Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Naturfag emne 5 :explode: - Coggle Diagram

- - - - Anerkjenne mangfold: Ulike elever deler tanker og erfaringer i gruppesamtaler- lærere bruker disse i videre samtaler. Da kommer mangfoldet av elevenes ideer og forventninger frem.
      - Legge til rette for deltakelse: Læreren kan strukturere samtaler knyttet til eksperimenter og demonstrasjoner på en måte som fremmer refleksjon og læring.
      - Gjenkjenne barrierer: Læreren kan stille spørsmål og gi tilbakemeldinger som kan påvirke elevenes tenkning og hjelpe dem med de utfordringer de har når det gjelder naturvitenskapelige forståelser og språk.
  - - - Gjennom innsikt i andres perspektiver skapes et indre overtalende ord som er delvis ens eget og delvis noen andres. Det indre overtalende ordet gir opphav til meninger og nye, selvstendige ord. I et ekte dialogisk rom vil det ikke bare utveksles informasjon, men også genereres nye perspektiver.
  - - - Fire grunntyper utforskende dialoger
        
        Idegenererende dialog.
        
        Ut-testende dialog.
        
        Aktiverende dialog.
        
        Avklarende dialog.
  - - - Forklarer egne meninger og forklaringer
      - Konstruktiv diskusjon for å bli enige om en mening eller forklaring
    - - Uten forklaringer for meningene
      - Prøver å unngå konflikter
      - Vennlige mot hverandre
    - - Fronter egne meninger uten forklaring
      - Konkurranse om å få frem sin egen mening selv om den ikke er riktig
      - Konflikt mellom de som er i samtalen
- - - - Hva? Hvordan? Hvorfor?
      - Innhold. Arbeidsmåter. Begrunnelse.
      - PCK
        
        Pedagogical Knowledge (PK).
        
        Content Knowledge (CK).
        
        Må overlappe mellom disse. Den pedagogiske kunnskapen du har om det faget du skal undervise- fagdidaktikk.
      - Fagdidaktikk
        
        Røtter tilbake til 1600-tallet.
        
        Ungt som aktivt forskningsfelt- synlig i styringsdokumenter i grunnskolelærerutdanningen i Norge først i 1974.
        
        Domenedidaktikk og fagdidaktikk.
        
        Vygotsky: mening skapes gjennom språk og tanker.
        
        Barn må selv bruke språket for å sette ukjente begreper inn i nye sammenhenger
        
        Transformasjon av kunnskap: dynamisk og over tid.
        
        Praktiske aktiviteter skaper den naturfaglige konteksten for å sette begreper inn i nye sammenhenger!
      - Historie (Sjøberg, 2012).
        
        1980: Kun to personer med phd i naturfagdidaktikk i Norge.
        
        1984: Første nordiske symposium om naturfagdidaktikk.
        
        ESERA.
        
        2020: Profesjonalisert forskningsfelt.
      - Basert på naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
      - Aristotles sine refleksjoner til kunnskapsbegrepet
        
        Fronesis (praktisk klokskap).
        
        Episteme (teoretisk og vitenskapelig kunnskap som er kontekstuavhengig).
        
        Techne (ferdigheter og skapene aktivteter).
  - - - Elever i utsatte grupper: Minoritetsspråklige. Lavere sosiokulturelle deler av befolkningen. Foreldre med lite utdanning.
        
        Forskjell på å være i en, to eller tre av gruppene.
    - - Elever som lærer på sitt andrespråk har i hovedsak et lavere ordforråd enn de som lærer på sitt primærspråk.
      - Det naturfaglige språket kjennetegnes ved høy begrepstetthet, nominaliseringer, logiske koblinger, høyt abstraksjonsnivå og homonymer.
        
        Be elever uttrykke ideer med egne ord eller tolke viktige elementer i en tekst.
        
        Be elevene overføre noe de har lært i en situasjon til en annen situasjon.
        
        Undersøkelse av Black & William: vent minst 10 sekunder før du gir elevene hint om hva svaret er.
      - Praktisk implikasjon: Hvordan stille spørsmål og legge til rette for at læringsaktiviteter gir resonnering og diskusjon? Finne ut hva elevene forstå- ikke bare hva de vet og kan gjengi.
- - - - Sikte mot å utvikle elever som skal bli framtidige naturvitere, og jobbe med naturvitenskapens produkter og prosesser i framtiden. Eksempel jobber på universiteter og forskningsinstitusjoner
  - - - Nok kunnskap innenfor naturfag for å kunne delta på ulike samfunnsarenaer, og være en god medborger
  - - - Der den egentlige meningen ligger.
        
        Wallace (2004): Blandingsdiskurser- nye måter å snakke og tenke på, som grunnlag for nye former for identitet.
      - Hybridspråk. Kan forklares som overlappet mellom naturfagspråk, skolen, hjemmespråk og erfaringer.
- - - - Michael Halliday: :fire: Språk er meningsskapende system og det viktigste. Enhver ytring realiserer tre metafunksjoner samtidig
      - Den ideasjonelle: Mening om verden rundt oss og i oss. Innholdet i en representasjon, det naturfaglige innholdet. Prosesser: materielle, mentale, relasjonelle, verbale, atferdsmessige og eksistensielle.
      - Den mellom personlige: Omhandler språket som komponent i meningsutvikling. Interaksjoner mellom deltakere og representasjoner. Informasjon tilbys, bes om og kreves.
      - Den tekstuelle: Sammenhenger mellom setninger, figurer og bilder. Helhet i budskapet som kommuniseres. Metafunkjsonen "gir innhold" til de andre to metafunksjonene.
  - - - Situasjonkontekst: situasjonen foregår her og nå, eks. i klasserommet. FELT: temaet / innholdet det snakkes / skrives om. RELASJON: forholdet mellom deltakerne som kommuniserer. MODUS: uttrykksform i kommunikasjonen. :fire:
      - Kulturkontekst: kultur skapes gjennom praksis. Verbal språkbruk velges på bakgrunn av hva som er hensiktsmessig i en bestemt kontekst (oppførsel, normer, tema, budskap, mål).Sjanger knyttet til kulturkonteksten. :fire:
    - - Digitaliseringen har ført til endring i hvordan rekster uttrykker mening. Læreverkets ha gått fra å fortelle om verden til å vise frem verden (Kress, 2003).
- - - - Er det en forskjell? Egen identitet som lærer og naturfagslærer. Noen fag har bedre status enn andre. Forskjell på utstyr på skolene, tilgang på utstyr osv. Folk som ikke har utdanning innen faget blir satt til å undervise i faget. Godt rykte blant kollegaene. Kan bli sett på som smart ettersom naturfag er realfag. Vil ha med egen interesse inn i timene som naturfagslærer. Vil naturlig ta med naturfag inn i andre fag.
    - - Bhg: Få inn riktige holdninger. Bruke virkelighetsnære eksempler. Bruke sansene til å bli kjent med omgivelsene. Sesongbaserte aktivteter og matretter.
        
        1-7: Få inn riktige holdninger. Bruke virkelighetsnære eksempler. Jobber med å fremme holdningene de fikk et forhold til i bhg. Skape et forhold til holdningene. Enkle forsøk. Ikke like detaljert på hvorfor noe skjer.
        
        5-10: Hvorfor holdningene er viktige. Hvorfor/hva/hvordan. Bruke teori for å argumentere for holdningene. Bruke forsøk. Forsøksbetinget undervisning. Mer avanserte forsøk enn tidligere. Holde interessen for faget oppe blant elevene.
        
        8-13: Kunne bruke teorien til å forklare blant annet naturfenomen. Prosessen og drøfting rundt forsøk- feilkilder. Selvstendig arbeid. Utfordring- få elevene til å velge realfag videre. Høyt nivå og store sprik.
  - - - Nivå 1- Fornektelse av forskjeller: Mennesker i dette stadiet "fornekter" kulturelle forskjeller. De kan stille naive spørsmål om andre kulturer og komme med overfladiske toleranseuttalelser. De kan ha vanskeligheter med å skille "kultur" som en kategori og lite med å oppfatte eller tolke data på ulike kulturelle sammenhenger. Utøvelse av makt kan involvere muligheten for utnyttelse.
        
        Nivå 2- Forsvar mot forskjeller: Mennesker i dette stadiet opplever kulturelle forskjeller på en polarisert måte, ofte som "oss og dem". De stereotypier andre kulturer negativt og kan opphøye sin egen kultur. Persepsjonen av andre kulturer kan være hierarkisk, med sin egen kultur på toppen av utviklingen. De kan vise Reversal-variasjon, der de nedvurderer sin egen kultur mens de roser andre.
        
        Nivå 3- Minimering av forskjeller: På dette stadiet gjenkjenner folk den felles menneskeheten til tross for kulturelle forskjeller. De tror at dypt nede er alle mennesker essensielt like, enten i fysiologi eller verdier. De antar at det å være autentisk og ærlig er tilstrekkelig for tverrkulturelle interkasjoner.
        
        Nivå 4- Aksept av forskjeller: De i dette stadiet aksepterer at all atferd og verdier eksisterer i distinkte kulturelle sammenhenger. De ser kulturer som tilbyr alternative levedyktige løsninger for organisering av menneskelig eksistens. De er nysgjerrige på alternative til sin egen kultur.
        
        Nivå 5- Tilpasning av forskjeller: På dette stadiet endrer individet bevisst perspektiv og atferd med vilje. De bruker aksept og tillater seg selv å omorganisere opplevelsen sin for å bli mer lik den i en annen kultur. Dette stadiet innebærer kognitiv rammeskift og atferdskodebytte for å handle på kulturelt passende måter.
        
        Eks: En lærer som jobber i et flerkulturelt klasserom bevisst tilpasser sin undervisning for å møte behovene til elever fra ulike kulturer. De kan bruke ulike undervisningsmetoder og materialer som er kulturelt relevante for elevene.
        
        Nivå 6- Integrering av forskjeller: Integrering handler om å være en person som ikke er definert i termer av en bestemt kultur. Denne opplevelsen kan oppstå når enkeltpersoner gjør en betydelig, vedvarende innsats for å bli fullt kompetente i nye kulturer. De i dette stadiet har et bredt repertoar av kulturelle perspektiver og atferd.
        
        2 more items...
        
        Eks: En skoleleder som aktivt fremmer kulturelt mangfold og legger vekt på betydningen av å forstå og akseptere kulturelle forskjeller blant lærere og elever. De kan oppmuntre til inkluderende undervisning og feiring av kulturelle mangfoldsdager.
        
        Eks: En student som er åpen for å inkludere elever fra ulike kulturer i skolen, men som tror at alle mennesker er like og derfor ikke tar hensyn til kulturelle forskjeller i undervisningen.
        
        Eks: Mobbe/Uttrykke seg negativt til folk fra andre kulturer.
        
        Eks: Kan holde fast ved stereotypier og nekte å anerkjenne kulturelle forskjeller.
- - - - Interaksjoner gjennom utforskende samtaler: Inkludering av andrespråkselever. .Ferdighet som læres.
        
        Deling av viktig informasjon. Deltakerne jobber målrettet mot en enighet. Deltakerne tar felles ansvar for avgjørelser. Deltakerne begrunner meningene sine. De faglige utfordringene er på et oppnåelig nivå. Deltakerne diskuterer alternativer før de tar avgjørelser. Gruppedeltakerne oppmuntrerer hverandre til å snakke og delta i diskusjonen.
        
        Fernandez. Mercer. Wegerif & Rojas-Drummond
        
        Utforskende samtaler kan utvide den proksimale utviklingssonen. Elevene lærer av hverandre. Bruk av utforskende samtaler i undervisning kan øke læringspotensialet, engasjementet og motivasjonen blant elevene.
  - - - Naturfaglig observasjon og dokumentasjon: Ikke-lingvistiske representasjoner kan være inkluderende overfor andrespråkselever. Naturfaglig observasjon som utgangspunkt for faglig arbeid.
  - - - Samarbeid i fagfellesskap: Samarbeid mellom andrespråkslærer og faglærer: kollektive handlinger fra lærerne møter behovet til andrespråkingslærere. Samrbeid mellom språk- og naturfaglærere
        
        Pawan & Ortloff, 2011
        
        Sammenheng og helhet for elevene. Effektiv utnyttelse av undervisningstimer. Tverrfaglig- stort potensial for dybdelæring. Krever kollektiv utvikling av ferdigheter i å gjennomføre tverrfaglig undervisning gjennom nysgjerrighet på andres fagfelt.
- - - - A- aksept (akseptere at noe er slik, selv om de ikke forstår det).
      - C- connectedness (føle en forbindelse til fagstoffet).
      - M- multiplicity (se ting i sammenhenger).
      - E- explicitness (være konkret med hva en prosess handler om).
      - Forforståelse: erfaringer og bakgrunnskunnskap fra skole og hverdag verdsettes som viktige utgangspunkt for å skape mening om naturfaglige fenomener. FORforståelse uttrykker at elevene er i prosess med å skape mening. Elever som er tidlig i en prosess med å skape mening uttrykker ofte oppfatninger som ikke samsvarer med etablert teori.
        
        Disse oppfatningene er verdifulle!
        
        Utgangspunkt for videre utvikling av mening.
  - - - Eksempel: personer med ulik grad av forståelse for sorte hull: professor i teoretisk fysikk- fysikklærer på vgs- lærerstudent- elv.
      - Hvordan vurdere forventet grad av forståelse?: Misconceptions oversettes ofte på norsk til misoppfatninger. Betegner forståelser for naturfaglige fenomener som ikke stemmer overens med etablert teori. Idikerer en "mangel" i forståelse- feil.
        
        Kritisk blikk på "misoppfatninger" som begrep: Mangelsyn overfor elever. Noe er "misforstått". Indikerer "rett-galt"-syn. Går glipp av viktige sider ved elevers oppfatninger som er grunnlag for videre læring.
        
        Alternativt syn på elever uttrykk for utvikling av forståelse (meningsskapende prosess): Forståelse. Alternative oppfatninger. Intuitive oppfatninger. Intuitive teorier. Erfaringsbasert tenkning. P-prims. Alternative rammeverk. Mentale modeller. Epistemologi.
        
        HUSK!: Disse begrepene forklarer i stor grad det samme fenomenet: elever har ideer som er uferdige, og i prosess. Betegnelsene tydeliggjør hvordan elevers ulike oppfatninger kan inngå i faglig utvikling- med vektlegging av mestring. :red_flag:
        
        Epistemologi: Hvordan utvikles kunnskap. Uttrykk for kunnskap som er i prosess. Bevissthet rettet mot egen forståelse for fenomener.
  - - - Hvordan vurdere hva som er en betydningsfull ide hos elev som er i prosess med å skape mening om abstrakte naturfaglige fenomener? :red_flag: