Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Tenkning på jobben: læring, problemløsning, beslutninger og kreativitet -…

- - - - Avklaring av problemets natur
        
        Viktig steg, flere burde kanskje bruke lenger tid her (finne bedre løsninger)
        
        Problemet må defineres/avklare problemets natur (hva er EGENTLIG problemet)?
        
        Hva oppgaven dreier seg om og hva som er målet, å se hvilke muligheter man har i arbeidet for å nå målet og hva som eventuelt kan hindre en i å nå målet
        
        Hva problemet består i
      - Finne løsningsalternativer og det beste alternativet blant disse
        
        Prøv å unngå binære valg, situasjon der du kun har to valg muligheter (enten eller)
        
        Lettere å ta tak i det beste valget dersom du har utforsket flere
        
        Line opp flere alternativer, så du kan ta bedre beslutninger
        
        Man må generere løsningsforslag, man må finne løsningsalternativer og velge det beste
        
        Fatter beslutning
        
        Erfaring kan gjøre deg "fastlåst" (innsiktsproblemer), men også hjelpe deg
        
        Algoritmiske problemløsningsmetoder: presist definerte fremgangsmåter som benyttes i avgrensede former for problemløsning. Eks formler.
        
        I veldefinerte problemløsnings situasjoner
        
        Heuristiske metoder: generelle fremgangsmåter som kan benyttes på tvers av problemtyper
        
        I vagt definerte problemløsnings situasjoner
        
        "tommelfingerregler"
        
        Prøving og feiling, eller tilfeldig søk
        
        Middel-mål-strategier
        
        Bryter problemet i delproblemer
      - At man må forsikre seg om at løsningen faktisk vil fungere godt
        
        Fatter beslutning
      - Problemet må identifiseres
        
        Problemet blir presentert for oss, vi selv identifiserer problemet eller at vi faktisk skape et problem
  - - - Dannet grunnlaget for utvikling av teori innen fagfeltet kognitiv psykologi
  - - - Vagt definerte problemer kan kjennetegnes av høy grad av kompleksitet og/eller høy grad av nyhet
    - - Subjektivt oppfattet kompleksitet omhandler hvor stor del av den faktiske kompleksiteten en person oppfatter
    - - Forbundet med kreativ tenkning, der man er opptatt av å finne nye løsninger snarere enn den "rette" løsningen
- - - - Viktigheten av defaults
        
        Eks alle i Sverige blir ansett som organdonorer (man må selv melde seg ut). Mens i Norge er alle ute av organdonorprogrammet og man må selv melde seg inn.
        
        Det som skjer hvis du gjør ingenting er det du som regel gjør
      - Status Quo
        
        Å fortsette
        
        Vi har som regel en tendens med å fortsette med ting som de allerede er
      - Justering – som regel for kort
        
        Du må ha litt å gi
      - Mentalt anker er en utgangsverdi for vurderinger
        
        Verdi du tar utgangspunkt i og eventuelt justerer fra
      - Fordi de ankrene vi bruker, ofte er sterkt motstandsdyktige, blir vi lett ensidige, snevre og forutinntatte i måten vi vurderer en situasjon på
    - - Hvis det er lett å se for seg så er det viktig og sannsynlig
      - det som er lett å huske, tillegges vekt
      - Tilgjengelighet: info som er lett å huske, tillegges større vekt enn eventuelt systematisk innhentet informasjon fra for eksempel statistikk
      - Man kan feilvurdere risikoen
    - - If it walks like a duck, talks like a duck...
      - Vi ignorerer baserate
      - hvis det ligner, det det nok det
      - Representativitet: beslutninger tas på grunnlag av likhet med hva som er typisk i en gitt situasjon
      - Representativitetsheuristikk: en fremgangsmåte eller et beslutningsgrunnlag hvor vi baserer oss på om noe i en situasjon ligner på hva vi mener er typisk for den aktuelle situasjonen
      - Stereotype oppfatninger av for eksempel kjønn vil gjøre at vi kategoriserer kvinner annerledes enn menn, og eldre annerledes enn yngre
  - - - Gjøre bevisste og ubevisste beslutninger
  - - - Der vi har et klart sett med alternativer å velge mellom
    - - Der vi ikke har flere ulike alternativer men bare en helt konkret handlingsmulighet som vi enten må akseptere eller forkaste
    - - Der vi ikke har noen klare valg- eller handlingsalternativer overhodet, men må finne bets mulig løsning selv, ut fra de ressursene vi har til rådighet
  - - - Beskriver at man når ønskede mål, at beslutningen kan omsettes i praktisk handling, og i hvilken grad hele det opprinnelige problemet blir løst
      - Preferansene til beslutningstakerne blir tilfredsstilt med resultatet
    - - Beskrives av en god beslutningsprosess, som igjen beskrives av rasjonalitet og nytteoptimering
      - I følge klassisk økonomisk beslutningsteori er prosessen god, det vil si rasjonell, hvis den bygger på prinsipper for såkalt nytteoptimering (maksimering av forventet, fremtidige nytte)
      - Nytteoptimering i klassisk forstand bygger på flere strenge forutsetninger:
        
        Beslutningstakeren må ha helt klare og entydig ønskede mål, som kan beskrives i form av preferanser
        
        Preferansene må være innbyrdes konsistente, rangerte og vektede
        
        Beslutningstakeren må ha fullstendig info om alle beslutningsalternativene, slik at det er mulig å anslå forventet nytte for hver enkelt alternativ
        
        Vurderinger av og valg mellom alternativer må skje utelukkende på grunnlag av de preferansene som er satt opp
      - Vår tenkning er ikke alltid så rasjonell som idealet tilsier, og er preget av flere mulige feilkilder
- - - - Tendensen til å legge vekt på info som støtter egne antakelser
      - Tendensen til å være for sikker på egne vurderinger forsterkes av denne
      - Helt ubevisst
      - I praksis en av de sterkeste feilkildene ved menneskelig tenkning
      - Gjør at førsteinntrykket av en person er vanskelig å endre
      - Bidrar til stereotyper
      - Et hinder for å revurdere oppfatninger og å lære
      - Vanskelig å motvirke
    - - Tendensen til å se sammenhenger der det ikke er noen
      - Å overse en utenforliggende faktor blir lett
    - - Vi føler oss tryggere når vi selv har kontroll (eks fly vs fly)
      - Tendensen til å overvurdere egen påvirkningsmulighet i en ukontrollerbar situasjon
      - Planlegging og analyser gir beslutningsdelkaerne en følelse av kontroll, selv over faktorer de ikke har noen kontroll over
      - Lett å undervurdere risikoen som ligger i situasjonen
      - Ta beslutninger basert på ønsketenkning
      - Ikke bare negativt, høy grad av opplevd kontroll gir større mestringstro
    - - Tendensen til å feiltolke årsaker ut fra hvem som er involvert
      - Vår tendens til å peke på situasjonen og andre personer når vi skal forklare hvorfor ting ikke gikk som vi ønsker
    - - Tendensen til å trappe opp prosjekter som utvikler seg dårlig og gir stor tapsrisiko
      - Lønner det seg å fortsette eller ikke?
      - De "lønnsomhetsbetraktningene" vi foretar når vi allerede har involvert oss i et prosjekt, er ofte ikke så gode. Derfor har vi en tendens til å fortsette og trappe opp engasjementet som burde ha vært avsluttet
      - Vi investerer i tap
    - - Tendensen til å gå inn i en ja-kultur og undertrykke egne meninger
      - Flere kokker gir mer søl
      - Gruppetenkning oppstår når det er så stort sosialt press i en gruppe at det leder til en ja-kultur der hver og en undertrykker sine egne synspunkter fremfor å utfordre gruppen
      - Det blir viktigere å være enige i gruppen og være en del av den, enn å finne gode løsninger
      - Vokser lett frem en "vi kontra dem" følelse
        
        Stereotypiseringer og stigmatisering
      - Regresjon i grupper: gruppen får et psykologisk tilbakefall til et lavere og mer primitivt funksjonsnivå
      - Utgjør et forsvar mot innvendinger og kritikk, der evnen til å tenke konstruktivt blir dårligere
      - Bruk av djevelens advokat
    - - Tendensen til å være altfor sikker på egne vurderinger
      - Ubevisst uinkompetanse: personer med veldig eller ingen kunnskap på et område overvurderer ofte hva de selv kan, og undervurderer hva andre kan
      - Noe som hjelper mot det er veldig raske og hyppige tilbakemeldinger på egne vurderinger
    - - Tendensen til å tro at man kunne ha forutsagt det som faktisk skjer
- - - - Divergent tenkning, ikke det samme som IQ
        
        Ideflyt
        
        Antall ideer
        
        Originalitet
        
        Antall ideer som andre ikke har
        
        Fleksibilitet
        
        Antall ulike kategorier man har ideer innenfor
        
        Divergent tenkning eller evnen til å produsere mange og varierte ideer står sentralt av evner som kan spille en rolle for om man er kreativ eller ikke
        
        En annen type evne enn intelligens, som i forskning på kreativitet blir beskrevet som en konvergent evne
        
        Både konvergent (IQ/intelligens) og divergent (iderikdom) evne antas for å være viktige komponenter i kreativitet
        
        Det er en evne nært forbundet med kreativitet
      - Egenskaper og evner som kjennetegner kreative mennesker
      - Særlig personlighetstrekket åpenhet for erfaring fra fem faktor modellen spiller en sentral rolle i kreativitet
      - Syv personlighetstrekk kan beskrive egenskaper som kan ha sammenheng med kreativitet:
        
        Lav følelsesmessig stabilitet
        
        Ambisjon
        
        Motivasjon
        
        Assosiativ orientering
        
        Fleksibilitet
        
        Omgjengelighet
    - - De mentale prosessene som er beskrivende for kreativ tenkning
      - Kreativ tenkning har blitt beskrevet i fire faser:
        
        Forberedelse
        
        Undersøker problemstillingen, utfordringen eller hindringen
        
        Identifisere eller skape problemet
        
        Ser nye muligheter ingen har sett tidligere
        
        Identifisere en mangel
        
        bets mulig problemforståelse
        
        Inkubasjon
        
        En ubevisst bearbeiding av problemet
        
        Man lar utfordringen modnes og hvile
        
        "la oss sove på det"
        
        Mentale hinder i vår bevissthet, la underbevisstheten jobbe videre (gjør noe annet som flytter tankene)
        
        Illumasjon
        
        Man får ideen som oppleves opplysende og innsiktsfull
        
        En aha-opplevelse
        
        Innsiktsopplevelse som gjerne innebærer at man finner løsningen gjennom å forstå problemstillingen på en ny måte
        
        Verifisering
        
        Verifikasjonsfasen
        
        Den nye løsningen testet for å undersøke om den er troverdig og holdbar
        
        En bevisst og målrettet prosess
    - - "anvendelig" i en vid forstand
      - Hverdagskreativitet og banebrytende og kreativitet
      - Hva trodde alle mennesker i 1950 at vi skulle få i år 2000? Hva fikk vi i stedet, som (nesten) ingen forutså?
        
        Eks flyvende biler, Vi fikk internett
    - - Hva skal til for å få mest mulig kreativitet ut av sine ansatte?
        
        Indre motivasjon
        
        Lite stress og tidspress, men ikke for mye
        
        Positiv samhandling, intellektuell stimulering, opplevd utfordring, ledelsen fremstår som fleksibel, risikovillig og positiv
      - I de kreative miljøene, tuller, leker, tøyser og presser de grenser mer med sin tilnærming til sitt arbeid
      - Det er kontraproduktivt å bare være profosjonell: det er ikke profesjonelt å opptre profesjonelt hele tiden, vi må ha kreativitet
      - Kjennetegn ved de sosiale eller miljømessige forholdene som fremmer eller hemmer kreativitet
      - Den sosiale situasjonen man er i, vil også kunne påvirke individers muligheter for å komme på kreative ideer og løsninger
      - Indre motivasjon er kjennetegner av genuin interesse for oppgaven og er forbundet med opplevelsen av kompetanse og autonomi
        
        Gunstig for kreativitet
      - Ytre motivasjon er kjennetegnet av at vi er drevet av ytre faktorer, som behovet for å vinne, ønsket om å oppnå en belønning eller at vi vil blidgjøre sjefen
        
        Virker hemmende på kreativitet
        
        Belønning knyttet til det å gjøre noe kreativt kan ha positiv effekt på kreativitet, mens belønning for å prestere godt kan virke negativt på kreativitet
      - Tidspress og stress har nyanserte sammenhenger med kreativitet
      - Arbeidsklimaet på jobben kan ha tydelige sammenhenger med de ansattes kreativitet
        
        Positiv sammenheng med:
        
        Positiv samhandling
        
        Intellektuell stimulering
        
        Opplevd utfordring
        
        Fleksibilitet
        
        Risikovillighet
        
        Positivt forhold til topp- og nærmeste leder
      - Aktiverende og positive stemningsleier har sammenheng med kreativitet
    - - fant at forskning på kreativitet kan kategoriseres i fire områder "de fire p-er", dette dreide som om forhold knyttet til henholdsvis:
  - - - Utvikle kognitive ferdigheter
      - Generell ide generering (brainstorming)
      - Trening i mer generelle problemløsningsferdigheter
      - Man veksler mellom å generere alternative og å vurdere alternativene^
- - - - Legger vekt på kapasitet til endring
    - - Innebærer at midlertidige endringer som skyldes sykdom, sult, tretthet eller ruspåvirkning, utelukkes fra definisjonen
    - - Utelukker atferdsendring som antas å være bestemt av genetikk
  - - - skriver at individers samspill med de sosiale og materielle omgivelsene gjør seg gjeldene på to nivåer:
        
        Det nære sosiale nivået
        
        Det overordnende samfunnsmessige nivået
      - Gjennom sosial samhandling med oss selv og omgivelsene våre mottar vi mange påvirkninger og impulser som vi fortolker og tilpasser vår måte å tenke og handle på
      - Læring skjer gjennom kognitive strukturer
  - - - En er spontan og automatisk
        
        Ofte begrenset til praktiske ferdigheter
      - Den andre er den bevisste generaliseringen av abstrakt kunnskap fra en situasjon til en annen
        
        Læring tar ikke sikte på en ferdighet, men på en generell ide
  - - - Hva vi lærer, gjør, og hvordan vår atferd kan endres under påvirkning fra miljøet rundt
      - Behaviorismen definerer psykologi som det vitenskapelige studiet av atferd hos dyr og mennesker
        
        John B. Watson: behaviorismens far
      - B.F Skinner
        
        vektla at mennesker lærer ved hjelp av konsekvensene av sine handlinger
        
        Forsterkning er hendelsen som etterfølger en handling og som øker sannsynligheten for at handlingen gjentas
        
        En handling kan etterfølges av straff
        
        Straff er enhver hendelse som etterfølger en handling, og som gjør det mindre sannsynlig at handlingen gjentar seg
        
        Mente det først og fremst var forsterkning og ikke straff som endrer menneskers atferd
      - Kritikk for bryk av ytre motivasjon
    - - En humanistisk orientering
      - Vi lærer best når grunnleggende behov støttes
      - Selvbestemmelsesteori sier at medfødte behov styrer motivasjon og læring
        
        Individet blir sett på som en grunnleggende aktiv, selvbestemmende organisme som har tre viktige behov:
        
        Autonomi
        
        Kompetanse
        
        Tilknytning til andre mennesker
        
        Motivasjon, presentasjoner og utvikling har best grobunn i virksomheter som gir de ansatte muligheter til å tilfredsstille disse grunnleggende behovene
        
        Alle som ønsker å forbedre arbeidsforholdene i en organisasjon, og dermed de ansattes trivsel og presentasjoner må evaluere følgende:
        
        Om de ansatte har anledning til å øke sin kompetanse
        
        Om de ansatte opplever frihet til å eksperimentere eller ta initiativ
        
        Om de ansatte unngår å føle seg kontrollert eller presset til å gjøre som andre pålegger dem
        
        Om de ansatte opplever tilknytning til og respekt fra veiledere og arbeidskamerater
      - Gagne og Deci
        
        argumenterer empirisk for et arbeidsmiljø som tilfredsstiller de tre grunnleggende behovene vil fremme indre motivasjon og føre til internalisering av ytre motivasjon
      - Bygger i stor grad på Abraham H. Maslows arbeider
      - I kontrast til behaviorismen legges det her vekt på at mennesket gar et medfødt hierarki av behov som styrer motivasjon og læring
    - - Opptatt av hva vi vet og hvordan vi kom frem til det vi vet
      - Kognitivismen handler om indre mentale prosesser som hukommelse, innsikt, mening, oppmerksomhet, metakognisjon og problemløsning
      - Understreker at i stedet for å bli passivt påvirket av forhold i omgivelsene, slik de mener behavioristene vektlegger, foretar vi aktive valg og praktiserer, fokuserer, ignorerer og reflekterer på veien mot de målene vi har satt oss
      - Vi bruker våre mentale evner til å analysere og diagnostisere nye situasjoner
      - Vi trenger å få erfaringer som hjelper oss å reflektere på en trinnvis og logisk måte
      - Mennesker lærer ulike ting ulikt, all læring krever derfor ikke resonering slik det kognitive perspektivet vektlegger
      - Meningsfull læring
        
        Oppdagelseslæring: en form for induktiv resonering (man går fra å studere spesifikke eksempler til å formulere generelle regler, begreper og prinsipper
        
        Oppnår meningsfull kunnskap ved å finne ut av ting selv
        
        Meningsfull mottakende læring: en deduktiv tilnærming (viktig at fakta, begreper, prinsipper og ideer introduseres på en helhetlig og forståelig måte, før man eventuelt diskuterer hva dette vil kunne bety rent konkret eget arbeid)
        
        Ansatte tilegner seg konkret kunnskap, som nye lover og forskrifter
        
        Konklusjoner om eller i eget arbeid kan dras på grunnlag av regler eller prinsipper
      - Metakognisjon
        
        Vår evne til å forstå og manipulere egne kognitive prosesser ("det å tenke over det å tenke")
        
        Skiller mellom:
        
        Metakognitiv selvkunnskap
        
        Vår selvoppfatning på et fagområde eller når vi står overfor en spesifikk oppgave
        
        Metakognitiv oppgavekunnskap
        
        Kunnskap om hvilken oppgave som skal løses, hvor lett eller vanskelig oppgaven er og hva som venter oss under arbeidet med den
        
        Kunnskap om læringsstrategier
        
        Kunnskapen vi har når vi systematisk vurderer hvordan vi skal gå frem for å løse en ny oppgave, eller når vi skal lære noe nytt, eventuelt når vi etter å ha avsluttet en oppgave skal vurdere vår egen fremgangsmåte
        
        Metakognitiv kunnskap regulerer tenking og læring gjennom ferdighetene:
        
        Planlegging
        
        Monitorering
        
        Stille spørsmål som: "gir det mening å jobbe på denne måten?" Og "går vi for fort frem?"
        
        Evaluering
        
        Bedømme prosessen og resultatet av det vi har gjort
        
        Kommer best til sin rett når oppgavene er utfordrende, men likevel ikke altfor vanskelige
    - - To former:
        
        Psykologisk konstruktivisme
        
        Hvordan vi aktivt bearbeider info, ressurser og hjelp fra andre for å forbedre vår egen forståelse og våre strategier
        
        Sosial konstruktivisme
        
        Hvordan vi utvikler kunnskap og forståelse gjennom å delta i sosial samhandling der vi aktivt diskuterer løsninger av felles oppgaver
      - Hvordan vi oppfatter situasjonene vi er i, og hvordan vi skaper mening gjennom erfaring og samhandling med andre
      - Konstruktivismen ser på læring som en aktiv og fortløpende prosess der kunnskap og forståelse skapes gjennom sosial interaksjon i nye sammenhenger eller med nye oppgaver
      - Ikke en læringsteori, men et kunnskapsteoretisk ståsted
      - Læring blir sett på som mer enn å motta informasjon, det er en aktiv konstruksjon av kunnskap hos den lærende selv også
      - Kolbs modell for erfaringslæring
        
        Læring beskrives i fire stadier:
        
        Konkrete erfaringer, aktiv samhandling med andre og læring gjennom praktisk erfaring
        
        Reflekterende observasjoner, betraktes temaet og det vi gjorde og oppnådde fra ulike synsvinkler, vi skaper/oppdager mening i læringsmateriellet og de erfaringene vi gjorde oss
        
        Abstraksjoner og generaliseringer, logisk tenkning, planlegging, analyse og utvikling av "teori". Her prøver vi å lage generelle regler ut fra det vi har erfart og opplevd og det vi har tenkt rundt dette.
        
        Aktiv eksperimentering, vår "teori", nye ideer og forestillinger testes og nye planer og ideer utføres.
      - Argyris og Schons modell for læring i organisasjoner
        
        Handlingsteorier i virksomhetslæring viser hvordan vi lager mentale kart som viser hvordan vi vil handle i gitte situasjoner
        
        Oppmerksomhet mot individ og gruppeinteraksjoner
        
        Viser hvordan virksomhetslæring kan forstå gjennom innsikt i hvordan for eksempel kollegaer sammen konstruerer mentale kart som bestemmer hvordan de vil handle i gitte situasjoner
        
        Forklaringsmodellene for egen og andres atferd kalles handlingsteorier, Argyris og Schons skiller mellom bruksteori og uttrykt teori.
        
        Argyris og Schons mener handlingsteoriene kan forklare hvorfor det ikke skjer læring - vi oppgir overfor andre og oss selv begrunnelser som ikke er de egentlige.
        
        Argyris og Schons skiller mellom læring i virksomheter som dreier seg om å oppdage og rette feil som avviker fra bestemte standarder, såkalt enkeltkretslæring og en høyere ordens læring, der vi overskrider gjenser, er kritisk og tenker alternative løsninger, såkalt dobbeltkrettslæring.
    - - Læring skjer i aktiv interaksjon mellom atferd, forhold i omgivelsene og forhold i personen (særlig kognitive opplevelser, slik som mestringsforventninger)
      - Banduras sosialkognitive teori
      - Beskriver hvordan mestring av oppgaver avhenger av et vellykket gjensidig samspill mellom atferd, personfaktorer og miljøet
        
        Kalles den resiproke determinismen: vår atferd kan ikke forstås uten å samtidig forstå hvilke forhold i oss og i vårt miljø som samspiller med denne atferden
        
        Mestringstro eller mestringsforventningen i deg
        
        Blir særlig formet gjennom vår tolkning av informasjon fra fire hovedkilder knyttet til eget miljø:
        
        Våre autentiske mestringsopplevelser
        
        Viktigst
        
        Våre vikarierende erfaringer
        
        Lære av andres erfaringer
        
        Lære problemløsende atferd ved å se på hvordan andre løser en oppgave
        
        Andres overtalelse
        
        Fysiologiske og emosjonelle reaksjoner
  - - - Ofte tre dimensjoner:
        
        Virksomhetens ferdigheter, kunnskaper og forutsetninger
        
        Virksomhetens oppgaver og de ferdighetene, kunnskapene og evnene som kreves for å utføre dem
        
        Hvor godt den enkelte ansatte utfører arbeidet i dag, og hens potensiale til å forbedre seg ytterligere, en individuell analyse
    - - I en metaanalyse konkluderes det med at effekten er gjennomgående middels til høy
        
        Viser at effekten av opplæring er gode for virksomhetene, men at potensialet for forbedringer er større enn det som til nå er utnyttet
      - Viktig med veiledning og kollegastøtte for at opplæringen skal ha overføringsverdi til det daglige arbeidet
- - - - Forstå mening bak
      - Fremmer indre motivasjon og langsiktig læring
    - - Motiveres primært av belønninger
      - Mer uhensiktsmessig for læring
  - - - Når mennesker lærer, kan de grupperes etter om de er auditive, visuelle, taktile eller kinetiske
- - - - Alle er usynlige
  - - - Man kan gå i forankringsfellen å ende opp med å betale langt mer enn det nødvendige
        
        Eks et konsulent firma som skulle finne nye kontorlokaler
    - - Ledere som er bevisst på forankringens farer, kan redusere disse ved hjelp av følgende metoder:
        
        Betrakt alltid et problem fra flere sider
        
        Tenk over problemet i enerom før du rådfører deg med andre
        
        Ha et åpent sinn
        
        Prøv å unngå å forankre rådgivere, konsulenter og andre som du henter informasjon og råd fra
        
        Vær spesielt på vakt overfor forankringer i forhandlingssituasjoner
  - - - Ved å status quo er ensbetydende med å handle, og ved å handle påtar vi oss ansvar
      - Redd for å angre
      - Å holde fast ved status quo innebærer mindre psykisk risiko
    - - Eks et valg mellom a og b krever en ekstra innsats, overfor å bare bli tilbudt a
    - - Her virker status quo spesielt forlokkende
    - - Noen tilfeller er det å holde på status quo den beste løsningen
      - Er du først oppmerksom på status quo fellen kan du bruke følgende metoder for å redusere risikoen for å gå i dem:
        
        Ha målsetningene dine kalrt for deg hele tiden og undersøk om status quo tjener disse målene
        
        Betrakt aldri status quo som ditt eneste alternativ
        
        Spør deg selv om du ville ha gått for status quo dersom det ikke hadde vært status quo
        
        Unngå overdrivelse av omkostningene ved å forlate status quo
        
        Husk at status quos tiltrekningskraft vil variere over tid
        
        Har du flere valgmuligheter så, er bedre enn status quo, må du ikke tviholde på sistnevnte bare fordi du sliter med å plukke ut det beste alternativet
  - - - Eks om en avskjediger en underyter som du selv har ansatt, stiller du din mangelfulle dømmekraft til allmenskue
    - - Har beslutningene du skal ta, røtter i fortiden, må du gjøre en bevisst innsats for å legge tapte investeringer - følelsesmessige så vel som økonomiske - til side.
      - Prøv disse metodene:
        
        Ta kontakt med og lytt nøye til rådene fra personer som ikke var innblandet i tidligere beslutninger, og som følgelig er mindre tilbøyelige tik å være fanget av disse
        
        Finn ut hvorfor tidligere tabber plager deg
        
        Se etter "sunk cost"-fenomenet i dine underordnedes beslutninger kg anbefalinger
        
        Ikke dyrk fram en kultur der folk blir engstelige for å feile
  - - - Vår hang til ubevisst å bestemme oss for hva vi ønsker å gjøre, før vi har funnet ut hvorfor vi skal gjøre det
      - Vår tilbøyelighetb til å la oss letetre engasjere av ting vi liker, enn av de vi ikke liker
    - - Det handler ikke om at du ikke skal velge det du ubevisst tiltrekkes av, men å forsikre seg om at det er et godt valg.
      - Gode råd:
        
        Forsikre deg om at all informasjon blir gjenstand for samme nitide granskning
        
        Gi en du har respekt for, rollen som djevelens advokat
        
        Vær ærlig mot deg selv når det gjelder motivene dine
        
        Ikke still ledende spørsmål som inviterer til bekreftende svar
  - - - Innebærer at vi lager oss en forenklet forståelse av problemet, og at vi tar en beslutning på grunnlag av denne forståelsen
    - - Måten problemet avgrenses på kan ha grunnleggende innvirkning på valgene man tar
    - - Den kan fremheve "sunk cost" eller den kan lede deg inn i en bekreftelsesfelle
    - - Formulering med fokus på vinning kontra tap
        
        En bemerkelsesverdig stor forskjell i respons i en undersøkelse om redning av skip
        
        Viser at folk er lite risikovillige når problemet er avgrenset med fokus på vinning, mens de er risikovillige når et problem avgrenses med fokus på tap
        
        Folk har tendens til å sluke rått den formuleringen de får seg forelagt, i stedet for å omformulere problemstillingen med egne ord
      - Avgrensning med ulike referansepunkter
        
        Eks med en fifty-fifty-sjanse med penger
        
        Den første formuleringen har null som referansepunkt, som betoner vinning og tap, og tanken på å tape utløser en konservativ reaksjon hos mange
        
        Den andre formuleringen setter det hele i perspektiv ved å fremheve de reelle økonomiske følgende av valget
    - - En dårlig avgrenset problemstilling kan undergrave selv den mest velfunderte beslutning
      - Forholdsregler som kan begrense dette problemet:
        
        Uansett om det er du eller andre som opprinnelig har avgrenset problemstillingen: ikke aksepter den automatisk
        
        Forsøk å legge fram problemene på en nøytral og utførlig måte som kombinerer gevinst og tap eller favner ulike referansepunkter
        
        Tenk grundig på problemstillingen gjennom hele beslutningsprosessen
        
        Kommer andre med anbefalinger, så undersøk hvordan de avgrenset problemet
  - - - Overkonfidensfellen
        
        Troen på vår egen treffsikkerhet er høy
        
        Litt for høye tanker om egen treffsikkerhet (overkonfidens) får de fleste av oss til å anslå et for snevert sannsynlighetsområde
      - Overforsiktighetsfellen
        
        Tilbøyeligheten til å være for forsiktige eller ta for mange forbehold
        
        Når vi skal fatte beslutninger der mye står på spill har vi en tendens til å justere prognosene våre "for å være på den sikre siden"
        
        Makthavere har gått så langt som å få systematisert overdreven forsiktighet i formelle beslutningsprosedyrer. Et ekstremt eksempel er metoden der det verst tenkelige utfallet identifiseres og tillegges avgjørende vekt
        
        Det å ta for mange forbehold til tider kan være vel så skadelig som å ta for få
      - Hukommelsesfellen
        
        Siden vi ofte baserer våre spådommer om det som vil komme til å skje, på noe vi husker har skjedd tidligere, kan dramatiske begivenheter – de som fester seg godt i hukommelsen vår - påvirke oss alt for mye
        
        Vi overvurderer for eksempel alle sammen sannsynligheten for at sjeldne men katastrofale begivenheter (flystyrt) vil skje fordi de får uforholdsmessig stor oppmerksomhet i media
        
        Alt som bidrar til å gjøre hukommelsen din mer selektiv, virker forstyrrende inn på sannsynlighetsvurderingen din
    - - Den beste måten å unngå estimerings- og prognosefellene på er å være ytterst disiplinert når vi skal utarbeide prognoser eller foreta eller foreta sannsynlighetsberegninger
      - For hver av de tre nevnte fellene kan følgene forholdsregler tas i tillegg:
        
        For å redusere effekten av overkonfidensfeller når du skal estimere noe:
        
        Anslå alltid ytterpunkter (sannsynlighet områdets nedre og øvre avgrensning) først.
        
        Gå løs på ytterpunktene
        
        For å unngå overforsiktighetsfellen:
        
        Presenter estimatene dine på en nøytral måte og gjør det klart for alle som kommer til å benytte dem, at de ikke har vært justert for noe
        
        Understrek behovet for uredigerte bakgrunnstall
        
        For å redusere effekten av hukommelsesfellen:
        
        Undersøk meget nøye alle dine antakelser slik at du kan være sikker på de ikke er uforholdsmessig mye påvirket av en selektiv hukommelse
  - - - Jo mer som står på spill jo større er risikoen for å bli fanget i en mental felle