Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Måling Et praktisk emne som barna gjør erfaringer med i mange ulike…
Måling
Et praktisk emne som barna gjør erfaringer med i mange ulike sammenhenger
Lengde
Praktisk erfaring:
For å kjøre karusell må du være høyere enn en målstrek, Bukse som passet tidligere har blitt for kort.
Direkte sammenligning:
For å finne ut hvem som er høyest, eller hoppet lengst kan vi ofte avgjøre dette med en direkte sammenlikning.
Indirekte sammenligning
: For å se hvem som er nærmest å kaste hestesko på pinne kan det hende man må bruke en taustump for å avgjøre hvem som er nærmest.
Standardiserte måleenheter
: Hvis du spør hvem elev som hopper lengst i lengde vil de oppgi dette i cm. Da kan vi sammenligne tallene uten å se lengdegropa.
Oppgave:
Først gjette hvor langt noe er, før de måler og ser
Dyrke solsikker å måle høyde den vokser hver uke.
Areal:
Praktisk erfaring: Måle for å se om noe får plass
Hvis man skal måle hvor stort noe er kan det være praktisk å måle det i areal. Eller om hvor mye større et A3 ark er enn et A4 ark.
Direkte sammenlikning
ved å legge en duk over et bord
Indirekte sammenlikning:
Hvis man skal plante i bed og vil ha det største bedet kan det være praktisk å kunne regne ut størrelsen. Da går det ikke å bruke direkte sammenlikning. Man kan bruke papir å legge over.
Angis
opphøyd i annen.
Volum
Praktisk erfaring
: Når barna heller en stor bøtte i over i en liten bøtte på stranda får det ikke plass
Spørsmål knyttet til volum:
Størst ransel? Hvor mye kakao i tre termoser? Hvilket glass er det mest saft? Hvor mye grøt trengs det til 4 personer.
Tidlig erfaring:
Det er en sammenlikning av størrelser som man bruker i dagliglivet. Her kommer også rettferdighetsprinsippet inn. Hvem får størst sjokoladebit.
Direkte sammenlikning:
Sammenlikne to baller, to sjokoladeplater hvis de har lik tykkelse
Ikke standardiserte:
Kan bruke to Lego bokser å fylle med vann. Man kan bruke kopper å helle vann over i boksen for å se antall kopper den fyller,
Standardiserte:
Når vi skal bake en kake er det avgjørende at oppskriften er oppgitt i standardiserte måleenheter. Bagasjerom på bil rommer antall liter. Hjelper oss å forstå om det er stort nok til å romme det vi trenger
Avlesning på skala
: For å finne volum kan vi lese av på en skale. Som litermål, lese av hvor mange dl.
To volumenheter:
Lengde og areal: Holder vi oss til kubikkmeter, kubikkcentimeter. Ved jobbing med vesker bruker vi desiliter liter, centiliter
Vekt
Praktisk erfaring:
Sekk full av skolebøker tung å bære, fylles den med klær er den lettere. Bake boller, erfaring med gram og kg.
Direkte sammenlikning:
Man kan bruke vektskål, holde i hver hånd, dumphuske
Begreper
: Bli enige om begrepsbruken Hva er tungt/lett, stor/liten
Indirekte sammenlikning:
Bruke klosser, treklosser for å sammenlikne. Etter hvert kan man innføre sukkerpose eller lignende slik at barna ser fordelen med dette
Måleenheter:
Kilogram, hektogram, gram, tonn
Tetthet:
Gjenstander med lite volum kan veie mye. Luft har lite tetthet, metall stor tetthet. En liter melk veier 1 kg, fyller vi kartongen med gull veier den 20 kg.
Tid
Praktisk erfaring:
Erfaring med tidsfastsettelse, når noe skjer. Barne tv begynner kl. 18, julaften er 24. desember, vinterferie en uke, storefri en halvtime
Måler tid av to grunner:
Angi bestemt tidspunkt eller bestemme tiden mellom to tidspunkt, altså når på døgnet, hvilken dag. Den andre grunnen er tidslengde, hvor lang tid noe tar uten referanse på hvilken tid på døgnet eller året.
Dato og klokke:
Kom når jernbane ble utbredt på slutten av 1800 tallet. Man brukte stedets lengdegrad for å bestemme klokkeslett. Ble etterhvert delt i tidssoner.
Standard algoritme
:Time: delt inn i 60 minutter. Gjør at vi ikke kan bruke standard algoritme for addisjon og subtraksjon som ved titallssystemet. Gjør det vanskelig for de som kun har lært prosessen og ikke forståelsen.
Sammenlikning av tidsspenn:
Viktig å koble dette til dagligdagse situasjoner. Hvor lang tid man bruker på å løpe 60 meter, eller idealtid ,nærmest egen tid. Matlaging hvor lenge noe skal steke.
Måleenhet
I alle former for måling har vi innført måleenheter.
Lokale
: Måler lengde med museskritt, eller målepinne.
Standardiserte:
Meter, sekund, kilogram
Utfordringer
: Ved bruk av måleenheter blir utfordringen av viktigheten at ting ligger helt inntil hverandre, men ikke overlapper. Dette vil i verste fall gi unøyaktige målinger.
Tesselere
: Måler vi areal med a4 ark så må de ligge helt inntil hverandre og ikke overlappe
Viktig:
å lære ungene hvilken måleenhet som er gunstig å bruke/oppgi størrelse i ut ifra hva de måler.
Målenøyaktighet
Siden måling er et praktisk emne så vil det bli påvirket av praktiske aspekter ved målsituasjonen. Måle en avstand fra utgangsdøren til gjerdet med tavlelinjal: Hvor begynner utgangsdøren, og hvor slutter den? Vanskelig å måle nøyaktig med tavlelinjal. Går man i rett linje?
Matematiske samtaler:
Disse praktiske situasjonene legger opp til matematiske samtaler: Hvor langt er det egentlig? Hvor nøyaktig har vi målt? Trenger vi å vite nøyaktig hvor langt, og i så fall når?
Trekke inn andre matte emner ved å bruke den midterste verdien, som elever senere vil lære heter median.
Snakke om hvilke mål det er lurt å oppgi i ut idra hva man måler og med hvilke måleredskap. Her kan det være lurt å oppgi i meter i stedet for centimeter.
Erfare:
Viktig å la elevene erfare at ulik målemetode og måleredskap gir ulik nøyaktighet i målingen.
Standardisering
Behovet
vokste frem for 200 år siden pga økt reisevirksomhet. Vanskelig med handel mellom steder da måleenheter var ulike
Oppgave
: La elevene kaste ball å se hvem som kaster lengst. De skal måle med hver sin pinne. Her kan det bli slik at den som kastet flyet 8 pinner vinner over den som hadde 7 selv om den kastet kortere.
Fordel:
Måler man med 1 meter pinne så vil dette være gjeldende uansett hvor du er. Samme hvis man sammenligner over flere år. En meter vil være like langt uansett.
Naturen rettesnor:
En meter skulle være 1/10 000 000 av lengden fra nordpolen til ekvator. Ut ifra dette kom de andre måleenheter.
Undervisning:
Viktig å la elevene møte både standariserte og ikke standardiserte. I tillegg la elevene knytte måling til noe de har kjennskap til for å bruke i dagliglivet. (Et stort skritt er 1 meter, en fingerbredde er 1 cm, brusflaske for 1/2 liter, en pakke sukker for 1 kg.
Fordeler:
Tett knyttet opp imot elevenes praktiske liv
Nært knyttet til andre matematiske emner, spesielt tall og regning gjennom opptelling og beregning av måleenheter. Også geometri når vi måler lengder og flater av geometriske figurer.
Begreper:
Man bruker mange ulike begreper for å sammenligne noe. Tung/lett, Lang/kort,
Måltall:
Resultater av måling gis ved måltall
Målingen blir et forhold mellom måleenhet og antall ganger den ble brukt. Dette kalles måltallet.
En måling kan ikke forstås ved å si at jeg løp 30 av disse igår da det ikke gir oss mening.
Oppgave:
La elevene finne hver sin pinne å måle hvor langt det er fra et sted til et annet. Her vil svare bli ulikt ut ifra hvor lang pinnen er.
Sammenligning:
Så å si all måling dreier seg om å sammenligne
Matematiske samtaler
: Kan knyttes opp imot matemamtiske samtaler ved at man kan snakke sammen om det vi skal måle. Hva tror vi er tyngst, hvorfor. Hvordan kom vi frem til dette. Kjenne på noe som veier mindre, og resonnere seg frem. sammenligne med sukkerpose. Bruke tidligere erfaringer. La elevene undre seg.
Havner ofte i to kategorier for å sammenligne. Tung/lett, lang/kort. Direkte sammenligning
Første skrittet bort fra direkte sammenligning er å innføre måleredskap som står i en til en forhold til det som måles. Som for eksempel hvis du skal kjøpe stoff til gardiner, så må du først måle vinduet hjemme, og så stoffet i butikken.
Skal du måle hvor mye et barn ha vokst på et år kan du ikke bruke direkte sammenligning fordi barnet er jo ikke lenger så høyt som det var for et år siden.