Romersk rett; På 400-tallet f.Kr., ble det etablert en republikk i Rom. Senere ekspanderer det romerske jordbrukssamfunnet seg, slik at det skjer en endring i rettssystemets organisering. Nå er det ikke lenger tjenestemennene, men pretorene som står ansvarlig for rettspleien.
Pretorene omgjorde den kasuistiske og regelfattige romerretten til en fleksibel og samfunnstilpasset rett. Dette gjorde de ved å foreta en analogisk og utvidende tolkning av jus civile, med utgangspunkt i den konkrete rettstvisten. I tillegg til jus civile, benyttet pretorene felles folkerett, sedvane og det rimelige i den konkrete sak som utgangspunkt for sin praksis. Gjennom praksisen til pretorene ble det skapt et sett med rettsregler som kalles for "jus respondendi". Den pretorskapte retten har påvirket rettsutviklingen i Europa
Samfunnstilpasset rett -> innskrenkning i pretorenes sin makt, men dette satte ikke en stopper i behovet for en samfunnstilpasset rett. Særskilte jurister ble tildelt autoritet til å komme med løsninger for konkrete rettstvister, kalt for responsum. Denne aktiviteten dannet retningslinjer som ble kalt for "jus respondendi". Anerkjennelse av juristenes litterære verk.
Det ovenfor illustrerer utviklingen av legitime rettsregler i romerretten; Positiv rett, fungerende rett og teoretisk rett.
Slutten av 200-tallet e.Kr. ble dominatet innført som styreform, noe som innebar at riket ble styrt av en eneveldig hersker. Denne herskeren utarbeidet en lovgivning, som ble supplert av juridisk litteratur fra jus respondendi.
Da vest-Romerriket gikk i oppløsning, iverksatte keiser Justinian en samling og samordning av den romerske retten; "Digesta" er verket som består av de romerske juristskriftene (lovs kraft i 533 e.Kr.) Senere en del av "Corpus iuris civilis". I denne samlingen ble Codex inntatt, hvilket var keiserlovgivningene fra 200-tallet. "Institiones" inneholdt blant annet de nye keiserlovene som ble innført av Justinian.