Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Teorier om medienes påvirkningskraft - Coggle Diagram
Teorier om medienes påvirkningskraft
1920-1940
Allmektige medier
Massemedienes barndom
Radioen etableres og denne sammen med avis og film er massemediene som påvirker folket
Stimulus-respons-teorien forklarer begrepet allmektige medier
Mediene er stimuli og mottaker får umiddelbar respons
Det er mediene som sitter på "sannheter" og mottaker er ikke kildekritisk til innholdet
Mediene har sterk effekt på mottaker
Grunnet begrenset medietilbud får svært få medier eierskap over "sannhetene" i samfunnet
Kultivasjonsteorien
Gjentakende og mange små påvirkning kan være med på å endre holdninger over tid.
De med høyt medieforbruk vil bli påvirket av det bildet mediene skaper av verden
Georg Gerbner stod bak teorien og forsket i utgangsunktet på hvordan vold vist på TV i USA påvirket seerne.
Han fant ut at seerne med tid trodde det var mer vold i samfunnet enn det i virkeligheten var.
1970 og frem til i dag
Mektige medier
Dagsordenfunksjonen
Mediene setter dagsorden; forteller oss hva som er viktig i verden i dag.
Medienes dagsorden er det mottakerne/folket diskuterer seg imellom.
Denne dagsorden påvirker kraftig hva folket skal bry seg om.
Massemedier
Stor utvikling av medier har skjedd også i denne perioden.
Fjernsynet
lanseres i 1960 i Norge og starter med en NRK monopol, der de har enerett på dette mediet.
fra 1988 kommer flere TV-kanaler inn i norsk fjernsyn. Disse drives kommersielt.
Internett
Internett kom som det siste, men nå største mediet, til det norske folket rundt 1990.
Utvikling av nettaviser samler både avis, radio og TV inn i en pakke.
De personlige mediene fikk stor framgang ved hjelp av mediene og tostegshypotesen er høyst aktuell. Ved hjelp av sosiale medier, blogg og podkaster er påvirkningskraften til hvert enkelt menneske større og muligheten til å lage sitt eget publikum er god.
1950-1960
Avmektige medier
Videreutvikling av massemediene
Filmavisen ble en populær nyhetsbulletin som ble vist før filmer på kino
Firefargetrykk gjorde de visuelle i bladene mer innbydende.
Ukebladene og tegneseriene fikk større publikum
Bygdekino ble vanlig og både spillefilmer og filmavisen nådde frem til et bredere publikum.
Tostegshypotesen
Oponionsledere er viktige for å støtte medienes troverdighet
Oponionsledere er personer som har påvirkningskraft på andre. Dette kan være f.eks. Podkastere, bloggere, ledere, foreldre, venner vi stoler særlig på eller spesifikke journalister/medier.
Påvirkningen fra medier til mottaker skjer i to ledd; fra medier til oponionsledere og fra oponionsledere videre til et større antall personer.
Tostegnshypotesen er fortsatt aktuell i dag, særlig når vi vurderer bloggere, podkastere og andre kjendisers påvirkningskraft på sine følgere på sosiale medier.