Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kroppsøving - Coggle Diagram
Kroppsøving
Fenomenologi
Kroppsfenomenologi:
Samtidige forgrunn og bakgrunn.
Objekt og subjekt på samme tid.
Vi både er og har en kropp
Omhandler:
- å forstå strukturer i subjektiv erfaring.
- førstepersonsperspektivet: erfaring kan ikke løsrives fra subjektets egen erfaring. Erfaring er alltid fremtredelse av noe for noen.
- Intensjonalitet:
Menneskets bevissthet er alltid rettet mot noe. Ponty beskriver dette som -->
- Embodiment/ Kroppsliggjøring
- Operasjonell (fungerende) intensjonalitet
- Handlingsintensjonalitet
-
-
Praktisk kunnskap
- Uttrykk for kroppsliggjort: jeg kan
- "the habit-body"
Artikler:
-
"Mening in movment, sport and physical education"
"Phenomenology and pedagogy in Physical Education"
"It seeks to identify universal structures of a given experience." (s. 17).
"Fenomenologisk forståelse av elevens bevegelsesaktivitet - et bidrag til innsikt i lærerens tolkningsarbeid"Kroppslig resonans:
utvikling av en følelse i tilnyntning til sosial interaksjon.
- Sentripetal respons (rødming, skamfølelse)
- Sentrifugal respons (mennesket i handlingsberedskap)
Kroppene våre påvirkes av andres gjennom sosial interaksjon, gjennom "percieved body of others".Persepsjon
- Perseptuelt felt: Individ sanser objekter innenfor sitt perseptuelle felt.
Før-refleksiv bevissthet: opplever det pre-objektive felt av fenomener.
Refleksiv bevissthet: Når refleksjonen inntrer, blir de pre-objektive fenomenene til objekter. .
Kroppens sanseorganer som brukes i persepsjonen er en syntese der kroppens deler står i et helhetlig forhold til hverandre. kroppen er intensjonal. Persepsjonen forstås å være en egenskap som gjør at mennesket har kontakt med selv og med fortid, nåtid og fremtid, og gir perspektiv på verden omkring.Patisk kunnskap:
Patisk kunnskap henviser til en intersubjektiv
forbindelse mellom lærer og elev, og til begrepene sympati og empati.Utførelse:
sosial kyndighet i kroppsøvingsundervisningen.Situasjonskyndighet:
evne til vurdering, bedømmelse, håndtering av situasjoner der eleven er involvert, og som gjerne engasjerer lærerens praktiske dømmekraft i undervisningsprosessen. Tidsmessig struktur
"Et hvert øyeblikk er knyttet til det som nettopp har vært og det som snart kommer til å skje på en nær og indre måte." s.7
Tidsmessige horisonter: fortid, nåtid og framtid kan forstås som gjensidig gjennomtrengende tidsmessige horisonter i lærerens bevissthet.
Fremtid og fortid konstituerer sammen erfaringens dynamiske egenart, eller erfaringenes bevegelighet. Når krø-læreren tolker og forstår elevens aktivitet og opplevelse, betraktes det som foregår slik det utvikler seg over tid, bestående av både fortid, nåtid og fremtid. Kroppsfenomenologisk kan ikke elevers verbale utsagn forstolkes løsrevet fra kroppslige bevegelser. Hele tiden foregår persepsjon og tolkning av hverandres handlinger (lærer-elev).
Sosialkonstruktivisme
Bourdieu - Sosialisering
Nøkkelbegrep
Praksis
Praksis kan sees på som våre dagligdagse handlinger som vi tar for gitt. De er både bevisste, men også underbevisste handlinger. De er underbevisste i den form at vi handler på bakgrunn av de kroppsliggjorte vanene våre som styres av hva subjektet tror og at ting er og skal være. De er bevisst i den grad at de er styrt av mål og mening som er gradvis subjektive. Et eksempel kan være det å stå opp om morgenen. Vi står opp om morgenen fordi det er en selvfølge, "man kan ikke ligge i sengen hele dagen", men mål og mening styrer på nøyaktig hvilket tidspunkt vi velger å faktisk stå opp.
En annen ting er forskjellige sosiale praksiser. For eksempel praksisen av å spille fotball.
Felt
Sosiale arenaer, eller nettverk av relasjoner som er organisert rundt en eller flere typer kapital.
Feltene er arenaer der vi kjemper og forhandler om posisjoner eller status med grunnlag i de ulike typene kapital.
Felt har sine egne verdier og spilleregler (doxa).
- Subfelt, garderobe situasjoner, Korpsøvelse
Habitus
Taus kunnskap som du får fra omgivelsene dine gjennom oppveksten, som erfaringer som nærmest setter seg i kroppen. Taus kunnskap er å beherske de kulturelle kodene som gjelder i omgivelsene dine. Den tause kunnskapen kommer til uttrykk i alt du gjør og er; talemåter, frisyrer, lukter, kroppsholdning, kosthold, sport og hva du velger innen interiør. Valgene du tar blir påvirket av habitus.
- Embodiment= Kroppsliggjøring
- Holdninger
Kapital
Kapital kan deles i tre ulike typer: økonomisk kapital: adgang til penger og materiell rikdom
kulturell kapital: opparbeides gjennom oppvekst og utdannelse. symbolske goder som var både brukes og nytteverdi (eks. kunnskap, språk, mestre sosiale koder regler for oppførsel)
Kulturell kapital kan omsettes til sosial kapital: får tilgang til sosiale kretser og nettverk som kan være nyttig og døråpnere.
symbolsk kapital: summen av annerkjennelse. Materiell ting har større betydning (3"Klasse, kropp og kultur": Fysisk aktivitet og symbolske grenser i overklasse)
Bourdieu bruker også begrepet symbolsk kapital. Symbolsk kapital er den kapitalen som aktørene innen en gruppe eller et felt anser som mest betydningsfull, og kan ta form av for eksempel æreskapital eller økonomisk, kulturell eller sosial kapital.
Kapitalvolum: total mengde kapital
kapitalsammensetning: klasse differensiert etter
Doxa
For å kunne delta i det sosiale spillet = må forstå spillet
- Bevisst eller ubevist godtar vi eksplisitte/implisitte regler (doxa)
- Etablerer / forsterker sosiale strukturer
----- som igjen virker inn på individets «habitus» (som igjen er bestemmende for den sosiale praksisen)
Symbolsk vold
- Symbolsk vold handler om relasjoner som mellom grupper der det er forskjellige kapital enn andre.
Dominerte grupper aksepterer etterhvert denne dominansen uten å bli konfrontert med herredømmet som en direkte og og synlig form for maktutøvelse.Eksempel:
F.eks at barneoppdragelse får forrang foran andre typer barneoppdragelse. eller at en viss type musikksjanger opphøyes for å være mer overlegen, eller at en viss form for estetiske uttrykk blir normen. Det var også uttrykk for symbolsk vold da kvinner fram til 1980 stort sett ble nektet å delta i lange løp i friidrett. Begrunnelsene vekslet mellom medisinske og estetiske, men ingen av begrunnelsene var holdbare ut fra det vi vet i dag.
Refleksivitet
- Alt arbeid er posisjonert
- i møte med noe, bringer man med sim bakgrunn
- Refleksivitet, er å være bevisst på en selvs bagrunn (habitus)
-
-
-