Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning, I et psykologisk perspektiv…

- - - - Det viktigste virkemidlletet skolen og lærerne har for å møte elevmangfoldet, og for å oppfylle forventingene om å fi hver enkelt elev gode muligheter for læring, er tilpasset opplæring
      - Tilpasset undervisning er videre en sentral forutsetning for en inkluderende skole, at akke elever skal få møte en skole som tilbyr felleskap, deltakelse, medbestemmelse og utbytte.
      - Se elevmangfold i andre tankekart (Elevmangfoldet i skolen)
      - Tilpasset opplæring bygger på verdier og interesser som står sterkt i Norge.
        
        Grunnloven ser vi referanser til TO:
        
        "Alle har rett til utdanning. Barn har rett til å ta imot grunnleggende opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til hvert barn og ta hensyn til de behovene det har, og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettene.
        
        Loven legger vekt på barn behov skal ta hensyns til
        
        Barnekonvensjonens artikkel 3
      - Skolen skal gi barna et best mulig utbytte
      - Tilpassingen kan skje gjennom gjennom å varriere arbeidsformer og pedagogiske metoder, gjennom valg av læremidler, delt klasse, helklasseundervisning.
      - Fomrativ og summativ vurdering
      - Individuell tilpassing
      - Kollektiv handlingsrom
        
        Læreren skal legge opp undervisningen slik at den fungerer godt for hver enkelt elev, men innenfor felleskapet.
      - "Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor felleskapet" (utdanningsdirektoratet, 2019, s.19)
      - En forutsetning for en godt tilpasset undervisning når elevmanfoldet er stort, er at læreren kjenner sine elever.
  - - - (Elevenes psykiske helse i skolen, Uthus kap. 8 & 9.
        
        Et helsefremmende inkluderingsbegrep:
        
        Inkludering som et opplevelse å høre til
        
        Grunnleggende behov
        
        Opplevelsen av å høre til er viktig for alle mennesker, spesielt elever i skolen. Mennesker har en medfødt tendens til å ønske aksept og unngå avvisning.
        
        Tilhørighet= en følelse hos den enkelte elev av å være i positiv emosjonell kontakt eller forbindelse til andre mennesker.
        Det er viktig for kognitive strukturer i hjernen at elevene fatter interesse for egen læring vekst og utvikling OG får støtte til dette.
        Hjernens utvikling kan sammenlignes med planteutvikling.
        
        2 more items...
        
        MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE
        
        Dewey og pragmatismen
        
        Elevene selv eier sannheten om inkludering og sine behov.
        
        Opplæringen skal sikre elevenes deltakelse i fellesskapet.
        
        Fellesskapsorienterte tilnærminger til tilpasset opplæring er toned ned til fordel for den smale individualistiske tilnærmingen.
        Vi har en tendens til individualisering i samfunnet.
        
        Ressurser i samfunnet
        
        1 more item...
        
        Inkludering som opplevelse å ha betydning:
        Opplevelsen av å ha betydning utgjør en dimensjon i den helsefremmende inkluderingsbegrepet.
        
        Bli sett og godtatt
        
        1 more item...
        
        Agent i eget liv: myndiggjøring av elever er sentralt for å utvikle en helsefremmende skole.
        
        Bandura har utviklet ¨Human agency¨ begrepet: opplevelsen av å være agent i eget liv ¨skipper på egen skute¨.
        
        1 more item...
        
        Lærer- elev- relasjon
        
        Negativ relasjon
        
        2 more items...
        
        Relasjonen mellom lærer og elev er betydelig for elevenes faglige og sosiale trivsel og utvikling.
        Dette bidrar til mer faglig inigativ.
        Det er høyst relatert til elevenes trivsel og psykiske helse.
        Korrelert positivt med selvverd.
        Korrelert negativt med depresjon og angst.
        
        1 more item...
        
        Sosial støtte fra lærerne: de sosiale prosessene i skolen som optimalt bidrar til elevenes faglige og sosiale utvikling.
        
        1 more item...
  - - - Så vi må passe på at dette kommer med
  - - - Tilpasset opplæring
        
        Grunnleggende prinsipp i opplæringsloven §§1-3. Her står det at opplæringen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger
        
        Alle elever skal ha nytte av å gå på skole
      - Inkludering
        
        Omfatte/Innebære. Romslighet og tilknytningskraft mellom den enkelte og fellesskapet.
      - Deltakelse
        
        Skolen legger til rette for faglige, sosiale og kulturelle prosesser som kan gi læring. Elevene deltar.
        
        Tilpasset deltakelse
        
        Når en eleven lærer fag, utvikler seg som person og erfarer fellesskap
      - Universell utforming
        
        Ingen skal utestenges fra å kunne delta i samfunnet
      - Differensiering
        
        Å gjøre forskjell på. F.eks ulik vanskelighetsgrad på oppgaver
    - - Politikerne = formuleringsarena. Her blir lover og bestemmelser om skolen foretatt
      - Skolen = realiseringsarena. Her settes lovene og bestemmelsene ut i praksis. Hver skole kan tolke disse forskjellig.
    - - Variasjon
      - Inkludering
      - Relevans
      - Erfaringer
      - Verdsetting
      - Sammenheng
      - Medvirkning
      - Kjernen i tilpasset opplæring
    - - Learning by doing (original: Learning to know by doing and to do by knowing)
        
        Tenking er en form for handling, og refleksjon er en del av det man gjør og lærer
    - - Læreren må tilby et rikt utvalg av måter å arbeide på
      - Bredt register av arbeids- og undervisningsmetoder
        
        Læreren lager simultane variasjoner (forskjellige aktiviteter foregår samtidig) - stasjonsarbeid
        
        Læreren lager sekvensielle variasjoner (Veksle mellom ulike aktiviteter)
        
        Undervisningens egenart som kilde til variasjon (tilpasse faget etter elevene som skal ha det)
        
        Elevene skaper variasjoner (tar eierskap ved deltakelse
    - - Når man møter etiske problemstillinger må man bruke pedagogisk skjønn
        
        Man må undersøke hvordan en hendelse kan oppfattes
    - - Skolen skal bidra til å opprettholde videreutvikle et demokratisk samfunn
        
        Skolen er en del av storsamfunnets framtid
        
        Gode klasseromsdiskusjoner, kan observere hvordan grunnleggende demokratiske verdier blir ivaretatt
        
        Det må gis frihet og settes grenser for frihet. Da kan alle bli sett og hørt
        
        Demokratiet trer frem på tre måter i skolen og i klasserommet
        
        Gjennom undervisning om demokrati, f.eks samfunnsfag
        
        Undervisning for demokrati f.eks. Gi elevene den kompetansen samfunnet har bruk for i fremtiden
        
        Deltakelse i demokratisk samhandling f.eks. elevmedvirkning
- - - - Så vi må passe på at dette kommer med
  - - - Filosofen Hannah Arendt mener at man trenger et fellesskap for å skapes som individ
        
        Tankekors: Elever med spesialundervisning blir tatt med ut av klasserommet og fellesskapet
        
        Inkludert vs. ekskludert
    - - Spesialpedagogikk, kunnskapsområde som et kunnskapsområde som kan være til støtte når den vanlige pedagogikken ikke strekker til
      - Dietrich Brenner definerer spesialpedagogikk som en form for teknologi. Det er aktuelt når pedagoger må ta i bruk annet utstyr, andre kommunikasjonsformer og andre undervisningsmetoder enn det "vanlige" pedagoger bruker"
    - - Opplæringsloven deles inn i to ordninger for opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning
        
        Ordinær opplæring er all undervisning innenfor skolens vanlige rammer
        
        Spesialundervisning er noe elever kan søke om. I følge opplæringsloven gjelder dette elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det originale opplæringstilbudet.
        
        Før vedtak om rett til spesialundervisning, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens behov.
        
        Et gode for de elevene det gjelder
    - - Individrettet tilnærming
        
        Tilretterlegging på prioriterte områder for bestemte elever. Enkeltelevens behov
        
        Skolen er opptatt av at eleven skal delta i egen tilretterlagte og målrettede aktivitetene i skolen
        
        Elevenes kontakt med hverandre er styrt av læreren
        
        Forskjellen mellom å være alminnelig og spesiell kommer fram gjennom diagnoser (begrensninger)
        
        Individuelle opplæringsplaner er sentrale
        
        Som regel en lærer som har ansvaret, helst med spes.ped.kompetanse
        
        Klassens fag- og timelærere kan få et begrenset ansvar for elevene
        
        Klasserommet regnes som et sted uten gode læremuligheter
        
        Skolen møter problemer med tiltak for å bistå de elevene de er bekymret for
        
        Observasjonsfokuset er enkeltelever
        
        Lærerne arbeider uavhengig av hverandre
        
        Spesialundervisningen er atskilt fra resten av læringsarenaene
        
        Elevene får skreddersydde oppgaver ut fra egne behov
        
        PPT har kompetanse til å hjelpe skoler og lærere med det elever strever med
        
        Lærer henvender seg til ledelsen, og rektor medvirker til å finne løsninger
        
        Læreren fokuserer på en elev om gangen, særtrekk osv.
      - Fellesskapsorientert tilnærming
        
        Skape muligheter for variasjoner innenfor et felleskap. Mulighet for tilhørighet
        
        Elevene ses på som deltakere i et mangfold av sosiale og faglige aktiviteter
        
        Kommunikasjon og samarbeid med medeelever er viktig for alle
        
        Felleskapet har til felles at de er medlemmer av en variert og usortert gruppe
        
        Alle elevene skal delta, individuelt og sammen
        
        Alle klassens lærere har ansvar for disse elevene
        
        Elevene erfarer at alle lærerne angår dem
        
        Klassen regnes som en egen sosial enhet
        
        Skolen møter problemer som omfatter tiltak som gjelder en hel gruppe eller klasse
        
        Observasjonsfokuset er klassen med på å finne ut
        
        Alle lærerne er en del av samme team. Fellesskapsfølelse
        
        Ulike rom og læringsarenaer klassen bruker, regnes som ett areal
        
        Både spesialpedagogiske oppgaver og andre oppgaver, variasjon
        
        PPT jobber med både klasser og enkeltelever, og kan også kombinere disse
        
        Lærer henvender seg til ledelse om hjelp, rektor medvirker til løsninger rettet til hele klassen
        
        Læreren fokuserer på flere elever som en gruppe
    - - Elever som skolen strever med å hjelpe
      - Klasselærerens muligheter for assistanse og veiledning
      - Arbeid med hele klasser
    - - PPT skal medvirke til både til at enkeltelever får et bedre opplæringstilbud og til at personalet ved skoler skal oppnår nødvendig kompetanse til å håndtere hele opplæringssituasjonen
    - - Den proaktive vendingen
        
        Ambisjon om å styrke inkluderingen, være proaktiv og forebyggende
        
        Utvikle og vedlikeholde relasjoner
        
        Tydelige rammer og forventninger
      - Den gutte- og jenteprofilerte vendingen
        
        Skolen "passer bedre" for jenter enn for gutter
        
        Hoveddelen av ressursene til spesialpedagogikk går til gutter
        
        Bevisst på at tiltak kan fungere ulikt på jenter og gutter
      - Den iakttakende vendingen
        
        Inkluderende spesialpedagogikk som kan gi muligheter for å iaktta på både en klasse og den enkelte
        
        Studere klassen som lærende fellesskap
      - Den refleksive vendingen
        
        Skolen velger å undersøke egen praksis når de oppdager problemer med inkludering av enkeltelever eller grupper
        
        Reflektere over egen og andres måte å iaktta. Man blir mindre avhengig av andres hjelp for å se endring
        
        Ikke kun se på elevene, men skolen
      - Den alminneliggjørende vendingen
        
        Flere "passer inn" i klasserommet
        
        Gjøre en speialpedagogisk problemstilling om til en mer generell pedagogisk problemstilling
        
        Ha som basis å hele veien være opptatt av å forholde seg til læringssituasjoner og ikke kun individuelle særtrekk
    - - Elever som er mye sammen med bare én voksen, kan gå glipp av læringsmulighetene som ligger i å ha flere lærere
      - Skolen skal ha rom for alle
      - Alle
        
        De elevene skolen mener passer til de tilbudene som eksisterer ved skolen
        
        De elevene skolen mener at de kan lage et tilpasset tilbud til - skolen tar altså imot flest mulig elever under forutsetning av at de tilføres kompetanse og andre ressurser
        
        De elevene som tilhører skolens nærområde - skolen har som utgangspunkt at alle disse elevene tilhører deres læringsmiljø og har en selvfølgelig rett til et tilpasset tilbud der. At man sammen med foresatte i noen unntakstilfeller finner at en elev er bedre tjent med et spesialtilbud, er en annen sak
- - - - flere barn vurderes å lide av konsentrasjonsvansker, oppmerksom hetsforstyrrelser, empatimangel, sosiale problemer, talevansker, lese og skrivevansker, også videre.
        
        Skolen trenger stadig større innslag av spesialpedagogikk.
  - - - Homogene klasseromsmiljø
        
        Klasseromsmiljø der barna har mange fellestrekk, fremstår som ganske like. Homogene klasserom preges av lite variasjon
        
        Likhet er normen og ulikhet forstås ikke som ulikhet, men som avvik.
        
        barn kommer til barnehager og skoler med forskjellige bakgrunner og forskjellige erfaringer, og kanskje er barna mer forskjellige i dag enn tidligere. Hvordan har vi planlagt og utrustet de pedagogiske rommene med tanke på barns ulikhet? De enhetlige og homogene rommene gir begrensede muligheter for barns mangeartede måter å skape meningsfullhet på og for deres mangfoldige måter å gå inn i givende og lærerike relasjoner med omgivelsene på. Disse rommene øker faren for ekskludering, for at barn ikke passer inn og.for at de skal bli oppfattet som avvikende.
      - Barna tilbys lite å velge mellom arbeidsmessig og få forskjellige aktiviteter kan foregå parallelt.
        
        Det å ha få oppgaver å velge mellom, krever at barnegruppa er like - Homogent
      - Selvregulering
        
        Selvregulering er det å utøve kontroll over handling, tenkning og følelser i tråd med langsiktige mål personen har.
      - "en skole for alle"
        
        stiller store pedagogiske krav i forhold,til elevenes mange ulikheter
        
        Når stadig flere barn ser ut til å falle utenom den alminnelige undervisningen, må vi spørre oss hvor spesialpedagogikkens grenser går.
        
        I stedet for å rope etter stadig mer spesialpedagogikk må vi rette oppmerksomheten mot undervisningen, læringsmiljøene og arbeidsmåtene i de vanlige klassene og klasserommene
    - - Den første tendensen finnes innenfor den diktome oppdelingen
        
        Dikotome oppdelingen
        
        Den ene siden er svenske barnetradisjoen, den andre er den svenske skoletradisjoen
        
        Barnehagediskurs
        
        Omsorg for barnas kropslig velferd ved måltider, av- og påkledning, hvilestunder og så vider
        
        Blir mer og mer viderført over til
        
        1 more item...
        
        Barns uro og konsentrasjonsvansker skal tas hånd om i en hjemmelik atmosfære med vektlegging av sosialt samhold og gjennom å skape og forbedre nære relasjoner.
        
        Tendensen går ut på at barneomsorgen er blitt overført til utdanningssektoren.
        
        Samt at førskolelærere/barnehagelærere i virksomhet med fem- og seksåringer har en tendens til å icenestete en skolelignende pedagogikk.
        
        Denne tendensen blir møtt med motstand
        
        Motstanden fokuser på nære relasjoner og sosialt samhold, men det med at relasjonene og samholdet har egenverdi.
        
        Diktome (def.) = en oppdeling i to kategorier som gjensidig utelukker hverandre.
      - Den pedagogiske motdiskursen "Utforskende pedagogikk
        
        Motesorri-pedagogikken sine metoder for frigjøring av barns spontanitet og egenintiterte aktiviteter.
        
        Utvide begrepet "omsorg" til å omfatte omsorg for den trygghetskapingen og selvskadingen som ifølge er integrert i barns gjøremål og mulighetene deres til å være aktive.
    - - Ved å gi barnet tilgang til sitt eget handlings- og aktivitetspotensial, gir vi barnet muligheten for mestring og kontroll.
        
        barns trygghet i en bestemt situasjon ikke først og fremst avhenger av individ til individ-relasjonen med en voksen, men heller av barnets muligheter til å handle og være aktivt.
      - Når vi ser på barn som «handlende skapninger» må vi rette vår oppmerksomhet mot det materiellet, de tingene og redskapene som finnes tilgjengelig for å kunne brukes.
        
        Barna synes arealer med rikelig utrustning og med materiell av mange slag er attraktive. Der finnes det meningsfulle ting å holde på med, og, ifølge barna, «mye å finne ut av».
    - - Det finnes relativt lite materiell og få ting å «ta tak i». Det finnes relativt få konkrete handlingsmuligheter og rommene mangler materiell som signaliserer til barna at her er det, som barna selv uttrykker det, «mye å finne ut av».
        
        Vi kan si det slik at det finnes forholdsvis lite å fokusere på og konsentrere seg om.
  - - - kun er i barna vi kan finne ·årsakene til og forklaringene på alt barn gjør
      - :question:
        
        Må endre på denne setningen!
    - - Vi sier at vi formes av sosiale og kulturelle betingelser. Vi er dem vi er fordi vi har vokst opp slik vi har gjort. Med en annen oppvekst i et annet miljø ville vi blitt annerledes.
        
        individet påvirkes av omgivelsene, men omgivelsene påvirkes
        også av individet.
        
        (Kan kobles opp mot Habitus og kapital)
        
        Individ og omgivelser står i et gjensidig samspill
      - Eksplisitt sosial dimensjon
        
        Svak
        
        Svekkes av de dominerende ideene om hva individet er.
        
        Ut fra den «svake» sosiale dimensjonen i de psykologiske/modernistiske synsmåtene tenker vi oss vanligvis at barnas vansker oppdages i barnehagen eller-skolen.
        
        :question:
      - Individualiserende subjekts- og idividsynet
        
        sterkt
        
        Synet om at barnet går inn i og ut av ulike samspillsituasjoner, samtidig som barnet fortsetter å være og handle i henhold til sin essensielle personlighet.
        
        Ergo: barnet endrer/forandrer seg, men i henhold til sitt utviklingsløp. Noe som realiserer i samspillet mellom barnet og sine omgivelser.
    - - Meningen med barns væremåter
        kan vi ofte finne i det vi kan se i den/de konkrete situasjonene.
    - - Det er ikke omgivelsene som former et barns personlighet.
        
        Et barn «blir til» med nye væremåter i nye situasjoner, i relasjon til de mulighetene, hindringene og normene som forskjellige miljøer og aktiviteter representerer.
      - Barnet og omgivelsene, subjekt og objekt, ses ikke som separate enheter, men som sammenvevde.
        
        Ergo; barnet ses ikke på som et adskil, individuelleliserende ivdivid
        
        Og barnet kan ikke bli sett, hørt eller forstått med mindre det skjer i en sosial sammenheng.
      - Postkulturell synsmåte
        
        Dominerende
        
        Ut fra en poststrukturell synsmåte kan vi i større utstrekning tenke oss at problemene oppstår i barnets møte med barnehagens og skolens konkrete organisering og undervisningsformer.
      - I dag er det flere barn (i lavere aldersgruppe) som ser ut til å få konsentrasjonsvansker, opp merksomhetsforstyrrelser og sosiale samspillsproblemer.
        
        Konsentrasjon finnes ikke i barna, den oppstår i møte med det som finnes - og ikke finnes.
        
        Litt satt på spissen kan vi si at barnehagens og skolens pedagogikk til dels er med på å skape noen av de manglene og problemene som pedagogikken er ment å fikse.
        
        Vi trenger ikke lenger å kategorisere barnet som problemet. Men heller flytte oppmerksomheten til møtet mellom barnet og den instutisjoner der problemet oppstår.
        
        F.eks Mobbing
        
        Vi ser da at mobbing først og fremst kan skyldes relasjonen mellom barna og skolens eller skolearbeidets strukturer, ikke relasjonene barna mellom eller mellom barna og lærerne.
        
        De innledende observasjonene av den åtteårige skolegutten kan tas som et tankeeksperiment. Det er mer sannsynlig at han har det trivelig sammen med klassekameratene sine etter utholdenhetseksperimentet enn etter de ofte mislykkede forsøkene på å regne i regneboken. Men omvendt kan det være en viss fare for at han opptrer som mobber eller plageånd overfor et annet barn i friminuttet etter aktiviteter der han både i egne og andres øyne «feilet» og framstod som av vikende.
  - - - Utviklingen ser på som hierarkisk i den forstand at den alltid beveger seg mot noe bedre enn det vi har
        
        Utvikling = forbedring
    - - Ikke sååååå veldig pedagogisk av seg nei..
        
        småskolebarn at de får mer kjeft og blir mer verbalt krenket av de voksne i de pedagogiske institusjonene enn av foreldrene. En mulig måte å forstå dette på er at utviklings tenkningen presser pedagogene til for enhver pris å innlemme barna i nettopp de aktivitetene de er svake i og ikke mestrer, i den hensikt å ruste dem for framtiden
      - Barnets nuet = liten verdi :broken_heart:
        
        Fører igjen til at barnet blir "usynliggjort" eller "betydningsløst"
      - Det asymetriske voksen-barne-forholdet
    - - Disse begrepene antyder til at noe mangler, eller finnes i for liten grad.
    - - Ser på bar som "ikke-enda" barn. Ser på barn som noe som må forberedes eller utvikle seg
      - Letter etter muligheten for forbedringer. Ergo: elevens svakheter
      - HUMAN BECOMING
      - Barndommen er "veien", voksenlivet er "målet"