Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

omsorgssvikt - Coggle Diagram

- - - - primær kontroll: er uformell karakter og utøves innenfor det sosiale nettverket som den avvikende personen er knyttet til. (Norvoll,2019,s.98) Mellom mennesker og samfunn. (uskrevne regler)
      - sekundær kontroll:(Formell) er normer som gjelder for alle i samfunnet, og utfører straff,disiplisering og overvåkelse. dette kan være politi, rettsvesenet og fengselet.
  - - - sosial integrering: avvik defineres individuelt, intervensjon ovenfor individet, ressurser tilføres individet, normalisering(monokulturelt), forskjellighet som problem, minoritet med særskilte behov, utvikling gjennom identitetsdannelse, det selvrealiserende individet, utvikling skjer gjennom behov, integrering forutsetter segregering (Madsen,2006,s.167
      - sosial inkludering: avvik defineres relasjonelt, intervensjon i det sosiale miljøet, ressurser tilføres fellesskapet, diversitet(multikulturelt, forskjellighet som ressurs, alle har særskilte behov, læring gjennom sosial deltagelse, den kompetente borgeren, utvikling skjer gjennom kompetanse, inkludering er å imøtegå ekskludering (Madsen,2006,s.167)
- - - - tilknytningsteori: skaper trygghet hos barnet og er en del av normalutviklingen. De tette båndene fører ikke til at barnet blir uselvstendig, men tvert om at det kan hvile trygt i seg selv. Det finnes ulike tilknytninger. trygg (B), avvisende (A), ambivalent (C) og disorganisert (D). (Grøholt, 2022,s.20.21)
      - individuell risiko: Barn er forskjellige. De skaper sitt eget individuelle oppvekstmiljø ved at hvert enkelt barn gir signaler og tar initiativ som utløser reaksjoner fra andre barn og voksne.Derfor virker samme type risiko forskjellig inn på det enkelte barnet, fordi mottakeligheten varierer. Noen eksempler på individuell risiko hos barn er temperament, personlighet, genetikk, alder og kjønn.
        
        Temperament** : resiliensforskning har vist at et vanskelig temperament kan beskytte barn. en klassisk studie illustrerer imidlertid at et vanskelig temperament også kan være en beskyttelsesfaktor i spesielle kulturer. kulturer er svært forskjellige og kan derfor påvirke hva som utgjør en risiko, og hvordan voksne og barn oppfatter virkningene. (Grøholt,2022,s.70). Mye av temperamentsforskningen har et klinisk utgangspunkt og dreier seg om forholdet mellom tidlig temperamentstrekk og senere atferdsvansker, emosjonelle vansker, skoleproblemer og alkohol- og stoffmisbruk og mulighetene for forebygging og tidligtiltak. Utviklingspsykopatologien bygger på antakelsen om at barns temperament kan gjøre det vanskeligere for dem å tilpasse seg omgivelsenes utfordringer, og dermed bidra til framveksten av slike vansker. (Tetzchner,2019,s.310)