Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Pedagogikk og elevkunnskap - Coggle Diagram
Pedagogikk og elevkunnskap
Vurdering :pencil2:
Formativ vurdering
Vurderinger underveis i læringsprosessen, som er ment for å veilede elevene slik at man er sikker på at det de lærer er korrekt, og dermed heve evnene og prestasjonene deres.
Kahoot
Ukeslutt
Gruppepresentasjoner
Hverandrevurdering
Arbeidskrav
Summativ vurdering
Vurdering på slutten av læringsprosessen, ment for å måle hvor mye elvene har lært i emnet/kurset. Brukes for å måle kunnskapen elevene har opparbeidet seg frem til det gitte tidspunktet.
Eksamen
Heldagsprøver
Kapittelprøver
Avsluttende prøver på kurs - bestått/ikke bestått
Master/Bachelor
Aktuelle begrep
Målrettet vurdering
Vurdering opp i mot kompetansemålene i faget. Hvor går når eleven målet?
Individrelatert vurdering
Vurdering utifra prestasjonene og evnene til eleven. Vanskelig å gjennomføre da lærer-elev relasjonen må være bra
Grupperelatert vurdering
Vurderinger hvor enkelte andeler av gruppen får de forskjellige karakternivåene. Topp 10% for A, neste 15% får B osv.
Motivasjon :explode:
Betydning
Innsats
Utholdenhet - gir ikke opp
Valg av oppgaver og fag - velger gjerne utfordringer og oppgaver som man er motiverte for å løs, betyde, ting som er relevante for eleven
Læring - hvor godt de lærer - fokus
Selvstendighet
Teorier om motivasjon - forklarer, predikerer og influere adferd/oppførsel
Mestringsforventning
Hvor bra man forventer å klare en oppgave
Stor betydning for hvor motivasjonen for oppgaver, da jo større mestringforventning man har, jo mer motivert er man for å gjøre det bra
Mestringsforventning vil styrkes av klare og presise læringsmål
Du skal lære å trike ballen til 10.
Dette er et spesifikt mål som er mer motiverende enn, "Du skal bli flinkere til å trikse ballen"
Det å jobbe hardt for å nå et læringsmål, for så nå målet, vil man øke motivasjonen og mestringsforventningene sine
Tid for å løse oppgaven
Har du god tid?
Tidligere erfaringer
Har du lært å sykle tidligere, blir det enklere å gjøre det vinteren etterpå
Observasjon av andre som klarer det
Oppmuntring fra Autoriteter eller andre som vil hjelpe
Fysiologiske relasjoner
Hvis man blir fysisk ubekvem og ikke føler seg tilpasset, vil det svake mestringsforventningene
Ny klasse
Faglig selvvurdering
Enkeltmennesket egen vurdering av seg selv, i henhold til faglige ferdigheter, kunnskaper, styrker og svaktheter. Vurderer evnen enkeltmennesket har til å gjøre en gitt oppgave
Begrep
Områdespesifikt
Fokus på nåtid, hvordan enkeltmennesket føler seg Nå
Relativt stabilt - økes gradvis - blir ikke plutselig veldig god
Andres vurdering
Ikke eleven selv, men noen utenfra som vurderer evnene og prestasjonene. Vanligvis lærere, foreldre, trenere. Gjerne noen som har erfaringer som vil hjelpe eleven.
Gjennom dette er det viktig at de får gode tilbakemeldinger som har som fokus å rettlede og elevene slik at de lærer det de bør. Dette går litt inn på vurderingsformer og tilbakemeldinger.
Formativ vurdering?
Sosial sammenligning
Sammenligning opp mot andre elever eller personer
Kan øke motivasjon for å gjøre oppgaver i undervisninger, men dette blir også motstridende, da elevene ofte ikke gjør oppgavene grundig nok. De får ett ønske om å være raskest, ikke svare best, da dette er vanskeligere å måle.
Jo høyere faglig nivå det er i en klasse, jo lavere blir den faglige selvvurderingen til elever som gjør det middels veldig svak. Hadde det faglige nivået i klassen vært lavt, ville elevene som har middels nivå fått høyre faglig selvvurdering, da de måler seg selv som flinke.
Målorientering
Hvorfor jobber du?
Ego-orientert
For å være bedre
Oppgaveorientert
For læringen sin del
Defensiv målorientering
Frykt for å være dårligere enn andre
Forventninger og verdier
Hva slags verdi har dette faget/oppgaven for meg?
Indre og ytre
Indre
Det å ha et ønske, drivkraft og glede for å øke evnene og prestasjonene via noe som du ser på som givende og engasjerende
Ytre
Motivasjon fra ytre kilder. Noe som man får fra andre personer eller liknende.
Lærer
Karakter
Lønn
Kontrollert
Skam - skyldfølelse
Frykt for å gjøre noe dårlig
Frykt for å bli utrent
Medelev
Autonomt - ikke kontrollert
Du ser verdien. ( Av å vaske gulvet)
Du ser verdien av å lære et fagstoff
Selvattribusjon
Hva elevene selv bruker som attribusjon for evnene sine
Evner - jeg gjorde det fordi jeg er smart
innsats - jeg klarte det ikke fordi jeg ikke øvde nok
Andre - jeg hadde flaks, jeg var opptatt, jeg var syk
Selvverd
å sette seg selv i respekt, det å akseptere seg selv. - Selvrespekterig
Sosiale relasjoner
Didaktikk
Kjernen i pedagogikkfaget
Teori og forskning som belyser aspekter ved undervisning
Grunnlag for refleksjon rundt det praktiske arbeidet
kunnskap fra både sosiologi og psykologi
Ditakstiske relasjonsmodellen
Vurdering
Elevenes læringsforutsetninger
Individuelle forutsetninger
Hva klarer enkeltindividet?
Hva klarer enkelteleven ikke?
Spesielle forutsetninger
Hvordan er denne elevgruppen?
Hva har de lært før?
Hvordan er det sosiale miljøet i gruppen?
Hvilke interesser har de?
Generelle forutsetninger
Modenhet
Alder
Utvikling
Hva er de generelle evnene/egenskapene til en x. trinnselev?
Rammefaktorer
Mange er bestemt fra sentralt hold - ledelse, udir,
Klassestørrelse
Klasserommet
Undervisningstidspunktet
Lærebøker
Utstyr tilgjengelig
Læringsmål
Læringsmålene for timen.
Trekk inn læreplanen
Sosiale mål
Faglige mål
Kvantitative mål
Presise mål - lære 5 gangen
Kvalitative mål
Personlige eller sosiale mål - vanskelige å måle
Innhold
Hva skal det konkret arbeides med?
Struktur/rekkefølge på fagstoffet
Samfunnets interesser
Innhold som motvirker uheldige tendenser i samfunnet
Elevenes behov - tilpasset opplæring
Læringsaktiviteter
Hvordan arbeide for å nå læringsmålene på best vis. Det finnes ingen universalmetode som vil fungere for alle klasser og timer. Skjønn er viktig.
Motivere
Aktivere
Konkretisere
Variasjon
Individualisere
Samarbeide
Evaluere
Klasseledelse
Alt lærere gjør påvirker undervisningen
Bevisst
Ubevisst
Kjernen i læreryrket
Interaksjonen mellom lærer-elev
Gode interaksjoner gir interesse og motivasjon for skolen
Snevert syn på klasseledelse
Teknikker for å lede og kontrollere elevenes adferd
Utvidet syn på klasseledelse
Etablering av tillit og relasjoner med elever
Kunnskapsbasert praksis/undervisning
Emosjonell og industrumentell støtte om nødvendig
Hva kjennetegner god klasseledelse
Klare regler
Tydelige forventninger
Motiverende
Positive og støttende relasjoner
Fører til mindre uro og bedre prestasjoner
Gode beskjeder
Uten mye unødvendig informasjon
Forståelig språk tilpasset mottakerne
Riktig rekkefølge av beskjeder
Det som kreves å gjøres først, blir gitt beskjed om først
Færrest mulig beskjeder på en gang
Effektive beskjeder
Sikre oppmerksomheten før beskjeder gir
Gjerne på en samme måte hver gang slik at elever forstår deg
Gjør beskjeden så enkel å forstå som mulig
Øk sannsynligheten for sammarbeid
Kan eleven samarbeide er det mer sannsynlig at alle beskjedene blir fulgt
Lag rutiner for hvordan man som lærer skal fange oppmerksomheten før man skal gi en beskjed
Observasjon
Å se eller lete målrettet for å samle kunnskap om noe
Fokus på det man leter etter
Systematisere observasjonene og informasjonen
deltakende
Ikke deltakende
systematiske
usystematiske
Hvorfor observerer vi? Vi har behov for kunnskap om:
elever, adferd og oppførsel
Grupperinger og relasjonene imellom elevene
relasjoner mellom lærer-elev og elev-elev
Hvilke aktiviteter og læringsformer som treffer elevgruppen best
didaktikk - kunnskap som kan hjelpe lærerne
Forståelig
Makvise
Hva skjer når man observerer?
Supplering av sanseinntrykk
Kan fylle inn informasjonen som mangler for helhetsbilde - positivt og negativt
Lite plass i korttidsminnet - behov for notater og lagring av observasjonen og informasjonen
Mange feilkilder
Sanser
Dårlig hørsel
Dårlig syn
Fysisk og psykisk tilstand
Trøtt - lei
Sulten
Andre tanker på hjernen
Førsteinntrykket
Psykologisk vil man bekrefte førsteinntrykket sitt
Sisteinntrykket
Personlig forhold og motiver/holdninger
Bakgrunn
Meninger
subjektiv observasjon og tolkning
Forstyrrelser og tilfeldigheter
Påvirkes det du observerer, av at du observerer
Er noe annerledes enn det vanligvis er? - Engangstilfeller