Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Gjennomføring i nasjonal rett - Coggle Diagram
Gjennomføring i nasjonal rett
EU-retten
EUs sekundærlovgivning må gjennomføres i nasjonalretten. Det innebærer at den nasjonale lovgivende organer «omformer» EU lovgivningen i den nasjonale språkdrakten og foretar evt. tilpasninger dersom det i EU lovgivningen åpner opp for det.
TEUV 288
Forordning
En forordning skal være allmenngyldig. Den skal være bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater (inkorporasjon)
Monisme
Direktiv
Et direktiv skal være bindende med hensyn til sin målsetning for alle medlemsstatene det er rettet til, men overlate til myndighetene i medlemsstatene å bestemme formen og midlene for gjennomføringen (transformasjon)
Prinsippet om direkte virking
Dette innebærer at individer kan påberope seg rettsakten uten at de er gjennomført i nasjonalretten. Må gjennomgå nasjonale lovgivningsmyndigheten for å få direkte virkning
Hensynene bak direkte virkning
Effektiv gjennomføring av EU-retten
Fungere som et pressmiddel mot statene for å få gjennomført EU-lovgivning
Men hvem er staten? Spm om identifikasjon. Ikke bare myndigheter, men også offentlig eide virksomheter (i prinsippet også hel eller delvis statseide AS)
jf C-188/89 Foster-saken som gjaldt direktiv om alderspensjon som ikke var gjennomført riktig. Arbeidstakere kunne gjøre kravet direkte gjeldende ovenfor virksomheten British gas (som var en offentlig eid virksomhet)
Direkte virkning av traktatbestemmelser
Sak C-26/62 Van Gend en Loos
”ved undersøgelsen af, om en international traktat har en sådan rækkevidde, må man tage traktatens ånd, opbygning og ordlyd i betragtning”
”Fællesskabet udgør et nyt folkeretligt system, til hvis fordel staterne, om end inden for begrænsede områder, har indskrænket deres suveræne rettigheder, og hvis retssubjekter ikke blot er medlemsstaterne men også disses statsborgere”
Vilkår: Traktatbestemmelsen må være presis, klar og ubetinget (ikke krever ytteligere nasjonale tiltak)
Direkte virkning av forordninger
Sak 41/74 Van Duyn
”forordninger i medfør af artikel 189 (art. 288 TEUV) er umiddelbart gældende og som følge heraf i sig selv er egnede til at have umiddelbar virkning.”
Direkte virkning av direktiv
Sak 41/74 Van Duyn: ”det ville være uforeneligt med den bindende virkning, som artikel 189 tillægger direktivet, principielt at udelukke, at den forpligtelse, som det pålægger, aldrig kan påberåbes af borgerne.”
Vilkår: ubetinget, klar, presis, gjennomføringsfrist må være utløpt
Hvis man skal kunne påberope seg dette regelverket direkte, må direktivet stå direkte presist og at det ikke krever mye tolkning. Litt av vitsen med direktiver er at det ikke er formulert så presist, sånn at medlemsstatene kan presisere og gjennomføre målsettingen
Horisontal direkte virkning?
Kan individer gjøre krav i ikke gjennomførte direktiv direkte gjeldende ovenfor private parter (horisontalt):
utgp. NEI, jf. Sak C-152/84 (Marshall).
Hensyn: Den private parten har ikke kontroll på gjennomføringsprosessen – det er det staten som har
Men identifikasjon innebærer jo at staten blir identifisert med offentlig drevet virksomheter. Det betyr at privat og offentlig virksomhet blir behandlet ulikt…
Gjennomføringsplikt
Art. 3 EØS lojalitetsplikten: «…skal treffe alle…tiltak som er egnet til å oppfylle de forpliktelser som følger av denne avtalen».
Art 7 EØS: «Rettsakter som er omhandlet i eller inntatt i vedlegg til denne avtale eller i EØS-komiteens beslutninger, skal være bindende for avtalepartene og skal være eller gjøres til del av deres interne rettsorden.»
Inkorporasjon eller transformasjon
Enten inkorporasjon (henvisning) eller transformasjon (omskriving)
Inkorporering av avtalens hoveddel, jf. EØS-loven § 1
Inkorporering av forordninger, jf. EØS-avtalen art. 7 a)
Og enkelte beslutninger
Merk etterslepet i oversettelsesarbeidet!
Transformering av øvrige EØS-forpliktelser
Direktiver og en del beslutninger
Særlig om tilfeller hvor norsk rett alt er i samsvar med EØS-forpliktelsene («Konstatering av rettsharmoni»)
Krav til nasjonale sanksjoner
Ekvivalensprinsippet:
Minst samme vern av gjennomførte EØS-regler som av tilsvarende nasjonale regler
Effektivitetsprinsippet:
Sanksjonene må være adekvate, proporsjonale og «avskrekkende»
Sak E-2/10 Kolbeinsson; analogous to those applicable to infringements of national law of a similar nature and importance and which, in any event, make the penalty effective, proportionate and dissuasive […]. These considerations are equally valid in the context of the EEA Agreement.” (avsnitt 47)
Forrang
EØS-lovens § 2
«Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelse etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»
Vilkårene for statens erstatningsansvar
Brudd på en EØS-regel som har til formål å tillegge enkeltpersoner rettigheter
Bruddet må være «tilstrekkelig kvalifisert»
E-4/01 Karlsson
«…dette avhenger av om en EØS-stat under utøvelsen av sin lovgivende myndighet åpenbart og grovt har satt seg ut over rammene for sin myndighetsutøvelse.» (avsnitt 38)
«…ta i betraktning alle de faktorer som kjennetegner den foreliggende situasjon, blant annet hvor klar og presis den overtrådte regel er, hvor stor grad av skjønnsfrihet regelen gir de nasjonale myndigheter, om regelbruddet og den påførte skade skjedde forsettlig eller uaktsom, og om eventuelle feil rettsanvendelsen kan forsvares eller ikke.» (avsnitt 38
Direkte årsakssammenheng mellom bruddet og skadelidtes tap
(E-9/97 Sveinbjørnsdottir avsnitt 66, E-04/01 Karlsson avsnitt 32)
Hensynene bak erstatning
Rettsenhet (homogenitetshensynet)
Er erstatningsansvaret et botemiddel for fravær av direkte virkning?
Hva er realitetsforskjellen? Eksempler?