Please enable JavaScript.
Coggle requires JavaScript to display documents.
Kapittel 6: Livet i ferskvann - Coggle Diagram
Kapittel 6: Livet i ferskvann
Vekstform og økologi (eutroft vann)
Makrovegetasjon
Ulike grupper
Sumpplanter
Vokser innerst på stranda
Røttene vokser under vann
Stengel, blad og blomst over vannet
Næringsrike vann
Dunkjevle
Vassgro
Selsnepe
Piggknopp
Alle typer innsjø
Takrør
Flaskestarr
Sjøisvaks
Elvesnelle
Flytebladplanter
Velutviklet rotsystem på bunnen av vannet
Bøyelige stengler, flere meter lange
Bladene flyter på vannet
Kan dekke hele vannflaten i lune viker
Store og rundaktige blader:
Gule- og hvite nøkkeroser
Avlange blader
Vanlig tjønnaks
Flyteplanter
Flyter fritt i vannskorpa
Andemat: små skiveformede planter med tynne rothår
Suger opp næringssalter gjennom rothår
Langskuddplanter
Meterlange, myke stengler
Tynne blader som flyter nede i vannet
Lite utviklede røtter
Mesteparten av næringen blitt tatt opp gjennom bladene
Blærerot
Tynne, forgrenete skudd
Trådformede blader
Mangler røtter
Planters tilpasning i vann
Flere forskjellige måter å tilpasse seg livet i vann
Flyteblader
Spalteåpninger på oversiden
Fungerer som luftkanaler som går ned i stengel og rot
Gasser kan transporteres inn og ut av planta
Flytebladplanter som nøkkerose og vanlig tjønnaks har læraktige blader
Oversiden er dekket av kutikula, gjør at vann preller av
Flyteinnretninger
Hvit nøkkerose
Luftfylte hulerom som virker som svømmeblærer
Dyregrupper i ferskvann
Over 40 arter fisk bor i ferskvann
Sjølinjeformet kropp dekket av et tynt slimlag
Sklir lettere gjennom vannet
Teger
vannløper, ryggsvømmer, buksvømmer
Nedbrytere
Bakterier, encellede dyr, bunndyr
Fjæremygglarver, fåbørstemark
Næringskjede i innsjø
Planteplankton
Hoppekreps
Øyenstikkelarve
Abbor
Menneske
Miljøfaktorer i en innsjø
Lys
Vind
Oksygen
Karbondioksid
Næringssalter
Temperatur
pH- surhetsgrad
Eutrofiering
Vannsirkulasjon vår/høst
Kuldegrader og vinter = is på vannet
Like under isen er temp. tilnærmet 0*C
Lav tetthet
Nærmere bunnen = +4*C
Større tetthet
Når det blir varmere, minker tettheten og vanner blir liggende som et lokk over bunnvannet
På grunn av temperatursvingninger vil vannet øverst sirkulere mens bunnvannet vil forbli +4*C
Sommer og vår = Overflatetemperaturen er lik som resten av vannmassen
Samme tetthet
Det skjer en fullstendig omrøring i hele innsjøen
Sur nedbør
Sur nedbør over kalkrik bunn
ioner i vannet vil nøytralisere sur nedbør, pH vil ikke forandres
Surhetsgraden i innsjøer har stor betydning for næringssituasjonen, plante- og dyrelivet i vannet.
Sure innsjøer er næringsfattige innsjøer
Inneholder mye aliminium
Lite oksygen
Fisk dør
Ved lav pH-verdi i vannet:
Nedbrytning kan stoppe
Næringsstoffer blir ikke frigjort
Ikke transportert i sirkulasjonsperiodene
Eutrofiering
Naturlig eutrofiering
næringsstoffer frigjøres fra berggrunnen vannet ligger på
Naturlig og langsom prosess
Kunstig eutrofiering
tilførselen av næringssalter som skjer med menneskelig aktivitet som kloakkutslipp eller avrenning fra dyrket mat.
Fosfor og nitrogen fører til mye planteplankton
Innsjøer i Norge
Oligotrofe
Næringsfattige
Liten plantevekst
Lite dyreliv
Lite næring
Finnes langs fjelltraktene
Ørret og røye
Klart vann og stort siktedyp
Eutrofe
Ligger på løs, næringsrik berggrunn
Tilført næring da berggrunn forvitrer
Naturlig prosess
Jordbruksditrikter
næringssalter siger ut for påskynder prosessen
Næringsrike vann
Rikt dyre- og planteliv, plankton
Typiske fiskearter: mort, brasme, karuss og gjedde
Lite siktedyp
Døde planter og dyr blir spist av nedbrytere
Dystrofe
Tjern og innsjøer i myrområder
Brun eller gulbrun farge
skyldes hummusstoffer
kommer fra råtne planter
Kalles myrvannsjøer
Lite siktedype
Gjørmete bunn
Domineres av torvmoser og flytevorter
surt vann