Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Styring og polisiære virksomheter - Coggle Diagram

- - - - Hva er polisiær virksomhet - ’policing’?
        
        Hvem ror og hvem styrer?
        -> Staten som styrer men ikke ror (Osborne and Gaebler, 1992)
        
        Polizeiwissenschaft: å fostre livet for å styrke staten
        
        •Starten på den moderne politiinstitusjonen?
        
        •Drømmen om et monopol
        
        •London Metropolitan Police i 1829(Robert Peel) -«policingby consent»-tradisjonen –politiet avhengig av legitimitet.
        
        •Norsk politireform: Christiania 1859 -eget korps av uniformerte og normalt ubevæpnede politikonstable.
        
        •Christiania-modellen fra 1866 –eksplisittilslutning til Peel-modellen.
        
        •Utvikling: spesialisering og statliggjøring av politioppgaver.
        
        Polisiær virksomhet er å opprettholde orden og samfunnsmessig sikkerhet gjennom overvåkning og kontroll, og ved å true med sanksjoner.
        (Gundhus og Larsson 2007)
      - Politi
        
        En samfunnsinstitusjon
        
        Ikke en nødvendighet i alle typer samfunn
        
        Ulik organisering og personell
        
        Statlig voldsmonopol
        
        Utvidede politifamilien – plural policing
        
        Forsvaret og Kystvakten
        
        Patruljerer land og sjø, vakthold på militært område, har politimyndighet ovenfor både militære og sivile.
        
        Parkeringsselskaper
        
        Opprettholder ”orden” i trafikkbildet, og gir gebyr ved overtredelser
        
        Kontrollører ved t-bane, trikk osv
        
        Kan gi gebyrer ved avvik
        
        Flyplasskontrollører
        
        Reisende er pliktige til å underkaste seg visitasjon. Kan nektes adgang til fly og bortvises fra flyplassen.
        
        Tollvesenet
        
        Kontroll ved grensene, avdekker alt fra smugling av tobakk til narkotika. Gir gebyrer ved overtredelser og samarbeider med politi.
        
        Utlendingsmyndighetene
        
        Kontroll av utlendinger etter utlendingsloven. Kontroll av identitets- og reisedokumenter, myndighet til å innvilge opphold og arbeidstillatelse, samt bort- og utvisning.
        
        Banker
        
        Da organisert økonomisk kriminalitet bruker vanlige kanaler til f.eks. hvitvasking av penger, har banker blitt viktige i rapportering av unormale forhold. Blant annet har de rapporteringsplikt til myndighetene ved store pengeoverføringer. Det samme har revisorer, regnskapsførere mfl.
        
        Forsikringselskapene
        
        Har utredere (ofte tidligere politifolk) som avdekker forsikringsbedrageri.
        
        Vaktselskap
        
        Utfører utallige oppgaver knyttet til sikkerhet, overvåking, og patruljering.
      - Utføres av ulike aktører
      - Politi
      - Private sikkerhetsansatte
      - Byråkrater
      - Private tjenesteytere
  - - - ” Modern democratic countries like the Uniteds States, Britain and Canada have reached a watershed in the evolution of their systems of crime control and law enforcement. Future generations will look back on our eraas a time when one system of policing ended and another took its place.
        (Bayley og Shearing 1996, 586)
- - - - 2) privatisering og kommersialisering av det offentlige rom. Viktig poeng at normgrunnlaget forskjellig. De jobber for oppdragsgiver på deres territorium. Moderne politiet har ansvar for den offentlige sfære. Privateide rom øker i omfang
      - Privateide offentlige rom øker i omfang. Sosiale møteplasser har flyttet fra offentlig eide og kontrollerte gater og torg inn i privateide kjøpesentre. Mens det i 1985 var 942 000 kvadratmeter med kjøpesentre i Norge, var tallet økt til 3 575 000 kvadratmeter i 2006. Kjøpesentrene har blitt det moderne torget. Stadig mer av vårt dagligliv, også når vi er på bytur, foregår på steder som er privat eid. Dette er en sentral årsak til at vi har fått så mange vektere i byen igjen, for på disse privateide offentlige stedene råder vaktselskapene og vekterne grunnen, på oppdrag fra grunneier. Dette er altså områder som er eid av private selskaper, men som ifølge jussen er å regne som ”offentlig sted”, det vil si områder der offentligheten har ”alminnelig adgang” som det heter (Lomell 2006).
        
        Det blir stadig vanskeligere å vite når vi befinner oss på privat, og når vi befinner oss på offentlig grunn når vi er i bysentrum. I Oslo er for eksempel uteområdene på Aker Brygge privat eiendom, mens Rådhusplassen er offentlig eiendom. For en turist eller en handlende kan disse områdene, som grenser til hverandre, oppleves som like, og det er ingen synlig grense mellom områdene.
        
        For medlemmer av ”Aksjonskomiteen mot båtrace i Oslo havnebasseng” ble imidlertid forskjellen svært tydelig da de i 2003 skulle dele ut løpesedler mot båtracet som da ble arrangert i Oslo. På Rådhusplassen fikk de være, på Aker Brygge ble de jaget av vekterne, selv om publikum som fulgte båtracet, og som demonstrantene ønsket å nå, fritt fikk oppholde seg på begge områdene (Lomell 2007b).
        
        Dette eksemplet illustrerer en viktig konsekvens av privatiseringen av det offentlige rom, nemlig at de nye privateide offentlige områdene kontrolleres med utgangspunkt i et annet normgrunnlag og et annet formål enn tradisjonell politivirksomhet.
        -> Det er med andre ord først og fremst grupper som utfordrer det private normgrunnlaget som får merke de ofte usynlige grensene mellom privat eide og offentlig eide offentlige rom i byen.
      - 1) Polisiær virksomhet har blitt en industri/forbruksvare. Forbrukersamfunnet Status, gir identitet, tar ansvar for egen sikkerhet.
- - - - Et statlig sentrert syn på sikkerhetsstyring gir privilegier til forskning på:
        ‘Cops, courts, corrections’ dominerende paradigme
      - Normative implikasjoner for en demokratisk reform
        
        Cape Town/Zwelethemba: konfliktløsning – generisk program for lokal kapasitetsstyring, tro på lokal kunnskap
        
        Voksende rikdomsgap/voksende styringsgap
      - Konseptualisering: If we are to understand these new statuses and their implications, we need to extend our conceptual framework in ways that enable us to hone in on them as central objects of analysis. (Shearing og Wood 2003)
    - - Ingen aktører gis konseptuell prioritet
      - •Ikke hierarkisk
      - •Videreutvikler/beriker nettverksteori
      - •Fokuserer på interne karakteristikker
      - •Hvordan konseptualiseresen node?-Mentaliteter, teknologier, ressurser og institusjonellestrukturer
      - •Mentaliteter:-Straff (kalkulasjon og instrumentell tenkning)-Risiko (Proaktiv, fremtidsrettet, forebygge tapog minimere risiko)
    - - “Within a nodal conception of governance, no set of nodes is given conceptual priority. Rather, the exact nature of governance and the contribution of the various nodes to it are regarded as empirically open questions. It is assumed that the specific way in which governmental nodes relate to one another will vary across time and space” (Shearing og Wood 2003: 404).
  - - - Mens noder, i likhet med nettverk, vanligvis ikke er faste, er de likevel tenkt som 'punkter i tid og rom', der aktører mobiliserer sammenslåtte ressurser for å binde sammen tråder i maktnettverk. De kan omfatte individer, grupper (eller deler av grupper), organisasjoner (eller deler av organisasjoner) eller stater (eller deler av disse); de kan være store eller små, tett eller løst forbundet og inkluderende eller eksklusive; de kan engasjere seg i lignende aktiviteter eller de kan være spesialiserte. Noder kan fungere separat eller i fellesskap som sponsorer av statlige handlinger og/eller som leverandører som leverer statlige tjenester som sikkerhet.
      - Kritikk: Studier av nodal styring lider av overdreven lokalisme fordi de nesten alltid fokuserer på "horisontale" nettverk, og ignorerer de mer "vertikale" forbindelsene til aktører og institusjoner som opererer i andre romlige skalaer. Disse kritikkene gjenspeiler bekymringer uttrykt av Loader og Walker (2007; se også Boutellier og van Steden 2011) om at nodale styringstenkere er tilbøyelige til å behandle stater som 'idioter' og ved å gjøre det har mistet synet av den viktige rollen stater spiller i ' siviliserende styringsprosesser. Denne kritikken tas også opp av Crawford og Lister (2004), som argumenterer for at staten bør oppfattes som mer enn bare én node blant mange, ettersom statens rolle forblir sentral med hensyn til både symbolsk makt og dens reguleringsevne
- - - - Old style: ineffektiv statlig regulering, hierarkisk kommando og kontroll gjennom offentlig-byråkratiske velferdsstaten
      - Nye stilen: desentrert regulering, opererer gjennom nettverk og hybride allianser
      - Desentrering fremtrer som både endring i måte å se ting på og endring i ’order of things’ (Crawford 2006: 450).
      - Kritikk: Antar at er en endring mer enn dokumenterer empirisk.
    - - Ønsket deregulering fører til andre former for regulering i praksis
      - Staten engasjert i en rekke prosjekter/staten trekker seg ikke unna
      - Hvordan forstå utilsiktede konsekvenser/lokale dynamikker?
      - ’Context matter’ (Crawford 2006) Parenting order, anti social behaiour
      - Community safety partnerships, plural policing; identifiserte 5 modeller, noen ganger sameksisterende, kompleks mosaikk
        
        Statlige intervensjoner: enten withdrawn, redrawn og extended;
        
        Crawfords empiriske undersøkelser mest utvidelse (extension)
      - Crawford kritikk
        
        ‘In the field of policing and security, we repeatedly confront the dilemma of government pertaining to govern at ‘arm’s length’ but ending up ‘hands on’ (Crawford, 2001). For governments, the British government in particular, ‘“hands off” is the hardest lesson of all to learn’ (Rhodes, 2000: 361)’. (Crawford 2006: 457)
        
        ’While Shearing and colleagues’ conceptual lens offers a useful corrective to much state centred literature, notably in the field of policing studies, the empirical evidence from the UK at least is that co-ordinated security networks are the exception rather than the norm (Jones and Newburn, 2002)’. (Crawford 2006: 460)
        
        Motsvar på kritikken fra nodal governance og normativt orientert
        
        •Offentlig gode og interesse
        
        •Symbolsk og kulturell makt, distinktekapasiteter og ressurser (Crawford 2006: 459)
        
        •Staten er ankeret i styring av sikkerhet
        -> Men anerkjenner ekstern pluralisme
        
        •En normativ dimensjon: sikkerhet som «offentlig gode»
- - - - Staten klarer ikke å kontrollere transnasjonale flyt
        Globalisering/mass private property reduserer statens makt og evne til å skape trygghet, medfører:
        De-nasjonalisering av statens suverenitet:
        Oppover (internasjonale aktører: Schengen, EU …)
        Nedover (borgere og lokalsamfunnet: borgervern, privat sikkerhet)
        Utover (private aktører: legale og illegale)
    - - Legitime voldsmonopol
      - Sikring av sivilt lokalsamfunn og styresett
        -Lokalorientert politiarbeid, problemorientert politiarbeid
      - Sikring rettferdig fordeling av felles goder
      - Symbolisere stat og nasjon (kollektiv identitet)
      - Tese underbygges:
        Statens eneste form med kapasitet til å sikre legimitet, koordinert, effektiv og egenkapital som bidrar til borgernes følelse av rettferdighet (Loader og Walker, 2001: 28).
      - Hvorfor staten fremdeles har en sentral rolle i å levere sikkerhet?
        (Loader og Walker 2001: 10)
      - Staten endrer sin rolle som trygghetsleverandør
        -> Nye begreper og spørsmål:
        
        ‘Old’ suverenitet = statens autonomi og mulighet til å klare seg alene
        
        Nettverkssuverenitet = kapasitet til å delta
        
        Politiet igjen kun en av flere aktører:
        -> Et problem at trygghet ikke lenger et offentlig gode (Loader og Walker 2001)
        
        Motsvar på kritikken fra nodal governance og normativt orientert
        
        •Offentlig gode og interesse
        
        •Symbolsk og kulturell makt, distinktekapasiteter og ressurser (Crawford 2006: 459)
        
        •Staten er ankeret i styring av sikkerhet
        -> Men anerkjenner ekstern pluralisme
        
        •En normativ dimensjon: sikkerhet som «offentlig gode»
- - - - Nettverkskraft/makt kan tilfalle de som er strategisk posisjonert som mellomledd og kan koble til ellers usammenhengende aktører eller grupper av aktører sammen. Meglerbyråer / Broker agencies innehar sentrale strukturelle posisjoner i nettverk og vurderes dermed mer innflytelsesrik og kraftig for å kontrollere spredningen av nettverksressurser.
        -> Etablering av nye relasjonelle bånd blir sett på som en kostbar bestrebelse, noe som tyder på at organisasjoner heller kan stole på andre godt-tilknyttede aktører for å få tilgang til nettverksressurser fremfor å danne nye relasjoner. Meglere blir dermed sett på som sentrale aktører og deres tap fra et nettverk kan i stor grad påvirke funksjonaliteten til et nettverk
        -> Private policing aktører fungerer nå som grundere i måten de strategisk posisjonerer seg innenfor nettverket, målrettet muligheter for megling. Dette indikerer at det er et komplekst plural policing miljø, hvor sammensetning og posisjonering av policingorganer innenfor nettverket kan variere.
        
        Meglere kan være avgjørende for den generelle effektivitet i nettverksprosesser. På samme måte, hvis perspektivet om forankret pluralisme (Loader & Walker) tas i bruk, antas det at aktør som opererer som et anker har avgjørende betydning for resultatene av styringsprosesser. Derfor, på en måte, er forankret pluralisme opptatt av forestillingen om makt, i den forstand at stater søker å «styre deres evne til å styre ved å mobilisere, og deretter integrere, begge statlig og ikke-statlige ressurser». I ferd med å mobilisere ressurser ved å være posisjonert som et anker, kan den aktuelle organisasjonen øke sin makt og kapasitet til kontrollere flyten av hendelser, som er veldig lik meglernes posisjon i nettverksteori. Det kan således trekkes paralleller mellom forestillingen om megling i SNA og ideen om forankring i Loader og Walkers rammeverk.
      - Innenfor nettverk termer, betegner dette prinsippet om homofili / homophily, som antyder at mennesker (eller organisasjoner) er mer sannsynlig å koble til og samhandle med enkeltpersoner (eller organisasjoner) som ligner dem selv.
        Homophily kan ha betydelig implikasjoner for nettverksdannelse da det kan produsere klynger av tette sub-grupper av aktører, som er homogene på mange måter. Å etablere nettverksbånd med lignende aktører er ofte drevet av behovet for å finne forutsigbare og pålitelige partnere. Homophily antas også å påvirke spredningen av informasjon og andre ressurser blant sosiale aktører. Homophily kan potensielt vise hvordan de sosiale mønstrene innenfor nettverk kan forklares med forskjeller og likheter i interesser.
  - - - Analysene av mellomhet sentralitet og meglerroller ser ut til å gi ganske sterke bevis for å støtte ideen om at nettverksutvekslinger er avhengig av megling. Ovenfor, ble det hevdet at det eksisterer likheter mellom begrepet megling og forankret pluralisme. Ved å behandle det som et åpent empirisk spørsmål, er nettverksanalysen instrumentell i prosessen om kartlegging av hovedaktørene som fungerer som ankere / anchors. Forankringsprosessene har viktige implikasjoner for hvordan samarbeid på flyplass og havn fungerer i den hverdagslige praksisen av å levere sikkerhet. Siden offentlige etater, i de to nettverkene, har en tendens til å anta mest viktige roller, dvs. å være ankeret, de har betydelig evne til å utøve makt. Dette resulterer i en ujevn fordeling av nettverksmakt, og private policing byråer er avhengige av tilgang til offentlige noder for å nå ellers ikke-tilknyttede byråer eller klynger, og mer viktigere, å delta i utvekslingen av verdifulle nettverksressurser.
      - Frustrasjon og konflikter kan oppstå i samarbeidsprosesser, spesielt ettersom grenser ofte må forhandles. Oppstår som oftest når policing organene representerer ulike og til en viss grad motstridende interesser. Dette er observert i noen samarbeidsbånd i sikkerhetsnettverkene, spesielt når det gjelder uenighet om felles mål eller strategier.
      - For å redusere spenninger og gjøre samarbeid enklere, utvikler og stoler byråer på forhold med organisasjoner som ligner dem selv. Privat-privat samarbeid oppfattes som en enklere prosess enn offentlig-privat samarbeid, som deltakerne deler ofte en felles forståelse.
    - - Policing byråer som deler lignende rasjonaliteter (f.eks. offentlig gode kontra markedslogikk) er mer sannsynlig å sanne samarbeidsbånd med hverandre. Det kan være flere fordeler å oppnå ved å komme i kontakt med lignende aktører. Flere respondenter hevdet at samarbeidsinnsats, etter prinsippet om Homophily, kan innebære mindre opplevd risiko og lavere kostnader. Felles interesser og verdier gjør konflikt og spenning mindre sannsynlig. Disse opplevde fordeler kan gi innsikt i prosessene bak homophily.
      - Homophily i samarbeidsbånd kan også påvirke utvekslingene i nettverket negativt som helhet. Hvor effektivt ville det være for nettverksressurser å sirkulere innenfor én gruppe, men ikke andre? Tetthet og tilkobling er betydelig høyere blant privat-privat og offentlig-offentlige aktører, noe som betyr at ressursene kan ta lengre tid å bli spredt blant alle aktører, og i verste fall kan enkelte policing byråer til og med gå glipp av viktig informasjon hvis utveksling er «siloed».
      - Utfordringen, i dette tilfellet, er at de mektigste og mest sentralt plasserte aktører er hovedsakelig offentlige etater og det er disse etatenes perspektiver, ideer, tro, normer eller interesser som er mer sannsynlig å bli overført over nettverket. Av denne grunn, og til tross for at de kan sirkulere innenfor sin egen klynge, finnes kunnskap og kompetanse i andre (private) etater oppfattes ofte som mindre verdifulle.
- - - - Offentlige virksomheter samarbeider
      - Regulator rammeverk skaper lovbruddet
      - Tilsyn og etterlevelse
      - Ofte årsaker på individuelt nivå. Fremstilles som amoralske og psykopatiske avvikere i organisasjoner, framfor del av en felles kultur.
        
        Tydelig at Levy nyanserer en ensidig rasjonaliseringsteknikk. Interessant hvordan også han drøfter Braithways pyramide om regulatory rammeverk; regulering og straffing brukes ofte mer om hverandre. Crawford diskuterer også det.
        
        Eksponering til kriminell kultur (læringsteori)
        
        Konkurransen i finansverden, svekker moralske normer (Merton 1938)
        
        Nøytraliserings-teknikker håndterer skyld (Sykes og Matza 1957, Benson 1985)
  - - - Kriminalitet begått av lovbrytere med høy sosial status.
      - Alvorlig kriminalitet – store skader.
      - Brudd på samfunnets moral.
    - - Økonomisk kriminalitet defineres ofte som næringslivets lovbrudd.
      - Per definisjon knyttet opp mot de mer ressurssterke – White-Collar Crime. Sutherland
      - Knyttet opp mot korporasjoner – legale organisasjoner. Corporate Crime. Clinnard / Yeager
      - Organisert kriminalitet knyttes ofte opp mot ”de fremmede” – Hobbs.
      - Mafia og etniske nettverk og grupperinger.
      - Ofte fokus på voldspotensialet.
      - Org krim = narkotika?
        Org krim = alvorlig kriminalitet - de stygge og farlige?
    - - Det løse nettverk
      - Prosjektbasert
      - Økonomisk motivert
      - Mafialignende: – inn i politiske
      - Klantypen
      - Brorskap
      - Dem og oss
      - Identitet
      - Begge deler er samfunnsskadelig aktivitet.
        
        De økonomiske skadene og behovet for hvitvasking er mye større for økonomisk enn org krim.
        
        Det er ikke usannsynlig at de fysiske, menneskelige skadene også er størst ved økonomisk kriminalitet.
        
        Er det samme sak, men som Ruggiero hevder at det mest handler om kleskoden hos lovbryterne?