Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Mainstream social technology (digital påvirkning) - Coggle Diagram

- - - - Den første kognitive fasen er normalisering, en fase der humor og ironi spiller nøkkelroller. Fra frastøtende oppfatninger til ufarliggjorte oppfatninger. Denne ideologien må pakkes om i det visuelle språket på nettet: animerte GIF-er, dumme memer og smarte referanser.
      - Den andre kognitive fasen, tett knyttet til normalisering, er akklimatisering. Som en klatrer eller en dykker, ser det ut til at brukere stopper opp på viktige stadier av alt-høyre-reisen, og blir sakte vant til nye ideologier og tro.
        -> " Sjokk kan ikke opprettholdes.
      - Den tredje kognitive fasen er en av dehumanisering.
        Tusenvis av lydbytes, sitater og ad hominem-angrep løftes fra sin opprinnelige kontekst og settes sammen i brukerens sinn over en lengre tidsperiode. Det sammensatte resultatet er en arketype som er monstrøs, men vag, i stand til å rettferdiggjøre det like intense og upresise hatet mot den.
      - Etter å ha gått langt ned i "alt-right pipeline", har troen til et individ blitt grundig forvandlet.
        -> «radikale individer kan ha hatefulle eller antisosiale ideer som mange andre kan finne støtende eller urovekkende. Likevel, hvis ideene deres ikke strekker seg til å bruke vold eller gå inn for bruk av vold, bør de ikke betraktes som voldelige ekstremister»
        -> Personer med "alt-right"-tro er vanlige mennesker som – utsatt for et miljø over tid – har kommet frem til ideer de anser som sunn fornuft, selvinnlysende.
- - - - Internett vist DIY-medieinnhold produsert av 'vanlige brukere', og i stand til global formidling. Brukergenererte representasjoner (audio- visuelle opptak, stillbilder og tekst) kan samle et stort publikum ettersom de promoteres 'viralt' gjennom hyperkoblinger og den raske spredningen av elektronisk jungeltelegrafen (eller kanskje vi burde si jungeltelegrafen) av mus). Resultatet er at, mer enn noen gang før, kan hverdagslige sosiale aktører nå (på godt og vondt) formidle seg selv eller delta i selvpresentasjon via elektroniske kanaler, i stedet for bare å konsumere medierte representasjoner produsert av organiserte kulturindustrier.
        
        Det ville ikke være overdrevent dramatisk å antyde at i den nåværende konfigurasjonen av det medialiserte samfunnet, er "å være" "å bli sett" - man eksisterer som et sosialt gjenkjennelig (og bemerkelsesverdig) subjekt i den grad man er tilgjengelig og synlig for andre gjennom formidlet representasjon. Dette imperativet genererer effektivt en utbredt vilje-til-representasjon, ettersom hverdagslige individer blir indusert, forført og kulturelt drevet til å hevde sitt selvbilde og søke sosial anerkjennelse for å "være noen" gjennom mediert selvpresentasjon.
        
        Som nevnt i den foregående diskusjonen, har artikulering av identitet via media blitt assosiert med å gjøre krav på sosial aktelse eller anerkjennelse, slik at representasjoner av individer brukes til å kreve sosial anerkjennelse på grunnlag av deres antatt unike egenskaper og bemerkelsesverdige prestasjoner. Vi må imidlertid også erkjenne at slike krav om oppmerksomhet og anerkjennelse kan organiseres rundt brudd på vedtatte sosiale normer og verdier samt rundt samsvar eller fortreffelighet i gjennomføringen av slike normer og verdier. Med andre ord, "beryktelse" så vel som "berømmelse", og "last" så vel som "dyd", kan og fungerer som grunnlaget for medierte krav om sosial anerkjennelse artikuleres.
        
        Når det gjelder selvpresentasjon via nye medier, kan vi merke fremveksten av et annet mønster, og en annen assosiasjon mellom krenkende og representasjonen av den krenkende, dvs. et ex ante-mønster der ønsket om mediert selvpresentasjon (det jeg kaller vilje-til-representasjon) spiller en avgjørende rolle for å motivere selve den krenkende atferden. Ønsket om sosial anerkjennelse gjennom selvrepresentasjon har med andre ord en kriminogen dimensjon, en hvis potensiale er mer fullstendig realisert når midlene for en slik mediert selvpresentasjon er allment tilgjengelig.
- - - - • Internet creates a new reality for crime
        • More and more mediated forms of interaction
      - • A new layer of (potential) criminal reality to drift into/from/between (bevegelse mellom noe, det digitale)
        • Non-deviant behavior; deviant offline behavior; deviant online behavior
        → Digital drift
      - • Criminal interaction order
        • Interaction happens within a context
        • Interaction depends on possibilities for interaction
        • Interaction creates possibilities for crime
        → New criminal interaction order
      - Interaction online
        1) Less power to groups (mer makt til individet, trenger ikke være del av en gruppe for å gjøre kriminalitet (sosial)
        2) More communication possibilities for individuals
        3) More power to individuals
        --> Critiques traditional crime theory for having too big of a focus on groups and networks
        -> Activities are less organized, less predetermined (more playful, more flow) --> More movement (in and out of criminal paths- enklere å komme seg ut av et diskusjonsforum enn en fysisk gruppe eks)
      - Flere eksempler i PP