Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Mestring og stress - Coggle Diagram

- - - - høy hos sykepleiere og realisert og sivilingenører
    - - høy hos sykepleiere og renholdere
  - - - Responsperspektivet
        
        GAS Model (Selye, 1956)General Adaptation Syndrome
        
        Han mistet rotter i forskning mye i bakken, observerte at rottene gjemte seg for han og fikk økt puls da han holdt dem
        
        Stress anses for å være en respons fra individet
        
        Automatisk respons som forårsaker hormonell aktivering
        
        Naturlig og livsnødvendig respons
        
        Flight and fight respons
        
        Kroppen reduserer eks blodtilførselen til fordøyelsen din
        
        Slik at du kan bruke energien på de mest nødvendige ting
        
        Vedvarende respons kan føre til nedsatt immunforsvar og helseplager
        
        Tolkningen av stress blir for smal da den kun fokuserer på det fysiologiske aspektet ved stress (Mandler, 1993).
        
        ulike stadier:
        
        Fase 1
        
        alarmreaksjon, mobiliserer ressurser
        
        Fase 2
        
        motstand, mesterer stessor
        
        Fase 3
        
        utmattelse, mesterer ikke - reserver brukt opp
        
        Handler om hva som skjer med kroppen din når du blir stresset
        
        Det er effekten av noe
      - Hans Selye, det generelle tilpassningssyndromet (GAS):
        
        Stress blir definert som individets tilpasningsrespons til ethvert krav det stilles for
        
        Den mentale og fysiske reaksjonen en person får når vedkommende opplever stressorer/belastninger i sine omgivelser
        
        I følge teorien går vi gjennom to eller tre stadier når vi blir tilt for krevende situasjoner:
        
        Alarmreaksjon (mobiliserer ressurser, fysiologisk og psykologisk)
        
        Hormoner blir aktivert
        
        Motstand (mestrer stressor)
        
        Stressorer som vedvarer over tid
        
        Målet er å håndtere de oppgavene man står ovenfor for å gjenopprette balanse
        
        Utmattelse (mestrer ikke, reserver blir brukt opp)
        
        Kritikk for at den forenkler kompliserte sammenhenger
        
        Man har funnet ut at kroppens reaksjoner kan være kjennetegn på stressorene
        
        Kritikk for at den ikke forholder seg til hjernen og de tankemessige prosessene
        
        Med basis i Selyes teori og nyere forskning kan vi konkludere med at når kroppen utsettes for stressorer, skjer det en umiddelbar aktivering som både er sunn og hensiktsmessig, men dersom denne vedvarer kan det få uheldoge konsekvenser for både helse og presentasjon
      - Kroppen reagerer i løpet av få sekunder og aktiverer nervesystemet, som stimulerer binyrene, som igjen skiller ut adrenalin og noradrenalin
        
        En hormonutskillelse som påvirker en rekke organer som setter individet i stand til å handle raskt og effektivt
        
        Flight or fight reaksjon
        
        Kortisol skilles ut
        
        For personer som har en vedvarende aktivering får økt risiko for flere sykdommer, som hjerte- og karlidelser
    - - Stimuleringsperspektivet på stress
        
        Hva stresser deg?
        
        Hva er kilden som utløser stresset
        
        Stressorer=kilder til stress
        
        Kan vi finne noen universelle stressorer?
        
        Nei, Alt er avhengig av miljø, personlighet osv.
        
        Men noe som stresser de fleste
        
        Individuelle vs. universelle stressorer
        
        Objektive stressorer ikke tilstrekkelig til å forstå belastning
        
        Egenskaper ved individet
        
        Identifisere stressorer med skadepotensiale
        
        Stressorer vurderes enten som utfordring eller hinder (Lepine et al., 2005)
        
        Stressorer i moderne arbeidsliv (de generelle):
        
        (nokså universelle, de fleste føler på det)
        
        Stressorer innebygget i arbeidsoppgaver
        
        Rollekrav
        
        Problemfylte mellommenneskelige relasjoner
        
        Utfordringer ved karriere utvikling
        
        Organisatoriske faktorer
        
        Fravær av egenkontroll og medbestemmelse
        
        Om du ikke har autonomi
        
        Stressorer:
        
        Fysiske
        
        Psykologiske
        
        Akutte
        
        Episodiske
        
        Kroniske
        
        Antitesen til responsperspektivet: Individer reagerer ulikt på samme stressor (Caplan et al., 1975).
        
        Handler om å identifisere mulige kilder til stress/stressreaksjoner
        
        Stimulusperspektivet
      - Handler om å identifisere mulige kilder til stress
      - Caplan og kollegaer definerte stress:
        
        Stress er ethvert kjennetegn ved arbeidsmiljøet som utgjør en trussel for individet
      - Lazarus konstaterte at såkalte objektive kjennetegn ved stressorer ikke er tilstrekkelige for å fastslå om noe oppleves som belastende eller ikke
        
        Står i motsetning til at vi kan identifisere stressorer på arbeidsplassen som har et iboende potensial for å være belastende for mange
      - Vi kan også tenke på stress i betydningen ytre stressor/belastningsfaktorer som potensielt kan ha negative konsekvenser for alle, nesten uavhengig av hvem vi er som person
    - - Transaksjonsperspektivet
        
        Det som skjer ved omgivelsene og det tankemessige
        
        Et samspill mellom omgivelser og stressorer, respons og kognisjon
        
        Tankevirus
        
        Primærvurdering: Hvordan vi vurderer påkjenningene/stressorene mht eget selvbilde, verdier/mål (Eks. irrelevant, utfordring vs. trussel).
        
        Sekundærvurdering: Hvordan vi vurderer våre muligheter til å reagere (kontroll) og våre ressurser for å mestre påkjenningen
        
        Revurderinger: Handler om å endre på vurderinger basert på ny informasjon fra omgivelsene eller andre kilder.
        
        Sosiokognitiv modell
      - Cognitive activation theory (CATS)(Ursin & Eriksen, 2004):
        
        bygger på kunnskap om generell aktivering, samtidig som den vektlegger det kognitive aspektet. I denne teorien defineres og operasjonaliseres fire ulike sider ved stressbegrepet:
        
        De ytre påvirkningsfaktorene (stressorer)
        
        Personens opplevelse og vurdering av stressorene
        
        Stressreaksjonen, eller stressresponsen, som den også kalles, som inkluderer alle de fysiologiske reaksjonene som oppstår i kroppen når vi utsettes for stressorer
        
        Alarmen er en generellaktivering av hjernen som følges av en rekke kroppslige reaksjoner som påvirker både immunsystemet og hormonnivå
        
        Vil finne svar på to spørsmål: hva betyr egentlig denne stressorer og hva kan jeg gjøre med den
        
        En positiv responsforventning: dersom personen tror hen har ressurser til å håndtere stressorene
        
        Negativ responsforventning: opplevelse av håpløshet
        
        Hjelpeløshet: opplevelse av at det er ingenting man kan gjøre for å påvirke situasjonen
        
        Den subjektive opplevelsen av både stressorene og stressreaksjonen
        
        En styrke ved teorien er at den også belyser de positive og helt nødvendige sidene ved stressorer
        
        Manglende restitusjon har blitt foreslått som en viktig faktor i koblingen mellom stress i arbeidslivet og helseplager
        
        Teorien kan forklare de individuelle forskjellene i stress: de som ikke lar seg stresse, har gjerne vært ute en vinternatt tidligere og har av erfaring lært at selv om det til tider blåser opp til storm, løser problemet seg som regel til slutt.
      - Stress defineres som en pågående dynamisk prosess mellom individet og omgivelsene
      - Legges vekt på hvordan det enkelte individet fortløpende oppfatter og vurderer de påvirkningene man blir eksponert for
      - Lazarus og Folkman definerer her tre typer av kognitive vurderinger
        
        Primærvurderinger
        
        Hvorvidt det som skjer er relevant
        
        Oppfattes den situasjonen man er i som truende eller godartet, innebærer den vinninger eller tap?
        
        Sekundærvurderinger
        
        Individets vurdering av hva man kan stille opp med, hvilke ressurser man har til disposisjon til å håndtere situasjonen
        
        Revurderinger
        
        Endre på sine vurderinger basert på ny informasjon fra andre og omgivelsene ellers
        
        Nye vurderinger av det man gjør av seg selv
        
        Lazarus og Folkmans modell beskriver en vedvarende prosess der hovedvekten legges på individets identifisering av mestringsressurser for å håndtere opplevde trusler og utfordringer i omgivelsene
        
        Coping resources
        
        Lazarus konkluderer med at emosjoner og kognisjoner henger nært sammen
        
        I tråd med andre definisjoner av stress: opplevelser av negative emosjoner som fremkalles i krevende situasjoner der individet på en eller annen måte opplever seg truet eller forhindret fra å nå sine mål
  - - - måle kortison, motsats er endorfiner og testosteron
    - - noen blir negative
- - - - Emosjonell
      - Vurderingsstøtte
      - Informasjonsstøtte
      - Instrumentell støtte
      - Sosial støtte minsker negative effekter av stress belastning (Cooper et al., 21; Viswesvaran et al., 1999).
  - - - Mestring blir her definert som en av tre mulige forventninger til utfall i en gitt situasjon, nemlig mestring (positiv forventning), hjelpeløshet (ingen forventning) eller håpløshet (negativ forventning)
        
        Hvilke strategier eller handlinger som skal til for dempe stressopplevelser, er ifølge CATS altså ikke avgjørende for den fysiologiske stressreaksjonen. Heller ikke det faktiske utfallet av situasjonen er avgjørende. Det som er avgjørende, er hvilke tanker og hvilken tro vi har på utfallet av situasjonen.
      - Fordel er at den gir et godt klinisk utgangspunkt for når stressirer er skadelige, og når de er en nødvendig del av livet.
  - - - Endre på hvordan vi tenker om situasjonen vi står oppe i.
      - Distansere oss fra problemet
      - Bruke humor
    - - Å ta tak i årsaken til problemet
      - Analysere hva som skaper problemet
    - - Håndtere sine egne negative emosjoner
      - Koble ut og aktivere positive emosjoner
      - Søke støtte hos andre
      - Lufte ut vår frustrasjon
      - Akseptere ansvar
      - Distansere seg følelsesmessig
      - Endre vår følelsesmessige opplevelse av stressoren
      - Egner seg der man ikke ser noe løsning på selve problemet
  - - - Praktisk eller emosjonell
    - - Praktisk orientert mestringsstrategi
    - - Rutiner for trening
      - Konkrete teknikker
      - Meditasjon
- - - - Erfarinfer med stressende situasjoner gjør at du takler det bedre
      - Påvirker slike egenskaper hvor mye vi utsettes for belastende situasjoner
      - Eksponeres i ulik grad for stressorer/belastede situasjoner.
    - - Takler samme objektivestressbelastning ulikt.
      - Henger med definisjoner av stress der det enkelte individets subjektive vurdering av sine omgivelser vektlegges
      - Vi som mennesker reagerer ulikt på stressorer
  - - - The big five
        
        Type a
        
        De er on edge
        
        søker spenning
        
        Personer som er i konstant alarmberedskap
        
        Høyt aktivitet og ambisjons nivå
        
        Konkurranseorientert
        
        Utålmodig
        
        Irritable
        
        Fiendtlige
        
        Reagerer lett med sinne
        
        Friedman og Rosenmann, definerte dette trekket
        
        Fant at disse som hadde det hadde i høyre grad utviklet hjerte- og karsykdommer
    - - Samvittighetsfullhet og nevrotisisme har en kurvlineær sammenheng med prestasjoner, hvor jobbkompleksitet modererer sammenhengen mellom personlighet og jobbprestasjon.
      - Høye nivåer av samvittighetsfullhet og emosjonell stabilitet er mer fordelaktig for prestasjon i jobber med høy kompleksitet kontra jobber med lav kompleksitet (Le et al., 2011).
      - Samvittighetsfullhet predikerer i størst grad arbeidsprestasjon på tvers av yrker (Barricket al., 2001; Westerman& Simmons, 2007).
    - - Negativ affektivitet
        
        Lav selvaktelse
        
        Negative emosjonelle sinnstilstander
        
        Frykt, skyldfølelse, forakt og sinne
        
        Overlapper med personlighetstrekket nevrotisisme
        
        Sårbarhetsfaktor
      - Mental hardførhet
        
        Suzanne C. Kobasa mener den defineres av tre følgende komponenter:
        
        Kontroll
        
        Involvering
        
        Utfordring
        
        I betydningen fleksibilitet og evne til å tilpasse seg endringer
        
        Sterk tro på endringer som finner sted kan føre til personlig vekst og utvikling
        
        Positive effekter for velvære og helse
        
        Oppfatter sine omgivelser mer positivt
- - - - Frakobling og tingliggjøring av andre
        
        Kynisme
        
        Manglende glede over livet
        
        Pessimisme
        
        Isolere seg fra andre
      - Tilbortkomming og dårlig jobbutførelse (opplevelse av å komme til kort)
        
        Opplevelsen av apati og håpløshet
        
        Økt irritasjon
        
        Dårlig arbeidsutførelse
        
        Manglende presentasjoner
      - Emosjonell utmattelse
        
        Kronisk trøtthet
        
        Manglende konsentrasjon
        
        Fravær av fokusert oppmerksomhet
        
        Smerter i brystet og hodepine
        
        Manglende appetitt, økt sykelighet, sinne, angst og depresjon
- - - - Bli verdsatt og akseptert
      - Omsorg
      - Bli akseptert
      - Bli vist tillit
    - - tilbakemeldinger
    - - løse et problem
    - - konkret praktisk hjelp
  - - - Direkte effekter (hoved effekter) av sosial støtte på ulike fysiske og psykiske stressreaksjoner
      - I hvilken grad sosial støtte kan moderere negative effekter som redusert velvære og helse
        
        Støtpute- eller buffereffekter
- - - - Akutte
        
        Fortløpende utfordringer i hverdagen
        
        Både spennende og utfordrende, men for noen belastende
        
        De fleste takler det bra
      - Episodiske
        
        Stress over en avgrenset tidsperiode
      - Kroniske stressorer
        
        Episodiske stressorer som ikke tar slutt
- - - - Tiltak før mulige problem oppstår
      - Eksempler:
        
        Fysisk aktivitet
        
        iBedrift
        
        Fire foredrag i arbeidstiden der ansatte fikk kunnskapsbasert informasjon om stress, mestring og muskel- og skjelettplager
    - - Tiltak rettet mot personer i faresonen
      - Eksempler:
        
        ibedrift
        
        Dem som var i risikogruppe for å bli sykemeldt kunne bli henvist dirkete til en klinikk som hjalp dem (muskel- og skjelettplager)
        
        Tilbud fra arbeidsgiver om hjelpe til med å slutte å ryke og snuse
    - - Utgangpunkt i personer som allerede har vært i en sykdoms- eller problemsituasjon
      - Eksempler:
        
        Senter for jobbmestring
        
        Kognitiv atferdsterapi og prinsipper for arbeids rehabilitering for dem som sliter med å være i jobb på grunn av psykiske plager
        
        Jobb fokusert behandling for pasienter med angstlidelser og depresjon
        
        Poliklinikk