Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Eksamen PEL 2023 - Coggle Diagram

- - - - Kvalitative metoder skiller seg fra kvantitative metoder, som er basert på tall og statistikk, ved at de søker å undersøke kompleksitet, mening, kontekst og subjektive opplevelser i dybden. I stedet for å fokusere på å måle og generalisere resultater, er kvalitative metoder opptatt av å generere beskrivende og detaljerte data som kan gi innsikt og forståelse av menneskelig atferd, holdninger, oppfatninger og sosiale fenomener.
    - - 1 intervju
        
        Intervjuer: Forskeren gjennomfører en samtale med deltakerne for å få innsikt i deres oppfatninger, erfaringer og meninger. Intervjuene kan være strukturerte (med forhåndsbestemte spørsmål), semistrukturerte (med en fleksibel veiledning) eller ustrukturerte (åpne samtaler).
      - 2 obervasjon
        
        Observasjon: Forskeren observerer deltakernes atferd og interaksjoner i en naturlig setting. Observasjonene kan være deltakende (forskeren er aktivt involvert) eller ikke-deltakende (forskeren er en nøytral observatør).
      - 3 feltarbeid
        
        Feltarbeid: Forskeren tilbringer lengre tid i en bestemt kultur eller setting for å få en dypere forståelse av deltakernes liv, praksis og kontekst. Dette kan involvere deltakelse i aktiviteter og interaksjoner i feltet.
      - 4 dokumentanalyse
        
        Dokumentanalyse: Forskeren analyserer skriftlige dokumenter, som offentlige registre, bøker, brev, avisartikler eller andre tekster, for å trekke ut informasjon og innsikt om spesifikke fenomener eller sammenhenger.
      - 5 fokusgrupper
        
        Fokusgrupper: En gruppe av deltakere samles for å diskutere et spesifikt tema eller problemstilling. Forskeren letter diskusjonen og søker deltakernes perspektiver og meninger.
    - - Fordelene med kvalitativ metode inkluderer muligheten til å utforske komplekse fenomener i dybden, få innsikt i deltakernes opplevelser og perspektiver, og generere ny kunnskap. Det tillater også en fleksibel tilnærming og tilpasning til endringer underveis i forskningsprosessen.
  - - - 1 objektivitet og målbarhet
        
        Objektivitet og målbarhet: Kvantitativ forskning søker å oppnå objektive og målbare resultater ved å samle inn kvantitative data. Dette innebærer bruk av tall og statistiske analysemetoder for å beskrive, sammenligne og tolke dataene.
      - 2 kontrollerte variabler
        
        Kontrollerte variabler: I kvantitativ forskning er det ofte et fokus på å kontrollere variabler for å kunne fastslå årsakssammenhenger. Dette kan gjøres gjennom eksperimenter, der forskeren manipulerer variabler og observerer effekten på resultatene.
      - 3 generalisering
        
        Generalisering: Kvantitativ metode legger vekt på generalisering av funn til en større populasjon. Dette oppnås ved å bruke representative utvalg og statistiske teknikker for å trekke konklusjoner om hele populasjonen basert på data fra et utvalg.
      - 4 strukturert spørreskjema
        
        Strukturerte spørreskjemaer: Kvantitativ forskning bruker ofte spørreskjemaer og spørreundersøkelser for å samle inn data fra deltakerne. Disse spørreskjemaene er strukturerte, med forhåndsdefinerte spørsmål og svaralternativer, som deretter kvantifiseres og analyseres.
      - 5 statistisk analyse
        
        Statistisk analyse: Kvantitativ forskning bruker statistiske metoder og analyseverktøy for å behandle og tolke dataene. Dette kan omfatte beskrivende statistikk, inferensstatistikk og hypotesetesting for å trekke konklusjoner basert på dataene.
    - - Fordelene med kvantitativ metode inkluderer muligheten til å generalisere funn til en større populasjon, objektivitet og presisjon i datainnsamling og analyse, samt evnen til å undersøke årsakssammenhenger og predikere resultatene.
  - - - 1 aktiv læring
        
        Aktiv læring: Konstruktivismen understreker betydningen av aktiv deltakelse og engasjement fra individet i læring. Læring anses som en aktiv prosess der individet konstruerer kunnskap gjennom å engasjere seg i oppgaver, refleksjon og problemløsning.
      - 2 kunnskapskonstruksjon
        
        Kunnskapskonstruksjon: Konstruktivismen hevder at kunnskap ikke blir overført direkte fra lærer til elev, men at eleven aktivt konstruerer kunnskap ved å forstå og tolke informasjon basert på tidligere kunnskap og erfaringer. Kunnskap er derfor subjektiv og individuell.
      - 3 sosial interaksjon
        
        Sosial interaksjon: Konstruktivismen vektlegger betydningen av sosial interaksjon og samarbeid for læring. Gjennom dialog og samhandling med andre, får individet muligheten til å dele perspektiver, konstruere kunnskap sammen og forstå ulike synspunkter.
      - 4 kontekst og erfaring
        
        Kontekst og erfaring: Konstruktivismen understreker at læring er kontekstavhengig og påvirkes av individets tidligere erfaringer, kulturelle bakgrunn og sosiale omgivelser. Konteksten gir rammeverket der kunnskap blir konstruert og forstått.
      - 5 aktiv konstruksjon av mening
        
        Aktiv konstruksjon av mening: Konstruktivismen fokuserer på individets evne til å konstruere mening gjennom refleksjon, tolkning og gjenkjenning av mønstre. Individet er aktivt involvert i å skape mening ut fra sin egen forståelsesramme.
  - - - Empirisme: Positivismen legger vekt på betydningen av observasjon, erfaring og faktiske data som grunnlag for kunnskap. Den anerkjenner betydningen av sanseerfaring og empirisk forskning som grunnlag for å formulere og teste hypoteser.
    - - Objektivitet: Positivismen søker å oppnå en objektiv forståelse av verden, uavhengig av individuelle subjektive oppfatninger eller fortolkninger. Den legger vekt på at kunnskap bør være basert på observerbare fakta og uavhengige av individuelle meninger eller verdier.
    - - Lovmessigheter og årsakssammenhenger: Positivistisk tenkning søker å identifisere lover og årsakssammenhenger som kan forklare fenomener og hendelser. Den søker å finne generelle prinsipper og universelle lover som kan forutsi og forklare fenomener på en systematisk måte.
    - - Verifikasjon og empirisk testbarhet: Positivismen vektlegger viktigheten av verifikasjon og empirisk testbarhet av teorier og hypoteser. Den hevder at utsagn og påstander skal være verifiserbare gjennom observasjon og eksperimentelle metoder.
    - - Reduksjonisme: Positivismen favoriserer en reduksjonistisk tilnærming, der komplekse fenomener kan forklares ved å analysere og redusere dem til mindre deler og komponenter. Den søker å redusere kompleksiteten i verden til enklere og mer håndterbare deler.
  - - - 1 Logikk
        
        Logikk: Rasjonell tenking er basert på logiske prinsipper og riktig bruk av argumentasjon. Det innebærer å identifisere gyldige og gyldige argumenter, samt å unngå logiske feil og feilslutninger.
      - 2 Bevisvurdering
        
        Bevisvurdering: Rasjonell tenking innebærer å vurdere bevis og informasjon på en objektiv måte. Det krever å vurdere påliteligheten og relevansen til kilder, samt vurdere alternative forklaringer eller perspektiver.
      - 3 Systematisk tilnærming
        
        Systematisk tilnærming: Rasjonell tenking involverer en systematisk tilnærming til problemløsning og beslutningstaking. Det inkluderer å bryte ned komplekse problemer i mindre deler, evaluere forskjellige alternativer og vurdere konsekvensene av handlingene.
      - 4 Selvkritikk
        
        Selvkritikk: Rasjonell tenking innebærer også evnen til å være selvkritisk og å utfordre ens egne antakelser og forutsetninger. Det innebærer å være åpen for å revurdere ens egne synspunkter basert på nye informasjon og begrunnelser.
  - - - Deduktiv resonnering:
        
        Premisse 1: Alle mennesker er dødelige.
        
        Premisse 2: Sokrates er et menneske.
        
        Konklusjon: Derfor er Sokrates dødelig.
- - - - mente at det var uintressant å studere verden slik den egentlig er, siden dette er utilgjengelig for våre sanser
        
        Samtidig mente Hisserl at det var uinteressant å studere verden slik den egentlig er, siden dette er utilgjengelig for våre sanser
      - brøt med Decartes skille mellom kropp og bevissthet og Decartes rasjonelle tilnærming til studien av den ytre verden
      - mente det var et problem at sanselige inntrykk ble filtrert gjennom vår bevissthet
      - Ontologi og epistemologi
        
        Mente at det fantes en virkelig verden utenfor menneskers erfaring, men alle forsøk på å beskrive denne verden vil nødvendigvis mislykkes
        
        Var i mindre grad interessert i ontologiske spørsmål (hva er virkeligheten?), og mer interessert i epistemologiske spørsmål (hvordan frembringe kunnskap om virkeligheten?)
        
        Fokusere på å undersøke objekter for bevisstheten, siden disse er de eneste vi kan være sikre eksiterer
        
        Gjennom å ta utgangspunkt i den enkeltes subjektive opplevelser av fenomener og av verden - den enkeltes livsverden - kan vi frembringe sikker kunnskap om verden
    - - Det som viser seg for subjektet gjennom bevissthet
    - - Den subjektivt erfarte verden, inkludert gjenstander, aktører og språklige uttrykk - slik de fremstår for subjektet
    - - Handlinger vi utfører for å oppnå et bestemt mål, i motsetning til uhell (som er ikke-intensjonelle)
    - - Målet for fenomenologisk forskning er å få tilgang til den enkeltes livsverden og dermed deres subjektive erfaring med bestemte fenomener
        
        Dermed må forskeren sette sine egne fordommer eller forutinntatte holdninger i parentes - en handling kjent som epoche
      - For å få tilgang til den enkeltes livsverden er det nødvendig med inngående samtaler (f.eks. gjennom intervjuer
        
        Intervjuene kan kombineres med andre datainnsamlingsmetoder, men intervjuet må uansett ha en helt sentral rolle i en fenomenologisk studie
  - - - Opplysningstiden (1400 til 1700)
        
        Positivisme (-kritikk) (1700-tallet til i dag)
        
        Den klassiske positivismen
        
        Naturvitenskapen som ideal
        
        Naturvitenskapen førte til imponerende teknologiske
        fremskritt fra 1700-tallet og fremover
        
        «Positivisme» som det nyttige, sikre, presise og
        positive
        
        Comte mente at naturvitenskapelige prinsipper
        kunne overføres til samfunnsvitenskapene
        
        Durkheim søkte etter mønstre og lover i samfunnet
        gjennom systematiske, empiriske observasjoner
        
        Durkheim konkluderte likevel med at sosiale forhold
        var vanskeligere å observere enn naturlige forhold
        
        Den logiske positivismen
        
        Verifisering
        
        Tiltro til at den objektive forsker kan frembringe ny
        kunnskap gjennom observasjon/eksperiment
        
        Wittgenstein mente at vitenskapelig kunnskap må
        kunne testes – verifiseres
        
        For at et utsagn skal kunne kalles vitenskapelig, må
        det være enten analytisk eller syntetisk
        
        Analytisk: Påstand innen formalvitenskapene matematikk
        og logikk (2+2=4, en ungkar er ugift)
        
        Syntetisk (empirisk prøvbart): Må i prinsippet kunne
        verifiseres ved observasjon (Det snør, det snør og blåser)
        
        Positivisme kritikk
        
        1 - Popper
        
        Popper kritiserte induksjon som vitenskapelig metode: det er ikke sikkert at det vi har sett vil gjenta seg i fremtiden
        
        Han kritiserte også verifisering som
        demarkasjonsprinsipp
        
        Folk (og forskere) ser det de vil se
        
        Alle teorier kan derfor verifiseres
        
        En teori må i stedet kunne falsifiseres, og må anses som en foreløpig sannhet inntil den er falsifisert
        
        2 - Habermas
        
        Habermas var ikke nødvendigvis kritisk til
        vitenskapelig metode inspirert av positivismen
        
        Han advarte imidlertid mot at vitenskapen aldri
        er nøytral eller uavhengig
        
        Dermed kan vitenskap virke både ideologisk og
        undertrykkende
        
        Habermas var opptatt av å undersøke interesse hos forskeren (det erkjennende subjekt), og sammenhengen mellom erkjennelse og interesse
        
        3 - Konstruktivismer
        
        Samfunnsvitenskapene har klart å frembring mye
        kunnskap om samfunnet (hvite svaner)
        
        Men i samfunnsvitenskapene har sjeldne, betydningsfulle og overraskende hendelser eller fenomener (svarte svaner) størst betydning
        
        I motsetning til atomer er mennesker tenkende og
        med en egen vilje. De påvirkes også av forskere
        
        Forskeren kan aldri bli objektiv eller nøytral, men
        vil alltid være påvirket av sine tidligere erfaringer
        
        Mange mener i dag at vitenskap ikke er en ting, men flere ting. Derfor trengs det en mangfold av metoder for å undersøke ulike spørsmål.
        
        Skillet mellom filosofi, teologi og vitenskap
        oppstår
        
        Galilei gjennomførte systematiske
        observasjoner av stjernehimmelen
        
        Bacon var enig i at systematiske observasjoner måtte være utgangspunktet for kunnskap - Induksjon
        
        Locke hevdet at all kunnskap bygger på hva
        sansene oppfatter; empiri → Empirisme
        
        Hume var enig i at det finnes en verden der
        ute, MEN...
        
        Hume hevdet at kunnskap frembrakt gjennom induksjon er umulig å bevise: Hvite svaner, kalkunen
        
        Vitenskapsfolk bør derfor unngå kausale forklaringer men begrense seg til å beskrive korrelasjoner de faktisk observerer - Empirisme
        
        Decartes skilte tydelig mellom kropp og bevissthet;
        det sanselige filtreres gjennom bevisstheten
        
        Dermed kunne mennesket ikke stole på sansene
        
        Svaret blir: Systematisk tvil → Rasjonalisme
    - - Deduksjon er en logisk resonnementsteknikk som innebærer å trekke spesifikke konklusjoner fra generelle premisser eller påstander. Det er en prosess der man bruker allerede etablerte sannheter eller antagelser for å komme frem til nye logiske slutninger
  - - - Det finnes en objektiv virkelighet "der ute"
    - - Det finnes ulike gyldige fortolkninger av virkeligheten
    - - man må ta hensyn til sin egen forforståelse i fortolkningen
    - - Horisontsammensmelting gjennom tekstanalyse
    - - Målet er å utvikle en forståelse for tekstens egentlige meninggjennom en såkalt horisontsammensmelting
        
        For å oppnå dette må man være bevisst på sin egen før-forståelse (horisont) og bruke denne i fortolkningen av teksten (og dens horisont
        
        For å unngå å bli fanget av sin egen forforståelse (som i fenomenologien) må man strebe etter en horisontsammensmelting
      - Fremgangsmåte
        
        For å oppnå en forståelse av en tekst er det viktig å avklare sin egen for-forståelse (f.eks. teoretisk rammeverk) og hvordan denne påvirker fortolkningen
        
        Deretter må man få en forståelse av tekstens mening gjennom å lese tekstens deler i lys av helheten. Det er dette som omtales som den hermeneutiske sirkelen
        
        Forskeren må deretter se tekstens mening i lys av sin egen for-forståelse, og egen før-forståelse i lys av tekstens mening: gå i dialog med teksten
        
        Fortolkningen er ikke relativ, men det vil likevel være flere gyldige fortolkninger av en gitt tekst
      - Eksempel
        
        Hvilket læringssyn kommer til uttrykk gjennom oppgavene som gis i lærebøker i norsk og matematikk på mellomtrinnet
        
        1
        
        Forskeren må først lese gjennom tekstene og få en oversikt over innholdet i oppgavetekstene
        
        2
        
        Deretter kan forskeren tolke hvilke læringssyn ( ut ifra forskerens teoretiske rammeverk) disse oppgavene passer med
        
        3
        
        Til slutt må forskeren se om fortolkningen er i tråd med tekstene som er blitt analysert. Denne dialogen eller vekslingen må foregå kontinuerlig gjennom analyseprosessen
  - - - Positivistisk ontologi
        
        Det finnes en ekte verden der ute
        
        Den Ekte Verden er
        uavhengig av vår erfaring
      - Konstruktivistisk ontologi
        
        Det kommer an på øyet
        som ser
        
        Erfaring er nært knyttet til
        vårt særskilte perspektiv
    - - Positivistisk demarkasjonsprinsipp
        
        Kunnskap basert på erfaring og fornuft er vitenskapelig
        
        Kunnskap frembragt i henhold til gitte metoder er kunnskap
        
        Enkelte har argumentert for verifisering, mens andre har pekt på falsifisering
      - Konstruktivistisk demarksjonsprinsipp
        
        Dette er ikke nødvendigvis et meningsfullt skille
        
        Kunst kan ofte gi oss mer kunnskap om verden enn vitenskap
        
        Både kunst og vitenskap har som mål å gi oss større innsikt i verden som omgir oss
    - - Positivistisk perspektiv
        
        Vitenskapen skal bidra med ny viten og innsikt
        
        Vitenskapen skal gi mennesker bedre liv
        
        Vaksiner
        
        Utdanning
        
        Ingeniørkunst
      - Konstruktivistisk perspektiv
        
        Vitenskapen skal bidra til ny innsikt og erkjennelse
        
        Vitenskapen skal utfordre det bestående og bidra til et åpent og demokratisk samfunn
    - - Positivistisk epistemologi
        
        Basert på våre erfaringer (og vår fornuft) kan vi si noe sant om verden
      - Kontruktivistisk epistemologi
        
        Våre sanser kan ikke gi oss sikker kunnskap om verden
        
        Kunnskap må konstrueres
    - - Positivistisk metodologi
        
        Gjennom systematisk observasjon, logiske slutninger og eksplisitte forutsetninger kan vi komme frem til sikker kunnskap
        
        Disse prinsippene bør gjelde på tvers av disipliner
        
        enhetsvitenskap
      - Konstruktivistisk metodologi
        
        Det finnes ikke en objektiv sannhet, men ulike perspektiver og ulike undersøkelser kan gi oss kunnskap om et fenomen
        
        Ulike spørsmål forutsetter ulike metoder
  - - - Studien av hvilke metoder som passer til å frembringe troverdig kunnskap
  - - - Positivistisk
    - - Konstruktivistisk
- - - - Elevenes skolemiljø
        
        alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø
        
        Nulltoleranse
        
        Skolen skal jobbe forebyggende
  - - - Ny overordnet del for første gang siden 1993
      - Muligheter
        
        Færre må som skal jobbes med, det gir tid til å fordype seg
        
        Læreren har handlingsrom til å velge tekster, tema, arbeidsmetoder etc.
        
        Verdiene skal gjennomsyre arbeidet også med fagene
        
        Dynamisk plan - de mye elementene i planen er dynamiske
      - Utfordringer
        
        Store tolkningsrom i læreplanen - føre til ulik praksis, eller at det lages myke styringsverktøy
        
        Kjerneelementene legger vekt på hva elevene skal prestere
        
        Vekt på resultatoppnåelse, kompetansemålene
        
        Vekt på hva trenger elevene for å klare seg i morgendagens samfunn
        
        Hva med "her og nå" eleven?
      - Begrepet fagfornyelsen indikerer at man kan fornye fagene
      - Bærere av samfunnets forventninger til skolen
      - Sentralt middel i statens styring av skolen
      - Skolefagene fremstår som læreplanens omdreiningspunkt
        
        Kompetansemålene er styrende
      - Kompetanseorientering
      - Læreplanen skaper rammer for opplæringen
- - - - motiverer og veileder
  - - - tilpasse nivåer
      - følge opp samarbeidet på gruppene
      - kildevalg
      - planlegging av det praktiske arbeidet
  - - - fagtekst
      - modell
      - film
    - - refleksjonsrunde om bruken av entreprenørielle kompetanser - bidrar til bevisstgjøring
    - - kan observere hvordan elevene anvender kunnskap og ferdigheter i arbeidet
      - viktig fase i forhold til vurderingsarbeidet
- - - - Følger planen, samtidig være oppmerksom på det som skjer i klasserommet og de justeringer som må gjøres underveis
      - Tilstedeværelse: undervisningen skjer i her og nå
        situasjonen
      - Faktorer å ta hensyn til
        
        Innhold
        
        elevforutsetninger
        
        sted
        
        Hva den enkelte elev bringer med seg
        
        Hva som skjer i klasserommet
      - Oppmerksomhetsstyring er nøkkelen til mange
        utfordringer i klasseledelse
    - - Faglighetsdiskursen
        
        Klare ideer om hva utdanningssamfunnet skal levere
      - Kompetanseutvikling- og læringsdiskursen
        
        Tanken om at økonomien er i ferd med å skifte kurs fra industriøkonomi til kompetanse - der den primære kilden til økonomisk vekst er viten
      - Kreativitetsdiskursen
        
        tale om og for kreativitet og innovasjon for
        
        Tanken er at i viten samfunnet så er det ikke det å tilegne seg og anvende, men det å skape ny viten som vil gi økonomisk gevinst
  - - - Viktig faktor for utvikling av elevens kreative potensial. Vilje og trygghet til å ta sjanser uten frykt for å feile påvirker i stor grad kreativiteten.
        Formulere åpne oppgaver for å legge til rette for trygghet, oppmuntre elevene til å komme med ulike svar som ikke er angitt på forhånd, vil gi elevene anledning til å utforske egen iderikdom.
      - Samtaler kan bidra til et anerkjennende læringsmiljø, så lenge læreren støtter og veileder
      - Å dele ideer og gi tid og rom til dette kan bidra til aksept for det kravet
        Kvaliteten på det fysiske rom (klasserommet), skolen skal være et sted for kreativ virksomhet
    - - Hammershøj (2012): en hypotese om den kreative prosess består av et samspill mellom vår fantasi - vår overskridende kraft - vår evne til å ta avgjørelser
    - - 1 - Novise
        
        Nybegynner
      - 2 - Briste eller bære
        
        Avansert begynner
      - 3 - Kompetent utøver
        
        Forståelse av situasjonen uten evne til å handle
        ut i fra forståelsen
      - 4 - Kyndig utøver
        
        Evne til å handle og forstå ut fra forståelse
      - 5 - Ekspert
        
        Evne til å formidle sitt eget fag
- - - - Empiri
        
        Empiri refererer til data eller observasjoner som er samlet inn gjennom systematiske og objektive metoder i en forskningsprosess. Det er basert på observasjoner, erfaringer eller faktiske forhold som kan observeres, måles og dokumenteres. Empiri utgjør det konkrete og observerbare grunnlaget for å trekke konklusjoner eller generere kunnskap innen en bestemt vitenskapelig disiplin.
    - - Kvalitative datainnsamlingsstrategier er knyttet til et
        konstruktivistisk perspektiv
      - I det følgende skal jeg presentere tre typer
        datainnsamlingsstrategier
        
        Observasjon
        
        Observasjon gjennomføres i naturlige situasjoner slik som de utspiller seg (f.eks. undervisningstime, friminutt, lærermøte)
        
        Observasjon fanger opp både menneskelig aktivitet og den fysiske settingen hvor denne finner sted
        
        Observasjon handler ikke bare om å se, men å
        bruke alle våre sanser for å oppfatte og forstå
        
        Forskeren må ha fokus på sine observasjoner (f.eks. klasseledelse, relasjon mellom lærer og elev, eller relasjon mellom elev og elev.)
        
        Nærheten er nødvendig for å forstå den undersøktes virkelighet, mens avstanden er viktig for å sette denne oppfatningen i et videre perspektiv
        
        Ulike observatørroller
        
        Ikke-deltakende observatør
        
        Du samhandler ikke med dem du forsker på (webkamera, toveis speil) og slik påvirker du minst mulig
        
        Observatør-som-deltaker
        
        Du, som lærerstudent, deltar ikke i aktiviteten som observeres. Du svarer på spørsmål fra elever om hvem du er og hva du gjør, men ikke på spørsmål som har med undervisningen å gjøre
        
        Deltaker-som-observatør
        
        Du, som lærer, observerer en kollega.
        Du kan hjelpe til i undervisningen om nødvendig
        
        Fullstendig deltaker
        
        Du, som lærer, observerer egen
        undervisning eller lærersamarbeid i egen skole
        
        Naturalistisk observasjon
        
        Kort beskrivelse av situasjonen som skal observeres, dato,
        sted
        
        Det er problemstilling og forskningsspørsmål som rammer
        inn observasjonen
        
        Fallgruver
        
        Det som observeres påvirkes av forskernes subjektiviteter,
        antakelser, fysiske og psykiske tilstander
        
        Man har en tendens til å lete etter signaler som bekrefter
        førsteinntrykket
        
        Man husker best det som skjedde sist (sisteinntrykk)
        
        Noen personer har en tendens til å oppfatte andre menneskers egenskaper eller prestasjoner mer positive eller negative enn det de virkelig er
        
        Praktiske råd
        
        Det er vesentlig for forskeren at hun leser teori knyttet til tematikken som studeres. Teorien hjelper forskeren til å fokusere observasjonen
        
        Forskeren må bestemme seg for hvilken observatørrolle hun skal innta før observasjonen starter, og holde seg til denne rollen
        
        Forskeren må forklare sin observatør-rolle til deltakerne
        slik at de vet hvordan de skal forholde seg til henne
        
        Før observasjonen må forskeren søke tillatelse fra NSD og
        innhente deltakernes informert samtykke
        
        Dokumentanalyse
        
        Dokumenter må være tilgjengelig for alle i et arkiv f.eks brev, dagbøker, bilder, kunstobjekter, opptak av musikk eller tale
        
        Fra fortida eller nåtida
        
        Forskeren har ikke produsert dette selv
        
        Fordeler
        
        Forskeren får uavhengig informasjon, og hun
        påvirker ikke utformingen av kildene
        
        Ulemper
        
        Informasjonen er avgrenset. Forskeren får ikke direkte samtaler med opphavspersonen, og vet ikke om informasjonen fra kilden er god nok
        
        Dokument
        
        Primærkilder
        
        de som er helt nær det forskeren skal
        undersøke
        
        Sekundærkilder
        
        de som tolker eller omtaler de primære
        kildene
        
        Forskeren kan ha fokus på
        
        Objektet
        
        Hva teksten (bildet) handler om
        
        Subjektet
        
        Forfatteren bak teksten eller kunsten
        
        Virkeligheten av konteksten
        
        Liten forståelse
        
        teksten rundt teksten (mindre del av et større, et kapittel,
        etc.)
        
        Vid forståelse
        
        tekstens hensikt, tid og konteksten teksten er skrevet i
        
        Forskeren kan også studere retorikk og tekstens komposisjon
        
        Kildekritikk
        
        Forskeren må finne pålitelige kilder
        
        Hvor kommer kilden(e) fra? Hvor gammelt er materialet? (ytre kriterium)
        
        Er innholdet i teksten (bildet) logisk konsistent? (indre kriterium)
        
        Henger de ytre og indre kriteriene sammen?
        
        Forskeren må begrunne hvorfor hun valgte de kildene.
        
        Forskeren må planlegge hvordan hun skal bruke dem
        
        Forskeren må tolke kilden(e) på en god måte, og se kilden(e) i en
        stor sammenheng, som er tids- og kontekst-avhengig
        
        Forskeren må være saklig når hun skal beskrive kildene
        
        Intervju
        
        I et intervju skapes kunnskapen i møtet mellom forsker og informanter. De som deltar i intervjuet kommer frem til fellers (inter)forståelser av intervjuets innhold (view)
        
        Intervju er vanligvis en samtale knyttet til en bestemt
        tematikk der forskeren leder intervjuet
        
        Forskeren kan gjennomføre et intervju ansikt til ansikt ved et fysisk møte eller via internett, eller ved telefon, e-post, chatteprogram osv.
        
        Et intervju kan ha en muntlig eller skriftlig form (e-
        post,...), eller begge deler
        
        Gjennomførelse
        
        Et intervju kan gjennomføres individuelt eller i gruppe
        
        Vanligvis tas intervju opp som lydfil og transkriberes slik at det er
        klart for tolkninger og analyser
        
        Det er to former for kvalitative intervju innenfor et konstruktivistisk
        perspektiv
        
        Det fenomenologiske intervjuet
        
        Hensikten er å fange opp opplevelser og meninger knyttet til erfaringer av et fenomen eller en hendelse mellom flere deltakere. Det gjennomføres vanligvis ett intervju per deltaker
        
        Det narrative intervjuet
        
        Hensikten er å innhente detaljerte fortellinger fra enkeltpersoner eller en liten gruppe. Det gjennomføres vanligvis mange intervjuer med samme person eller gruppe
        
        Former for intervju
        
        Strukturert
        
        Forskeren stiller de samme spørsmålene til alle
        informantene, og i samme rekkefølge
        
        Ustrukturert
        
        Forskeren har ingen spørsmål utformet på forhånd. Hun lytter til hva informantene har å si om et spesifikt tema og stiller spørsmål deretter.
        
        Semi-strukturert
        
        Forskeren har temaer og forslag til noen spørsmål klare på forhånd, men hun er ikke opptatt av å stille disse spørsmålene eller bringe frem temaene i en bestemt rekkefølge
        
        Forskeren er også åpen for at informantene kan introdusere nye temaer, eller for å stille noen spørsmål som hun ikke hadde tenkt på forhånd
        
        Fallgruver
        
        Forskeren må være forsiktig slik at hun ikke virker
        konfronterende
        
        Forskeren må passe på å ikke stille ledende spørsmål, bl.a. fordi det er lett å stille ledende spørsmål i retning av svar man kan ønske
        
        Forskeren må holde fokus og være konsentrert under hele intervjuet slik at hun kan stille gode spørsmål og huske hvilke spørsmål som allerede er tatt opp
        
        Forskeren må være bevisst på sitt kroppsspråk
        
        Praktiske råd
        
        Forskeren må sette seg godt inn i tematikken for intervjuet. Lesing av teori knyttet til problemstillingen hjelper forskeren å utforme tema og spørsmål til intervju guiden
        
        Forskeren kan med fordel gjennomføre et prøveintervju for å
        teste ut spørsmål
        
        Forskeren kan høre prøveintervjuet for å høre hvordan hun stiller
        spørsmål og følger opp svarene
        
        Forskeren må søke NSD og innhente deltakernes informerte
        samtykke for intervjuet
        
        Før intervjuet må forskeren gjøre seg kjent med utstyret som
        skal benyttes
        
        Forskeren må avklare lengden på intervjuet med deltakerne på
        forhånd, og holde seg innenfor denne tiden