Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Samfunnsøkonomi - Coggle Diagram

- - - - Studenten Cato kjenner produktfunksjonen sin, som sier at han ved en innsats på 9 studietimer vil kunne oppnå en karakter på 84. Han vet også at han ved å jobbe mer vil kunne oppnå en enda bedre karakter.
      - Men Cato verdsetter ikke bare gode karakter, men også fritid. Det er en åpenbar trade-off mellom karakter og fritid.
      - Preferansene mellom gode karakterer og fritid er subjektive, så her må vi rett og slett spørre Cato.
    - - Viser hvor mye et individ er villig til å ofte av et gode for å få marginalt mer av et annet gode
      - Stigningstallet til indifferenskurven
        
        Stigningstallet til en rett linje finnes som endring i y (her: lønn per uke) per enhet endring i x (her: timer fritid):
        
        (𝑒𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑦)/(𝑒𝑛𝑑𝑟𝑖𝑛𝑔 𝑥)
      - MERK:
        
        Stigningstallet er lik lønnen (w = 12,5 £)
        
        Logikk: hvis du får èn time mer fritid, går du glipp av 12,5 £ i lønn I den optimale tilpasningen (A) vil altså MRS = w
    - - Indifferens-kurver krummer innover (konvekse), som betyr at grensenytten av et gode avtar etter hvert som du får mer av godet.
      - jo mer du har av et gode (her: fritid), jo mindre er du villig til å gi fra deg av det andre godet (her: inntekt som gir konsum) for å få en enhet til (den marginale substitusjonsraten avtar).
  - - - Økning i produksjonen (her: karakteren) ved en marginal økning av en innsatsfaktor (her: studietimer), når alle andre innsatsfaktorer holdes uendret
      - Eksempel:
        
        Finn marginalproduktet (og illustrer i figuren) når antall studietimer er 4 timer:
        
        57-50= 7
        
        (med fem timer får vi 57 og fire timer 50)
    - - Total produksjon per enhet innsats av en spesifikk innsatsfaktor
      - Eksempel:
        
        Finn gjennomsnittsproduktet (og illustrer i figuren) når antall studietimer er 4 timer:
        
        50 / 4 = 12,5
    - - MERK: Marginalproduktet er lavere enn gjennomsnittsproduktet, og det bidrar til at gjennomsnittsproduktet avtar
  - - - Hva leser vi ut av figuren:
        
        Alle disse tre landene er blitt mye rikere i løpet av disse 100 årene
        
        Samtidig er arbeidsinnsatsen til innbyggerne gått kraftig
        
        Sterkest nedgang: 1900 – 1930
        
        Etter 1930: betydelig nedgang for Nederland og Frankrike, men nærmest ingen nedgang for USA
    - - …. den generelle nedgangen over tid?
      - …. forskjellene i fritid mellom land, f.eks. Norge versus USA?
- - - - Insentivene til innovasjon og effektiv drift svekkes hvis andre tar overskuddet
        
        Eller: hvis andre kan overta det du produserer
    - - Profitt er midlertidig
    - - Produktiviteten kan økes ved at arbeidere etter evner spesialiserer seg i en eller få operasjoner, heller enn at hver arbeider gjør alle operasjonene selv
        
        Eks bilproduksjon
      - Produksjonen kan skaleres opp (og ned) ved innleie av arbeidskraft og ved å hente inn kapital
      - Gjennom markeder kan en bedrift også kjøpe inn innsatsvarer fra andre spesialiserte bedrifter 
- - - - Privat eiendom: eieren kan selv bruke eiendelen, ekskludere andre fra bruk, og også velge å overføre eiendomsretten til andre
    - - Marked: en institusjon for bytte av varer og tjenester kjennetegnet ved:
        
        Gjensidig transaksjon
        
        Frivillig transaksjon
        
        Ofte upersonlig relasjon
        
        Ofte konkurranse
    - - økonomiske organisasjon kjennetegnet ved:
        
        Private eiere av kapital og eiendeler
        
        Innleie av arbeidskraft
        
        Produksjon for salg i markeder
        
        Profittmotiv
- - - - Entreprenør: person som skaper eller er tidlig ute med nye teknologi eller forretningsmodeller
  - - - Etter hvert tar andre bedrifter i bruk den mest effektive teknologien, og produktprisen vil gå ned gjennom konkurranse
- - - - Arbeidsintensiv
    - - Energiintensiv
    - - Målsetningen til bedriften spiller en rolle, som vi i kapitalistisk ånd antar er å maksimere profitten
      - Siden begge teknologiene gir samme produksjon, vil maksimering av profitten være det samme som å minimere kostnadene
        
        Men for å minimere kostnadene, må bedriftene vite prisen på innsatsfaktorene
      - Vi antar nå at prisene på innsatsfaktorene er som følger:
        
        Lønn på arbeidskraft:
        
        W = 5 kr
        
        Pris på energi:
        
        R = 10 kr
    - - L=mengde arbeidskraft
      - E=mengde energi
      - K=kostnad
      - K = W L + R E
    - - viser alle kombinasjoner av de to innsatsfaktoren som gir samme kostnadsnivå, gitt prisene på innsatsfaktorene.
      - Ta utgangspunkt i uttrykket for kostnaden: K = wL + rE
        
        Omformulere slik at E står alene på venstre side (som en funksjon av L på høyre side, som i diagrammet)
        
        E=(K-w*L)/r
        
        Sett inn tall for: K, w og r
      - Stigningstallet: ("brattheten")
        
        Stigningstallet viser bytteforholdet mellom arbeid og energi, for et gitt kostnadsnivå
        
        Når bytteforholdet 1:1 er isokostlinjen brattere
  - - - BRK