Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
OVERSIKT, :arrow_lower_right:, :arrow_upper_right:, :arrow_lower_left: -…
OVERSIKT
2. Metodologier:
- strategi, plan, prosess eller design som ligger bak bruk av metoder for ønsket utfall.
KvaLITATIV
metode:
- Kvalitativ metode er en forskningsmetode som brukes ved innsamling og analyse av kvalitative data. Dette er data som vanligvis foreligger i form av tekst.
- Ved et kvalitativt forskningsopplegg går forskeren i dybden på et smalt felt. Datamaterialet blir gjerne samlet inn ved hjelp av intervjuer, deltagende observasjon eller det består av dokumenter hvor man analyserer meningsinnholdet. Det som er felles for disse fremgangsmåtene er at forskeren forsøker å identifisere hvordan aktører gir mening til verden rundt seg og hvilke grunner de gir for å handle slik de gjør.
KvaNTITATIV
metode:
- Kvantitative data uttrykkes heller i form av tall eller andre mengdetermer.
Induktiv metode:
- ut i fra sin praksis, sin interesse. Forskningen blir skapt gjennom prosessen.
- en induktiv tilnærming tar utgnagpunkt i en rekke enkelttilfeller og hevder at et forhold observert i alle disse også er generelt gyldige.
- Tilnærmingen innebærer dermed et ririkabelt sprang fra en samling av detaljer til en generell sammhet.
Deduktiv metode:
- tar utgangspunkt i noe som allerede eksisterer.
- En deduktiv tilnærming, tvert imot, tar utgangspunkt i en generell regel og dette forklarer et bestemt enkelttilfelle av interesse. Dette tilnærmingen er mindre risikabel - på prisen av å tilsynelatende forutsette det som skal forklares; at hovedregelen alltid gjelder, derfor også i den foreliggende sak.
-
-
Hermeneutikk:
- et sett med teorier som omhandler prosessen å fortolke noe eller et budskap og å skape mening av denne.
- fortolkning, du går fra del til helhet.
-- FRA DEL TIL HELHET
-
-
-
-
-
-
-
-
Stegvis deduktiv-induktiv metode:
- Arbeider i etapper fra rådata til konsepter eller teorier.
- Den oppadgående prosessen omfatter som induktiv, mens de nedadgående sammenkoblingene er deduktive.
- SDI-modellen har nysgjerrighet som utgangspunkt og generaliserbar forståelse som mål: den har en kritisk heller enn en dogmatisk holdning.
- SDI og GT deler det samme induktive premisset, og er så grunnleggende samstemt, vitenskapsteoretisk sett.
- SDI-modellen: strammere terminilogi i GT-universet.
- Ser lineær ut, noe den ikek vil være i virkeligheten.
- Kan befinne seg på ulike steder i SDI-modellen samtidig.
- Ideal: ta ut potensialet i empirien man har generert.
Eksprimental research:
- Ekte eksprimentelle design.
- Kvasi- eksprimentelle design.
- Ikke- eksprimentelle design.
- ofte kvantitativ?
Survey research(forskning):
- Ikke bare en spesiell teknikk for å samle informasjon.
- Ofte kvantitativ?
- Spørreskjema blir ofte brukt, men andre teknikker som strukturerte og dybde-intervjuer, observasjon ol. kan også brukes.
- Survey kjennetegnes ved systematisk innsamling av data utfra like variabler/kriterier fra minst to eller flere caser.
- Kritikk av kvalitativ: avhengig av subjekt, vanskelig å replikere og vanskelig å generalisere.
Ikke så hensiktsmessig å skille mellom kvali og kvantitativ: Heller dele inn i prosessen: samle og analysere data.
Grounded theory:
- Grounded theory- metoden består av systematiske, men fleksible retningslinjer for å samle inn og analysere kvalitative data for å kontruere teorier fra selve dataen.
- Begynner med induktive data, som krever repeterende strategier som går frem og tilbake mellom data og analyse (?) +.
Fenomenologi:
- Fenomenologi er studiet av fenomener og hvordan de fremtrer fra et førstepersonsperspektiv.
- Fenomenologi blir ofte ansett for å være en deskriptiv metode. Det vil si at den søker å beskrive ting slik som de er (eller slik som de fremtrer for oss), heller enn å for eksempel forklare hvordan de oppstod eller hvorfor de oppfører seg som de gjør
-
-
Etnografi / auto-etnografi:
- I etnografiske studier (også auto-etnografi) undersøkes ulike kultur (er).
- Metoden er oftest kvalitativ og forskeren kan både være «insider» eller «outsider» (aktør/ observatør).
- Metoden handler om å gjøre undersøkelse av mennesker (eller seg selv innen Auto-Etnografi) i sitt eget miljø gjennom bruk av metoder som deltakerobservasjon og intervju ansikt til ansikt.
Narrative studier/undersøkelser:
- handler om å samle informasjon med det formål å forske gjennom historiefortelling. Forskeren skriver en fortelling om opplevelsen/ erfaringen. Brukes ofte i kombinasjon med andre metoder og blir ofte ansett som kvalitativ forskning.
-
Praksisledet forskning:
- er opptatt av praksisens natur og fører til ny kunnskap som har operativ betydning for denne praksisen (Performativ forskning henger sammen med denne forskningsformen).
- Det er utøveren og praksisen som driver/ leder forskningen; en forsker i og gjennom praksis. Oftest er tilnærmingen antroposentrisk – innenfra og ut – således står den ofte nært knyttet fenomenologien.
- Praksisledet forskning som bruker terminologi som «practice AS research» «practice BASED research» osv. har forskjellig meningsinnhold. Alle har litt forskjellige betydninger. Vær bevisst med hvilken metodikk du vil bruke.
Embodied research:
- setter fokus på kroppen, og kroppsliggjort kunnskapsutøvelse/ kroppslig læring. Har en tendens til å bli sett på som performativ.
A / r / tography:
- handler både om subjektet og objektet som utøvende kunstner / forsker / lærer. Er en performativ metode. Forskeren er oftest både utøver, deltager og lærer.
Post-kvalitativ
I post-kvalitativ forskning anerkjennes tanken om at forskning kan skje også i andre uttrykksformer som musikk, bildekunst, dans og teater
3. Metoder:
fremgangsmåte
Intervju
- semitrukturert intervju
- strukturert intervju
- kvalitative intervjuer
- dybdeintervju
Observasjon
- direkte observasjon
- deltakende observasjon
Eksperiment
- laboratorieeksperiment
- felteksperiment
-
-
-
Statisk analyse
- deskriptiv statistikk
- inferensiell statistikk
- multivariant analyse
-
-
-
-
-
-
-
-
Rhizomatisk læring:
- der fokuset er rettet på kroppsliggjort kognisjon og kroppslig læring intra-aktivt med mennesker, natur, dyr og fysisk virkelighet
1. Vitenskapsteorier
-
-
-
-
-
Epistemologi
- læren om kunnskap og innsikt, måter å forstå ting på
Ontologi
- studien av hva som eksisterer og former for eksistens
Teoretiske perspektiv:
filosofisk standpunkt som grunngir valg av metodologi og slik bringer en kontekst for prosessen og begrunner dens logikk og kriterier.
Objektivisme:
- objektet finnes uavhengig av subjektet
- vi oppdager kunnskap
Konstruksjonisme:
- mening blir til i samspillet (subjekt + objekt)
- mening blir ikke oppdaget, men konstruert
Sosialkonstruksjonisme:
- at noe tolkes i samspill med de sosiale konstruksjonene som er etablert.
- vi er avhengige av kultur for å korrigere vår atferd, og organisere erfaringer.
- konstruerte merkelapper.
- begrepene er med å skape fenomener de skal beskrive/måle.
- vektlegger et probalistisk sannhetsbegrep om fenomener som IKKE eksisterer uavhegnig av sosiale aktører
Subjektivisme:
- kunnskap og vurdering er bestemt av "jeg-ets" bevissthet
- mening tillegges objektet av subjektet
- mening kommer av ALT annet enn interaksjon
Positivisme:
- "Vi vet bare det vi kan observere"
- studiet av det som er gitt og kan observeres
- entydige svar
- prøver å finne absolutte sannheter
- induktiv
- tall, statistikk
- Positivismen står i motsetning til en hermeneutisk, fenomenologisk eller hermeneutisk-fenomenologisk tilnærmingsmåte.
- gjerne kvantitativt
Logisk positivisme: vitenskap må baseres på det som skan utrykkes gjennom logisk koherente proposisjoner.
-
-
-
Post-positivisme (kritisk teori):
- Usikkerhetsprinsippet
- Heisenberg og Bohr
- deduktiv
Interpretivisme:
- Verstehn (Weber)
- Må forstå individet i samfunnet
- Gjerne kvalitativt
-
-
Realisme
- tillit til begrepenes evne til å fange eksterne forhold.
- vekteller et objektivt sannhetsbegrep om uavhengig eksisterende fenomener.
Naiv realisme:
- den ytre verden er slik våre sanser forteller oss.
Kritisk realisme:
- skepsis til begrepenes objektive gyldighet, men tro på uavhengis relasjon mellom begreper og fenomen.
- vektlegger et probalistisk/nøkterne sannhetsbegrep om uavhengig, eksisterende fenomener.
Symbolsk interaksjonisme:
- symbolsk: verktøy vi bruker ofr å kommunisere (språk, tegn ol.)
- interaksjon: rolletakning.
- etnografi: studie av andre kulturer
- sosiale krefter former sosiale objekter gjennom å ta andres perspektiver.
Hermeneutikk:
- Fra del til helhet (mer metodologi). Helhetlig forståelse
- I prinsippet hander det om historiske og kontekstuelle fenomener som skal forstås innen en kulturell ramme..
- fortolkninger og det indre
- Positivismen og hermeneutikken er begge opptatt av hvordan virkeligheten blir beskrevet(?), men mens positivismen leter etter entydige svar er hermeneutikken mest opptatt av fortolkninger og hvordan vi forstår når vi går fra noe vi er fortrolig- eller kjent med (erfaringer) til noe vi er fremmede for eller ukjent med.
- fokuserer på et fenomens betydning i en sosial sammenheng, men der hermeneutikken søker en kontekstuell forståelse søker fenomenologien mer en indre, subjektiv erfaring knyttet til opplevelsene
Fenomenologi:
- Handler om hvordan vi opplever og erfarer noe her og nå.
- Legge bort subjektiv forventning, se fenomenet "for første gang".
- beskrivelser
- der en studerer og analyserer hvordan fenomener framtrer for deg; hvordan du føler eller oppfatter noe
- Fenomenologi blir hermeneutisk når metoden blir fortolkende og ikke bare beskrivende
-
-
-
-
-
-
-