Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Individuelle forskjeller og persepsjon - Coggle Diagram
Individuelle forskjeller og persepsjon
Intelligens
Binet-Simon-skalaen
Stanford-Binet-testen
Alfred Binet og Theodore Simon
Nå erstattet av Wechsler-testene
David W
Ravens matrisetest
Krystalisert intelligens
manifisterer seg i faktisk kunnskap og lærte ferdigheter
Flytende intelligens
ferdigheter i å løse nye problemer/resonensevne
resonerings evne
IQ: forkortelse for det tyske ordet intelligenzquotient, betegnelse på presentasjonen eller resultatet på en intelligenstest
G-faktor(generell faktor – generell intelligens)
Charles Spearman og Louis Leon Thrustone
Moderne forsking underbygger eksistensen av en g-faktor
er kjernen i alle former for intelligens og kan beskrives som evnen til å lære og løse problemer
Høyere ordens faktorer
mange spesifikke evner grupperer seg, en gruppe av spesefikke evner deler en felles evne. Eter C-H-C-modellen finnes det åtte slike, syv av dem er mest relevante for arbeidslivet.
Flynn effekten
Kohorteffekt
Emosjonell intelligens: evnen til å oppfatte og håndtere egne og andres følelser
Personlighet
Psykodynamisk teori, klassisk teori
Legger stor vekt på ubevisst innflytelse på vår tenkning, følelser og atferd, Han hevdet at sinnet kunne forstås gjennom tanker som var bevisste, førbevisste og ubevisste. Han er opptatt av menneskers ulike stadier og våres forsvarsmekanismer som fortrenging og intellektualisering.
opphav fra Simon Freud.
Humanistisk teori, klassisk teori
hevdet at mennesket hadde et medfødt behov for selvaktualisering, noe som innebærer å realisere sitt potensial som menneske. De la vekt på menneskets frie vilje og hadde stor tro på vår evne til å utvikle oss i positiv retning bare vi møter grunnleggende aksept fra våre nærmeste.
Basert på teoriene til Abraham Maslow og Carl Rogers
Trekkteori, klassisk teori
Nytteverdi i organisasjons psykologisk sammenheng
Opphav i læren om de fire temperamentene
det sangvinske
Glade og lystige livsnytere
det melankolske
Nedstemte og innesluttede
det koleriske
Sinte og oppfarende
det flegmatiske
Rolige, passive og muligens bedagelige
Hans Eysenck benyttet de fire temperamentene for å illustrere kombinasjoner av to hoveddimensjoner i menneskets personlighet, ekstroversjon og nevrotisisme
Sangvinikere: ekstroverte og følelsesmessig stabile personer (lav nevrotisisme
Kolerikere: ekstroverte og følelsesmessig ustabile personer (høy nevrotisisme)
Flegmatikere: introverte og følelsesmessig stabile personer
c
menneskets personlighet består av den profilen av nærmere bestemte trekk som et individ har. Det innebærer at personligheten sees på som en helhet basert på nivåene (høy, middels, lav), på de ulike trekkene som kan beskrive oss og måles
Typeteorier:
kategorisering av menneskelige egenskaper slik som hans Eysenck, som man har gått vekk fra i nyere forskning
Personlighetstrekk: kan sees på som dimensjoner av individuelle forskjeller i tendenser til konsiseste mønstre av tanker, følelser og handlinger
Interaksjonisme
Den mener at atferd bestemmes av samspillet mellom ulike interne disposisjoner og situasjonsfaktorer. Denne teorien sier at personlighet er et produkt av personens samspill med deres kontekst. Her gjør prinsippene om situasjonsstyrke og trekkaktivering seg gjeldende
Situasjonsstyrke: handler om at regler og normer i de umiddelbare omgivelsene våre gjør det lett eller vanskelig å uttrykke et personlighetstrekk
Trekkaktivering: situasjoner kan utløse atferd forbundet med personlighetstrekk
Hans Eysenck
Han Eysenck definerte ekstroversjon og nevrotisisme som de mest sentrale to personlighetstrekkene, noe senere inkluderte han psykosisme.
The giant three
Differensialpsykologisk teori
kjernen er intelligens og trekkteori om menneskets personlighet
betegnes i psykologifaget som studiet av individuelle forskjeller, egenskaper og evner.
Hvordan tar vi inn verden?
Sansing
Sosial identitetsteori
Mennesker har en tendens til å oppfatte andre mennesker på bakgrunn av deres tilhørighet til en sosial gruppe eller identitet
Kontrasteffekt og figureffekt
Likhetseffekt – homososial reproduksjon
Noen implikasjoner (lærepenger)
Måten du opplever folk på er antagelig overdrevent polarisert og forenklet (viss du er en normal person)
"ingen" er så stereotyp som en stereotypi
Det kan være heldig å forsøke å se hverandre litt mer som vi er
For å få det til må du først vite om disse skjevhetene i ditt eget perseptuelle apparat
Sosial persepsjon er like vanskelig som å styre ordiner objektpersepsjon
Man kan intellektuelt forstå det, men det kan være vanskelig å virkelig tro på/føle
Oppmerksomhet
Hva rettes oppmerksomheten mot?
Det vi leter etter (bevisst eller ubevisst – cocktail party effect)
Det andre hjelper oss til å rette den mot
Det som endrer seg
Dette er en superbra ting fordi?
Dette er en litt lei ting fordi?
William James
påpeker tre sentrale aspekter ved vår oppmerksomhet:
Fokusert oppmerksomhet
Evnen til å rette oppmerksomheten mot spesielle forhold i omgivelsene eller en selv
Konsentrasjon
Evnen til å opprettholde oppmerksomhet mot et område over tid
forstyrrende faktorer
Evnen til å unngå å bli distrahert av utenforliggende og forstyrrende faktorer
Delt oppmerksomhet: grad vi makter det er avhengig av tre forhold knyttet til arbeidet vi utfører:
Hvor lik den aktuelle oppgaven er andre oppgaver vi har utført
Hvor vanskelig arbeidet er
Hvor mye erfaring vi har med arbeidet fra tidligere
Frederick Winslow Taylor
mente man jobbet dårligere om man snakket med kollegaer
Begrenset kognitiv kapasitet
Donald Broadbent
vist at vår kapasitet til å være oppmerksom er begrenset
Vår oppmerksomhet har en tendens til å avta allerede etter 20-35 minutter
Persepsjon
Persepsjon: dreier seg om hvordan vi oppfatter og opplever oss selv, andre mennesker og omgivelsene omkring oss.
Dirkete persepsjon
James J. Gibson
Går ut på hvordan vi faktisk opplever omgivelsene slik de er i virkeligheten. Direkte samsvar med det vi ser, og de handlingene vi utfører
Persepsjon som mentale konstruksjoner
Vår persepsjon er til en viss grav avhengig av tidligere erfaringer
Richad Gregory
han mente at vår persepsjon vil alltid foregå ved at vi lager mentale bilder i hjernen som kan være mer eller mindre i overensstemmelse med den faktiske ytre verden
Ovenfra og ned-prosessering
Top-down
Nedenfra og opp-prossesering
Bottom-up
Illusjoner: benyttes for å vise at det ikke er en direkte sammenheng mellom simulering av sansene og hvordan vi persiperer
Synsbedrag: vi bringer med oss våre tidligere erfaringer når vi persiperer omgivelsene
Eks med måne størrelsen
Tidskontekst: innebærer at rekkefølgen av hendelser påvirker persepsjonen vår
Den perseptuelle syklusen
Ulric Neisser
vi i en viss grad vil ha direkte sanseinntrykk og en noen lunde objektiv registrering av de som må kunne sies å utgjøre et faktum. På den andre siden beror sanseinntrykkene våre også på en vekselvirkning mellom direkte sansing av den ytre verden og tidligere erfaringer og forventninger
Erfaringer lagres i kognitive skjemaer
Persepsjon: kan også sees som et kontinuerlig samspill mellom sanseinntrykk, hva vi oppfatter av verden rundt oss, og våre tidligere erfaringer
Perseptuell utforskning: føre til at vi registrerer ny informasjon, justere kognitive skjemaer
Glorie effekt og horneeffekt
Oppdagelsen av et positivt trekk fasiliterer oppdagelsen av flere
Oppdagelsen av et negativt trekk fasiliterer oppdagelsen av flere
Tydelig f.eks ved fysisk utseende
Attribusjon
Naturlig seleksjon har fremdyrket vår tendens til å se årsakssammenhenger (også der de ikke finnes)
årsaksforklaringer for egen og andres atferd
Implisitte og eksplisitte
Indre og ytre
Den fundamentale attribusjonsfeil
Når vi observerer andres atferd undervurderer vi effekten av situasjonsspesefikke faktorer
attribusjonsbias
Bias: å foreta feilvurderinger
Den fundamentale attribusjonsfeilen: når vi vurderer andre mennesker, har vi en tendens til å undervurdere situasjons bestemte forhold og overvurdere personlige faktorer
Selvisk bias
mennesker har en tendens til å oppfatte verden på en slik måte som gjør at de selv kommer bra ut
Selvisk bias: vi forklarer vår suksess i form av personlig attribuering. Dersom man derimot gjør feil foretar man en situasjonsbestemt attribuering.
Attribusjon: en viktig side ved vår tenkning er hvordan vi årsaks forklarer egen og andres atferd
Skjer gjerne i system 1-tenkning
To typer attribusjon:
Personlig (indre)
Situasjonsbestemt (ytre)
Hamiltons regel: vi er mer positivt innstilt til de som ligner oss genetisk
William Hamiltom
Femfaktormodellen
Openess- være nysgjerrig, original, intellektuell og åpen for nye ideer
intellekt
Concientiousness- være organisert, systematisk, punktlig, orientert
Planmessighet
samvittighetsfullhet og pliktoppfyllenhet
Extroversion- være utadvendt, pratsom, sosial og liker sosiale settinger
Ekstroversjon
Agreeableness- være tolerant, sensitiv, lojal, snill og varm
Omgjengelighet
vennlighet og medmenneskelighet
Neuroticism- være engstelig, irritert, temperament og emosjonell
Nevrotisme
Lav følelsesmessig stabilitet
Forskning
De fem faktorene i modellen har høy validitet
Folk kan kjenne andre folk igjen i resultater
Den samlede korrelasjonen er på rundt 0.4, sterkere med hver dimensjon for seg i arbeidslivet
Den overordnede g-faktoren: beskriver en sosialt ønskverdig profil
Alfa: den ene overordnende faktoren, handler om hvor lett man kommer overens med andre mennesker
Beta: den andre overordnende faktoren, består av ekstroversjon og åpenhet for erfaring
I arbeidslivet
Faktor: en bred overordnet personlighetsegenskap
Fasett: mer avgrenset enn en faktor
Nevrotisisme er negativt forbundet
Planmessighet er positivt forbundet
HEXACO-modellen
Honesty-Humility (H), Emotionality (E), Extraversion (X), Agreeableness (A), Conscientiousness (C), and Openness to Experience (O).
Ærlighet-ydmykhet
Bredere perspektiv på omgjengelighet i femfaktormodellen
Kognisjon
Kognisjon: er hjernens behandling av informasjon etter at den kommer fra sanseorganene eller hjernens hukommelsessystemer. Informasjon som påvirker sanseorganene, sendes til hjernen, der den bearbeides (prosesseres) på forskjellig vis all prosessering/bearbeiding av informasjon i hjernen kan kalles kognisjon.
Vår tenkning kan både være hurtig og automatisk (system 1) og langsom, grundig og mer bevisst (system 2)
Hukommelse
Hukommelse: dreier seg om hvordan informasjon bearbeides og lagres i hjernen
Tretrinnsmodell:
Prosess med tre hovedkomponenter:
Sensorisk hukommelse
Begrenset og må derfor filtreres gjennom oppmerksomhet og tidligere erfaringer
Huske informasjon fra sansene
Korttids hukommelse
Spennvidden er generelt omtalt som "syv pluss minus to"
5 til 9 ting kan huskes på en gang
Tre komponenter:
Huske språk
Hva vi har sett
Hva vi nettopp har gjort
Langtidshukommelse
Det som lagres kan endres gradvis over tid i møte med nye erfaringer og opplevelser
Huskeregler: teknikk for å trekke ut informasjon
Ved å både se, høre og gjøre når vi arbeider og lærer, kan vi bedre hukommelse for det vi holder på med
Emosjoner
Emosjoner: dreier seg om menneskets følelser, både hva vi føler, og hvordan vi føøler
følelseshjulet
James A. Russell
illustrerer hva som kjennetegner ulike typer følelser vi kan ha overfor for eksempel jobben eller kollegaene våre
2 akser:
Den horisontale
Angir hvor ubehagelig eller behagelig en følelse er
Den vertikale
Viser hvor mye vi aktiveres av en følelse
Deaktivering (svært liten aktivering) til svært høy
Våre følelser er utløst av yrte eller indre stimuli og hvordan vi opplever og vurderer disse
Lazarus
mener emosjonene har fire felles egenskaper
Skapt av en indre eller ytre utløsende stimulering
Emosjonelle reaksjoner eller responser er et resultat av hvordan vi opplever og vurderer de utløsende stimuleringene
Kroppen vår reagerer fysiologisk på våre vurderinger
Inkluderer også atferds tendenser
Dobbeltspormodellen
Utviklet av Joseph LeDoux
Område 1
Innebærer at inntrykk fra sansene går til thalamus
Thalamus: hjernens stresskontrollsenter
Område 2
Aktivitet i selve stresskontrollsenteret
Område 3
Videreforsendelse av sanseinntrykk til storhjernen for kognitiv behandling
Hovedruten
Representerer system 2-tenkning
Område 4
Aktivitet i et lide område av amygdala
Amygdala: sentralt for de følelsene vi opplever og er særlig knyttet til aggresjon og frykt
Sideruten
Representerer system 1-tenking
Område 5
Kognitive prosesser i forbindelse med følelses skapt av sanseinntrykk
sideruten sender sanseinntrykk via thalamus til amygdala og forbereder kroppen på høyere aktivitetsnivå
Hovedruten sørger for at storhjernen kontrollerer at sanseinntrykkene blir analysert opp mot tidligere erfaring, og hindrer at organismen iverksetter uhensiktsmessig atferd.
Holdninger pg kognitiv dissonans
Holdning: mer eller mindre stabile innstillinger vi har overfor andre mennesker, overfor sosiale situasjoner eller overfor ulike objekter
Innebærer forestillinger, følelser og atferds tendenser
Kognitiv dissonans: dersom det bli konflikt mellom forskjellige holdninger, skaper dette en ubalanse i hjernen. Ingen samsvar mellom handlinger og holdninger, tanker eller følelser.
Fordommer og stereotyper:
Systemer som forenkler hjernens bearbeiding av informasjon:
Holdninger
Stereotyper: stabile og generelle, men unyanserte oppfatninger av andre personers, og særlig gruppers, egenskaper og atferd.
Stereotypier: overforenklede og generelle oppfatninger av andre grupper med liten forklaring i faktiske observasjoner.
Den fundamentale attribusjonsfeilen
Selvisk bias
Fordommer: en særlig negativ, fastlåst og unyansert holdning vi har overfor andre mennesker
Eksplisitte fordommer forteller vi til ande menneske
Implisitte fordommer holder vi til oss selv, mer ubevisste
Gjøre det lettere å bruke system 1-tenkning
Hvordan unngå:
Øke kunnskapsnivået
Samtalegrupper der målet er å øke refleksjonen omkring et tema
Faktisk erfaring med enkeltpersoner eller situasjoner
Regelverk