Har grunnleggende kunnskap om velferdsstatens strukturer og
profesjoner
profesjoner kan defineres som en type yrker som utfører tjenester basert på teoretisk kunnskap ervervet gjennom en spesialisert utdanning. profesjoner er å ha et yrke som er spesialisert innen et felt, og man må ha en bestemt utdanning. kjennetegnet er at man har jurisdiksjon, som vil si at man har myndighet over et felt.det handler om å vise til eget fagfelt som samfunnet trenger. profesjoner har mål om for eksempel økt livskvalitet, rettferdighet, mestring eller tilfriskning for dem som mottar tjenestene deres. profesjonsetikk er knyttet til refleksjon over yrkesutøvelse, det vil si over etiske problemstillinger en kan komme i kontakt med som profesjonsutøver. Profesjonsutøver er avhengig av tillit til at de anvender kunnskap og overholder etiske forpliktelser på en god måte.
profesjonsutøvelse i regi av velferdsstaten gjøt at de profesjonelle får flere roller og mål de skal realisere samtidig. profesjons utøvere forventes å strebe etter ved å kartlegge muligheter for tilrettelegging og å motivere klienten eller pasienten. i tillegg skal ofte profesjonsutøvere, som ansatte i offentlig velferdsforvaltning, sørge for at forvaltningsmessige prinsipper blir overholdt.
Skjønn: Når en skal bruke teoretisk kunnskap til å finne ut av hva som er det rette å gjøre i et gitt tilfelle, må en bruke skjønn. som profesjonsutøver får en gjerne et relativt stort handlingsrom for å bruke skjønn. når en utøver skjønn kartlegger en saken, vurderer ulike alternativer og fatter en beslutning ut fra hva som er eks. vurderes som korrekt, godt og rettferdig. skjønn handler om å bruke egne erfaringer og sine egne meninger for å komme fram til best mulig utfall.
tverr profesjonelt arbeid: de ulike yrkesgruppenes opplysninger kan sammen være mer verdifulle for personen enn om opplysningene og vurderingene ikke ble holdt sammen. kan også øke kompetansen hos profesjons utøveren. å samarbeide med andre profesjonsgrupper og på hvers av organisasjoner kan være motiverende, fordi en som profesjonsutøver bidrar til å løse store, sammensatte utfordringer i samfunnet. det kan også by på utfordringer i form av at man har forskjellig forståelser av fenomenet og har forskjellig tilnærming til en situasjon. alikevel kan samarbeid ofte være nødvendig for å få dekke flere deler av en situasjon.
Makt: kommer til uttrykk på ulike måter i det sosiale livet. for det første danner kommunikasjon og språk selve grunnlaget for maktforhold i sosiale relasjoner. for det andre er makthandlinger ofte kjedet sammen i større sosiale systemer som er mer omfattende enn det enkelte mennesket. sosiologien fokuserer på maktforhold som strukturelle fenomener der maktforhold etableres som faste mønstre i samfunnets økonomiske, politiske og kulturelle oppbygning, eks: den sosiale klasse og lagdelingen i samfunnet
profesjonsmakt: profesjonene har en særlig ekspert kunnskap, et kunnskapsmonopol og en viktig plass i det moderne samfunnet. dette git profesjonene stor makt når det gjelder å forvalte viktige normer og verdier i samfunnet og bestemme hva som skal gjelde som normalt og unormalt, sunt eller usunt, rett eller galt.
Begrepet velferd angår det individuelle og det kollektive planet samtidig. den enkelte borger har rett på offentlige tjenester og ytelser som skal gjøre selvrealisering og selvstendighet mulig, og det politiske fellesskapet forvalter sterke moralske normer om hva det gode liv bør være, og om hva en rettferdig fordeling av tjenestene og ytelsene innebærer. Helt sentralt står det moralske kravet om at velferdsstaten skal bidra til å hindre at noen faller utenfor.
I den norske velferdsstaten er det staten: stortinget, regjeringen og departementene, som utformer og forsterker ambisjonen om universell velferd, mens det er det lokale nivået: kommunene og fylkeskommunene, som får i oppgave å gjennomføre det i praksis.
maktfordelingsprinsippet
Staten: statens oppgave er å ivareta borgernes interesser og sikre at alle innbyggere har like rettigheter og muligheter.
Stortinget: Er den lovgivende makt. De er ansvarlig for å lage nye lover og endre eksisterende lover.
Regjeringen: Er den utøvende makt, som er ansvarlige for å iverksette lover og politikk som stortinget har vedtatt.
Domstolene: Er den dømmende makt, og det innebærer at domstolene er ansvarlige for å håndheve lovene og dømme i rettssaker.
Tre nivåer av kommuner
Kommunene: er den laveste enheten og er ansvarlige for å levere lokale tjenester som skoler, barnehager, helse og omsorgstjenester, renovasjon og veier
Fylkeskommunene: er ansvarlige for videregående opplæring, kollektivtransport, kultur og regional utvikling
Fylkene: er ansvarlige for samferdsel, regional planlegging og utvikling og tannhelse.
Regional referer til en større geografisk område som vanligvis omfatter flere kommuner eller fylker.
Velferdsstaten tilbyr en rekke goder for barnefamilier, inkludert gratis eller subsidert barnehageplass, foreldrepermisjon med lønn, barnetrygd, gratis helsetjenester for barn og gratis skolegang.
Bufdir står for Barne- ungdoms og familiedirektoratet. Det er en statlig organisasjon som arbeider for å fremme velferd og rettigheter for barn, unge og familier i Norge. Bufdir tilbyr blant annet veiledning og støtte til barnevernet, familietjenester og barne- ungdoms- og familievern.
Barneombudet: er en offentlig institusjon i Norge som arbeider for å fremme barns rettigheter og interesser. barneombudet har som oppgave å følge med på om barns rettigheter blir ivaretatt i samfunnet, og å informere barn og unge om deres rettigheter. Barneombudet gir også råd og veiledning til barn og unge som har spørsmål eller problemer, og jobber for å påvirke politikk og lovgivning på områder som er viktige for barn og unge.
Barnevernet er en offentlig organisasjon i Norge som er ansvarlige for å beskytte barn som er utsatt for omsorgssvikt, overgrep eller andre former for alvorlig skade. Barnevernet tilbyr ulike former for hjelp og støtte til familier som trenger det, og har myndighet til å ta barn ut av hjemmet hvis det er nødvendig for å beskytte barnet.
sjanselikehet stiller sterkt i Norge. det er viktig del av det moralske Norge.