Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Pel 202 - Coggle Diagram

- - - - Analyse
        
        Refleksjon
        
        En form for evaluering -
        
        Analyser - fakt
      - Prøv ut
  - - - Observatør og småjusterinegr
- - - - BUP - PPT -
- - - - Wells' kunnskapsspiral - Irgens 5 trinns modell
- - - - På tross av at det er skolen som har ansvaret for samarbeidet, har foreldre likevel både en plikt til å ta initiativ til å jobbe med dette samarbeidet (opplæringsloven)
        
        Hva har foreldrene krav på?`
        
        Å få innsikt og informasjon om eget barn, samt rett til å involveres, få medvirke og ha innflytelse i forhold som berører deres barn.
    - - elevene utvikler bedre arbeidsvaner, høyere arbeidsinnsats på skolen, bedre relasjoner til lærere og medelever og mindre fravær.
      - Kan gi foreldre viktig informasjon om egets barns evner, anlegg og utfordringer når det gjelder læring, mestring og sosial fungering.
      - Foreldre får god kjennskap til skolen, lærerne, undervisningsmåter og skolens pedagogiske plattform.
  - - - Formalisert samarbeid
        
        Lærere er pliktige til å gjennomføre: et foreldremøte i oppstarten av året, to planlagte utviklingssamtaler med foreldre og elev.
        
        Gjennomgang av opplæringsloven og §9A hver høst er NØDVENDIG
        
        -Foreldremøter: Foreldremøter - start med noe positivt og avslutt med noe positivt. I utfordrende klasser -> forbered deg godt, ta en prat på forhånd med noen av foreldrene hvor barna er involvert (mobbesaker for eksempel). Aktive foreldremøter -> øvelser som inkluderer foreldre (dialogspill, rollespill)
        
        Individuelle møter: Elevsamtaler, utviklingssamtaler, tverrfaglige møter, andre møter med foreldre. Tverrfaglige møter -> møter med foreldre og andre instanser utenfor skolen (logoped, helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevern). Koordinere det tverrfaglige samarbeidet som er rundt eleven.
        
        Lærer er lov pålagt å finne tolk om nødvendig - Forvaltningsloven sier at familiemedlemmer kan ikke brukes som tolk
      - Uformalisert samarbeid
        
        Gjennom skoleåret kan det være: ulike møter, telefonsamtaler, digitale meldinger eller forskjellige informasjonsbrev
        
        Ikke bare ta kontakt ved negative hendelser, men husk å ta kontakt ved positive hendelser også
        
        Høy terskel for å ringe hjem - er det nødvendig?
      - Viktig å jobbe kontinuerlig for et godt og fruktig samarbeid
        
        Dreier seg om å informere foreldre om deres barns faglig og sosiale utvikling, men også om å jobbe sammen for at elevene får en god opplæring som utvikler deres evner oganlegg på best mulig måte
      - Klargjør på foreldremøter hvordan kontakten din med foreldrene kommer til å være. Presenter dine forventninger og hør på hva de forventer av deg.
      - Om du som lærer gjør utrykk for at du liker eleven er foreldre mer åpne for å ta i mot utfordringene
        
        Positive forsterkninger
        
        Fremmer at du liker eleven din. da kommer en seg langt med foreldre
      - LAG ET GODT GRUNNLAG MED FORELDRE I "FREDSTID"
        
        ikke vent til det er et problem før du prøver å bygge en god relasjon
      - overordnet samarbeid
        
        Foreldrerådet -> foreldrene til alle elevene på skolen
        
        Klassekontakt -> representanter for foreldrene. FAU velger hvor mange representanter fra hver skole
        
        FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) -> styre for foreldrerådet. Sikrer at foreldrene får reell medvirkning.
        
        Samarbeidsutvalget -> lovpålagt styre for hver enkelt skole. Rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. Noen kommuner delegerer også styringsoppgaver, driftsoppgaver og beslutningsmyndighet til samarbeidsutvalget.
        
        Driftsstyret -> noen skoler har istedenfor samarbeidsutvalg. Men – dette er i motsetning til samarbeidsutvalgets beslutningskraft. Kan uttale seg om skolens budsjett, ordensregler, strategiske planer, virksomhetsplaner osv.
        
        Skolemiljøutvalget -> skal være på alle grunnskoler. Består av elevrepresentanter, foreldrerepresentanter, representanter for de ansatte, skoleledelsen og kommunen. Arbeider for at alle skal ha et trygt og godt miljø.
        
        Elevrådet -> representanter fra elevgruppen. Rådgivende organ.
    - - Å jobbe sammen med andre mot et felles mål
  - - - Samtidig som du kan sette tydelige krav og forventninger
  - - - Lærere og skoleledelse er FORPLIKTET til å jobbe med å skape et trygt og godt skolemiljø for sine elever. Rektor har hovedansvaret for dette arbeidet.
    - - 1) plikt til å følge med, 2) plikt til å gripe inn, 3) plikt til å varsle, 4) plikt til å undersøke og 5) plikt til å iverksette tiltak og evaluere.
      - Skjerpet aktivitetsplikt
        
        Hvis elever blir krenket, mobbet, diskriminert, trakassert eller opplever vold fra lærere eller andre ansatte ved skolen, skal rektor varsles umiddelbart og deretter varsle skoleeier.
    - - f.eks. på tiltak
        
        Hilse når en møter hverandre
        
        Hilse på elevene og si god morgen/ takk for i dag i døren. ta en kort prat
        
        Jevnlige elevsmtaler med eleven
        
        Gjennomføre klassemøter der alle elevene deltar, og der ulike temaer tas opp
        
        planlegge fellesslek før elevene går ut i friminutt
        
        Ha nulltolleranse for krenkelser og mobbing
        
        Ha nulltoleranse på kroppsspråk og blikk
        
        benytte dramatisering og aktiviteter for å arbeide med kroppsspråk, blikk, språkbruk og følelser
        
        Fremsnakke elever.
        
        Ha økt tilsyn i friminuttene og være på plass der det skjer.
        
        FREMME INKLUDERING
    - - Observasjon
        
        Obs. med tanke på digitale medier
      - Sosiogram
      - Elevmøter i regi av lærer
        
        Til rette legge at elevene får et overblikk selv - dermed en mulig refleksjon
        
        f.eks. kakediagrammet, "den sinte personen", bruk av film eller litteratur
- - - - alle ansatte har et eget personlig credo som de tar i bruk og med seg inn i f.eks. utviklingsarbeid.
- - - - to hovedsyn
        
        Statisk/strukturelt perspektiv: (mest vanlig) Kunnskap «ligger» et sted og er noe vi kan identifisere og avgrense. Kan forekomme i fem varianter
        
        kunnskap er dynamisk og sosialt konstruert - noe man gjør heller enn noe man har
        
        Praksisperspektiv: kunnskap er noe som er i beveglse og i handling og dermed vanskelig å avgrense og identifisere
        
        kunnskap er statisk - noe mennesker og organisasjoner har
- - - - Enkelkretslæring: Justering av det vi allerede holder på med, tilpasning, vi er på rett vei, trenger bare å justere kursen litt, endre på målsettingen.
      - Dobbelkretslæring: Finne ut hvorfor situasjonen skjer, må hindre at den skjer igjen. Endring i f.eks vaner.
    - - Personlig mestring
        
        personlig mestring handler om å se inn i seg selv. At en selv er klar over egne syn, egne holdninger og hvordan en kan oppføre seg i diverse situasjoner. Ved å være klar over disse kan man lettere ta avstand til sine egne standpunkt og innta en mer objektiv rolle som man skal stå i som lærer. Være selvreflektert og åpen for ny kunnskap. Dette er veldig viktig i denne settingen.
        
        Her er fokus på individet og dets egen læringsprosess. Det gjelder å klargjøre sine egne visjoner, bruke energi, være kreativ, åpen og lærevillig og mestre sine egne livsoppgaver. Den individuelle læringsprosessen er en forutsetning for at organisasjonen skal utvikle seg.
      - Mentale modeller
        
        Vi blir hele tiden påvirket av de grunnleggende antakelsene, metaforene og bildene vi har av organisasjonen og omverdenen. Vi må undersøke disse for å være klar over hvordan de påvirker organisasjonen vår.
        
        Hvordan jobbes det med å gi lærerne en felles forståelse for læreplanen og en retning for det videre arbeidet?
        
        handler om hvordan samfunnet med sine holdninger og verdier påvirker menneskene som lever i det.
        
        Her handler det om de oppfatningene og forestillingene vi gjør oss av omverden, ikke bare våre egne, men også andre sine mentale bilder. I skolen er det mange ting vi tar for gitt, en slags felles oppfatning av at skole er skole, og slik må det fortsatt være. Utfordringen er å kunne tenke både individuelt og kollektivt om at «det kunne jo ha vært annerledes». Det gjelder å ta i og bevisstgjøre inngrodde vaner og tradisjoner som er modne for revisjon, og ikke la vanetenkning stå i veien.
      - Felles visjon
        
        Hva er skolens fellessmål? Alle medlemmene i en organisasjon må se for seg visjonen, den skal være en drivkraft og ikke bare tørre ord. Hva er vår ledestjerne? Et ønsket bilde av fremtiden som alle er enige om. Hva ønsker vi å skape?
        
        Hvordan skal skolen bli bedre på å løse ulike konflikter i klasserommet og jobbe med klassemiljø, for å få et bedre læringsmiljø.
        
        Her er vi på organisasjonsnivået. Det gjelder å ta med seg de mentale modellene in i et åpent, sosialt landskap. Tenkningen skal være bare individuell, en skal dele ideer og visjoner med kollegene i organisasjonen slik at det utvikles felles bilder av framtidig virksomhet.
      - Teamlæring / gruppelæring
        
        Menneskene trenger ferdigheter i å handle og lære som team. Lære av hverandre (gjøre erfaringer, reflektere, justere, nye runder). Tenke i fellesskap. Mellom dialog (lytte) og diskusjon (forsvarer). Senge fremhever dialog- fri og kreativ utforskning av tema- oppdager noe nytt. Hvordan legger vi til rette for kollektive prosesser hos oss?
        
        Hvordan skal lærerne sammen stå imot problemene knyttet til rasisme, vold, trusler, utagerende elever osv.
        
        Ha ulike team hvor de snakker om ulike utfordringer og hvordan de skal angripe dem.
        
        Viktig at alle lærerne har samme syn på hvordan ting skal gjøres, slik at det blir en felles forståelse av problemener
        
        Dette er et skritt videre fra den foregående disiplinen, hvor det handler om å reflektere sammen over gruppas arbeid, føre en god dialog, lære av felles erfaringer og å komme fram til felles mål. Denne disiplinen har mye til felles med erfaringslæring,
      - Systemtenkning
        
        hjelper organisasjonen til å se helheten og ikke enkeltdeler. Det er når alle medlemmene av en organisasjon ser helheten og sammenhenger mellom de ulike delene. Det å se på helheten er viktig. Vi ansatte må reflektere sammen om hvordan vår skole lykkes i de ulike fasene av utviklingsarbeidet og hvorfor vi lykkes med noe eller ikke lykkes.
        
        En systematisk tilnærming overfor en krevende klasse kan åpne for personlig mestring utvikles gjennom samarbeid og gruppelæring, kanskje man deler erfaringer, blir enige om å gjøre noen felles endringer i arbeidet med klassen eller deler arbeidsoppgavene seg imellom på en ny måte. Å se sammenhengen med den enkeltes mentale modeller og arbeide ut fra disse for å utvikle en delt visjon kan skape grunnlag for økt forståelse mellom en «håpløs» rektor og ei kritisk lærergruppe.
        
        ette er en avgjørende disiplin, Den hjelper oss å se hvordan skolen og systemer utenfor skolen henger sammen, hvordan hendelser kan forklare gjennom samspill mellom skolen, nærsamfunnet og storsamfunnet, og hvilken plass en har innenfor en større helhet. Figur 15.5 viser en forenklet illustrasjon. Dette er et perspektiv vi har vært inne på flere steder i denne boka, og som er et grunnleggende syn på hva profesjonalitet innebærer. Det handler om ikke bare å se seg selv og sin egen klasse og elevenes foreldre. En må også forstå hvordan det som skjer i klassen, henger sammen med de større systemene både innenfor og utenfor skolen. Denne forståelsen er en viktig forutsetning for både å være profesjonell som enkeltlærer og å delta i utviklingen av en profesjonell organisasjon.
    - - Utrykket-
        
        Det du sier at du skal gjøre
      - Handlingteorier
        
        Består av 3 komponenter
        
        Handlingene (dette er adferden)
        
        Oppfatningene og verdiene som ligger til grunn for disse handlingene
        
        de tilsiktede og utilsiktede konsekvensene av disse oppfatningene og handlingene
      - Bruks-
        
        Det du faktisk gjør
      - Kan kobles til skolekultur og (forfektete- & bruks-verdier)
      - Fire faser for å engasjere deltakere i handlingsteorier
        
        Fase 2
        
        Fase 2: Stille utforskende spørsmål om den eller de aktuelle handlingsteoriene
        
        3 hovedspørsmål
        
        Hva ble eller ble ikke gjort (den gir informasjon om handlingskomponenten i en bruks teori)
        
        Hvorfor ble det gjort eller ikke gjort (avdekker offatningene og verdiene som forklarer handlingene eller mangel på handlinger)
        
        Ved å stille hvorfor spørs så avdekker du oppfattkingskonponenten i handlingteorien
        
        Hvis endringen ikke stemmer med det som er viktig for individet vil de protestere mot endringen - det som er viktig finner en i oppfatningene deres.
        
        = ledere må engasjere seg i oppfatningene for p avdekke årsakene til motvilje.
        
        Hva ble resultatet (leter etter konsekvensene av handlingene)
        
        Ved å stille disse spørs får du en sammenhengene og presis avklaring på forbindelsene
        
        Hvordan, Hvorfor, Hva Spørsmål
        
        Å stille direkte og respektfulle spørsmål
        
        Man skal utsette evalueringen av teorien - dette krever at vi omhyggelig lytter, oppsummerer og undersøker Hvirdan vi har forstått den andre uavhenging sv hvilken grad vi er enige i deres oppfatninger og handlinger
        
        Gjør det mulig å oppdage det som ligger bak handlingene - føler seg trygge til å avdekke mer
        
        Rektor/ leder må erkjenne sin rolle i problemet
        
        Å undersøke hver komponent av handlingstoerienen systematisk
        
        Fase 3: Å vurdere de relative fordelene ved nåværende og alternative handlingsteorier
        
        Fase 1: Å bli enige om hvilket problem som skal løses
        
        Problemsamtale
        
        Konstruktuve problemsamtaler
        
        Ledere som engasjerer seg i konstruktive samtale om problemet, posisjonerer seg selv som en del av problemet, så vel som en del av løsningen
        
        Å kommunisere medansvar er begynnelsen på å bygge den tilliten man trenger for å takle problemet sammen
        
        Unnvikende problemsamtale
        
        Data kan si noe om hva som er problematisk
        
        Fase :
  - - - Ovenfra og ned perspektiv
        
        utviklingstiltak initiert av nasjonale og lokale myndigheter
    - - Nedenfra- initiativ
        
        utviklingstiltak fra lærerne selv
- - - - psykologisk
        
        motivasjon
      - Sosiologisk
        
        forbredt til livet videre - (livet er ikke fordelt ut i diverse fag=)
      - Filosofisk
        
        mulighet til å utforske demokratiske verdier
    - - prosjektarbeid
      - simulkeringsoppgaver
      - hisotiske perioder / domstoler /
      - Undersøkende metoder: nysgjerrigper,
      - Lek og spill:
- - - - Løvlie
        
        veld mye kommer fra myndlighetene
        
        Lærerne har ikke så mye i si (pedagogikken har blitt gravd ned)
        
        Heller I syn av Biestad (danning - kvalifikasering, sosialisering, subjektivering)
      - (Hernes)
      - Skolen har blitt påvirket av (new public management) - resultatstyring. Økonomi syn på skolen
        
        måles etter nasjonale prøver
        
        egentlige formålet (kartlegge elevenes fremgang)
        
        Inspekttør som ønsketå holde en elev hjemme den dagen nasjonale prøver - senke gjennomsnittet i klassen
  - - - Hvordan kan vi finen løsninger uten å rive ned demokratiet
        
        Ja du må kjenne på sinnet ditt. Men du må møte folket med mildhet.
        
        møte folk med respekt og toleranse; mildhet.
        
        Lytte til andre, ikke bare se det "domme" / ikke forvent det vonde
      - Biestad - Subjektivering kan forebygge at folk blir påvirket av populisme
    - - Hvordan håndtere det utforutsette
        
        Subjektivere barna
        
        Indirekte pedagogikk
        
        Lede noen lenger inn i vrangforestillingen sin - slik at de selv oppdager at deres syn er "feil"
        
        Svekker tillit
        
        Devils Advocate
        
        Direkte pedagogikk
        
        være en rollemodell
        
        gi kommandoer eller beskjeder om hvordan de skal hondetere en situasjonen
      - Ulike grader av det uforutsette - eller fremgangsmåten - eller
- - - - Verdier
        
        noe vi er enige som er viktig, noe som er vesentlig, noe vi legger vekt på framfor noe annet, hva er det som virkelig betyr noe her i denne organisasjonen
        
        uttrykker hva som er viktig og verdifullt for de ansatte på skolen
        
        En vedvarende tro på at en spesiell handlemåte eller slutt-tilstand personlig eller sosialt er å fåretrekke fremfor en motsatt eller annderledes handlemåte eller slutt-tilstand.
        
        Kan kobles til Handlingsteorier
        
        Forfektede eller uttalte verdier er de verdiene som bedriftens ledere og medarbeidere sir at de tror på, og som de er seg bevisst. Ledelsens forfektede verdier kommer gjerne til utrykk i bedriftens verdigrunnlag. (felles gjengangere bland verdiene fra organisasjon til organisasjon).
        
        Det er vanskelig å være uenig i at dette er gode og viktige verdier i organisasjoner. Klassiske verdier som går igjen er: mot, åpenhet, ansvarlighet, profesjonalitet, kvalitet, engasjement, respekt, omsorg, samarbeid, helhetsorientering, elevorientering, endringsorientering og nytenkning....
        
        Kobles til felles visjon (senge 5 dimensjoner)
        
        Bruksverdiene er de verdier som faktisk ligger bak våre handlinger, og som man kan slutte seg frem til gjennom å studere hvordan vi handler, og ikke minst hvordan vi privat resonnerer rundt våre handlinger. Kan kalles våre operative eller levde verdier, og de er mange ganger ikke like bevisst hos den enkelte.
        
        Verdienes karakteristika:
        
        Skille mellom forfektede og verdier og levde verdier
        
        Både intensitets- og retningskompetent
        
        Tjener fire funksjoner: Er standard for hva som er godt og dårlig, veileder i valgsituasjoner, virker motiverende og opprettholde selvaktelse
      - Normer
        
        hvordan du bør oppføre deg, mer spesifikk, hva som er passende og upassende atferd, f.eks. høflighet, åpenhet. Spillereglene –hvordan vi vil at du skal oppføre deg.
        
        uttalte og underforståtte regler for hvordan du skal oppføre deg på skolen og i samfunnet
        
        Normenes karakteristika
        
        Er regler eller standardvarer for hvordan oppføre seg i en gruppe.
        
        Skille mellom deskriptive normer (forventninger til hva som er vanlig / uvanlig atferd) og induktive normer (forventninger til hva som er akseptabel / uakseptabel atterd)
        
        Injkluderings norm - I kontrast til ekskludering
        
        Kan være, men trenger ikke å være knytt til sanksjoner
        
        Kan være eksplisitt uttalte eller implisitt og mindre bevisste
        
        Kan både være kollektive og individuelle
      - Virkelighetsoppfattninger
        
        I tillegg består den av virkelighetsoppfatninger som hjelper medlemmene til å forstå hva som er sant og usant, og hvordan de skal forstå det som skjer rundt dem.
        
        påvirker ansattes og elevers forståelse og fortolkning av det som skjer i skolemiljøet
        
        [kultur er] et sett av virkelighetsoppfatninger som er delt av en gruppe mennesker. Virkelighetsoppfatningene er skjult blandt medlemmene, er klart relevante for den spesifikke gruppen og er distinkte for gruppen.
        
        Beliefs eller assumptions
        
        Virkelighetsoppfatningers karakteristika:
        
        kollektive fortolkninger av virkeligheten
        
        bærere budskap om hva som skal regnes som sant og usant
        
        gir mening til hvorfor ting er som de er
        
        I liten grad bevisste for medlemmene
        
        distinkte for gruppen
      - 3 viktige nøkkelord
    - - En gruppering av noen verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som komemr til utrykk i en del handliger, symboler og strukturer i organisasjonen.
    - - 1) Faktorer i organisasjonens omgivelser - f.eks. lokal kultur, skolekultur lover og reguleringer
      - 2) Arbeids innhold - f.eks. arbeidsoppgavene, elevene,
      - 3) Karakteristika av medlemmene av organisasjonskulturen (særlig de med stor formell eller uformell makt)
      - 4) kulturutviklingsprosessen - det som utvikles i samspillet mellom medlemmer som arbeider sammen over tid, og måten de ender opp med å takle de interne og eksterne utfordringene de møter
      - Schein hevder at ledere først og fremst påvirker kulturen gjennom seks kanaler
        
        1) Hva ledere måler, kontrollerer og retter sin oppmerksomhet mot.
        
        2) Hvordan ledere håndterer kritiske hendelser som oppstår
        
        3) Hvordan ledere fordeler ressurser
        
        4) Hvordan ledere oppfører seg og dermed gjør seg til rollemodell for
        
        5) Hvilke kriterier ledere bruker for å fordele belønninger og status
        
        6) Hvilke kriterier ledere bruker for seleksjon, forfremmelse, omplassering og oppsigelse av ansatte
    - - En subkultur definerer som en undergruppe av organisasjonens medlemmer som samhandler jevnlig med hverandre, som identifiserer seg selv og identifiseres av andre som en distinkt gruppe i organisasjonen, som deler et sett av utfordringer som de fleste i gruppen er enige om, og som rutinemessig handler på grunnlag av gruppens felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger.
      - Mange har negative konnotasjoner til subkultur, men det trenger ikke å være negativt eller stå i konflikt med andre deler av organsiasjonen.
- - - - Skolen har et mandat på vegne av samfunnet. Både individfokus og fokus på samfunnets behov/interesser
      - Fullmakt/oppgave/oppdrag på vegne av noen
    - - Synlige og omforente forpliktelsene skolen har
        
        f.eks. Skolepolitiske dokumenter
        
        Forskrifter
        
        Læreplaner
        
        LK20
        
        Goodlads læreplansnivåer:
        
        Ideologisk.
        
        Formelle / vedtatt
        
        Oppfattet (hva er det læreren tolker
        
        Gjennomførte (Hva som skjer i praksis)
        
        Erfarte (Hva elevene erfarer som læreren kan reflektere over)
        
        Lover
        
        opplæringsloven
        
        §1.1. Formålsparagrafen
        
        smultringen: nivå 1: det ansatte må stille seg bak (læreplaner, forskrifter, lover). nivå 2: det en gruppe stiller seg bak (fag, enhet, team)- nivå 3: hva enkelt individer stiller seg bak (metode, undervisning, individuell autonomi)
    - - Manifeste Funksjoner
        
        Skolens oppgave som formulert i skolepolitiske dok.
        
        Kjent og ønsket resultat
      - Latente Funksjoner
        
        Hvordan systeme faktisk praksiseres
        
        eks. karakter systemet