Når kvelden kommer så tenker man over alt man har gjort i løpet av arbeidsdagen. De mange avgjørelsene som dukker opp kan oppleves som at man er tvunget til å handle og ta avgjørelser raskt. Men en kan spørre seg om denne tvangen er forbundet med idealet om tids-effektivitet i samfunnet. For valg kan gjerne drøftes med kollegaer eller andre om hva som er klokt å gjøre i opplevde situasjoner.

I møte med elever må man forholde seg til ulike utfordringer. Faglige utfordringer kan være selve planleggingen og tilrettelegging av undervisning, tilbakemeldinger og karakter. Ikke-faglige kan være uro i klassen, konflikter mellom elever, praktiske ting som går i stykker, elever som ruser seg, omsorgssvikt og mobbing. Flere av de ikke-faglige utfordringene har foreliggende regler og prosedyrer (koble på barnevern og politi, paragraf 9A-prosedyre), men i de fleste utfordringer er det lærerens eget skjønn som avgjør hvordan man imøtekommer og forholder seg til ulike situasjoner.

Samarbeid er viktig for å utøve lærerrollen godt. For selv om det å kunne stå alene i mye er viktig, er det å kunne kommunisere utfordringer og diskutere dem med kolleger også sentralt. Slikt kan bidra til at man utvikler hverandres handlings-apparat i møte med de mange dilemmaene yrket byr på.

1. Strukturelt skjønn (smultringen): Referer til rammene og begrensningene gitt av lover, regelverk og retningslinjer. Slik skjønn bidrar til å klargjøre og avgrense hva læreren kan og bør gjøre innenfor de gitte rammene.

2. Epistemisk skjønn (hullet i smultringen): Handler om lærerens skjønnsmessige resonnement og evne til å utøve praksis basert på kunnskap, erfaringer og tilbakemeldinger. Hullet i smultringen representerer ulike handlingsalternativer og muligheter for læreren å bruke sin kunnskap og erfaring for å ta beslutninger og handle på en hensiktsmessig måte. Epistemisk skjønn innebærer også at læreren kontinuerlig kan endre og utvikle sin praksis basert på refleksjon og tilbakemeldinger fra andre.

Innenfor VS utenfor lærerrollen. Et mye omdiskutert tema da linjene mellom hva som er vårt ansvar og hva som ikke er, ikke alltid er like synlige. Å gjøre for lite kan være straffbart og/eller gi direkte eller indirekte konsekvenser for de vi har ansvar for. Men å gjøre for mye kan føre til utbrenthet og/eller påvirke vår evne til å imøtekomme de andre ansvarsområdene våre på en fornuftig og god måte.

Utdanningsoppdraget skal i følge Biesta (2014) kvalifisere elevene. Det er også politisk-rettete insentiver til å utdanne gjennom målstyring i skolene, OECD (Economic Co-operation and Development) og PISA.

For å få en forståelse av hva lærerrollen er og innebærer, kan vi se til ulike faktorer som er med å påvirke den. Gilje (2020) tar for seg blant annet begrepets definisjon og forteller at vår rolle som lærere i stor grad befinner seg innenfor de rammene som er blitt gitt gjennom styringsdokumentene våre.

Mange av de ikke-faglige utfordringene vil inngå i lærerens dannings-del - så det er viktig å søke råd hos ledelse og kolleger. Å inngå et profesjonelt fellesskap er et viktig aspekt ved lærerrollen. Den enkelte lærer og profesjons-fellesskapet må avklare og drøfte hvor grensen for hva som bør være "innenfor" og "utenfor" læreren, bør gå. Dette må gjøres i lys av hva som er til elevens beste - noe som går inn på det som Molander (2008) karakteriserer som epistemisk skjønn.

Anettes pedagogiske credo legger stor vekt på både dannings- og utdannings-aspektet; hun står elevene nær og er engasjert og ønsker å være en støtte for dem. Men en risiko med å bruke mye tid og krefter på slikt er at man kan bli utbrent selv. Derfor kan man kalle læreryrket for givende og meningsfylt, men også slitsomt og utfordrende. I Anettes eksempel er det fortsatt ikke et lett svar, men det kan alikevel virke som at Anette bør forsøke være enda mer aktivt i profesjonsfellesskapet og søke hjelp og støtte hos kollegaer og ledelsen. Det kan stilles spørsmål om det bør være slik at læreren kan fylle lærerrollen på sin egen måte, eller om det bør være en felles skolekultur eller forståelse av hva lærerrollen innebærer og hvilke ansvarsoppgaver man har.

Kapittelet belyste forholdet mellom lærere og deres profesjons-kunnskap gjennom ulike kunnskapsformer; her teori og praksis. Det ses til begge sider av saken først, et såkalt teori VS praksis syn. Deretter ser forfatteren de to sidene i kombinasjon med hverandre i et forsøk på å forstå hvorfor de begge har en relevant plass i vår lærerutøvelse. Det kommer frem gjennom forskningslitteraturen et behov for å kombinere ulike kunnskapsformer i lærerarbeidet. Vektlegging av ulike kunnskapskilder får ikke bare implikasjoner for hvordan lærerarbeidet skal utføres, men også for lærerens rolleforståelse og identitet.

Identitet blir i denne kilden sett mer på som "det vi gjør", ikke "det vi er". Identitet er alikevel også brukt som en måte vi forstår oss selv på og hvordan en person oppfattes av andre mennesker. Selvforståelsen vår er preget av personers handlinger, tanker og emosjoner. Vi har et sett av identiteter som vi benytter i møte med ulike situasjoner. Identitetene vil være tett sammenvevde, men de kommer til utrykk på forskjellige måter og i ulike praksiser. Som lærer vil vi fra første dag opptre i ulike profesjonelle sammenhenger. Gjennom forestilte verdener (ChatGPT: referer til lærerens oppfatninger, forståelse og forestillinger om sin rolle som lærer, deres forventninger, verdier og ideer om undervisning og læring) skaper vi mening. Vi skaper identiteter gjennom slikt?

Som lærere håndterer man en sammensatt kunnskapsbase der vitenskapelige disiplinfag, praktiske ferdigheter og pedagogisk didaktisk kunnskap veves sammen. Tenk på alt som kan inngå gjennom både teori og praksis (eksempelvis relasjonskompetanse, ferdigheter i klasseledelse, læringsteorier, osv.).

Teori i utdanning har ofte vært kritisert for å ikke være tilstrekkelig praksis-nær. Det er viktig i ens forståelse av profesjonens kunnskapsbase at en har innsikt i de politiske og kulturelle kontekstene som preger debatten om skolen og lærerprofesjonen. Slik kan man få en slags forståelse for at det ikke er så svart hvit som man kanskje først tenker.

Har læreren en rolle som forsker? Det viser seg at elever kan oppnå økt læringsutbytte ved at undervisningen er basert på prinsipper og tilnærminger som beviselig har god effekt på læring. Tross dette er utdannings-forskningen blitt kritisert for å være praksisfjern, av lav kvalitet og for å være dårlig egnet til støtte opp under det praktiske lærerarbeidet.

En undersøkelse visste at mange profesjons-utøvere og høgskolelærere anser både forskningsbasert, teoretisk kunnskap og praktisk erfaring som viktig.

Vanskelig å se profesjonsutøvelsen utifra kun det ene eller det andre. Det er derfor viktig for lærerstudenter og lærerutdannede å være bevisste om mangfoldet av teoretiske tilnærminger både innenfor didaktikk og pedagogisk forskning, og hvordan disse teoretiske perspektivene kan forme profesjonsutøvelsen.

Ofte snakkes dette om stabile trekk ved en person som definerer hans eller hennes væremåte og handlinger. Men Wittek sin forståelse av identitet ser til det vi gjør, fremfor den vi er. Identitetsbegrepet Wittek bruker ser til identitet som noe langt mer fleksibelt. Vi har ikke bare en identitet, men flere identiteter. Disse kommer til utrykk i ulike situasjoner og på ulike måter.

Profesjonell identitet kan utifra dette forstås som identitetene vi har som profesjonelle yrkesutøvere.

ChatGPT: Lærerens oppfatninger, forståelse og forestillinger om sin rolle som lærer, deres forventninger, verdier og ideer om undervisning og læring. Det er gjennom disse forestilte verdenene at lærerens profesjonelle identitet utvikles.

Det er koblingen mellom handlinger, selvforståelse og profesjonell rolleforståelse som er kjernen i identitetsbegrepet.

Alikevel kan en ikke undervurdere samarbeidskulturer, hvor man kan prate med kollegene sine om man behøver det. Det å tilhøre en samarbeidskultur kan være veldig motiverende, og å gi hjelp og mota hjelp kan bidra til at alle blir sterkere profesjonelle yrkesutøvere.

Den profesjonelle identitetsutviklingen skjer altså i stor grad gjennom samhandling med ulike grupper gjennom yrkeslivet. For å bli en trygg lærer for elevene, en støtteperson for foreldre og en god kollega, behøves selvinnsikt.

Identiteter er hele tiden i forandring. Som deltakere i ulike profesjonelle sammenhenger må vi hele tiden ta inn nye elementer inn i våre forestilte verdener. Dette kan vi gjøre gjennom å posisjonere oss; det vil si at vi hele tiden gjør avveiinger mellom betydningen av ulike elementer og muligheter i situasjoner der vi deltar.

Kan mangelen av personlig relevans bidra til at en stor andel av nyutdannede slutter i læreryrket i løpet av de første årene?

Våre identiteter er sterkt styrende for hvordan vi som mennesker opptrer og uttaler oss, hvordan andre oppfatter oss, og hvordan vi oppfatter oss selv.

Profesjonsyrket blir påvirket av variasjon, kompleksitet og usikkerhet. I læreryrket må man kunne balansere ulike roller og forventninger. En dag trøstende skulder, neste minutt i konflikt med foreldre. Derfor må man kunne evne å forholde seg til ulike former for kunnskap og kunne tilpasse seg i ulike situasjoner.

Å ha ulike former for kunnskap og kunne tilpasse seg ulike situasjoner, samt en endrede læreplan står sentralt i Profesjonsyrket Dette peker på viktigheten ved kompetanse og livsmestring som grunnlag for å håndtere alt de vi vil møte på.

Imsen (2016) - Lærerens verden: innføring i generell didaktikk

Det eksisterer ikke en lovfestet rett til veiledning av nye lærere. Dette skaper usikkerheter for meg som nyutdannet i møte med mange ulike alternativer, hvor kvaliteten av oppfølging kan variere vidt. Dette er noe jeg kommer til å ta betraktning til i jobbsøking. Ønskelig å ta del i en organisasjon som prioriteter utvikling og læring, og som legger til rette (tematikk AK2).

Det er viktig å kunne imøtekomme følelser med forståelse og et ønske om å ivareta den andre part. Dette er en sentral del av relasjonsarbeidet siden en negativ reaksjon på følelser kan forverre situasjonen og føre til redusert følelse a å bli forstått og ivaretatt. Dette gjelder alt fra elever, foreldre og kolleger. Men også knyttet seg selv. Det er ikke alltid lett å sette seg inn i andres følelser, men det er viktig at vi prøver å forstå. I arbeidet bør man gi den andre part tid til å ta inn egne følelser og anerkjenne dem. Deretter kan man forsøke å få til en respektfull samtale (tematikk AK2).

Skolekonflikter er vanlige og kan påvirke elevenes trivsel, læring og læringsmiljø negativt. Skolen har ansvar for å forebygge konflikter og skape et trygt læringsmiljø. Dette innebærer å fremme inkludering, ha klare regler og gi opplæring i konfliktløsning og sosiale ferdigheter.

Skolens rolle i konflikthåndtering er å lytte til alle parter, undersøke grundig, involvere berørte parter, legge til rette for dialog og finne løsninger basert på likeverd, respekt og rettferdighet. I alvorlige konflikter med flere parter bør skolen samarbeide med foreldre og Konfliktrådet. Tydelige rutiner bør etableres for saker som behandles utenfor skolen.

Tålmodighet, realistiske forventninger og langvarig oppfølging er viktige i konflikthåndteringen. Skolen må følge opp nødvendige tiltak og håndtere saker som blir behandlet utenfor skolen.

God kommunikasjon, støtte og involvering av alle parter er avgjørende for å skape trygge læringsmiljøer og bidra til gjenoppretting og inkludering. Ved å ta konflikter på alvor og håndtere dem konstruktivt, kan skolen legge til rette for et positivt læringsmiljø der alle elever trives og oppnår sitt potensial.

Det fysiske, sosiale og psykologiske miljøet der læring skjer. Det omfatter både relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere, samt skolens kultur og klima.

Prosessen med å finne en fredelig og konstruktiv løsning på en konflikt, der alle parter blir hørt og deres behov blir ivaretatt.

Handlinger og strategier som tar sikte på å hindre problemer, konflikter eller uønskede situasjoner før de oppstår.

Å gjenopprette relasjoner, tillit og skade etter en konflikt eller krenkelse gjennom reparasjon, unnskyldning og forsoning.

Arbeide sammen mot felles mål, utveksle kunnskap og erfaringer, og bidra til å skape et positivt og produktivt læringsmiljø.

En instans som tilbyr mekling og konfliktløsningstjenester for å finne løsninger og gjenopprette relasjoner i ulike typer konflikter.

En gruppe personer sammensatt av ulike fagpersoner og ressurser som samarbeider for å finne og implementere effektive løsninger og tiltak for elever i vanskeligheter.

Lærerrollen innebærer å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene. Vi må ta krenkelser og konflikter på alvor og jobbe aktivt med forebygging. Lærere må være bevisste på å skape en atmosfære som fremmer sosiale ferdigheter, samarbeid og respekt. Vi må også kunne evne å håndtere og løse konflikter. Vi må også lære elevene å håndtere konflikter på en god måte. Lærerrollen innebærer også å fremme likeverd, rettferdighet og inkludering i klasserommet. Lærerrollen involverer effektiv kommunikasjon og samarbeid med elever, foreldre og kolleger.

Eksempler inkluderer langvarig vold, trusler, diskriminering, og krenkelser, samt konflikter som påvirker læringsmiljøet. Noen alvorlige konflikter kan også involvere lovbrudd.

En felles arena der lærere, ledere og andre ansatte i skolen samarbeider, reflekterer og utvikler sin praksis basert på felles verdier og visjoner.

Vi har diskutert temaet "Team i skolen" og oppsummert ulike tekstutdrag fra en lengre tekst. Vi har snakket om viktigheten av lærersamarbeid og fagligpedagogiske fellesskap i skolen. Vi har også berørt emner som arbeidsoppgaver, ansvar, relasjoner, samarbeid, endring og profesjonalisering. Videre har vi utforsket begrepet "profesjonell lærer" og betydningen av kollektiv organisering og læringsansvar. Til slutt har vi diskutert faglig læringsfellesskap og teamarbeid, samt nevnt konsepter som profesjonelt læringsfellesskap og de fem disiplinene.

Kapittel 2 tar for seg begrepet "team" og diskuterer misforståelser knyttet til det. Det påpekes at det er en utbredt misforståelse å anta at et team automatisk betyr en god arbeidsgruppe. Mange har positive assosiasjoner til ordet "team", men det er viktig å erkjenne at det som gjelder for alle arbeidsgrupper, inkludert team, er behovet for å gjøre gruppen god. Dette impliserer at det kreves innsats og bevissthet for å utvikle et velfungerende team.

Å være en aktiv og likeverdig deltaker i et fellesskap eller team, der alle medlemmer blir lyttet til og verdsatt.

En felles holdning, verdier og praksis som fremmer samarbeid, tillit, respekt og støtte blant medlemmene i en organisasjon eller team.

Ideen om at lærere og ledere deler ansvaret for elevenes læring og utvikling, og at samarbeid og felles innsats er avgjørende for suksess.

En gruppe mennesker som kontinuerlig reflekterer over og evaluerer sin praksis, samarbeider og søker å forbedre læringen og resultatene.

En konseptuell modell utviklet av Peter Senge som fremmer en helhetlig tilnærming til læring og organisasjonsutvikling, inkludert systemtenkning, personlig mestring, felles mentale modeller, felles visjoner og teamlæring.

Det er viktig å forstå betydningen av å kontinuerlig utvikle vår egen praksis. Dette innebærer å åpne for egenvurdering og selvrefleksjon. I tillegg er det å samarbeide og drive profesjonelt læringsfellesskap en viktig ting. Gjennom samarbeid med kolleger kan vi dele erfaringer, få tilbakemelding, utforske nye metoder og kontinuerlig forbedre vår undervisningspraksis. Vi må også forstå ansvaret vi har for å bidra til kollektiv læring. Dette krever samarbeid, felles innsats og en åpenhet til å ta ansvar. I tillegg må vi drive inkluderende praksis der alle elever blir sett, hørt og verdsatt. Vi må da kunne tilpasse undervisningen for å møte ulike behov, fremme samarbeid og respekt blant elevene og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. Til slutt hører også den livslange læringen inn under lærerrollen. Vi må omfavne denne ideen både selv og for våre elever. Det handler om å være nysgjerrige, og kontinuerlig oppdatere vår kunnskap og være fleksible i vår tilnærming til undervisning. Til slutt må vi se verdien i teamarbeid.

En relativt autonom arbeidsgruppe bestående av minst tre personer som arbeider gjensidig oppgaveavhengig av hverandre over tid og har felles eksternt ansvar for å oppnå gruppens mål.

Et viktig aspekt i et team der medlemmene samarbeider og samhandler for å oppnå felles mål og oppgaver.

Lærerrollen har alltid dreid seg om relasjonen til den man skal lære

Metaemosjoner referer til hva vi tenker og føler om det å ha følelser, det å vise følelser og det å regulere følelser. Det formes av erfaringer med følelsesuttrykk og emosjonsregulering gjennom både oppveksten og generelt gjennom hele livet

En modell som ser til hvordan reaksjonsmønstre kan påvirke den følelsesladede part.

Læreryrket er en jobb som både reflekterer og definerer samfunnsutviklingen.