Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

PEL 4 - Presentasjon om lærerrollen - Coggle Diagram

- - - - Når kvelden kommer så tenker man over alt man har gjort i løpet av arbeidsdagen. De mange avgjørelsene som dukker opp kan oppleves som at man er tvunget til å handle og ta avgjørelser raskt. Men en kan spørre seg om denne tvangen er forbundet med idealet om tids-effektivitet i samfunnet. For valg kan gjerne drøftes med kollegaer eller andre om hva som er klokt å gjøre i opplevde situasjoner.
    - - I møte med elever må man forholde seg til ulike utfordringer. Faglige utfordringer kan være selve planleggingen og tilrettelegging av undervisning, tilbakemeldinger og karakter. Ikke-faglige kan være uro i klassen, konflikter mellom elever, praktiske ting som går i stykker, elever som ruser seg, omsorgssvikt og mobbing. Flere av de ikke-faglige utfordringene har foreliggende regler og prosedyrer (koble på barnevern og politi, paragraf 9A-prosedyre), men i de fleste utfordringer er det lærerens eget skjønn som avgjør hvordan man imøtekommer og forholder seg til ulike situasjoner.
    - - ChatGPT: Evnen til å ta veloverveide beslutninger og handle på en klok og kompetent måte innenfor en profesjonell rolle. Med andre ord lærerens evne til å utøve sitt skjønn og ta vurderinger i ulike situasjoner som oppstår i undervisningen og i lærerrollen generelt. Molander (2013) presenterer to komponenter av profesjonelt skjønn som er knyttet sammen men har ulike fokus (se 1. og 2.). Profesjonelt skjønn vil være involvert i å avklare hva som faller innenfor og utenfor lærerens oppgaver og ansvar. Dette omfatter både det strukturelle skjønn og det epistemiske skjønn. Læreren må navigere innenfor rammene av det strukturelle skjønner, samtidig som de bruker sitt epistemiske skjønn for å vurdere og handle ut fra sin kunnskap og erfaring.
        
        Strukturelt skjønn (smultringen): Referer til rammene og begrensningene gitt av lover, regelverk og retningslinjer. Slik skjønn bidrar til å klargjøre og avgrense hva læreren kan og bør gjøre innenfor de gitte rammene.
        
        Epistemisk skjønn (hullet i smultringen): Handler om lærerens skjønnsmessige resonnement og evne til å utøve praksis basert på kunnskap, erfaringer og tilbakemeldinger. Hullet i smultringen representerer ulike handlingsalternativer og muligheter for læreren å bruke sin kunnskap og erfaring for å ta beslutninger og handle på en hensiktsmessig måte. Epistemisk skjønn innebærer også at læreren kontinuerlig kan endre og utvikle sin praksis basert på refleksjon og tilbakemeldinger fra andre.
    - - Summen av de forventningene og krav som stilles til utøvelsen av yrket. Rollen vår kan deles inn i tre hovedområder: 1. Læreren i møte med eleven. 2. Læreren som del av et profesjonelt fellesskap. 3. Læreren i møte med foreldre og andre samarbeidspartnere. Gilje har tatt utgangspunkt i styringsdokumenter som opplæringslovens formålsparagraf og den overordnede delen av læreplanen når han ser på krav og forventninger knyttet til lærerrollen (se trådene).
        
        Opplæringslova (1998) gir skolen et bredt formål om å gi elevene "utfordringer som fremmer danning og lærelyst". Overordnet del - Prinsipper for læring, utvikling og danning gir skolen både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag (se trådene). Disse to oppdragene henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget.
        
        Utdanningsoppdraget skal i følge Biesta (2014) kvalifisere elevene. Det er også politisk-rettete insentiver til å utdanne gjennom målstyring i skolene, OECD (Economic Co-operation and Development) og PISA.
        
        Skolens danningsoppdrag skal i følge Kunnskapsdepartementet (2017) være at "opplæringen skal danne hele mennesket". Torjussen (2011) drøfter også begrepene danning og utdanning og han hevder at begrepet sosialisering kan gå i to retninger - mot tilpasning eller danning. Biesta (2014) tar for seg skolens danningsoppdrag som å sosialisere og subjektivere: 1. sosialisering i form av tilpasning og 2. subjektivering i form av selvstendiggjøring. Dannings-oppdraget beskrives i overordnet del som "en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål", og at det skal vektlegges "kritisk tenking og etisk bevissthet".
        
        Mange av de ikke-faglige utfordringene vil inngå i lærerens dannings-del - så det er viktig å søke råd hos ledelse og kolleger. Å inngå et profesjonelt fellesskap er et viktig aspekt ved lærerrollen. Den enkelte lærer og profesjons-fellesskapet må avklare og drøfte hvor grensen for hva som bør være "innenfor" og "utenfor" læreren, bør gå. Dette må gjøres i lys av hva som er til elevens beste - noe som går inn på det som Molander (2008) karakteriserer som epistemisk skjønn.
    - - ChatGPT: Credo referer til en persons grunnsyn, verdier holdninger og selvforståelse. Det er en sammensmelting av det personlige og det profesjonelle, og det representer hva en person tror på og hva som er viktig for dem i sitt arbeid og liv. Lærer-credo kan utifra dette forstås som hva en lærer har tro på i sitt arbeid som pedagog. Det er deres indre overbevisninger, lidenskaper og hva som opplever som meningsfylt i undervisningen. Gilje (2020) bruker videre i sin tekst et eksempel hvor en lærer benytter credo i utøvelsen av lærerrollen (se tråd).
        
        Anette går svært langt for å hjelp og støtte elevene sine; både faglig, personlig og sosialt. Hun føler seg ofte svært sliten grunnet dette og kollegaene hennes mener hun bruker for langt tid når det gjelder involvering i elevenes liv. Noen eksempler som blir brukt er at ulike jenter forteller at de har blitt voldtatt og at en elev er nært 10% grensa og står i fare for å stryke i flere fag. Anette prøver å følge opp disse tingene både i skoletiden og i fritiden, mens kollegaene ikke skjønner at hun ikke orker alle disse "redningsaksjonene". Det er vanskelig å si om Anette går for langt når det gjelder å ta ansvar for elevene sine, for hvor går grensen?
        
        Situasjoner som dette er komplekse, og det finnes ingen enkel løsning. Læreren må bruke skjønn og klokskap. Det er ofte for liten tid til å ta overveielser og vurderinger - og det er først i etterkant at man kan stanse opp og tenke gjennom hvordan man handler (se begrepet "skumringstimen"). Tillitt mellom Anette og elevene hennes er av avgjørende betydning - en sentral tanke innenfor nærhetsetikken. Kollegaene vektlegger mer det faglige og undervisningen - noe som kommer frem i en stor undersøkelse av læreres oppfatning av lærerrollen (de tenker ofte at kjerneoppgaver er undervisning, og at oppfølging til enkeltelever tar bort mye tid fra den "egentlige" jobben). Men hvordan skalda det doble oppdraget til skolen ivaretatt?
        
        Anettes pedagogiske credo legger stor vekt på både dannings- og utdannings-aspektet; hun står elevene nær og er engasjert og ønsker å være en støtte for dem. Men en risiko med å bruke mye tid og krefter på slikt er at man kan bli utbrent selv. Derfor kan man kalle læreryrket for givende og meningsfylt, men også slitsomt og utfordrende. I Anettes eksempel er det fortsatt ikke et lett svar, men det kan alikevel virke som at Anette bør forsøke være enda mer aktivt i profesjonsfellesskapet og søke hjelp og støtte hos kollegaer og ledelsen. Det kan stilles spørsmål om det bør være slik at læreren kan fylle lærerrollen på sin egen måte, eller om det bør være en felles skolekultur eller forståelse av hva lærerrollen innebærer og hvilke ansvarsoppgaver man har.
    - - Som lærere håndterer man en sammensatt kunnskapsbase der vitenskapelige disiplinfag, praktiske ferdigheter og pedagogisk didaktisk kunnskap veves sammen. Tenk på alt som kan inngå gjennom både teori og praksis (eksempelvis relasjonskompetanse, ferdigheter i klasseledelse, læringsteorier, osv.).
      - Profesjonsyrket blir påvirket av variasjon, kompleksitet og usikkerhet. I læreryrket må man kunne balansere ulike roller og forventninger. En dag trøstende skulder, neste minutt i konflikt med foreldre. Derfor må man kunne evne å forholde seg til ulike former for kunnskap og kunne tilpasse seg i ulike situasjoner.
    - - Mye diskutert rundt forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap og hvilket som bør vektlegges. På håndverker siden anses evner som å improvisere, reflektere og bruke taus og erfaringsbasert kunnskap som viktig. Praksis er her av betydning da det opparbeider et bredt repertoar av praktiske ferdigheter og innsikter gjennom personlig utprøving og refleksjon. På fagsiden anses teoretisk kunnskap som det mest sentrale. Her er det betydningsfullt å holde seg oppdatert på forskningslitteratur, og spesielt litteratur om effektive undervisningsmetoder. Også viktig å vurdere sin egen undervisning systematisk i lys av både forskning og elevenes resultater.
        
        Interessant å se til samspillet mellom de to. Å bygge gode relasjoner tar blant annet utgangspunkt i en praktisk og kontekst avhengig form for kunnskap (eks. evner til å imøtekomme ulike personligheter). Samtidig vil også slike møter være teoretisk styrte, blant annet gjennom at teorier kan tilby generelle prinsipper og retningslinjer for hvordan man kan gå frem i et slikt møte. Begge har nytteverdi i den samme konteksten.
        
        Teori i utdanning har ofte vært kritisert for å ikke være tilstrekkelig praksis-nær. Det er viktig i ens forståelse av profesjonens kunnskapsbase at en har innsikt i de politiske og kulturelle kontekstene som preger debatten om skolen og lærerprofesjonen. Slik kan man få en slags forståelse for at det ikke er så svart hvit som man kanskje først tenker.
        
        Har læreren en rolle som forsker? Det viser seg at elever kan oppnå økt læringsutbytte ved at undervisningen er basert på prinsipper og tilnærminger som beviselig har god effekt på læring. Tross dette er utdannings-forskningen blitt kritisert for å være praksisfjern, av lav kvalitet og for å være dårlig egnet til støtte opp under det praktiske lærerarbeidet.
        
        En undersøkelse visste at mange profesjons-utøvere og høgskolelærere anser både forskningsbasert, teoretisk kunnskap og praktisk erfaring som viktig.
        
        Vanskelig å se profesjonsutøvelsen utifra kun det ene eller det andre. Det er derfor viktig for lærerstudenter og lærerutdannede å være bevisste om mangfoldet av teoretiske tilnærminger både innenfor didaktikk og pedagogisk forskning, og hvordan disse teoretiske perspektivene kan forme profesjonsutøvelsen.
    - - Ofte snakkes dette om stabile trekk ved en person som definerer hans eller hennes væremåte og handlinger. Men Wittek sin forståelse av identitet ser til det vi gjør, fremfor den vi er. Identitetsbegrepet Wittek bruker ser til identitet som noe langt mer fleksibelt. Vi har ikke bare en identitet, men flere identiteter. Disse kommer til utrykk i ulike situasjoner og på ulike måter.
      - Profesjonell identitet kan utifra dette forstås som identitetene vi har som profesjonelle yrkesutøvere.
      - Det er koblingen mellom handlinger, selvforståelse og profesjonell rolleforståelse som er kjernen i identitetsbegrepet.
      - Våre identiteter er sterkt styrende for hvordan vi som mennesker opptrer og uttaler oss, hvordan andre oppfatter oss, og hvordan vi oppfatter oss selv.
    - - ChatGPT: Lærerens oppfatninger, forståelse og forestillinger om sin rolle som lærer, deres forventninger, verdier og ideer om undervisning og læring. Det er gjennom disse forestilte verdenene at lærerens profesjonelle identitet utvikles.
    - - Profesjonalitet må ikke tolkes som det samme som å handle slikt et fellesskap forventer. Et slikt handlemønster kan faktisk være til hinder for profesjonell utvikling. Profesjonaliteten vår kommer av den profesjonelle kunnskapen vi bærer med oss, både gjennom utdanningen, som ny i arbeidet og senere som erfarne lærere. Det er viktig å ha en forståelse av våre ulike måter å imøtekomme ulike situasjoner på utgjør vår profesjonalitet. Den vil være i stadig forandring desto flere erfaringer vi får. Som nyutdannede har vi også en del kunnskaper og nye innfallsvinkler til ting som ikke nødvendigvis erfarne lærere har. Læreryrket er sådan genuint relasjonelt, og det finnes ingen oppskrift for hvordan vanskelige situasjoner bør håndteres.
        
        Alikevel kan en ikke undervurdere samarbeidskulturer, hvor man kan prate med kollegene sine om man behøver det. Det å tilhøre en samarbeidskultur kan være veldig motiverende, og å gi hjelp og mota hjelp kan bidra til at alle blir sterkere profesjonelle yrkesutøvere.
    - - Identiteten vår utformes gjennom tiden; vi har ulik identitet med kolleger, elever og foreldre. Vår deltakelse i disse kulturelle verdene påvirkning for det handlingsrom vi tilegner oss; men mennesker har også behov for å skape mening på tvers av ulike kontekster. Dette beskrives som:
        
        Meningsskaping: Vi etablerer forestilte verdener og de forestilte verdener er sosialt produserte og kulturelt konstruerte rom av fortolkning.
        
        Den profesjonelle identitetsutviklingen skjer altså i stor grad gjennom samhandling med ulike grupper gjennom yrkeslivet. For å bli en trygg lærer for elevene, en støtteperson for foreldre og en god kollega, behøves selvinnsikt.
    - - Identiteter er hele tiden i forandring. Som deltakere i ulike profesjonelle sammenhenger må vi hele tiden ta inn nye elementer inn i våre forestilte verdener. Dette kan vi gjøre gjennom å posisjonere oss; det vil si at vi hele tiden gjør avveiinger mellom betydningen av ulike elementer og muligheter i situasjoner der vi deltar.
    - - Betydningen av en gitt kontekst vil avhenge av hvordan den enkelte aktøren får anledning til å spille på sitt potensiale, og hvordan det man spiller inn, blir møtt, oppmuntret, får betydning for hva som skjer videre, eller eventuelt blir avvist eller oversett. Den posisjonen vi ender opp med, blir avgjørende for hvor relevant den enkelte konteksten blir, og hvor viktig den blir i våre forestilte verdener.
        
        Kan mangelen av personlig relevans bidra til at en stor andel av nyutdannede slutter i læreryrket i løpet av de første årene?
    - - Læringsmiljø (Farstad & Odden, 2015)
        
        Det fysiske, sosiale og psykologiske miljøet der læring skjer. Det omfatter både relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere, samt skolens kultur og klima.
      - Konfliktløsning (Farstad & Odden, 2015)
        
        Prosessen med å finne en fredelig og konstruktiv løsning på en konflikt, der alle parter blir hørt og deres behov blir ivaretatt.
      - Forebygging (Farstad & Odden, 2015)
        
        Handlinger og strategier som tar sikte på å hindre problemer, konflikter eller uønskede situasjoner før de oppstår.
      - Gjenoppretting (Farstad & Odden, 2015)
        
        Å gjenopprette relasjoner, tillit og skade etter en konflikt eller krenkelse gjennom reparasjon, unnskyldning og forsoning.
      - Samarbeid (Farstad & Odden, 2015)
        
        Arbeide sammen mot felles mål, utveksle kunnskap og erfaringer, og bidra til å skape et positivt og produktivt læringsmiljø.
      - Konfliktrådet (Farstad & Odden, 2015)
        
        En instans som tilbyr mekling og konfliktløsningstjenester for å finne løsninger og gjenopprette relasjoner i ulike typer konflikter.
      - Ressursteam (Farstad & Odden, 2015)
        
        En gruppe personer sammensatt av ulike fagpersoner og ressurser som samarbeider for å finne og implementere effektive løsninger og tiltak for elever i vanskeligheter.
      - Konflikt
        
        Eksempler inkluderer langvarig vold, trusler, diskriminering, og krenkelser, samt konflikter som påvirker læringsmiljøet. Noen alvorlige konflikter kan også involvere lovbrudd.
      - Begreper 3
        
        Profesjonsfaglig fellesskap (Hjertø, 2021)
        
        En felles arena der lærere, ledere og andre ansatte i skolen samarbeider, reflekterer og utvikler sin praksis basert på felles verdier og visjoner.
        
        Inkluderende medlemskap (Hjertø, 2021)
        
        Å være en aktiv og likeverdig deltaker i et fellesskap eller team, der alle medlemmer blir lyttet til og verdsatt.
        
        Samarbeidskultur (Hjertø, 2021)
        
        En felles holdning, verdier og praksis som fremmer samarbeid, tillit, respekt og støtte blant medlemmene i en organisasjon eller team.
        
        Kollektivt læringsansvar (Hjertø, 2021)
        
        Ideen om at lærere og ledere deler ansvaret for elevenes læring og utvikling, og at samarbeid og felles innsats er avgjørende for suksess.
        
        Profesjonelt læringsfellesskap (PLF) (Hjertø, 2021)
        
        En gruppe mennesker som kontinuerlig reflekterer over og evaluerer sin praksis, samarbeider og søker å forbedre læringen og resultatene.
        
        Senge fem disipliner (Hjertø, 2021)
        
        En konseptuell modell utviklet av Peter Senge som fremmer en helhetlig tilnærming til læring og organisasjonsutvikling, inkludert systemtenkning, personlig mestring, felles mentale modeller, felles visjoner og teamlæring.
        
        Team (Hjertø, 2021)
        
        En relativt autonom arbeidsgruppe bestående av minst tre personer som arbeider gjensidig oppgaveavhengig av hverandre over tid og har felles eksternt ansvar for å oppnå gruppens mål.
        
        Samarbeid (Hjertø, 2021)
        
        Et viktig aspekt i et team der medlemmene samarbeider og samhandler for å oppnå felles mål og oppgaver.
        
        Begreper 4
        
        Lærerrollen (Skoe & Bølstad, 2022)
        
        Lærerrollen har alltid dreid seg om relasjonen til den man skal lære
        
        Metaemosjoner (Skoe & Bølstad, 2022)
        
        Metaemosjoner referer til hva vi tenker og føler om det å ha følelser, det å vise følelser og det å regulere følelser. Det formes av erfaringer med følelsesuttrykk og emosjonsregulering gjennom både oppveksten og generelt gjennom hele livet
        
        Trafikklysmodellen (Skoe & Bølstad, 2022)
        
        En modell som ser til hvordan reaksjonsmønstre kan påvirke den følelsesladede part.
  - - - For å få en forståelse av hva lærerrollen er og innebærer, kan vi se til ulike faktorer som er med å påvirke den. Gilje (2020) tar for seg blant annet begrepets definisjon og forteller at vår rolle som lærere i stor grad befinner seg innenfor de rammene som er blitt gitt gjennom styringsdokumentene våre.
    - - Identitet blir i denne kilden sett mer på som "det vi gjør", ikke "det vi er". Identitet er alikevel også brukt som en måte vi forstår oss selv på og hvordan en person oppfattes av andre mennesker. Selvforståelsen vår er preget av personers handlinger, tanker og emosjoner. Vi har et sett av identiteter som vi benytter i møte med ulike situasjoner. Identitetene vil være tett sammenvevde, men de kommer til utrykk på forskjellige måter og i ulike praksiser. Som lærer vil vi fra første dag opptre i ulike profesjonelle sammenhenger. Gjennom forestilte verdener (ChatGPT: referer til lærerens oppfatninger, forståelse og forestillinger om sin rolle som lærer, deres forventninger, verdier og ideer om undervisning og læring) skaper vi mening. Vi skaper identiteter gjennom slikt?
    - - Kapittelet belyste forholdet mellom lærere og deres profesjons-kunnskap gjennom ulike kunnskapsformer; her teori og praksis. Det ses til begge sider av saken først, et såkalt teori VS praksis syn. Deretter ser forfatteren de to sidene i kombinasjon med hverandre i et forsøk på å forstå hvorfor de begge har en relevant plass i vår lærerutøvelse. Det kommer frem gjennom forskningslitteraturen et behov for å kombinere ulike kunnskapsformer i lærerarbeidet. Vektlegging av ulike kunnskapskilder får ikke bare implikasjoner for hvordan lærerarbeidet skal utføres, men også for lærerens rolleforståelse og identitet.
    - - Skolekonflikter er vanlige og kan påvirke elevenes trivsel, læring og læringsmiljø negativt. Skolen har ansvar for å forebygge konflikter og skape et trygt læringsmiljø. Dette innebærer å fremme inkludering, ha klare regler og gi opplæring i konfliktløsning og sosiale ferdigheter.
      - Skolens rolle i konflikthåndtering er å lytte til alle parter, undersøke grundig, involvere berørte parter, legge til rette for dialog og finne løsninger basert på likeverd, respekt og rettferdighet. I alvorlige konflikter med flere parter bør skolen samarbeide med foreldre og Konfliktrådet. Tydelige rutiner bør etableres for saker som behandles utenfor skolen.
      - Tålmodighet, realistiske forventninger og langvarig oppfølging er viktige i konflikthåndteringen. Skolen må følge opp nødvendige tiltak og håndtere saker som blir behandlet utenfor skolen.
      - God kommunikasjon, støtte og involvering av alle parter er avgjørende for å skape trygge læringsmiljøer og bidra til gjenoppretting og inkludering. Ved å ta konflikter på alvor og håndtere dem konstruktivt, kan skolen legge til rette for et positivt læringsmiljø der alle elever trives og oppnår sitt potensial.
    - - Vi har diskutert temaet "Team i skolen" og oppsummert ulike tekstutdrag fra en lengre tekst. Vi har snakket om viktigheten av lærersamarbeid og fagligpedagogiske fellesskap i skolen. Vi har også berørt emner som arbeidsoppgaver, ansvar, relasjoner, samarbeid, endring og profesjonalisering. Videre har vi utforsket begrepet "profesjonell lærer" og betydningen av kollektiv organisering og læringsansvar. Til slutt har vi diskutert faglig læringsfellesskap og teamarbeid, samt nevnt konsepter som profesjonelt læringsfellesskap og de fem disiplinene.
      - Kapittel 2 tar for seg begrepet "team" og diskuterer misforståelser knyttet til det. Det påpekes at det er en utbredt misforståelse å anta at et team automatisk betyr en god arbeidsgruppe. Mange har positive assosiasjoner til ordet "team", men det er viktig å erkjenne at det som gjelder for alle arbeidsgrupper, inkludert team, er behovet for å gjøre gruppen god. Dette impliserer at det kreves innsats og bevissthet for å utvikle et velfungerende team.
    - - Læreryrket er en jobb som både reflekterer og definerer samfunnsutviklingen.