket rettsutviklingen i Europa
        Samfunnstilpasset rett -> innskrenkning i pretorenes sin makt, men dette satte ikke en stopper i behovet for en samfunnstilpasset rett. Særskilte jurister ble tildelt autoritet til å komme med løsninger for konkrete rettstvister, kalt for responsum. Denne aktiviteten dannet retningslinjer som ble kalt for "jus respondendi". Anerkjennelse av juristenes litterære verk.
        Det ovenfor illustrerer utviklingen av legitime rettsregler i romerretten; Positiv rett, fungerende rett og teoretisk rett.
        
        Slutten av 200-tallet e.Kr. ble dominatet innført som styreform, noe som innebar at riket ble styrt av en eneveldig hersker. Denne herskeren utarbeidet en lovgivning, som ble supplert av juridisk litteratur fra jus respondendi.
        Da vest-Romerriket gikk i oppløsning, iverksatte keiser Justinian en samling og samordning av den romerske retten; "Digesta" er verket som består av de romerske juristskriftene (lovs kraft i 533 e.Kr.) Senere en del av "Corpus iuris civilis". I denne samlingen ble Codex inntatt, hvilket var keiserlovgivningene fra 200-tallet. "Institiones" inneholdt blant annet de nye keiserlovene som ble innført av Justinian.
    - - Det er vanlig å regne tiden etter dødsfallet av Sigurd Jorsalfars i 1130 som begynnelsen av borgerkrigene i Norge, jf. Norges historie nettsiden. I denne tidsperioden gikk kirken fra å være avhengig av kongen, til å bli en selvstendig institusjon og maktfaktor. Kirken hadde en godt utbygd administrasjon og et solid økonomisk fundament, slik at denne institusjonen var i stand til å blande seg inn i kongens strider.
        
        Den norske høymiddelalderen starter på 1130-tallet, men fra et norsk rettshistorisk standpunkt er det mer naturlig ta utgangspunkt i 1260-tallet. Årsaken til at det er mer naturlig -> innføringen av Håkon IV Håkonsson sin nye lov, hvilket dannet grunnlaget for en fungerende rettsorden i Norge
        
        Tidlig middelalder frem til 1260; Sigurd Ranessons prosess. Prosessen illustrerer sentrale elementer ved den norske rettskulturen, herunder at det skal iverksettes fredelige konfliktløsninger og at det er en bestemt saksprosess som skal følges. Avgjort etter rett og ikke maktbruk.
        
        Tinget som konfliktløsende- og normskapende organ + sedvane som rettslig kilde, se side 10-12
        
        På slutten av den tidligere norske middelalderen ble det innført en skriftkultur, hvilket gjorde det mulig å sammenlikne regler effektivt. Sikrer samsvar + skape en rettslig orden. Viktig forutsetning for profesjonaliseringen av retten.
        
        En første ordning av de norske rettsbøkene fra den tidlige middelalderen;
        På samme vis som at konflikløsningsorganene utgjør alternative og ikke ordnede instanser, så er de ulike rettsreglene også å anse som selvstendige enheter. Det vil si at rettsreglene ikke inngår i en større helhet. Utbygging av rettsregelmaterien ved bruk av analogisk metode. Rettsreglene representerer det rettslige utgangspunktet, men ikke en rettslig ordning. Ikke særegent for Norge, mtp. Gratian sitt arbeid.
        
        1 more item...
    - - Slaget på Stiklestad i 1030 er å anse som et vendepunkt i det norske rettssystemet. På dette tidspunktet utviklet kongemakten seg til å bli mer institusjonalisert.
        
        Kirkens ekspensjon innebar en utfordring for kongemakten, med tanke på at kongen ikke kunne konkurrere med kirkens omfattende lovregulering og håndheving.
        
        Fra slutten av 1000-tallet og omtrent 200 år etter krevde kirken at den skulle være overordnet verdslige monarker på jorden. Grunnlaget for kravet var at kirken anså seg selv som en større fredsstifter og fredsopprettholder enn monarkene. Legitimeringen av kravet lå i kirkens effektive og omfattende lovgivningen og rettshåndhevingen. Kirkens konkurranse om jurisdiksjon presset monarkene til å lage lovbøker i høymiddelalderen.
        
        Dominerende rettferdsidealet i den tidlige middelalderen; Ekvivalensprinsippet- og likevektsprinsippet .
        
        Fredsprosjektet i den tidlige middelalderen; Selvtekt + hevnrett = kirke- og kongemakten overtok ætta sin rolle som fredsskaper. Se motiver for gudsfreden og Rex justus-idealet på side 8
        
        Plausibelt at kirken hadde en aktiv rolle ved reguleringen av hevnretten. Utgangspunktet for reguleringen var prinsippet om rettvis krig, også kalt for bellum justum. En tradisjon innen kristen etikk.
        I Kongsspegelen presiseres det at prinsippet ikke er begrenset til krigføring, men samtlige for hevn og feide mellom individer eller grupper.
      - I tiden etter 1000-tallet begynte den katolske kirken i Vest-Europa å utvikle seg både økonomisk og organisatorisk. Kirken var strengt hierarkis organisert med en velutbygd administrasjon, i tillegg til et høyt utdanningsnivå. Dette førte til at kirken kunne iverksette lover raskt, samt håndhevde dem på en effektiv og tillitsfull måte
        Videre fikk kirken en mer fremtredende rolle innenfor rettslig regulering. Den katolske kirken ble styrt av juristpaver, altså paver som hadde en solid juridisk bakgrunn. Retten som ble utviklet av juristpavene kalles for kirkeretten eller den kanoniske retten. Paver kunne samtlige treffe såkalte dekreter som hadde tilsvarende kraft som lover. Slike dekreter kunne gis i anledning av beslutninger angående teologiske og rettslige spørsmål. Gjennom dekreter kunne paven regulere spørsmål i Norge.
        
        I den eldre Gulatingsloven og Frostatingsloven oppstilles det et forbud mot å gifte seg med nære slektninger. Regelen springer ut i Moseloven, som senere ble tatt opp i kanonisk rett på 500-tallet og ved 1000-års skiftet ble den inntatt i engelsk rett. Deretter ble regelen introdusert for Kong Olav den Hellige
        
        Fremveksten av universiteter i middelalderen;
        Universitetet i Bologna 1088; Bakgrunnen for romerrettsstudiet på denne tiden behovet for et styringsmiddel, med tanke på sentraliseringen av den verdslige og geistlige politiske makten.
    - - Kirkens lovgivningsvirksomhet på 1000-tallet utgjør den kanoniske retten. I utgangspunktet var det kun kirkemøtene som kunne vedta lover, kalt for canones. Etter hvert ble lovene så omfattende at paven måtte forklare retten i konkrete saker. Dette ble kalt for dekreter
        Den kanoniske retten utviklet seg til å bli stor, uhåndterlig og utilgjengelig, slik at det var nødvendig med en opprydding i rettsreglene. Gratian systematiserte og tilgjengeliggjorde derfor retten og skapte samlingen "decretium Gratian". Denne samlingen ble kjent i Norge på 1160-tallet, og i løpet av 1100-tallet ble mye kanonisk rett inntatt i norske rettsbøker.
        Gratian underviste kanonisk rett i Bologna. Bibelen var et uensartet materie som inneholdt mange motstridende uttalelser -> den katolske kirken utviklet en praksis for å sammenholde og harmonisere uttalelser i bibelen. Pro-kontra argumentasjon, gjorde det mulig å drøfte innholdet i utsagnene og komme frem til en lære å forholde seg til. Kalles for den mellomalderske skolastiske metoden. Gratian benyttet denne metoden til å ordne den kanoniske retten. Han foretok teoretiske drøftelser med utgangspunkt i den konkrete saken.
        Dagens juridisk metode i Norge er inspirert av den skolastiske metoden.
        Man ser altså på denne tiden at det skjer en profesjonalisering av retten, som preger den europeiske rettsutviklingen. Det utvikles tre prinsipper som er å gjenkjenne i dagens juridiske metode, nemlig relevans-, tolknings- og harmoniseringsprinsippet.
        
        Bologna 1100-tallet; Analogi som tolkningslære. Siden middelalderen har denne tolkningsmetoden vært en anerkjent rettslig kilde i Norge. Begrunnelsen for at de eldre lovene, herudner Gulatingsloven har blitt bevart. De gir innsikt i bakgrunnen for rettsregelen, noe som gi rot for en ny regel gjennom analogi
        
        Irnerius innledet den europeiske rettsvitenskapen gjennom hans studier av "Digesta".
        
        Glossatorene; En rettsvitenskapelig skole på 1100-tallet
        "Digesta" bygger på den romerske retten -> det problematiske med den romerske retten er at den inneholder juridiske skrifter som har blitt skrever av ulike personer i ulike tider. Uttalelser som kunne stride med hverandre. Glossatorene harmoniserte og ordnet rettstilstanden i den romerske retten ved å skrive gloser som henviste til andre tekster.
        
        1100-1250; Den første rettsvitenskapen. Glossatorerskolen. Rettskilder justinians lovgivning. Rettskildene bearbeides basert på skolastiske metoder.
        
        1129 Abelards etiske skrifter gir uttrykk for hvordan straff skal vurderes i henhold til den klanderverdige intensjonen bak handlingen. Rimelighet er uoppnåelig, og det er følgelig nødvendig å vurdere skyld.
        Abelard mener det ikke er mulig å vurdere omstendighetene omkring en hendelse eller handling, slik at man må forholde seg til resultatet.
        
        1 more item...
        
        Samtidig som "Decretium Gratiani"; Vokser frem et omfattende studium av "Corpus juris civilis". Argumenter ble utledes fra denne rettskilden -> høy autoritet og avansert juridisk innhold. Opphavet til rettsvitenskapen, i form av det kunne henvises til juridisk kunnskap for å vinne rettssaker
        "Institutiones", "Codex", "Digesta" og "Novellae" utgjør "Corpus juris civilis" – 530 til 565 e.Kr = lovgivningsarbeid som stod sentralt ved fremveksten av rettsvitenskapen på 1100-tallet og utover. Studiet av "Digesta" var avgjørende for den nye rettslige metoden og systematikken i "Decretium Gratiani" og "Glossa Ordinaria"
        Corpus Juris Civilis var samtlige viktig for rettsutviklingen som skjer i høymiddelalderen; inspirerer monarker til å stå frem som lovgivere. "Codex" og "Novellae" var samlinger av keiserlig lovgivning. Det romerske riket var altså et eksempel på en vellykket statsdanning med en romersk keiser, hvilket ble idealet for kongesmakten.
  - - - "Digesta" utgjorde utgangspunktet for den europeiske rettsvitenskapen, og denne rettsvitenskapen påvirket norsk rettskultur på 1200-tallet + kanonisk rett.
        
        "Institutiones", "Codex", "Digesta" og "Novellae" utgjør "Corpus juris civilis" – 530 til 565 e.Kr = lovgivningsarbeid som stod sentralt ved fremveksten av rettsvitenskapen på 1100-tallet og utover
        
        Rettskildelæren etter "Las siete Partidas";
        Annen fremgangsmåte enn den som Lands- og byloven legger opp til. Dersom en dommer er i tvil skal han konsultere med vise og lærde menn som er kjent med retten. I tilfelle dette ikke er oppklarende, så skal saksfakta skrives ned og partene skal gi eksemplaret videre til kongen.
        
        Rettskildelæren etter Summa Theologiæ;
        Omhandler en detaljert rettskildelære. Aquinas definerte naturretten som en rett alle mennesker lever etter, ettersom at det er den loven Gud har gitt mennesket. Han mente at naturretten likevel måtte tilpasses særlige omstendigheter.
        Hvorfor lager mennesker lover til tross for at det finnes en naturlov? Lovene tilpasses særegenhetene i én stat. Som følger av at lovgivere tilpasset lovene, var det ikke bra å benytte andre rettskilder enn lov. Rettskidler som åpnet opp for en skjønnsmessig vurdering var da ikke bra. Lovbasert tilnærming.
        Lovgiver skal tolke loven, fylle lovtomme rettsområder og tillatte at lovens ordlyd blir satt til side dersom resultatet er i tråd med lovgiverviljen.
        
        Mer om Thomas Aquinas og naturretten; Naturretten er et utslag av den evige retten. En tanke om at Gud har laget en plan for skaperverket, herunder at verden skal være innordnet etter et prinsipp om å skille mellom rett og galt. Mennesker blir derfor født med dette prinsippet. Syndefallet illustrerer derimot at mennesket ikke alltid klarer å identifisere skillen, selv om de er født med den. Bakgrunnen for naturretten, i form av at den fungerer som et moralsk kompass for mennesket
        Skriftfeste naturretten i de ti bud; gudommelig rett har sitt opphav i naturretten. Se til 1500-tallet om disharmoni
        
        Aristoteles
  - - - I høymiddelalderen; overgang fra det pluralistiske, partikulære og desentraliserte retten i tidligere middelalderen, til en kongelig og kirkelig rettsorden. Dette innebar at både kongen og kirken var med i prosessen av å etablere faste organer for rettshåndheving, ordne opp i normproduksjonen og spredningen av den juridiske metoden som var påvirket av den romerske og kanoniske retten.
        
        Kongespeilet er et verk som ble skrevet på 1200-tallet. Verket er delt inn i tre deler; Den første delen omhandler hvordan et individ kan verne sine rettigheter, nemlig ved å gjøre seg kjent med lovbøkene og lovene i den. Den andre delen illustrerer lovreglenes funksjon, hvilket er å forhindre uår i samfunnet. Uår i denne sammenheng er konsekvensene av at uretten får råde. Det som er temaet i den tredje boken er forstand. Et individ må bruke sin forstand og forvalte lovkunnskapen på en måte som er rimelig.
        Kongspeilet behandler ikke temaet om forholdet mellom kongelig og kirkelig jurisdiksjon inngående. Problematisk, ettersom at det forelå en konflikt mellom mellom kirken og kongen om jurisdiksjon i de neste tiårene. Kongen var ikke tilstrekkelig etablert til å utfordre kirken og kreve en plass i rettsordenen. Hensikten med Kongsspeilet var dermed å utvikle en ideologi om at kongesmakten skulle overta en del av jurisdiksjonen
        Saker som angikk verden skulle tildeles kongen, mens åndelige saker var forbehold biskopen og kirken. Konsekvensene av en slik inndeling -> kongens jurisdiksjon var negativt avgrense, kunne bare behandle saker som ikke var syndspørsmål.
        
        "Liber Augustialis"; "Jyske lov" og "Las Siete Partidas" var lovverk som inspirerte norsk lovgivningsvirksomhet i høymiddelalderen. Presumeres at nordmenn hadde kjennskap til "Liber Augustialis" på dette tidspunktet + Jyske lov ble utarbeidet i et naboland, og dermed nærliggende å tro at verkets innhold var kjent i Norge + arbeidet med Las Siete Partidas skjedde i 1256, kunnskap om verket gjennom kongelige relasjoner.
        Utdrag i Kongespeilet har sitt opphav i disse lovtekstene.
        
        Viktig endring i rettskulturen - kongen tar plass i rettsordenen
        Håkonsson sin fredslov av 1260 bærer preg av den samme karakteren som kong Magnus Erlingsson gav før han. Erlingsson stilte kongemakten som garantist for sættardomenes rettsavgjørelser = tvangshåndheving, sikret lovens formål som fredsskapende middel og kongens rolle som fredsstifter.
        Håkonsson sin fredslov marker et viktig steg i retning mot en kongelig administrert rettsorden. Kongen tar seg til rette ved å oppstille tinget som en alternativ konfliktløsingsorgan. Dersom partene ikke ønsker at lagmannen skal dømme en sak, vil det være mulig å komme frem til enighet utenfor tinget. Pluss at kongen stiller sin tvangsmakt bak dommernes rettsavgjørelser. Denne nye rettsutviklingen kan forklares i lys av ideologien i Kongespeilet, der det blant annet gis uttrykk for at kongen skal være dommer. Kongen er ikke dommer, men kongens makt legitimerer lagmannen som dommer.
        Loven stiller krav til at partene må møte opp til den endelige domsavgjørelsen og etterleve den. Møter man ikke opp eller ikke innretter seg -> bøtelegging.
        
        Første halvdel av 1200-tallet; Samfunnsregulering gjennom lovgivning og utvidelse av kongens lovgivningskompetanse. Jordleieretten - temaet i Håkonsson sin nye lov var å tjene som et fredsløsende middel, og det var derfor naturlig å regulere jordleie som kunne skape konflikter i samfunnet. Et skifte i kongens lovgivningskompetanse, i den forstand at kongen blir lovgiver innen et område som er preget av sammenfallende interesser mellom aristokratiet, kirken og kongen.
        
        1267 Kong Magnus VI Lagabøter; En revidert utgave av Gulatingsloven. Starten på rettsbøting, som betyr revidering, oppdatering og samordning av de norske landskapslovene. Hensikten med rettsbøter -> Gi signaler om at de gamle lovene var endret og gjort klarere. Kongen handler som en type lovgiver og tinget overfører sin lovgivningskompetanse til kongen
        Makt og lovgivning under kong Magnus VI Lagabøter; Kongen forente rettstilstanden i riket med sitt lovgivningsarbeid. Han endre strukturen i den dømmende makten, rettferdsidealet og innførte en rettskildelære. Overgangen fra en rettslig førorden til en norsk rettsorden
        Endring i normproduksjonen - fra normproduksjon som skapes gjennom rettsavgjørelser i enkeltsaker til politiske diskusjoner omkring lovgivningsarbeidet. Kongen måtte balansere aristokratiets, kirke- og kongemaktens interesser. Støtte i minst ett av gruppene for at lovarbeidet utgjorde gjeldende rett.
        Lovrevideringsarbeidet på 1260-tallet i forbindelse med aristokratiet, konge og kirkemakten. Sikre indre og ytre fred - kongen fikk en større jurisdiksjon. Samarbeid mellom kongen og kirken - kristningen av det norske riket førte til et behov for samfunnsregulering som hvilte på kristenrett, kirken ble dermed forvalteren av kristenretten. Kristenrett = kanonisk rett.
        
        1 more item...
    - - Den politiske og ideologiske utviklingen på 1200-tallet hadde riktignok en viktig påvirkning på sentralmaktens lovgivning. Se 1100-tallet og hvordan dette la grunnlaget for idealet på høymiddelalderen om monarken som lovgiver og lovbøker som et viktig maktsymbol.
        En annen sentral forutsetning for sentralmaktens lovgivning var at de kirkelige reformene på 1100-tallet la til rette for at kongen kunne støtte seg på jurister med kjennskap til romersk og kanonisk rett, når han skulle utforme lover, jf. "Eldre norske rettskilder"
- - - - 1800-tallet
        
        1800-tallet; Romersk rett blir benyttet som rettskilder eller forbilder
        
        Historisk skole av Savigny på 1800-tallet; En rettsteoretisk skole i Tyskland. På denne tid hadde Tyskland den ledende rettsvitenskapen i Europa. Kom frem til at den romerske retten var tysk sedvanerett
        Aschehaug skiller mellom skreven og uskreven rett. Loven utgjør den skrevne retten, mens sedvane faller inn under den uskrevne retten. Skillet har sine røtter i den romerske retten. I motsetning til læren i den historiske skolen, fremhever Aschehoug at det ikke er sedvane, men prejudikater som har en sentral rolle.
        Aschehoug; Uskreven rett består av sedvane, samt folkets rettsoppfatninger (folkets opplevelse og følelse av det som er rett. Rettslige oppfatninger er et utslag av de økonomiske, politiske, historiske og kulturelle forholdene). Et opprør med den naturrettslige tradisjonen fra 1600-tallet og 1700-tallet. Overgang fra det rimelige til sedvane, begge er uttrykk for at den rimelige løsninger kan regnes som rett
        Skiftet fokuset fra lovgivning som normskapende teknikk, til å fremheve betydningen av sedvane i denne anledning
        
        Savigny og Aschehoug argumenterer for at sedvane skal gis høyere rang enn lov på et rettsideologisk grunnlag, ettersom at loven er en samling av den eksisterende retten i samfunnet. Altså en kodifikasjon. Naturlig at sedvane kan endre loven og sette den til side ved konflikt.
        
        Napoleon; "Les cinq codes" ble urarbeidet mellom 1804 og 1810. Fem lovbøker. Et mindre ambisiøst prosjekt enn Allgemeines landrecht. I motsetning til Tyskland, opphørte bruken av den deduktive metoden tidligere i Frankrike. Med dette menes det at lovreglene ble utformet mer generelt, men gjorde den franske lovgivningen mer oversiktlig. Overlate det til domstolene å tolke lovreglene; dette er en overføring av en del av lovgiverens makt til domstolene. Skaper en balanse mellom det forutberegnelige og lovssystemet i sin helhet. Forbildet for senere lovbøker i Europa; ser man i den tyske konstitusjonen i 1900-tallet.
        
        I motsetning til Lands- og Byloven til kong Magnus VI Lagabøter, bærer ikke rettspraksis i Europa på middelalderen det samme preget som i den norske lovboken. Den europeiske rettspraksisen er preget av en bokstavelig tolkning av loven, se Montesquieu om nullitet.
        
        1 more item...
        
        1900-tallet
        
        1900-tallet; Romersk rett blir helt absorbert i nasjonal rett
        
        John Austin; Loven er suveren ved avgjørelsen av hva som er rett og galt. Skillen mellom rettspositivister og lovpositivister er den sistnevnte gruppen ikke ønsker å legitimere juristenes rettsvitenskapende virksomhet, blir gitt makt ved å konstatere det som er sedvane.
        
        Bakgrunnen for reelle hensyn som rettskilde er Aristoteles ide om spenningen mellom den generelle regelen og det spesielle enkelttilfellet.
        
        Den deduktive metoden som den nye juridiske metoden;
        Digesta om differensiering
        1100-tallet om differensiering; for eksempel reglene om tyveri i landsloven som skilte mellom tyveri for egen vinning v. redde sitt eget liv. Ikke en systematisk fremstilling av lovbruddet. Forskjellen mellom lovgivningsformen i Norge og Tyskland.
        
        Rettspositivisme;
        Fellestrekket blant Savigny, Ørsted og Aschehaug er rettskildene deres har sitt grunnlag i et positivt rettsmateriale
        Positiv rett = den kan endres og undersøkes. En tilnærming som skiller seg fra den metafysiske rettsteorien på middelalderen. Legitimiteten hentes ikke fra ikke-empiriske figurer, men den mellommenneskelige relasjonen.
        
        Kioskdommen fra 1939; Sedvane er et spørsmål om hva som burde være rett. Kunne man forby kiosksal i en jernbanestasjon? Sedvane ble benyttet i anledning av en verdivurdering.
        
        Echoff; Utgangspunkt i lov og sedvane -> spaltet ned disse rettskildene til ulike rettskildefaktorer. Hensikten = transparens når det kommer til hvilke kilder høyesterett bygger sine argumenter på. Sentralt for juridisk argumentasjon, med tanke på at man må vite hva som gjør en argumentasjon god.
        
        Se dokumentet og boken, side 297.
        
        2000-tallet
        
        Utviklingen fra kriminalloven til straffekommisjonens forslag i 2002;
        Ser hvordan forutberegnelighet og rimelighet som rettferdsidealer har påvirket reglenes utforming. Regler som er kasuistisk utformet (at enhver handling er inntatt i regelen). Reduserer behovet for at dommere må utøve skjønn ved anvendelsen av lovene + mer forutberegnelig, med tanke på at det er klart hvilke handlinger som loven sikter å regulere
        
        https://hal.univ-lille.fr/hal-02967824/file/Oxford%20Handbook%20final%20draft.pdf
        Utviklingen av den franske retten - normproduksjon
        
        https://www.domstol.no/no/om-rettssystemet/domstolane-si-historie/
        Oppsummering norske domstoler historie - rettssystem
        
        Begynnelsen av 1800-tallet; Colbjørnsen hevder at det bør være et skille mellom grove og mindre grove lovbrudd.
        
        Endret syn; psykisk utviklingshemmede kunne ikke bli straffet, da de hadde manglende evne til å skjønne hva som er rett og galt
        
        Forholdet mellom rett og samfunn; Sosialrettet lovgivning som kriminalitetsforebygging. Så en reduksjon i antallet barnedrapssaker gjennom de lempigere straffereaksjonene for handlingen, men likevel er ikke lovgivning den eneste løsningen for å regulere den. Det avgjørende er endring av sosiale kår og sosiale konvensjoner.
        Benådning av kongen; praksis viste at kongen benådet kvinnen fra å bli henrettet
        
        Den historiske skolen og rettslig ideologi;
        Savigny ga ut et verk om lovgivning og rettsvitenskap i 1814; Fremstiller hvilken sentral posisjon sedvane har i samfunnet – det er ikke mulig å utarbeide en lovbok inneholder løsninger til alle fremtidige konflikter uten å ha en konserverende og hemmende virkning på rettsutviklingen. Sedvanerett stod over lov = på grunn av at lov er kun en teoretisk konstruksjon, mens sedvane er en praktisk løsning på et rettslig behov i samfunnet.
        Se forelesningen, konflikt mellom Savigny og Tobis.
        
        På denne tiden ser man hvordan rettsvitenskapen får tilbake monopol på å forstå retten. Fra statsoverhodene til juristene.
        På 1800-tallet får prejudikat en sentral rolle i norsk rettsvitenskap
        
        1 more item...
      - Rettspleieforordningen II av 1735 - formålet var at avgjørelsene til underretten i alvorlige straffessaker skulle prøves av overretten
        
        En sak fra midten av 1700-tallet; Underlagt tvungen appell, ettersom at det hadde oppstått et brudd på saksbehandlingsprosessen i første instans. Videre ble det hevdet at det forelå et misbruk i forbindelse med bruken av retten
        
        Gjennom ordningen med tvungen appell utviklet det seg et tettere og hyppigere samarbeid mellom instansene
        
        Kongelig konfirmasjon og nåde; Tyverisak fra 1759-60.
        
        Bruk av advokater og juristifiseringen av den rettslige argumentasjonen; Daniel Nilsen-saken viser hvordan det utvikler seg en norm for hva som er gyldig argumentasjon
        
        Utvikling fra skriver, til meddommer og så til enedommer; Denne utviklingen lå i kjernen av den kulturelle endringen som tok sted på -tallet i Norge. Var særlig av betydning på 1700-tallet når instansordningen slo ut, på grunn av at sorenskriveren skapte en sterkere tilknytning mellom bygdetinget og den kongelige rettsadministrasjonen -> viktig for framveksten av et rettssystem
        
        1 more item...
      - Montesquieus verk "de l'esperit de lois" hadde en sentral innflytelse på den europeiske rettstenkningen på 1700-tallet. Viktig grunntanke; Den dømmende makt skulle være en nullitet. En tendens til at den dømmende makt kunne tolke lovens ordlyd og komme frem til en tolkning som er påvirket av sine egne juridiske kunnskaper. Derfor, en tanke om at ikke-profesjonelle dommere skulle avgjøre en sak, lekdommere.
        Innføringen av juryordningen i Frankrike i 1791.
        
        Lerche; Dersom folk skulle være en del av lovgivningsprosessen, burde folket også kunne håndheve disse lovene. Et middel for å sikre folket og folkestyret mot embetsmannsstandens sentrale posisjon i rettssystemet.
        
        Rasjonalistisk naturrett
        Grotius og Paus; juridiske forfattere på 1700-tallet. Hevdet at naturretten ikke kunne forstås uten gudstro. Det vil si at mennesket ikke kan skille mellom hva som er rett og galt uten en samvittighet, og denne samvittigheten er knyttet til sjelen, og sjelen har sitt opphav i Gud. Hvis ikke naturretten kan defineres som et sett med prinsipper som inngår i Guds plan med skaperverket, skal den forstås som en fornuftig ordning av verden. Naturretten er en rett som sikrer fredelig sameksistens mellom mennesker.
        
        Rasjonalistisk naturrett
        Holberg; Naturretten er en standard for det som er rett og galt, videre er denne standarden nødvendig for menneskelig sameksistens. Ser et skifte -> definisjonen er ikke knyttet til Guds vilje, men det samfunnsmessige behovet for en fredelig ordning av verden.
        
        Den rasjonalistiske naturretten og equitas;
        Identifisere det naturrettslige prinsippet og omgjøre den til en rettsregel. Prinsippet om det rimelige. Aristoteles trekker ikke en direkte kobling mellom det rimelige og naturretten. Samme med Magnus VI Lagabøter, anvendelsen av Lands- og Byloven i forbindelse med det rimelige, men ikke en direkte henvisning til naturretten. Prinsippet om det rimelige inngår ikke direkte i naturretten, men prinsippet tjener som en rettesnor ved avgjørelsen. En løs tilknytning mellom prinsippet og naturretten.
        Se tilknytning i lys av Grotius; Prinsippet om det rimelige er ikke lenger å anse som en selvstendig rettskilde, ettersom at naturretten erstatter den. Naturretten kunne korrigere og utfylle loven. Prinsippet om det rimelige er et verktøy for å forstå innholdet i naturretten. Behovet for prinsippet er derimot ikke borte, se tyverisaken mot Olava Westerberg i 1791, hvor det rimelige ble benyttet som en selvstendig rettskilde
        
        Naturretten og romersk rett;
        Utover på 1700-tallet legges det til grunn at den gudommelige retten og naturretten er i harmoni. Gudstroen er et verktøy for å finne og forstå naturretten. Videre er prinsippet om det rimelige en sentral del i rettskildelæren, og naturretten samsvarer med dette prinsippet. Det materielle grunnlaget i naturretten kan ytterligere utledes fra romersk retten og forståelsen av den på middelalderen.
        
        1 more item...
    - - Lagmannsforordningen ble innført i 1607; Bytinget og lagtinget ble skilt fra hverandre, bindeleddet var ankeretten
        
        Instansordningen som rettskulturell endring, se side 198 i boken. Utviklingen av en instansordning skjedde over en periode på 400 år
        
        1687: Tvungen appell
        Tidlig middelalder - ingen appellordning, dette er tydelig i Ranessonsaken. Kunne råde over rettens sammensetning. I 1687 ble Kristian Vs norske lov innført. Partene kunne ikke lenger velge domstolenes sammensetning, noe som skapte et behov for tvungen appell. Første instans hadde ikke alltid tilstrekkelig kompetanse til å behandle den aktuelle saken, noe som skyldtes at lekdommere og sorenskrivere ikke var juridisk skolerte.
        
        Loven av 1665; Kongen kunne benåde, altså sette lovens ordlyd til side. Dommerne kunne ikke gjøre dette, da deres kompetanse var begrenset til å tolke lovens ordlyd.
        
        Innføringen av advokatforeningen i 1638; Den første reguleringen i advokatenes virksomhet.
        
        Sorenskrivaren sin plass i rettssystemet på 1600-tallet og 1700-tallet
        
        1 more item...
        
        Sak fra 1663; Et tyveri utført av Hans Sivertsen. Det som er tydelig i dommen er at retten foretar en vurdering av om loven er passende for det aktuelle tilfellet. Årsaken til at hverken tyveriregelen i Kong Kristian IVs store recess eller sedvaneregelen ble benyttet, var at de ikke tjente som gode og rimelige løsninger. Dersom lovens løsning var for mild eller streng for det aktuelle tilfellet skulle den ikke benyttes = hensikten er å finne frem til en rimelig avgjørelse. Brukes i forbindelse med rettspleieforordningen II av 1735 og tvungen appell
    - - Naturrettens ide fra antikken går ut på at det finnes et skille mellom rett og galt. Dette gjelder uavhengig av tid og sted, med tanke på mennesket blir født med et såkalt moralkompass. Naturretten fungerer dermed som en ramme for menneskets handlemåte, i den forstand at det ikke er opp til å avgjøre hva som er rett og galt. Denne ideen ble en del av den kristne filosofien på middelalderen, hvilket man kan se i Corpus Juris Civilis og Digesta. Naturretten har alltid hatt en sentral plass i den europeiske rettskulturens historie.
        
        Christian Thomasius og Andreas Høyer som sekulariserings-pionere;
        Grotius påpekte at naturretten eksisterte uavhengig av om det fantes en gud eller ikke, hvilket hadde en betydning for framveksten av skillet mellom religion og rett. I Thomasius verk av 1685 gis det uttrykk for at moral og rett er to ulike normsett. Forbudene som fulgte av naturretten var mildere enn kirkens.
        
        Den deduktive metoden; Rene Descartes
  - - - 1537; Skillet mellom kongelig og kirkelig jurisdiksjon ble visket ut, med tanke på at kongen ble overhodet for kirken
        
        I landsloven står det at kongen dømmer etter de forståelsesfulle menn sine råde og de vise menn sitt samtykke. Kongen og de fremste mennene innen aristokratiet (hadde juridiske kunnskaper) og den kongelige administrasjonen som lagde Kong VI Lagabøters Lands- og Bylov.
        Kongen fikk etter hvert en mindre fremtredende rolle, men kongens administrasjon fikk derimot større betydning. Omstruktureringen innebar altså at kirken fikk en ledende posisjon i den nye rettsordenen
        
        Instansordningen av 1590; Begynnelsen av det domstolshierarkiet vi kjenner til i dagens rettskultur
        
        Som følger ordningen i Lands- og Byloven hadde partene rett og mulighet til å appellere en dom. På grunn av instansordningen av 1590 skulle en sak alltid komme opp for bygdetinget, for så å appelleres oppover i domstolshierarkiet. En klar ordning og kompetansefordeling
        Problemer ved denne ordningen; Bygdetinget behandlet vanskelige saker uten en tilstrekkelig kompetanse
        
        1591; Instansbrevet. Introduksjonen av sorenskriveren i første instans.
        I 1591 innførte kongen en ordning i Norge som gikk ut på at sorenskriveren ble skriver i første instans. Av rettspraksis fremgår det at sorenskriveren ikke bare tjente som en skriver, men også en meddomsmann sammen med lagrettemennene på bygdetinget.
  - - - Mellom 1400-tallet og 1500-tallet; Sebastian Brant. Lovene var for kompliserte til at den alminnelige personen kunne forstå seg på dem. Kunne ikke forutse sin egen rettsstilling uten hjelp av jurister.
        
        1591 ikke alltid harmoni mellom naturretten og de gudommelige retten. Etter reformasjonen ble ikke Gud lenger ansett som én og samme figur i alle religioner, og dermed kunne man ikke omtale om én skaperplan og vilje. Utviklet seg ulike naturrettstradisjoner. Naturretten ble løsrevet fra Gud.
        
        Om inspirasjonsgrunnlaget for endringer i den norske retten og rettskulturen etter 1590;
        Resepsjon av tysk rett som sedvanerett gjennom rettspraksis. Forelå et behov for å endre den middelalderske norske retten, som var materielt og prosessuelt utdatert.
        Mellom 1300-tallet og 1500-tallet var Norge rammet av svartedauden. Den rettsvitenskapelige kompetansen i Norge utviklet seg gjennom at geistlige og stormenn reiste til andre land for å studere romersk og kanonisk rett. Da lærdomstrafikken opphørte på 1300-tallet innebar dette en stans i den rettsvitenskapelige utviklingen i landet. Loven måtte derfor supplere av retten i nærområdet, tyske retten.
        Det tysk-romerske riket hadde en høy juridisk kompetanse, gjorde det mulig å innføre hele romerretten fra 1100-tallet som sekundær rett i 1495. Denne sekundær retten ble anvendt av tysk-romerske domstoler når den nasjonale retten ikke ga et svar på det aktuelle rettsspørsmålet. Tysk rett ble hovedinspirasjonskilden for norsk rett fra 1500-tallet, denne retten er påvirket av kanonisk og romersk rett = betydning for de norske retten
        På 1500-tallet ble tysk rett innført som norsk sedvanerett.
- - - - Rettskildelæren etter 1-4 i Lands- og Byloven; sak fra 1375; Annen fremgangsmåte enn i saken fra 1329. Kongen som tok stilling til rettsspørsmålet