Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Pel 202 - Coggle Diagram
Pel 202
Å forske på egen praksis - aksjonsforskning
Planlegg
Gjennomfør
Analyse
Refleksjon
En form for evaluering -
Analyser - fakt
Prøv ut
Finn en problemstilling
hva er problemet,
Alle skal være med
Les ny teori også
Diskuter md kollegaer - bruk egne og andres erfaringer
Fellesvisjon - SENGE
Gruppe læring / team læring
Hva er aksjonen din - er det elev orientert - (drevet med enkelkrets læring) - prøve noe helt nytt
Desentraliserte kompetanseutviklings samarbeid - Dekomp samarbeid
En skole, en høyskole, UNI samarbeider... Skolen har et område de ønsker å utvikle. -drive med opplæring av ansatte, observere, eller ENDRINGSARBEID INNEN I FRA.
Vi sliter med begynneropplærngen - dette trenger vi hjelp med kan dere hjelpe oss.
Presenters for andre
Mer systematisk fremgang av undersøkelse
Metode for å drive aksjonsforskning : LEsson study
form for aksjonsforskning, oppdager en utfordring, går sammen for å danne en problemstilling, bakgrunn for det i tildligere forskning, finner en måte å gjennomføre opplegget på, gjennomfører opplegget, gjerne med en ekstralærer som observatør, diskusjon og evaluering av resultatet (refleksjon) på bakgrunn av denne vurderingen gjøres det ny justeringer på opplaget.
Observatør og småjusterinegr
Teknisk
Kemmis
Vil du forbedre utbytte av egen praksis - fokuset her er på utbyttet, gjerne bestemt av eksterne faktorer
Helt selvdrevet - målet eller temaet er bestemt av eksterne
Praktisk
Sjøldrevet - men andre tredjeparter har innspill
Spør elever f.eks. Hva trenger dere hjelp med- bygger videre på undervisningen
Kritisk
Kollektivt arbeid
Reflektere sammen
Samhandling i skolen
Foreldre relasjon
kollegie samarbeid
Dele kompetanse
Tverrfaglighet
Elev
Elevmedvirkning
Tillit, Involvering, rasjonalitet, Bransjekunnskap
Tillit
Innvolvering
Rasjonalitet
Bransjekunnskap
BUP - PPT -
Øke tilgjengeligeheten til kunnskap og effikitiviteten i samhandling med andre
Å Lære / Jobbe sammen for et fellesmål
Kompetansemessig utfyller hverandre og utveksler kompetanse
Nært knyttet opp til profesjonsfellesskapet
Profesjonsfellesskap
Hva er en profesjon?
Lære av hverandre
Lettere å drive med de diverse utviklingsmodellen når en har en slik base.
En gruppe som møtes jevnlig, der alle tar ansvar og engasjerer seg, og deler erfaringer fra egen praksis, på en kritisk men ikke dermed kritiserende undersøkende måte, for å analysere og forbedre egen praksis
Målet er å forbedre og utvikle egen praksis - krever utvikling
Wells' kunnskapsspiral - Irgens 5 trinns modell
LK20 - skoleutvikling krever et aktivt profedjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis... (LK20)
Lærerutdannelsen
Foreldresamarbeid i skolen
Foreldresamarbeid er en viktig ressurs i skolen!
Profesjonsaktøren (du som lærer og ledelsen) som har ansvar for å ta initiativ til samarbeid med hjemmet
På tross av at det er skolen som har ansvaret for samarbeidet, har foreldre likevel både en plikt til å ta initiativ til å jobbe med dette samarbeidet (opplæringsloven)
Hva har foreldrene krav på?`
Å få innsikt og informasjon om eget barn, samt rett til å involveres, få medvirke og ha innflytelse i forhold som berører deres barn.
Hva fører gode samarbeid til?
elevene utvikler bedre arbeidsvaner, høyere arbeidsinnsats på skolen, bedre relasjoner til lærere og medelever og mindre fravær.
Kan gi foreldre viktig informasjon om egets barns evner, anlegg og utfordringer når det gjelder læring, mestring og sosial fungering.
Foreldre får god kjennskap til skolen, lærerne, undervisningsmåter og skolens pedagogiske plattform.
Samarbeid
består av et formalisert samarbeid som foreldremøter og utviklingssamtaler, og et uformalisert samarbeid som skjer ved behov.
Formalisert samarbeid
Lærere er pliktige til å gjennomføre: et foreldremøte i oppstarten av året, to planlagte utviklingssamtaler med foreldre og elev.
Gjennomgang av opplæringsloven og §9A hver høst er NØDVENDIG
-Foreldremøter: Foreldremøter - start med noe positivt og avslutt med noe positivt. I utfordrende klasser -> forbered deg godt, ta en prat på forhånd med noen av foreldrene hvor barna er involvert (mobbesaker for eksempel). Aktive foreldremøter -> øvelser som inkluderer foreldre (dialogspill, rollespill)
Individuelle møter: Elevsamtaler, utviklingssamtaler, tverrfaglige møter, andre møter med foreldre. Tverrfaglige møter -> møter med foreldre og andre instanser utenfor skolen (logoped, helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevern). Koordinere det tverrfaglige samarbeidet som er rundt eleven.
Lærer er lov pålagt å finne tolk om nødvendig - Forvaltningsloven sier at familiemedlemmer kan ikke brukes som tolk
Uformalisert samarbeid
Gjennom skoleåret kan det være: ulike møter, telefonsamtaler, digitale meldinger eller forskjellige informasjonsbrev
Ikke bare ta kontakt ved negative hendelser, men husk å ta kontakt ved positive hendelser også
Høy terskel for å ringe hjem - er det nødvendig?
Viktig å jobbe kontinuerlig for et godt og fruktig samarbeid
Dreier seg om å informere foreldre om deres barns faglig og sosiale utvikling, men også om å jobbe sammen for at elevene får en god opplæring som utvikler deres evner oganlegg på best mulig måte
Klargjør på foreldremøter hvordan kontakten din med foreldrene kommer til å være. Presenter dine forventninger og hør på hva de forventer av deg.
Om du som lærer gjør utrykk for at du liker eleven er foreldre mer åpne for å ta i mot utfordringene
Positive forsterkninger
Fremmer at du liker eleven din. da kommer en seg langt med foreldre
LAG ET GODT GRUNNLAG MED FORELDRE I "FREDSTID"
ikke vent til det er et problem før du prøver å bygge en god relasjon
overordnet samarbeid
Foreldrerådet -> foreldrene til alle elevene på skolen
Klassekontakt -> representanter for foreldrene. FAU velger hvor mange representanter fra hver skole
FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) -> styre for foreldrerådet. Sikrer at foreldrene får reell medvirkning.
Samarbeidsutvalget -> lovpålagt styre for hver enkelt skole. Rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. Noen kommuner delegerer også styringsoppgaver, driftsoppgaver og beslutningsmyndighet til samarbeidsutvalget.
Driftsstyret -> noen skoler har istedenfor samarbeidsutvalg. Men – dette er i motsetning til samarbeidsutvalgets beslutningskraft. Kan uttale seg om skolens budsjett, ordensregler, strategiske planer, virksomhetsplaner osv.
Skolemiljøutvalget -> skal være på alle grunnskoler. Består av elevrepresentanter, foreldrerepresentanter, representanter for de ansatte, skoleledelsen og kommunen. Arbeider for at alle skal ha et trygt og godt miljø.
Elevrådet -> representanter fra elevgruppen. Rådgivende organ.
Definisjon
Å jobbe sammen med andre mot et felles mål
Lærer-elev-relasjon
Det er DU som lærer som er annsavrlig for denne relasjonen
Være en trygg voksen som ser elevene som de personene de er
Samtidig som du kan sette tydelige krav og forventninger
Foreldrerelasjon
Skape både en personlig og en faglig støtte.
Foreldre som føler de har god relasjon til læreren, er ofte mer positivt innstilt til skolen.
Opplæringsloven og §9A
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
NULLTOLERANSE for mobbing
Lærere og skoleledelse er FORPLIKTET til å jobbe med å skape et trygt og godt skolemiljø for sine elever. Rektor har hovedansvaret for dette arbeidet.
Lærerens akitivtetsplikt
1) plikt til å følge med, 2) plikt til å gripe inn, 3) plikt til å varsle, 4) plikt til å undersøke og 5) plikt til å iverksette tiltak og evaluere.
Skjerpet aktivitetsplikt
Hvis elever blir krenket, mobbet, diskriminert, trakassert eller opplever vold fra lærere eller andre ansatte ved skolen, skal rektor varsles umiddelbart og deretter varsle skoleeier.
Psykososiale miljøet på skolen
f.eks. på tiltak
Hilse når en møter hverandre
Hilse på elevene og si god morgen/ takk for i dag i døren. ta en kort prat
Jevnlige elevsmtaler med eleven
Gjennomføre klassemøter der alle elevene deltar, og der ulike temaer tas opp
planlegge fellesslek før elevene går ut i friminutt
Ha nulltolleranse for krenkelser og mobbing
Ha nulltoleranse på kroppsspråk og blikk
benytte dramatisering og aktiviteter for å arbeide med kroppsspråk, blikk, språkbruk og følelser
Fremsnakke elever.
Ha økt tilsyn i friminuttene og være på plass der det skjer.
FREMME INKLUDERING
Kartlegging av det sosialemiljøet i klassen
Observasjon
Obs. med tanke på digitale medier
Sosiogram
Elevmøter i regi av lærer
Til rette legge at elevene får et overblikk selv - dermed en mulig refleksjon
f.eks. kakediagrammet, "den sinte personen", bruk av film eller litteratur
Lærerens Credo
Dannings syn & skolesyn
utvikle evnen til å tenke kritisk og reflektert. Danning er læring i sosialt fellesskap, utvikling og sosiale faktorer
Dewy
Gilje
selvrelasjon er senteret av blomsten og omringet av elevrelasjon, fagrelasjon, kollegarelasjon, lederrelasjon og foreldrerelasjon
Disse er Oppvekstmiljøets, Elev- og student, Læreryrkets (elever, kollegaer, ledelse, foreldre, læreplan, videreutdanning, arbeidstid) og Privatlivets(familie, nettverk fritidsaktiviteter, økonomi, livsfase, helse)
To forskjellige perspektiver på Credo i skolen
Ditt eget personlige credo
Ledelsens credo
alle ansatte har et eget personlig credo som de tar i bruk og med seg inn i f.eks. utviklingsarbeid.
Skolen som lærende organisasjon
Lærende organisasjon = når en virksomhet har utviklet en høy evne til å lære eller for å beskrive en idealtilstand.
Når en virksomhet utvikler sin kollektive evne til å lære, utvikler den seg til å bli en enda bedre lærende organisasjon
Organisatorisk kunnskap
hvor lagres kunnskapen?
to hovedsyn
Statisk/strukturelt perspektiv: (mest vanlig) Kunnskap «ligger» et sted og er noe vi kan identifisere og avgrense. Kan forekomme i fem varianter
kunnskap er dynamisk og sosialt konstruert - noe man gjør heller enn noe man har
Praksisperspektiv: kunnskap er noe som er i beveglse og i handling og dermed vanskelig å avgrense og identifisere
kunnskap er statisk - noe mennesker og organisasjoner har
Det har skjedd både individuell læring og læring i gruppe, og det har skjedd på en slik måte at kunnskapen har satt spor i organisasjonen og har begynt å prege hvordan den fungerer, eller kan fungere.
Endrings-/ forbedringsarbeid i skolen
Skoleutviklingsmodeller
5- trinnsmodellen for læringsprosessen (Irgens)
Enkelkretslæring og debbeltkretslæring (Argyris & Schøn)
Enkelkretslæring: Justering av det vi allerede holder på med, tilpasning, vi er på rett vei, trenger bare å justere kursen litt, endre på målsettingen.
Dobbelkretslæring: Finne ut hvorfor situasjonen skjer, må hindre at den skjer igjen. Endring i f.eks vaner.
Profesjonelt utviklingshjul (Irgens)
De 5 disipliner / dimensjoner (Senge sin modell for lærende organisasjoner)
Personlig mestring
personlig mestring handler om å se inn i seg selv. At en selv er klar over egne syn, egne holdninger og hvordan en kan oppføre seg i diverse situasjoner. Ved å være klar over disse kan man lettere ta avstand til sine egne standpunkt og innta en mer objektiv rolle som man skal stå i som lærer. Være selvreflektert og åpen for ny kunnskap. Dette er veldig viktig i denne settingen.
Her er fokus på individet og dets egen læringsprosess. Det gjelder å klargjøre sine egne visjoner, bruke energi, være kreativ, åpen og lærevillig og mestre sine egne livsoppgaver. Den individuelle læringsprosessen er en forutsetning for at organisasjonen skal utvikle seg.
Mentale modeller
Vi blir hele tiden påvirket av de grunnleggende antakelsene, metaforene og bildene vi har av organisasjonen og omverdenen. Vi må undersøke disse for å være klar over hvordan de påvirker organisasjonen vår.
Hvordan jobbes det med å gi lærerne en felles forståelse for læreplanen og en retning for det videre arbeidet?
handler om hvordan samfunnet med sine holdninger og verdier påvirker menneskene som lever i det.
Her handler det om de oppfatningene og forestillingene vi gjør oss av omverden, ikke bare våre egne, men også andre sine mentale bilder. I skolen er det mange ting vi tar for gitt, en slags felles oppfatning av at skole er skole, og slik må det fortsatt være. Utfordringen er å kunne tenke både individuelt og kollektivt om at «det kunne jo ha vært annerledes». Det gjelder å ta i og bevisstgjøre inngrodde vaner og tradisjoner som er modne for revisjon, og ikke la vanetenkning stå i veien.
Felles visjon
Hva er skolens fellessmål? Alle medlemmene i en organisasjon må se for seg visjonen, den skal være en drivkraft og ikke bare tørre ord. Hva er vår ledestjerne? Et ønsket bilde av fremtiden som alle er enige om. Hva ønsker vi å skape?
Hvordan skal skolen bli bedre på å løse ulike konflikter i klasserommet og jobbe med klassemiljø, for å få et bedre læringsmiljø.
Her er vi på organisasjonsnivået. Det gjelder å ta med seg de mentale modellene in i et åpent, sosialt landskap. Tenkningen skal være bare individuell, en skal dele ideer og visjoner med kollegene i organisasjonen slik at det utvikles felles bilder av framtidig virksomhet.
Teamlæring / gruppelæring
Menneskene trenger ferdigheter i å handle og lære som team. Lære av hverandre (gjøre erfaringer, reflektere, justere, nye runder). Tenke i fellesskap. Mellom dialog (lytte) og diskusjon (forsvarer). Senge fremhever dialog- fri og kreativ utforskning av tema- oppdager noe nytt. Hvordan legger vi til rette for kollektive prosesser hos oss?
Hvordan skal lærerne sammen stå imot problemene knyttet til rasisme, vold, trusler, utagerende elever osv.
Ha ulike team hvor de snakker om ulike utfordringer og hvordan de skal angripe dem.
Viktig at alle lærerne har samme syn på hvordan ting skal gjøres, slik at det blir en felles forståelse av problemener
Dette er et skritt videre fra den foregående disiplinen, hvor det handler om å reflektere sammen over gruppas arbeid, føre en god dialog, lære av felles erfaringer og å komme fram til felles mål. Denne disiplinen har mye til felles med erfaringslæring,
Systemtenkning
hjelper organisasjonen til å se helheten og ikke enkeltdeler. Det er når alle medlemmene av en organisasjon ser helheten og sammenhenger mellom de ulike delene. Det å se på helheten er viktig. Vi ansatte må reflektere sammen om hvordan vår skole lykkes i de ulike fasene av utviklingsarbeidet og hvorfor vi lykkes med noe eller ikke lykkes.
En systematisk tilnærming overfor en krevende klasse kan åpne for personlig mestring utvikles gjennom samarbeid og gruppelæring, kanskje man deler erfaringer, blir enige om å gjøre noen felles endringer i arbeidet med klassen eller deler arbeidsoppgavene seg imellom på en ny måte. Å se sammenhengen med den enkeltes mentale modeller og arbeide ut fra disse for å utvikle en delt visjon kan skape grunnlag for økt forståelse mellom en «håpløs» rektor og ei kritisk lærergruppe.
ette er en avgjørende disiplin, Den hjelper oss å se hvordan skolen og systemer utenfor skolen henger sammen, hvordan hendelser kan forklare gjennom samspill mellom skolen, nærsamfunnet og storsamfunnet, og hvilken plass en har innenfor en større helhet. Figur 15.5 viser en forenklet illustrasjon. Dette er et perspektiv vi har vært inne på flere steder i denne boka, og som er et grunnleggende syn på hva profesjonalitet innebærer. Det handler om ikke bare å se seg selv og sin egen klasse og elevenes foreldre. En må også forstå hvordan det som skjer i klassen, henger sammen med de større systemene både innenfor og utenfor skolen. Denne forståelsen er en viktig forutsetning for både å være profesjonell som enkeltlærer og å delta i utviklingen av en profesjonell organisasjon.
Læringssyklus (Wells Kunnsskapspiral)
Handlingsteorier: Handling og uttrykt (Robinson)
Utrykket-
Det du sier at du skal gjøre
Handlingteorier
Består av 3 komponenter
Handlingene (dette er adferden)
Oppfatningene og verdiene som ligger til grunn for disse handlingene
de tilsiktede og utilsiktede konsekvensene av disse oppfatningene og handlingene
Bruks-
Det du faktisk gjør
Kan kobles til skolekultur og (forfektete- & bruks-verdier)
Fire faser for å engasjere deltakere i handlingsteorier
Fase 2
Fase 2: Stille utforskende spørsmål om den eller de aktuelle handlingsteoriene
3 hovedspørsmål
Hva ble eller ble ikke gjort (den gir informasjon om handlingskomponenten i en bruks teori)
Hvorfor ble det gjort eller ikke gjort (avdekker offatningene og verdiene som forklarer handlingene eller mangel på handlinger)
Ved å stille hvorfor spørs så avdekker du oppfattkingskonponenten i handlingteorien
Hvis endringen ikke stemmer med det som er viktig for individet vil de protestere mot endringen - det som er viktig finner en i oppfatningene deres.
= ledere må engasjere seg i oppfatningene for p avdekke årsakene til motvilje.
Hva ble resultatet (leter etter konsekvensene av handlingene)
Ved å stille disse spørs får du en sammenhengene og presis avklaring på forbindelsene
Hvordan, Hvorfor, Hva Spørsmål
Å stille direkte og respektfulle spørsmål
Man skal utsette evalueringen av teorien - dette krever at vi omhyggelig lytter, oppsummerer og undersøker Hvirdan vi har forstått den andre uavhenging sv hvilken grad vi er enige i deres oppfatninger og handlinger
Gjør det mulig å oppdage det som ligger bak handlingene - føler seg trygge til å avdekke mer
Rektor/ leder må erkjenne sin rolle i problemet
Å undersøke hver komponent av handlingstoerienen systematisk
Fase 3: Å vurdere de relative fordelene ved nåværende og alternative handlingsteorier
Fase 1: Å bli enige om hvilket problem som skal løses
Problemsamtale
Konstruktuve problemsamtaler
Ledere som engasjerer seg i konstruktive samtale om problemet, posisjonerer seg selv som en del av problemet, så vel som en del av løsningen
Å kommunisere medansvar er begynnelsen på å bygge den tilliten man trenger for å takle problemet sammen
Unnvikende problemsamtale
Data kan si noe om hva som er problematisk
Fase :
Skoleutvikling
Top-down
Ovenfra og ned perspektiv
utviklingstiltak initiert av nasjonale og lokale myndigheter
Bottom-up
Nedenfra- initiativ
utviklingstiltak fra lærerne selv
Forbeidringsarbeid
Læreplanutvikling
Tverrfaglighet
psykologisk
motivasjon
Sosiologisk
forbredt til livet videre - (livet er ikke fordelt ut i diverse fag=)
Filosofisk
mulighet til å utforske demokratiske verdier
Hvordan jobbe med
prosjektarbeid
simulkeringsoppgaver
hisotiske perioder / domstoler /
Undersøkende metoder: nysgjerrigper,
Lek og spill:
Dybdelæring
Goodly sine fem nivåer
Faglig og pedagogisk nytenkning i klasserommet
lokalt læreplan arbeid
Hver enkelt skole, hver elevgruppe er forskjellige - så en må drive med nytenkning innad i klasserommet
Prosjektarbeid / tverrfaglighet
Innovasjons prosesser
Hvordan bruke forsking som grunnlag for undervisningspraksis - lærere må forplikte seg til reformer og planlegging
Utdanningspolitikk og pedagogikk
Populisme
er noe som appelerer til folket, framfor eliten
en gruppe med menensekr som føler seg misforstått, glemt, oversett... Frykt for at de mister noe -- opplever ett sinne for at ingen bryr seg at de ikke blir hørt--- Populisme er bruken av denne frykten for å få tilhengere...
Poliitsering av skolen
modernisering av skolen
Løvlie
veld mye kommer fra myndlighetene
Lærerne har ikke så mye i si (pedagogikken har blitt gravd ned)
Heller I syn av Biestad (danning - kvalifikasering, sosialisering, subjektivering)
(Hernes)
Skolen har blitt påvirket av (new public management) - resultatstyring. Økonomi syn på skolen
måles etter nasjonale prøver
egentlige formålet (kartlegge elevenes fremgang)
Inspekttør som ønsketå holde en elev hjemme den dagen nasjonale prøver - senke gjennomsnittet i klassen
Ulike former for pedagogikk
hvordan barn møter - forberede dem og hvordan de kan forebygge å bli manipulert av populisme
Hvordan kan vi finen løsninger uten å rive ned demokratiet
Ja du må kjenne på sinnet ditt. Men du må møte folket med mildhet.
møte folk med respekt og toleranse; mildhet.
Lytte til andre, ikke bare se det "domme" / ikke forvent det vonde
Biestad - Subjektivering kan forebygge at folk blir påvirket av populisme
Hvordan utdanne barn for en verden som ikke eksisterer lenger.
Utdanne barn forberedende til den utforutsigbare verden
Hvordan håndtere det utforutsette
Subjektivere barna
Indirekte pedagogikk
Lede noen lenger inn i vrangforestillingen sin - slik at de selv oppdager at deres syn er "feil"
Svekker tillit
Devils Advocate
Direkte pedagogikk
være en rollemodell
gi kommandoer eller beskjeder om hvordan de skal hondetere en situasjonen
Ulike grader av det uforutsette - eller fremgangsmåten - eller
Skolekultur
Organisasjonskultur
Vi ser at medlemmene i en organisasjon over tid og gjennom gjentatte samhandlinger skaper seg en virkelighet og ett eller flere sett med normer og verdier som er spesifikke for akkurat den organisasjonen. Disse normene, verdiene og virkelighetsoppfatningene vil igjen påvirke hvordan organisasjonen fungerer, hva medlemmene tillater seg å tenke, føle, gjøre, og i siste instans hvor godt organisasjonen greier å tilpasse seg de krav den møter fra omgivelsene» (Bang, 2020, s. 17).
«Organisasjonskultur er de sett av fellesverdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene, og som kommer til utrykk i medlemmenes handlinger på jobb» (Bang, 2020, s. 23).
Bygget opp av tre elementer
Verdier
noe vi er enige som er viktig, noe som er vesentlig, noe vi legger vekt på framfor noe annet, hva er det som virkelig betyr noe her i denne organisasjonen
uttrykker hva som er viktig og verdifullt for de ansatte på skolen
En vedvarende tro på at en spesiell handlemåte eller slutt-tilstand personlig eller sosialt er å fåretrekke fremfor en motsatt eller annderledes handlemåte eller slutt-tilstand.
Kan kobles til Handlingsteorier
Forfektede eller uttalte verdier er de verdiene som bedriftens ledere og medarbeidere sir at de tror på, og som de er seg bevisst. Ledelsens forfektede verdier kommer gjerne til utrykk i bedriftens verdigrunnlag. (felles gjengangere bland verdiene fra organisasjon til organisasjon).
Det er vanskelig å være uenig i at dette er gode og viktige verdier i organisasjoner. Klassiske verdier som går igjen er: mot, åpenhet, ansvarlighet, profesjonalitet, kvalitet, engasjement, respekt, omsorg, samarbeid, helhetsorientering, elevorientering, endringsorientering og nytenkning....
Kobles til felles visjon (senge 5 dimensjoner)
Bruksverdiene er de verdier som
faktisk
ligger bak våre handlinger, og som man kan slutte seg frem til gjennom å studere hvordan vi handler, og ikke minst hvordan vi privat resonnerer rundt våre handlinger. Kan kalles våre operative eller levde verdier, og de er mange ganger ikke like bevisst hos den enkelte.
Verdienes karakteristika:
Skille mellom forfektede og verdier og levde verdier
Både intensitets- og retningskompetent
Tjener fire funksjoner: Er standard for hva som er godt og dårlig, veileder i valgsituasjoner, virker motiverende og opprettholde selvaktelse
Normer
hvordan du bør oppføre deg, mer spesifikk, hva som er passende og upassende atferd, f.eks. høflighet, åpenhet. Spillereglene –hvordan vi vil at du skal oppføre deg.
uttalte og underforståtte regler for hvordan du skal oppføre deg på skolen og i samfunnet
Normenes karakteristika
Er regler eller standardvarer for hvordan oppføre seg i en gruppe.
Skille mellom deskriptive normer (forventninger til hva som er vanlig / uvanlig atferd) og induktive normer (forventninger til hva som er akseptabel / uakseptabel atterd)
Injkluderings norm - I kontrast til ekskludering
Kan være, men trenger ikke å være knytt til sanksjoner
Kan være eksplisitt uttalte eller implisitt og mindre bevisste
Kan både være kollektive og individuelle
Virkelighetsoppfattninger
I tillegg består den av virkelighetsoppfatninger som hjelper medlemmene til å forstå hva som er sant og usant, og hvordan de skal forstå det som skjer rundt dem.
påvirker ansattes og elevers forståelse og fortolkning av det som skjer i skolemiljøet
[kultur er] et sett av virkelighetsoppfatninger som er delt av en gruppe mennesker. Virkelighetsoppfatningene er skjult blandt medlemmene, er klart relevante for den spesifikke gruppen og er distinkte for gruppen.
Beliefs eller assumptions
Virkelighetsoppfatningers karakteristika:
kollektive fortolkninger av virkeligheten
bærere budskap om hva som skal regnes som sant og usant
gir mening til hvorfor ting er som de er
I liten grad bevisste for medlemmene
distinkte for gruppen
3 viktige nøkkelord
kulturen vokser frem gjennom interaksjon mellom medlemmene og omgivelsene.
En gruppering av noen verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som komemr til utrykk i en del handliger, symboler og strukturer i organisasjonen.
Påvirknings elementer
1) Faktorer i organisasjonens omgivelser - f.eks. lokal kultur, skolekultur lover og reguleringer
2) Arbeids innhold - f.eks. arbeidsoppgavene, elevene,
3) Karakteristika av medlemmene av organisasjonskulturen (særlig de med stor formell eller uformell makt)
4) kulturutviklingsprosessen - det som utvikles i samspillet mellom medlemmer som arbeider sammen over tid, og måten de ender opp med å takle de interne og eksterne utfordringene de møter
Schein hevder at ledere først og fremst påvirker kulturen gjennom seks kanaler
1) Hva ledere måler, kontrollerer og retter sin oppmerksomhet mot.
2) Hvordan ledere håndterer kritiske hendelser som oppstår
3) Hvordan ledere fordeler ressurser
4) Hvordan ledere oppfører seg og dermed gjør seg til rollemodell for
5) Hvilke kriterier ledere bruker for å fordele belønninger og status
6) Hvilke kriterier ledere bruker for seleksjon, forfremmelse, omplassering og oppsigelse av ansatte
subkultur
En subkultur definerer som en undergruppe av organisasjonens medlemmer som samhandler jevnlig med hverandre, som identifiserer seg selv og identifiseres av andre som en distinkt gruppe i organisasjonen, som deler et sett av utfordringer som de fleste i gruppen er enige om, og som rutinemessig handler på grunnlag av gruppens felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger.
Mange har negative konnotasjoner til subkultur, men det trenger ikke å være negativt eller stå i konflikt med andre deler av organsiasjonen.
uenighetsfellesskap?
Viser til at alle har interne forståelser av alt som skjer rundt seg, og her skjer kjernen til det å utvikle samfunnet videre - ved at folk tenker anderledes, har andre verdier og tolkninger det er da man kan ha utvikling.
PE201
Skolens oppgave og funksjon
Mandat
Skolen har et mandat på vegne av samfunnet. Både individfokus og fokus på samfunnets behov/interesser
Fullmakt/oppgave/oppdrag på vegne av noen
Oppgave
Synlige og omforente forpliktelsene skolen har
f.eks. Skolepolitiske dokumenter
Forskrifter
Læreplaner
LK20
Goodlads læreplansnivåer:
Ideologisk.
Formelle / vedtatt
Oppfattet (hva er det læreren tolker
Gjennomførte (Hva som skjer i praksis)
Erfarte (Hva elevene erfarer som læreren kan reflektere over)
Lover
opplæringsloven
§1.1. Formålsparagrafen
smultringen: nivå 1: det ansatte må stille seg bak (læreplaner, forskrifter, lover). nivå 2: det en gruppe stiller seg bak (fag, enhet, team)- nivå 3: hva enkelt individer stiller seg bak (metode, undervisning, individuell autonomi)
Funksjon
Manifeste Funksjoner
Skolens oppgave som formulert i skolepolitiske dok.
Kjent og ønsket resultat
Latente Funksjoner
Hvordan systeme faktisk praksiseres
eks. karakter systemet