Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Lærerens rolle for barn og unges utvikling - Coggle Diagram

- - - - Lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.
        
        viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
- - - - Skolens ansvar
        
        God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med
        
        læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø. Foreldrene og foresatte har hovedansvaret
        
        for barnets oppdragelse og utvikling. De er barnas og ungdommenes viktigste
        
        omsorgspersoner og har kunnskap som skolen kan bruke for å støtte elevens danning,
      - Hjemmets ansvar
        
        Hjemmets holdning til skole er av stor betydning for elevenes engasjement og
        
        skoleinnsats. Foreldre og foresatte møter skolen med ulike behov, forventninger og
        
        meninger om skolens mål og praksis. Det kan skape spenninger som kan være
        
        krevende for skolen å håndtere. Skolen må gi tydelig uttrykk for hva den skal og kan
        
        tilby, og hva som forventes av hjemmet. God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar.
        
        Skolen må imidlertid ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet.
- - - - Første prinsippet
        
        Andre prinsippet
        
        Det andre prinsippet er en understrekning av at det er skolen som har ansvaret for å legge til rette for at samarbeidet mellom hjem og skole skal fungere godt.
        
        Tredje prinsippet
        
        Det tredje prinsippet understreker at det er barnets beste som skal danne grunnlaget for alle avgjørelser som tas når det gjelder barnets opplæring og utdanning.
        
        Dette er klart definert gjennom en rekke lover og forskrifter, som barneloven, opplæringsloven, Læringsplakaten og FNs menneskerettigheter.
        
        Disse tekstene vektlegger ikke bare foreldenes rettigheter til å bestemme, men også deres plikt til å ta dette ansvaret.
        
        Det første prinsippet handler om at det primære ansvaret for barns opplæring, oppdragelse og utdanning ligger hos foreldrene.
      - utgangspunktet for hvordan relasjonen mellom skole og hjem skal forstås innenfor det norske utdanningssystemet
    - - Det er skolen som skal ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet (jf. Læringsplakaten, punkt 10), og skolen skal holde kontakten med foreldrene gjennom opplæringsåret (jf. forskriften til opplæringsloven § 20).
      - Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. Dette er nødvendig om de skal kunne sette felles standarder for barnas og de unges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling – og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet.
      - Men lærerne skal fungere ikke bare som instruktører, veiledere og forbilder for barn – de skal virke sammen med foreldre, arbeidsliv og myndigheter som også utgjør vesentlige deler av skolens brede læringsmiljø.
    - - Det er barnets beste som skal danne grunnlaget for alle avgjørelser som skal tas, både av foreldre og av offentlige instanser som skolen.
    - - skolene pålagt ved lov å avholde foreldremøter og utviklingssamtaler for alle foreldre.
        
        Ved starten av et nytt skoleår er det foreldremøter på skolene.
        
        Her deler skolene informasjon med foreldrene; om daglige rutiner, timeplaner, praktiske ting i skolehverdagen, innholdet i den opplæringen som gis, og om hvordan foreldrene kan bidra i barnas skolegang, for å nevne noe.
      - Foreldremøtene er vanligvis organisert og styrt av lærerne, men ved enkelte skoler skjer planleggingen av møtene i samarbeid med foreldrekontaktene.
        
        Det er også vanlig at foreldrekontaktene får disponere en del av møtetiden for å snakke med foreldregruppa om ting de ønsker å ta opp.
      - skolene også forpliktet til å avholde utviklingssamtaler minst to ganger i året.
        
        Det er relativt detaljerte krav til hva slags informasjon lærerne bør utveksle med foreldrene under utviklingssamtalen, og hva slags type temaer som skal tas opp.
        
        For det første skal samtalen handle om hvordan eleven jobber med skolearbeidet i det daglige.
        
        For det andre skal læreren gjøre rede for hvordan eleven presterer sett opp mot relevante kompetansemål i de ulike fagene.
        
        Samtalen skal også ta opp hvordan eleven, skolen og foreldrene kan samarbeide for å legge så godt som mulig til rette for elevens læring og utvikling, og hvordan foreldrene kan bidra til å støtte eleven i disse prosessene.
    - - skolene også etablere fora hvor foreldregruppa er representert ved en eller flere enkeltforeldre, som skal tale foreldregruppas sak. Dette er omtalt i opplæringsloven kapittel 11.
      - Alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer av skolens foreldreråd.
      - FAU består gjerne av foreldrekontaktene som er valgt i hver klasse, eller i hvert læringsrom dersom skolen er organisert på denne måten.
        
        FAU skal sikre at foreldre har reell medvirkning i skolen.
        
        Utvalget skal blant annet jobbe for et godt skolemiljø, informere og høre alle foreldrene om aktuelle saker og samarbeide med de andre på skolen, inkludert elevrådet, rektor og lærere.
    - - På hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg.
        
        Dette skal bestå av to representanter for undervisningspersonalet, en for andre ansatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen (der rektor skal være den ene representanten for kommunen).
        
        Flere punkter... orker ikke å ramse dem opp (lite betydning i det store bildet!)
  - - - Utfordringer i hjem–skole-samarbeidet kan ha å gjøre med for eksempel individuelle uoverensstemmelser eller «vanskelige» og uengasjerte enkeltforeldre.
        
        Utfordringer i hjem–skole-samarbeidet kan ha å gjøre med for eksempel individuelle uoverensstemmelser eller «vanskelige» og uengasjerte enkeltforeldre.
    - - Bronfenbrenners økologiske systemteori
        
        Bronfenbrenners økologiske systemteori er den mest grunnleggende og generelle av disse tre.
        
        :!:
        
        Urie Bronfenbrenners økologiske systemteori er mye brukt i analyser av forholdet mellom hjem og skole
        
        rettet oppmerksomheten mot forholdet mellom individ og miljø og å undersøke hvordan individers utvikling også påvirkes av de samfunnsmessige forholdene de lever under.
        
        Bronfenbrenners økologiske systemteori er en modell over hvilke krefter som påvirker menneskers utvikling
        
        Modellen tar utgangspunkt i to grunnleggende påstander.
        
        Den første påstanden slår fast at individers utvikling finner sted gjennom prosesser knyttet til stadig mer kompleks gjensidig interaksjon mellom en aktiv, biopsykologisk menneskelig organisme og personer, objekter og symboler i individets umiddelbare miljø
        
        For at disse prosessene skal ha en effekt på individets utvikling, må interaksjonen foregå regelmessig over lengre tid – det som refereres til som proksimale prosesser.
        
        Den andre grunnleggende påstanden handler om den tredelte kilden bak disse dynamiske kreftene.
        
        De proksimale prosessenes form, kraft, innhold og retning varierer systematisk som en funksjon av karakteristika ved personen som utvikler seg, av miljøet hvor prosessene finner sted (både det umiddelbare miljøet og det som er mer fjernt), og av utviklingsresultatenes natur.
        
        utviklet så Bronfenbrenner sin PPCT-modell som består av fire elementer og koblingene mellom disse:
        
        proksimale prosesser, personlige karakteristika, kontekst og tid.
        
        Modellen tar for seg strukturer i strukturer.
        
        Til å begynne med inkluderte strukturene mikrosystemet, mesosystemet, eksosystemet og makrosystemet. Etter hvert inkluderte Bronfenbrenner også kronosystemet, som innbefatter endring eller konsistens over tid når det gjelder miljøet som personen lever i
        
        Mikrosystemet
        
        Mesosystemet
        
        Eksosystemet
        
        2 more items...
        
        system av mikrosystemer og består av koblinger og prosesser som finner sted mellom to eller flere settinger som individet er del av, og som påvirker individets utvikling.
        
        1 more item...
        
        defineres som et mønster av aktiviteter, sosiale roller og mellommenneskelige relasjoner som erfares av individet i en gitt ansikt-til-ansikt-setting
        
        Eks; Familie, skolen, venner, fotballaget etc.
        
        Individets utvikling skjer som følge av interaksjon mellom individ og kontekst, og essensielt for Bronfenbrenners økologiske forståelse er at strukturene gjensidig påvirker hverandre, og at det som skjer i ett system, har ringvirkninger for det som skjer i et annet system.
      - Epsteins modell om overlappende påvirkningssfærer
        
        Epsteins modell bygger i stor grad på Bronfenbrenner, men retter seg mer spesifikt mot hjem– skole-samarbeid.
        
        teori om overlappende påvirkningssfærer mellom skole, familie og lokalmiljø
        
        skal jobbe sammen for å støtte barns utvikling og utdanning, og de overlappende sfærene mellom dem representerer partnerskapet mellom de tre sfærene – med barnet i sentrum.
        
        Graden av overlapp påvirkes av tre krefter
        
        Erfaring
        
        Epstein mener at det aldri er totall overlapp, fordi familien ivaretar noen funksjoner som er uavhengig av skolens prosjekt, og skolen ivaretar noen funksjoner som er uavhengig av familien.
        
        Maksimal overlapp
        
        Maksimal overlapp mellom sfærene er det når skoler og familier opererer som «sanne partnere»
        
        1 more item...
        
        Praksis og holdninger
        
        Tid
        
        (barnets alder, historisk påvirkning)
      - Bourdieu-inspirerte perspektiver om skolen som en arena for aktivering av kulturell kapital
        
        Det Bourdieu-inspirerte perspektivet er kritisk innrettet og fokuserer på utfordringer i hjem–skole-samarbeid.
        
        Møtene mellom foreldre på den ene siden og skolen og lærere på den andre vil være preget av de erfaringene og historiene de to partene kommer til møtene med.
        
        Habitus
        
        Habitus formes i tidlig barndom, når barnet blir kjent med den verden som omgir det.
        
        Preges av foreldrenes oppfattelse av verden, og hvordan foreldrene presenterer denne verden til dem.
        
        Barnet overtar verden fra sine foreldre
        
        Sosiale hierarkiene
        
        Domminerende
        
        Blir dominert
        
        Kapital
        
        Økonomisk kapital
        
        konomisk kapital er penger og andre materielle ressurser.
        
        Kulturell kapital
        
        om det å ha en type kunnskap som gjør at man verdsetter bestemte kulturelle uttrykk framfor andre.
        
        Kultur er ikke nøytralt
        
        Graderingssystem (Noen kulturelle utrykk har større verdi eller prestisje enn andre)
        
        Høy kulturell kapital:
        
        1 more item...
        
        Kulturell kapital som skolen "foretrekker"
        
        Foreldre som har lært barna basiskunnskaper, vil ha en kulturell kapital før de begynner på skolen.
        Elevene har et forsprang, enn elever som kommer fra lavt dannede familier.
        
        Dette kan også gjelde foreldre som har muligheten til å ta med elever på bibliotek, museum, vitensentere etc.
        
        Skolen favoritiserer elver med høy kulturell kapital, vs barn fra lavt kulturell kapital
        
        Elevene får enklere på skolen.
        
        Sosial kapital
        
        Sosial kapital handler om ressurser som er knyttet til en persons sosiale relasjoner som medlem i sosiale nettverk og som medlem i sosiale grupper.
        
        F. eks: Hvem man kjenner. (sosiale status)
    - - Foreldres kulturelle kapital har også mye å si for barns kunnskaper og for deres mestring av læringsstrategier og læringsformer som er viktige for å prestere godt i skolen.
      - Foreldre bringer med seg sin økonomiske, sosiale og kulturelle kapital som sosiale aktører når de entrer skolearenaen.
      - sin samhandling med skolen er foreldre med ulik bakgrunn utstyrt forskjellig, og denne forskjelligheten kan påvirke hvilken form for, kvaliteten på og graden av deres involvering med skolen.
      - Noen kulturell kapital er favoritisert
        
        For disse foreldrene vil skolen være mer kjent som samhandlingsarena enn for andre foreldre, og de vil føle seg mer vel i samhandlingen med skolen.
  - - - Akademisk sosialisering handler om tilegnelse eller internalisering, av normer, verdier og kunnskaper som har å gjøre med utdanning
        
        handler først og fremst om at barn blir introdusert for normer og verdier gjennom at man forholder seg til et hverdagsliv hvor nettopp disse normene og verdiene er en selvfølgelighet.
    - - er akademisk sosialisering det som skjer når foreldre kommuniserer til barna sine at de har forventninger om at de skal prestere godt i skolen, og at det som skjer i skolen, er viktig.
        
        Ved å sette ambisjoner for barna og kommunisere disse ambisjonene til dem uttrykker de utdanning som en sentral verdi og en forventning om at barna skal gjøre det bra på skolen.
        
        Engasjere seg i barnas liv på skolen, hvordan og lekser.. etc.
    - - Deles inn i 3 deler
        
        gi emosjonell støtte
        
        kreve hardt arbeid
        
        drive aktiv involvering.
    - - Når en identifiserer seg med skolen, vil en være emosjonelt investert i skolearbeidet, og dette har for eksempel betydning for hvor viktig en mener at en arbeidsoppgave er, og hvor mye energi en er villig til å legge ned i den.
      - Akademisk sosialisering handler om å skape skolemotivasjon
      - Akademisk sosialisering har altså ikke nødvendigvis å gjøre med at foreldre involverer seg direkte i det arbeidet barnet gjør på skolen, for eksempel gjennom leksehjelp eller annet.
      - Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved hvor viktig utdanning er, når det er dette budskapet som overføres både hjemme og i skolen.
    - - Akademisk sosialisering har med familiers kulturelle og sosiale tilhørighet å gjøre, og foreldres holdninger til skole og utdanning er blant annet påvirket av deres egne erfaringer fra utdanningssystemet.
        
        Om foreldrene selv har positive erfaringer fra skolen, er de også mer tilbøyelige til å være involvert i sine barns skolegang på ulike måter og til å snakke positivt om det som skjer på skolen.
        
        :!!:
        
        :!:
        
        Habitus og Kapital
      - Men hvordan kan skolene gå fram for å bygge opp under den akademiske sosialiseringen som foregår i hjemmet?
        
        Siden dette i stor grad handler om å bygge opp en motivasjon for skole og utdanning gjennom hvordan man i familien forholder seg til utdanning, må skolene ta utgangspunkt i å bevisstgjøre foreldre når det gjelder nettopp dette.
  - - - påpeker at samarbeidet mellom skole og hjem derfor må baseres på likeverd og gjensidighet, noe som innebærer at samarbeidet ikke bare skal drives på skolens premisser, men også skal dekke foreldrenes behov og ta utgangspunkt i deres situasjon.
        
        men i realiteten er det ifølge Ravn sjelden at foreldrenes og lærerens bidrag betraktes som likeverdig.
    - - Skoleforeldre er en heterogen gruppe
        
        det hender nok at mangfoldigheten når det gjelder de ulike behovene ulike foreldre har, kan bli borte fordi foreldre i for stor grad betraktes og behandles som en homogen gruppe
      - Foreldre tar egne skoleerfaringer med seg inn i rollen som foreldre til skolebarn.
      - foreldre som selv har opplevd negative ting som elev, som mobbing eller faglige eller sosiale utfordringer, kan ha utviklet et motsetningsfylt eller negativt forhold til skolen
        
        Da kan det å delta på foreldremøter eller til og med det å entre skolebygningen i seg selv oppleves som vanskelig og noe man kvier seg for.
    - - En annen relevant faktor for å forstå forskjeller i foreldreinvolvering har å gjøre med foreldrenes sosiale bakgrunn.
        
        Forskning fra Norge slår for eksempel fast at foreldres sosiale bakgrunn har betydning for hvorvidt foreldre deltar i hjem–skole-samarbeid
      - Én mulig forklaring er at avhengig av sosial bakgrunn ser foreldre forskjellig på hvor viktig utdanning er, og at spesielt for foreldre med lavt utdanningsnivå kan utdanning framstå som mindre viktig.
      - Det å involvere seg aktivt i hyppig kommunikasjon med lærer om leksearbeid, for eksempel, kan framstå som selvfølgelig for noen foreldre, mens for andre ligger dette utenfor den måten de forholder seg på som forelder.
        
        Sett fra læreres perspektiv kan dette imidlertid framstå som mangel på interesse.
    - - Forskningen viser også at enkelte foreldre beskriver en følelse av underlegenhet og usikkerhet i møtet med skolen.
      - knytter enkelte foreldregruppers mangel på nærhet til at de føler seg ekskludert fra skolen.
      - arbeiderklasseforeldre forholder seg til at det er skolen og lærerne som er ansvarlige for utdanning, og de får også av den grunn lite informasjon om hva som foregår på skolen.
      - Det å sitte inne med ekspertkunnskap gir læreren en form for objektiv autoritet, og Cole viser hvordan foreldre derfor kan føle seg underlegne i samhandlingen og oppleve det som vanskelig å utfordre det læreren sier, eller i det hele tatt å la sin stemme blir hørt i møtene mellom dem.
        
        viser også hvordan lærere kan opprettholde maktforskjeller i utviklingssamtaler gjennom bruk av fagspråk og et spesialisert vokabular, og at de derigjennom kan underminere den kunnskapen foreldrene selv sitter inne med om sine barn
        
        Disse foreldrene kan være bekymret for at de skal lære barna sine noe som ikke er helt riktig, eller at de skal instruere dem på feil måte.
    - - Distanse
        
        blander foreldrene seg i liten grad inn i det som skjer på skolen. De tar kontakt med skolen bare i helt spesielle tilfeller, og de forholder seg til at det først og fremst er lærerne som er ansvarlige for utdanningen.
        
        Dette betyr ikke at de ikke møter opp på foreldremøter eller til utviklingssamtaler, som etter hvert er blitt så rotfestede institusjoner i skolen at det for de aller fleste foreldre framstår som en selvfølgelighet at de skal delta i disse fora.
        
        Når de først kritiserer skolen handler det nesten alltid om ikke-faglige forhold. Det er sjelden at skolens faglige grunnlag eller lærernes metoder blir kritisert.
    - - Man kan også tenke seg at foreldre med ulik sosial og kulturell bakgrunn har det samme målet om at barna skal ta en utdanning, men at de konstruerer ulike veier mot dette målet
      - foreldre velger å gjøre det som ligger innenfor deres eget kulturelle repertoar.
      - Arbeiderklassen
        
        innsats når det gjelder barnas klær, det å få dem opp om morgenen, det å sende dem på skolen til rett tid og forsøke å få dem til å gjøre leksene
      - Middelklassen
        
        bety å ta aktivt del i mer utdanningsrelaterte aktiviteter, som for eksempel å tilrettelegge for litterære aktiviteter for barna.
    - - Det distanserte forholdet mellom hjem og skole kan knyttes til foreldres sosiale bakgrunn, som nevnt ovenfor.
      - Foreldre som gir tilbakemeldinger og kommer med innspill til skole og lærere, opplever ofte at deres bidrag i bare liten grad blir tatt alvorlig
        
        Gir opp at foreldre å engasjerer
      - Foreldre blir desillusjonerte når de forsøker å etablere en relasjon til lærere, formelt eller uformelt, men føler at det ikke er mulig å etablere en samarbeidsrelasjon, eller at den bryter sammen.
    - - Selv om foreldrene er de som har mest kunnskap om sitt eget barn, er det lærernes kunnskap om det samme barnet som er det som er mest relevant i møtene mellom lærere og foreldre.
      - Lærere og foreldre kommer inn i møtene med hverandre med ulikt utgangspunkt og ulike former for kunnskap, og om man tenker på maktforholdet, er det liten tvil om hvem av partene som i utgangspunktet har mest makt.
  - - - stor variasjon når det gjelder foreldres yrkesbakgrunn, økonomi, kultur, språk, etnisitet osv Alt dette er faktorer som kan være med på å prege foreldrenes forhold til og samarbeid med skolen.
      - Kunnskap om foreldres forskjellighet og om hvordan man kan åpne for god kommunikasjon og dialog med foreldre, er avgjørende.
        
        Dette forutsetter god relasjonell kompetanse, altså kompetanse om hvordan mellommenneskelige relasjoner er med på å påvirke og definere de prosessene som skjer i møtet mellom lærer og forelder.
      - Det som kan se ut som enkeltforeldres uvilje og manglende interesse for å engasjere seg, kan egentlig vise seg å handle om forskjeller i foreldrestil eller foreldres manglende tro på evne til å bidra, på grunn av den relasjonen de har til utdanningssysteme
    - - Det er læreren som er autoriteten i møter med foreldre, og relasjonen mellom foreldre og lærer er grunnleggende asymmetrisk.
      - Mye av kontakten mellom foreldre og lærere, bortsett fra foreldremøter og elev–foreldrelærer-samtaler, er negativt betont på den måten at det i overveiende grad handler om problemer, noe som kan gjøre at foreldre ofte erfarer samtalene med en lærer som slitsomme og negative.
        
        :!:
        
        I tillegg har foreldrene naturlig nok en annen emosjonell tilnærming til de problemene barnet deres måtte ha, noe som gjør at de ofte nærmer seg slike samtaler med en sårbarhet
      - Det er viktig at lærere er bevisste på maktforholdene som ikke bare handler om forskjell i autoritet, men også om foreldrenes ofte sårbare posisjon.
    - - Noen ganger kan konflikter bunne i at foreldre og lærere har ulike oppfatninger av barnets atferd.
        
        Dette gjelder ikke bare i tilfeller hvor barnet har allerede etablerte eller diagnostiserte læringsmessige, sosiale eller kognitive utfordringer, men det kan også gjelde generelt barn, for eksempel hvordan man vurderer ting knyttet til aggresjon, angst, kontekstavhengig atferd, sosial modenhet eller kommunikasjonsferdigheter
      - Det kan handle om at foreldre og lærere har ulike perspektiver på disse tingene, men også om at barnets atferd er kontekstavhengig, og at foreldre og lærere dermed ikke ser barnet i de samme situasjonene.
      - Lærerens viktigste rolle i slike situasjoner vil derfor handle mer om å lytte til foreldrene enn å snakke selv.
    - - forskjelligheten som vi har pekt på når det gjelder foreldre, tilsier at også kommunikasjonsformene bør være forskjellige.
      - Selv om lærerne understreker at de ønsker involverte og engasjerte foreldre, kan det være nyttig at dette følges opp i klare instruksjoner i hva foreldre kan bidra med, og hvilke forventninger skolen har.
    - - Når foreldre ikke opplever at de blir verdsatt fra skolens side, er det avgjørende at lærerne søker å vise interesse for og anerkjenne det foreldrene formidler.
      - Lærerne har et stort ansvar når det gjelder å bygge opp en tillitsrelasjon mellom lærer og forelder.
      - En relasjon som er preget av tillit, kan åpne for trygg kommunikasjon og gjensidig respekt for hverandres forskjellighet, ulike perspektiver og ulike ståsteder overfor den enkelte elev. Dette handler altså om en gjensidig erkjennelse av at foreldre og lærere utgjør et partnerskap.
      - Lærer–foreldre-relasjonen kan karakteriseres gjennom å betrakte den som en erkjennelsesrelasjon, sier Erikson (2013), hvor lærer og forelder forenes på et moralsk plan gjennom et felles ansvar for barnet.
        
        Barnet er forbindelsen, gjennom et felles ansvar
      - Epstein og Sheldon (2002) viser at mødres tillit til de lærerne barna deres har, er positivt relatert til barnas akademiske prestasjoner og sosiale mestring i skolen.
    - - Det er fremdeles slik at mye er opp til hver enkelt lærer, og flere studier viser at mange lærere uttrykker behov for mer støtte fra ledelse og kollegaer nettopp i denne delen av jobben
      - Mange nyutdannede lærere føler seg dårlig forberedt når det gjelder å inngå i relasjoner til foreldre, og for enkelte oppleves nettopp dette som den vanskeligste delen av jobben, en jobb de ikke har fått trent på i praksis.
    - - Skolen forholder seg til en mer og mer heterogen foreldregruppe, der foreldre sitter med ulike forventninger, ønsker og krav med hensyn til sin egen rolle i barnas utdanning og hva lærernes og skolens rolle skal være. Dette gjør lærernes hverdag krevende.
        
        Flere forskere har pekt på at skolen i større grad må reflekterer mangfoldet av elever
        
        Et viktig poeng i denne boka er at dette også gjelder for foreldregruppa.
        
        A delta i felles refleksjonsprosesser knyttet til hvordan den mangfoldige foreldregruppa som er en del av dagens skole, kan få lov til å kjenne seg igjen i skolen og føle at dette er deres arena, er et skritt på veien i så måte.
  - - - Liste med 6 punkter.
        
        Elevens forhold til skolen: Foreldre som opplever en positiv lærer–foreldre-relasjon, vil overfor sitt barn omtale skole og lærere i positive vendinger, noe som kan være med på å påvirke elevens holdninger til skole og lærere
        
        Bedre informasjonsflyt: Begge parter vil oppleve det å ta kontakt som enklere dersom relasjonen i utgangspunktet er bra, noe som vil gjøre informasjonsflyten bedre.
        
        Bedre informasjon: Informasjonen som overføres i en positiv lærer–foreldre-relasjon, vil ha en annen karakter enn i en situasjon med en distansert eller negativ relasjon.
        
        Mer informasjon: Læreren vil få mer informasjon om eleven og på den måten få en bedre forståelse av elevens behov, sterke sider og svakheter
        
        Lærer–elev-forholdet: En positiv relasjon mellom lærere og foreldre er positivt for relasjonen mellom elev og lærer
        
        1 more item...
    - - For noen lærere oppleves relasjoner til foreldre som så belastende at det påvirker negativt hvordan de oppfatter sitt eget yrke, og hvordan de trives med å jobbe som lærer
        
        :!:
        
        De undersøkte hvorvidt mestringstro og utbrenthet blant lærere påvirkes av faktorer som tidspress, autonomi, disiplinproblemer blant elever, lederstøtte og relasjoner til foreldre. Forskerne avdekket at relasjoner til foreldre har sterkere betydning for læreres mestringstro enn de andre variablene som ble undersøkt
        
        De fant videre at foreldres evaluering av lærernes arbeid utgjør en viktig referanseramme for læreres selvevaluering og selvfølelse, og det å oppleve kritikk og mistillit fra foreldrene og vanskeligheter i samarbeidet reduserer læreres tro på egne ferdigheter.
        
        Følelsen av at man ikke gjør en god nok jobb
      - viktige forutsetninger for et godt samarbeid mellom foreldre og lærere er at begge parter har like forventninger til hva relasjonen skal inneholde, at kommunikasjonen er toveis, at det er gjensidig respekt og tillit mellom partene, og at partene forholder seg til et felles sett av verdier og forventninger.
      - depersonalisering
        
        takle stress gjennom å trekke seg tilbake fra elevene, og man kan komme til å utvikle negative eller kyniske holdninger til elevene
    - - lærerprofesjonen er en av de profesjonene som opplever høyest grad av arbeidsrelatert stress
      - Erfaringer med problematiske samarbeidsrelasjoner til foreldre kan i verste fall føre til at lærere slutter i yrket
        
        Hyppig utskifting av lærere utfordrer også elevenes læringsmiljø og læringsprosesser.
        
        Hyppig utskifting av lærere er også uheldig for foreldres relasjoner til skolen og kan føre til dårligere kommunikasjon mellom hjem og skole
    - - Det kan være utfordrende å jobbe som lærer, og utøvelsen av lærerrollen skjer i et spenningsforhold mellom forventninger fra ulike hold – alt fra forventninger som læreren har til sitt yrke, til forventninger fra skoleledelse, praksisfeltet og foreldre
        
        Læreren på sin side må fokusere ikke bare på hvert enkelt barn, men også på klassen og skolen som et kollektiv.
      - Læreren må balansere de ulike kravene og forventningene som stilles, og det kan skape utfordringer for hjem–skole-samarbeidet
      - Fenomenet med å opprettholde en profesjonell distanse kan på denne måten forstås som en nødvendig overlevelsesstrategi for lærere i en presset arbeidshverdag.
    - - Læreyrket er i endring
      - I tillegg til økt trykk på rapportering og testing har det skjedd endringer blant elevene og i læringsmiljøet i form av sosiale utfordringer som gjør at lærere må bruke mer av sin tid til ikke-faglige oppgaver enn tidligere.
        
        Ekspertgruppa om lærerrollen peker på at forventningene til lærerrollen har blitt flere, mer mangfoldige og komplekse, og i stedet for å utøve læreryrket går mer og mer tid til å håndtere sosiale problemer, mobbing, rus og psykiske lidelser.
    - - Som nevnt i kapittel 1 er det et uttalt mål fra norske utdanningsmyndigheter at foreldre skal ha en mer framtredende plass innenfor utdanningssystemet, og at vi dermed i økende grad vil få det Ravn (2005) kaller et felles utdanningsprosjekt hvor både barn og foreldre er sentrale figurer og aktive bidragsytere.
        
        :!:
      - I utdanningssektoren kan vi se igjen dette når foreldre stiller stadig sterkere krav og utfordrer lærere og skolelederes autoritet, noe som igjen kan være med på å legge press på hjem–skole-relasjonen.
      - Foreldres rett til å påvirke skolenes indre liv er blitt anerkjent i større grad, og at foreldre tar mer del i styringen av skolene, både formelt og uformelt.
  - - - Det er mange grunner til det, og i denne boka har vi blant annet pekt på forskjeller i foreldrepraksis, foreldres følelse av usikkerhet og underlegenhet i møtet med skolen og læreres uvillighet med tanke på å betrakte foreldre som noe mer enn en ressurs når det gjelder praktiske ting.
    - - Noen foreldre kan gi sine barn både kulturell, økonomisk og sosial kapital, som kan gi barna fortrinn i skolehverdagen, mens det å mangle disse formene for ressurser for andre kan fungere som det motsatte, som et slags handikap.
    - - Den underliggende forventningen er at for å lykkes i skolen må alle elevene tilpasse seg middelklassebarnas språk, væremåte og tilnærming til læring.
    - - :!:
  - - - Foreldre er medspillere når det kommer til barnas læringsutbytte
        
        foreldre derfor må få en viktigere posisjon i skolen, både når det gjelder medbestemmelse og som partnere i barnas læringsprosesser
    - - vi vil ha dette samarbeidet, vi legger til rette for at det skal være slik, og vi tar det for gitt at det er slik.
        
        Kulturell selfølgelighet
    - - LK06
        
        økte vektleggingen av foreldre som ressurs i skolen kan forstås som en konsekvens av dette
    - - formell art som dekkes av lover og forskrifter,
        
        Den formelle delen av samarbeidet dekkes gjerne av foreldremøtene og utviklingssamtalene.
    - - uformell art som finner sted på skolen eller i hjemmet
        
        Den uformelle delen inkluderer det foreldrene gjør når de involverer seg og engasjerer seg i sine barns skolegang, for eksempel gjennom å hjelpe til med lekser, passe på at barnet har et sted å drive på med skolearbeid og vise interesse for skolearbeidet og for det som skjer på skolen.
    - - Utdanningsorientert
        
        Det utdanningsorienterte formålet handler om at hjemmet spiller en rolle når det gjelder barnets læring og prestasjoner på skolen, for eksempel i form av leksehjelp og høytlesing
      - Primært administrativt
        
        Når vi snakker om at formålet er primært administrativt, handler det om foreldrenes rolle når det gjelder å administrere barnets skolehverdag; skolen gir informasjon som gjør foreldrene i stand til praktisk oppfølging, for eksempel til å sørge for at riktig utstyr er i sekken til riktig tid.
        
        Glir inn i hverandre
      - Primert sosialt
        
        Hjem–skolesamarbeid som primært har et sosialt formål, utgjør også en viktig del av samarbeidet og foreldrenes bidrag. Her kan det handle om at foreldregruppa tar ansvar for tiltak og aktiviteter som skal fremme det sosiale miljøet i klassen eller på skolen.
    - - Når foreldrene er proaktive, tar de selv initiativ til kontakt med skolen, mens i reaktiv involvering responderer foreldrene på skolens kontaktinitiativ.
    - - Joyce Epstein (6 punkter):
        
        Foreldreskap
        
        Kommunikasjon
        
        Frivillighet
        
        Læring hjemme
        
        Beslutninger
        
        2 more items...
        
        – å gi informasjon og ideer til familier om hvordan elever kan jobbe med hjemmelekser og andre skolerelaterte aktiviteter, avgjørelser og planlegging hjemme.
        
        – å jobbe for at foreldre rekrutteres og oppfordres til å engasjere seg i ulike aktiviteter og funksjoner på skolen.
        
        – å lage effektive former for og systemer for kommunikasjon mellom skole og hjemme.
        
        – å hjelpe familier til å etablere hjemmemiljøer som støtter barns læring i skolen.
      - Nordahl (3 punkter)
        
        representativt samarbeid
        
        direkte samarbeid
        
        kontaktløst samarbeid
        
        Det kontaktløse samarbeidet foregår i familiers hverdagsliv gjennom samtaler om det som foregår på skolen, oppmuntring eller annen form for støtte fra foreldrenes side.
        
        Direkte samarbeid er samarbeid som er formalisert gjennom foreldremøter, utviklingssamtaler eller andre direkte møter mellom foreldre og lærere.
        
        Direkte samarbeid kan også være mer uformelt og inkludere bruk av ukeplaner, nettsteder, e-post, telefon, kontaktbøker og så videre.
        
        Representativt samarbeid betyr at enkeltforeldre velges ut for å representere de andre foreldrene på skolen eller i en klasse.
      - Macbeth og Ravn (2 roller)
        
        administrative rolle
        
        utdanningsrolle
        
        Utdanningsrollen handler om det som foregår når foreldre går inn i en mer direkte opplæringsrolle vis-à-vis barna. Dette kan skje når foreldrene framstår som rollemodeller for barna, eller når de skaper læringssituasjoner for dem.
        
        Den administrative rollen viser til foreldrenes deltagelse i ulike formelle fora, i dugnadsarbeid eller som frivillige deltagere på skoleturer og lignende.