Please enable JavaScript.

Coggle requires JavaScript to display documents.

Migrasjon, grenser, rase og identitet, Epistemologi = læren om kunnskap og…

- - - - "within the EU policy context, irregular migration remains largely viewed as a security concern that must be stopped. This is fundamentally at odds with the human rights approach“ (Paul d'Auchamp, Office of the High Commissioner for Human Rights)
      - Sikkerhetsdiskurs vs empati og menneskerettigheter.
        -> hvordan politi takler menneskrettigheter, omsorg, empati- trussel- migranter- trenger hjelp
      - ‘Vulnerability is determined by the capacity of a system to mitigate a threat. Vulnerability is understood as the factors at the border or in the EU that might increase or decrease the magnitude or likelihood of the threat.’ (Frontex, CIRAM, version 2.0: pg 27).
      - Hvordan forstå sårbarhet?
        -> ikke nødvendigvis menneskelig sårbarhet, men grensens sårbarhet
      - Den grensekontrollerende straffen (bordered penality)
        
        Blanding av straffesporet og utlendindingssporet («tenke med to hatter på»)
        -> OBS: Viktig å ta på seg ulike briller for å gjenkjenne ulike rasjonaliteter/diskurser
        
        Bruken av utvisning sentral: brukes i tillegg til straff (EØS borgere) eller istedenfor straff (subsidiært) (økonomiske hensyn, 3. lands borgere)
        
        En to-sporet straffesystem: en for borgere, en for ikke-borgere
        
        Straff og straffesystemet brukes for å avslutte medlemskap
        
        Forskjellige rasjonaliteter: fra panoptisk til ban-optisk tenkning
        -> -straff ser annerledes ut avhengig av om man er borger eller ikke-borger
        
        En «krimmigrant» blir til (Franko, 2020)
        «Det var nok det at han [afghansk statsborger] hadde oppgitt falsk personalia, tenker jeg. Og at, jo, men det kan du jo si da, oppgir en falsk personalia til politiet så har en jo begått straffbart forhold. Det danner grunnlag for en utvisningssak den gangen han får avslag på asylsøknaden. Det kan bety at han blir sendt ut med en sperre på å komme tilbake igjen. Kontra det at han blir sendt ut og så kan han komme tilbake neste dag som turist. Så det, det har vi jo av og til hatt i bakhodet, fordi det hender jo at man, holdt på å si, kjenner lusa på gangen. At du, min venn, lukter trøbbel.» (OPD, operativ, Utlendingsenhet)
        
        En to-sporet straffesystem
        
        «I think democracy is just for Norwegian people.» (Strømnes, 2013)
        
        “Legal is zero here in Norway, no have power, no have nothing. Because today arrest me, second day, give me ten month. My lawyer no have time for speak, no have time for nothing. For fighting for me. My advocate speak «I’m sorry for you»
        
        “The police tell something, the lawyer tells the same. It’s the same, don’t help, the lawyer. (…) the lawyer here is only for... legal you have lawyer. But don’t tell you nothing good for me». (Slettvåg, kom.)
- - - - In practical political terms, if something is not measured it does not exist, if it is not counted it does not count. If there are no “data”, an issue or problem will not be recognized, defined, prioritized, put on the agenda, and debated. Therefore, to measure something – or at least claim to do so – is to announce its existence and signal its importance and policy relevance. (Andreas and Greenhill 2010: 1)
      - «Så langt i 2016 har mannskapene reddet nær 14000 mennesker»
      - Frontex: States of denial? (Franko, 2021)
        
        -kriminalitetsdiskurs vs empati
        
        -hvordan man tenker handler mye om definisjon
        
        -illegale grensepasseringer
      - -> hva som telles og hvem som teller - sender signaler
        -> ansvaret ligger et annet sted om for eksempel man setter ut statistikken til andre land/NGOer
  - - - Zoepolitics (Agamben):
        -> the ban as the original political relation
        -> sovereign power as the ‘production of bare life’ – the ability to kill by expelling life from the sphere of legal protection;
        -> Creating conditions of precariousness of life, not multiplying productivity.
        -> externally directed towards persons outside the state
      - Achille Mbembe (2003): Necropolitics
        
        the ultimate expression of sovereignty resides, to a large degree, in the power and the capacity to dictate who may live and who must die. Hence, to kill or to allow to live constitute the limits of sovereignty, its fundamental attributes. To exercise sovereignty is to exercise control over mortality and to deﬁne life as the deployment and manifestation of power (Mbembé, 2003: 11-12).
        
        the human being truly becomes a subject—that is, separated from the animal—in the struggle and the work through which he or she confronts death (understood as the violence of negativity). It is through this confrontation with death that he or she is cast into the incessant movement of history. Becoming subject therefore supposes upholding the work of death.
        
        -> makten til å bestemme hvem som skal dø - staten
        -> Vs å ta vare på og fremme - humanitærisme - leger uten grenser
        Eget notat: hvis du er så uheldig å få en sykdom i Norge som er "kjedelig" eller har dyr kur- så er det ikke sikkert norge betale for behandlingen - bestemmer om du dør eller ikke
      - Biopolitics (Foucault):
        -> internally directed, aiming to control populations occupying the state territory
        -> ‘the power to make live’ (concern with health, productivity, reintegration…)
        -> scientific and moral rather than territorial exclusion
  - - - Sårbarhet: den bestemmes av kapasiteten til et system til å redusere en trussel. Sårbarhet forstås som faktorene ved grensen eller i EU som kan øke eller redusere omfanget eller sannsynligheten for trusselen.
        -> I denne sammenheng refererer sårbarhet til sårbarheten ved grensen (i stedet for at mennesker krysser den) og involverer de geografiske egenskapene til grensen, eksistensen og effektiviteten til grensekontrolltiltak, eksistensen av returavtaler, samt tilstedeværelsen av diasporiske samfunn, som kan representere en pull-faktor som tiltrekker migrasjon. Irregulære migranter, inkludert de med legitime beskyttelsesbehov, blir derfor først og fremst definert gjennom sine risikoegenskaper – som trusler – snarere enn gjennom deres sårbarhet.
        -> Modellen definerer en trussel «som en kraft eller press som virker på ytre grenser».
      - Strukturen i risikodiskursen i Frontex avslører skillet mellom statssikkerhet og menneskelig sikkerhet. Risikoanalyse er tydelig innrammet på språket for statlig sikkerhet, og har følgelig, selv når man adresserer migranters sårbarhet, en tendens til å innramme det på språket for statssikkerhet og organisert kriminalitet.
        
        Selv om organisasjonen ikke fortier spørsmålet om migrantdødelighet, er beretningen et uttrykk for det som kan beskrives som performative aspekter av humanitær tenkning, der en iscenesatt eller performativ menneskehet rammer inn migrants sårbarhet på språket organisert kriminalitet og legger skylden utelukkende på tilretteleggere.
        -> Det diskursive spranget fra sårbarhet til organisert kriminalitet ligner det som ofte observeres i menneskehandelsdiskursen, der målene for å bekjempe kriminalitet står i kontrast til ofrenes behov og til slutt kan føre til et svakere fokus på deres sårbarhet. Mens migranter blir vist empati, befinner de seg fanget mellom to konkurrerende logikker innen politiarbeid. Dette er i tråd med tidligere studier av politikultur, som finner en underliggende spenning mellom mykere, mer tjenesteorienterte tilnærminger til politiarbeid knyttet til et bilde av «politiet som sosialarbeidere», og de dominerende, maskuline oppfatningene om «riktig» politiarbeid. som kriminalitetsbekjempelse og fangst av lovbrytere, som styres av "oss mot dem"-mentalitet.
        
        Sikkerhetsetikken er iboende knyttet til geopolitisk fornuft. Når vi ser på sikkerhetsspråket som er distribuert av Frontex internt, ser det ut til at hovedemnet for sikkerhet (dvs. fortjener beskyttelse) er EU-borgerne. Migranter, som borgere i det globale sør, er ikke gjenstand for statlig kunnskap, verken på EU-nivå eller på nivået til individuelle medlemsland.
        -> eks telling av døde: "I praktiske politiske termer, hvis noe ikke måles, eksisterer det ikke, hvis det ikke telles, teller det ikke. Hvis det ikke er "data", vil et problem eller et problem ikke bli gjenkjent, definert, prioritert, satt på dagsorden og debattert. Derfor, å måle noe – eller i det minste hevde å gjøre det – er å kunngjøre dets eksistens og signalisere dets viktighet og politiske relevans."
        
        Den berømte biopolitiske makt-/kunnskapskonstellasjonen, skissert av Foucault – der staten gjennom systematisk innsamling av informasjon tar sikte på å maksimere livet på sitt territorium og hvor 'dødelighetsraten må modifiseres eller senkes; forventet levealder må økes»—gjelder ikke ved grensen. Som Foucault påpeker, er hovedmålet med å samle statistikk om dødelighet å kontrollere den og å øke den biopolitiske «makten til å leve». Denne utestengelsen fra de tradisjonelle biopolitiske rasjonalitetene har latt noen observatører hevde at asylsøkere og irregulære migranter ved grensen befinner seg i posisjonen homines sacri, der livene deres er preget av prekærhet og nakenhet. Dette synet, popularisert av Giorgio Agamben, understreker suverenitetens i hovedsak voldelige natur, dens evne til å pådra seg død og å ekskludere liv fra rettsbeskyttelsesområdet
        
        -> migranter gjenstander for en annen type politikk som med fordel kan karakteriseres som «minimalistisk biopolitikk»
        -> Denne typen politisk fornuft bruker menneskehetens språk og humanitær bistand og karakteriserer vanligvis aktivitetene til nasjonale og internasjonale humanitære aktører, og i økende grad, som avslørt av denne studien, også aspekter ved politiarbeid.
        -> Empati og vilje til å hjelpe er aktivt ansatt og vist både av individuelle offiserer så vel som av Frontex på selvpresentasjonsnivå. Selv om de ikke blir sett på som "riktige" sikkerhetssubjekter av staten, blir migranter likevel sett på som fortjener medfølelse. Fassin argumenterer for at politikk med medfølelse – eller humanitærisme – blir en stadig mer fremtredende styringsmåte som angår befolkninger i prekære situasjoner.
- - - - Bård Vegar Solhjell (SV): Var det nokon diskusjon hos dykk om korleis dei omprioriteringane ville påverke kva typar utsendingar som vart gjorde, og om det ville medføre endringar som etter dykkar syn og vurdering i det daglege arbeidet var riktige, osv.?
      - Geir Petter Pettersen: Jeg kan si at de ansatte i PU ønsker å gjøre en god, profesjonell jobb og jobbe sterkt mot de kriminelle – eller de som har blitt kriminelle – med endelige vedtak. Utover det er det litt vanskelig å svare på det du spør om.
      - Den vanskelige «moralske økonomien» i grensearbeid (Franko, 2020)
        
        «Dette er en meget vanskelig jobb. Dette er belastende for de ansatte. Det er belastende for de ansatte å uttransportere familier med barn. Det kan være belastende å uttransportere enslige uten barn også. Veldig mange av de ansatte i PU er opptatt av å gjøre ting riktig, sånn at de kan gå hjem og ha god samvittighet for at de har gjort en riktig jobb, og slipper å ha dårlig samvittighet, selv om mange sannsynligvis har det. /…/Egentlig savner jeg informasjon fra den politiske ledelsen om de ønsker å gjøre endringer her – å få den politiske ledelsen til å bestemme seg for om vi gjør en moralsk og etisk riktig god jobb.»
        
        Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 6. feb. – Høring med politioverbetjent Geir Petter Pettersen, Politiets utlendingsenhet
        
        Grensearbeid = ekskluderingsarbeid
        
        Den grensekotrollerende straffen: fokuset på å «få folk ut», ikke rehabilitere.
        
        Fare for diskriminering og mistillit til politiet pga økt fokus på grensekontroll / territorialkontrol. Statsborgerskap / oppholdsstatus ikke observerbar i praksis.
        
        Når medlemmer sorteres fra ikke-medlemmer, vil utfordringer oppstå i politiets relasjon med publikum ifht diskriminiering og legitimitet.
        
        Kommunikasjon og rettferdig behandling stor betydning for tillit til politiet
        
        Gjentatte kontroller av enkeltpersoner kan oppleves som belastende. Med mer penger til oppsporing og uttransportering følger også et ekstra press på politidistriktene til å levere i henhold til måltallene. De som skal uttransporteres sitter som oftest heller ikke og venter inne på asylmottakene, men må letes opp. I noen tilfeller har man også gått på etablerte personer for å fylle måltallene. Jakt på måltall kan medføre en reduksjon i tilliten til politiet blant personer som føler seg urimelig behandlet. Det kan være direkte ødeleggende for politiets omdømme
        (Geir Krogh, leder Norges Politilederlag, 20. 04. 2017)
      - Rasisme på norsk
        Hvem diskrimineres, og hvordan?
  - - - Fraser (2008) argumenterer i "Scales of Justice" at i en global alder, rettferdighetsdiskurser gradvis flyttes fra en normal til en unormal ramme. Normal rettferdighet er forestilt og praktisert i teorien, som en innenlands relasjon mellom medborgere hvor "parter framstiller sine tvister som saker internt i territoriale stater, og setter derved likhetstegn mellom "who of justice" med borgerskapet til en avgrenset politikk" (Fraser, 2008, s.54).
        -> Det er klare skiller mellom nasjonalt og internasjonalt rom. Globalisering forstyrrer på den annen side denne nette westfalske rekkefølgen av klart avgrensede enheter. Den utvider både det geografiske omfanget av kampene for rettferdighet, så vel som spørsmålet om hvem som skal regnes som gjenstand for diskursen, og hvordan og hvor man skal ta opp rettferdighetstvistene. I de nye formene for unormal rettferdighet deler ikke deltakerne lenger vanlige antakelser om rettferdighetens "what", "who" og "how".
  - - - Det som er spesielt interessant i norsk sammenheng er at den aktuelle staten på ingen måte er en uthulet, nyliberal ‘zombiestat’, men snarere en av de mest ambisiøse og rikeste velferdsstatene i verden. I dette tilfellet har de felles kreftene innen straffe- og immigrasjonslovgivningen ikke bare som mål å dekke over statens tomhet og synkende suverenitet. Snarere har avgrenset straff en ekstra dimensjon, som også kommer til syne hvis vi tar en titt på dens historiske opphav. Som Walters (2010: 91) påpeker, har moderne praksiser for deportasjon klare tilknytninger til den historiske fattigloven, og involverer «en viss rekonstruksjon av dens logikk på regional, og i dag global skala». Ved å gjenskape faste og rigide forestillinger om medlemskap, er deportasjon «et instrument for å forsvare og fremme velferden til en nasjonalt definert befolkning».
      - Avgrenset straff handler derfor ikke bare om å revitalisere nasjonal identitet og holde utenfor det fremmede og kulturelt annerledes – selv om dette helt klart er et fremtredende aspekt – men om å holde ute de som ønsker å gjøre krav på ressursene; om beskyttelse av velferdsrettigheter for innbyggerne. Det handler om «retten til å være her og dermed om tilgang til velferd og nordlig rikdom».
        Barker (2013: 17) definerer fenomenet velferdsnasjonalisme: 'et sted der velferdsstaten må bevares og gjøres bærekraftig for de på innsiden ved å begrense tilgangen utenfra'.
        -> Norske politifolk sammenligner for eksempel landet med en ‘gryte med honning’ og ser på seg selv som dets voktere. Praksisen med grensebestemt straff er altså ‘dypt forankret i kollektive identifikasjoner og antagelsen om en felles følelse av tilhørighet’ (Balibar, 2010: 316), som strukturerer de straffende holdningene til ikke-medlemmer.
      - Avgrenset straff avslører velferdsstatens iboende avgrensning, der dens normative rammeverk for sosial likhet og inkludering viser seg å være "universell" utelukkende innenfor statsborgerskapets grenser. Følgelig er det en tendens, observert innenfor sosialdemokratier, til å skape en dobbeltsidig straffekultur som er mild overfor innsidere og straffende overfor utenforstående.
        
        Snarere enn av den generelle straffen til et samfunn, bestemmes utlendingens tilstand innen strafferettspleien av hans eller hennes mangel på medlemskap, og en relatert oppfatning av rettferdighet (forfektet av såkalte medlemskapsteorier) 'som et forhold mellom medmedlemmer av et ''folk'' organisert som et innenrikspolitisk fellesskap.
        -> Ved å bli varetektsfengslet før rettssak i uker og måneder, rett og slett fordi de mangler statsborgerskap, ser innenlandske fanger innlosjert i forskjellige fløyer, med tilgang til ulike fordeler, blir ikke-medlemmer behandlet i henhold til forskjellige standarder og kan, med rette, føle seg straffet for å være utenlandske. Selv når det gis anstendige humanitære standarder, tjener forskjellsbehandlingen til syvende og sist som en konstant gjeninnføring av grensen og en påminnelse om at de ikke hører hjemme.
- - - - The study of ‘race’ and crime has a long and troubling history (Phillips and Bowling, 2017)
      - Rase relevant for forståelse av ofre, gjerningsmenn og straffesystemet
      - Jacobsen & Skilbrei (2010): representations of victimhood intersect with representations of the person/self, class, ethnicity, gender and nationality.
      - Utfordringer for interseksjonalitet (Damsa & Franko, 2022)
      - Bhui (2016: 276): Eastern European citizens can also be ‘subject to a racialized framing as ‘other’. Their whiteness is not seen as a motivation for inclusion, rather their cultural difference is seen as a criterion for exclusion’.
  - - - Transnasjonal prostitusjon i Norge
        
        Økende internasjonal diskurs rundt bekymringer til menneskehandel.
        
        -> Bekymringer om at migrantkvinner var utsatt for menneskehandel og tvunget til prostitusjon var et mektig argument i debattene som ledet opp til forbud mot kjøp av seksuelle tjenester (2009).
        
        -> Prostitusjon i Norge har vært regulert i straffebud for mer enn 200 år, varierende som følge av skifte i samfunnsnormer.
        
        -> Formell offerposisjon med rettigheter i straffeloven, og alle ikke-norske kvinner involvert i prostitusjon er dermed potensielle ofre. «Migrantkvinner involvert i prostitusjon» og «ofre for menneskehandel» er dermed sammenblandet.
      - Selvrepresentasjon
        
        Intervjuer gjort i 2005 med kvinner fra tidligere Sovjetunionen som identifiserte seg selv som etniske russere. Arbeid: prostitusjon.
        
        -> Kvinnene har vært involvert i situasjoner som passer lovdefinisjonen om menneskehandel.
        -> Kvinnenes opplevelser varierer fra bedrageri til trusler om vold og faktisk vold.
        
        Selv om det er en viktig strategi å gi stemme til kvinners levde erfaringer som utgangspunkt, er det flere problemer assosiert med denne tilnærmingen.
        
        Migrantkvinner involvert i prostitusjon prater ikke bare med én stemme, men man kan være tilbøyelig til å gi autoritet til beretninger som støtter ens egne forforståelser, en tendens demonstrert av moderne diskusjoner om offerskap i migrantprostitusjon.
        
        Deres opplevelser og hvordan de beretter for dem er farget av visse forestillinger om selvet, frihet og mangelen på dette, og av tradisjon og modernitet, kan være tatt fra dominerende populære representasjoner og kan bli sporet til flere forsøk på å teoretisere opplevelsene til kvinner involvert i prostitusjon.
      - Selvet
        
        Medfølgende forestillinger og bestridelser av offerskap, trekker på kulturelle modeller av personen/selvet.
        -> Den dominerende modellen av person/selvet i Vest-Europa er en som karakteriserer individet som rasjonelt, autonomt og enhetlig.
        -> Individer er forfattere av deres egne erfaringer og kunnskap av verden.
        
        Aktører (de ansvarlige og intensjonelle) og ofre (passive objekter for ondskap) er konstruert som motsatser.
        
        -> Å ta et valg (gjennom handlinger) blir sett på som en primær indikator på å være aktør i de sene kapitalist-samfunnene.
        
        -> Viktige spørsmål om maktrelasjoner relatert til det moderne selvet som kunnskapsrik og sivilisert og i en posisjon til å redde den ignorante, tradisjonsbundne og «andre».
    - - Anerkjennelsen av kvinner som ofre for seksualisert vold i nære relasjoner har vært sentralt i feministbevegelsen. Å være kjent som offer, gir rettigheter til de som har vært rammet.
        -> Høyrebaserte tilnærminger bidrar til produksjonen av «offer» som identitetskategori i tillegg til en rettslig kategori.
      - Gjennom objektivering og individualisering knyttes offeridentiteten som grunnlag for politiske påstander samtidig de spesielle egenskapene og egenskapene knyttet til offerskapet til klassifiserte, etniske og kjønnede subjekter.
      - -> Kvinner-som-ofre er ofte konstruert som svake, barn-aktige og manglende ansvarlighet (agency).
      - -> Rettslig sett er ofre for menneskehandel som et barn, siden offerets samtykke er irrelevant.
      - -> I kontekst ikke-menneskehandel-relatert prostitusjon, blir kvinner ofte representert som å uheldigvis ha falt inn i prostitusjon på grunn av f.eks. barndomstraumer, vold, rusbruk og fattigdom, eller strukturelle årsaker.
      - -> Radikale feminister separerer ikke «uskyldige» ofre for menneskehandel fra kvinner involvert i prostitusjon. De er alle ofre for patriarkatet og menns vold.
      - Protitusjon har to motsatser, enten helt fritt valg eller ikke noe valg.
        
        -> Dersom man omfavner offerkategorien, kan kvinner i transnasjonal prostitusjon kanskje distansere seg fra «hore»-stigmaet. Men: kvinner i prostitusjon som tar offer-posisjonen virker ikke å unngå stigmaet rundt «horer» og «prostituerte».
        
        -> En annen diskurs i prostitusjon som handler om figuren om «hore».«Hore»-stigmaet assosiert med prostitusjon viser at det ligger visse ideer om umoralitet og ansvarlighet, som både skaper skyld og skam hos kvinner. Også hos kvinner som en kategori, men også hos enkelte etnisiteter og nasjonale identiteter.
        
        Ønske om å øke økonomisk status for seg selv og familie gikk igjen i intervjuene.
        -> Distanserte seg selv fra stereotypien om et passivt offer.
        -> Man forklarer ofte migrantkvinners deltakelse i prostitusjon fordi de trenger penger til å overleve, men hos kvinnene som ble intervjuet her handlet det ikke om overlevelse, men å kunne ta del i enkelte mønstre av forbruk og livsstiler som er assosiert med modernitet og vesten.
        -> Kulturell likestilling, fordi de hadde råd til å da del i samme forbruksmønster.
- - - - The legitimacy of the police and wider criminal justice system is an important predictor of people’s attitudes towards authority, the law (Tyler, 2006) and even their offending behaviour (Walters and Bolger, 2019).
      - Martin & Bradford (2021: 561): “public assessments of police legitimacy are often based on perceptions and understandings which extend far beyond the behaviour of police officers and organizations.”
      - particular attention should be paid to ‘more junior power-holders’ (Bottoms and Tankebe, 2012: 562).
      - distinction between meso- and micro-levels of inquiry - the dialogic model to account for the fact that legitimation processes always rely at least in part on other actors, organizations and institutions. (Martin & Bradford, 2021).
      - -plitimannen på gata - junior power holders
- - - - Digital rasialisering av risiko. Dette refererer til overprediksjon av tilbakefallsrisiko knyttet til rasiserte grupper, spesielt svarte mennesker, og den samtidige forbedringen av raseideologier som fremstiller denne gruppen som "farlig" og "risikofylt". Dette rasebaserte resultatet tilbakeviser også den liberale antagelsen om at institusjonell beslutningstaking har blitt rasenøytral.
        
        Disse standardiserte teknologiene er også kjent som algoritmiske prediksjonsteknologier, og de er sammen med en konstellasjon av risikoprediksjonsteknologier mobilisert i straffesystemer for å informere om avgjørelser som kan frata enkelte folks frihet.
        
        Kritikk:
        I sin kritikk av liberale rasenøytralitet retter artikkelen oppmerksomheten mot strukturer som koder for rasediskriminering i institusjonell praksis. Dermed blir for eksempel digitale prediksjonsteknologier, som ikke refererer direkte til rase, blindt godkjent som objektive og i samsvar med raselikhetslover. Potensielle kanaler for rasemessig skjevhet blir dermed ignorert. Denne tilslørende tendensen til den rasenøytrale ideologien har blitt lagt merke til av raseforskere og andre viktige mennesker. Disse forskerne tilbakeviser generelt at den liberale antagelsen om at sosial politikk og institusjoner har blitt rasenøytrale i den forstand at rasisme ikke lenger utgjør et trekk ved institusjonell politikk og praksis. Det antas at disse lovene har utryddet rasediskriminering fra institusjonell politikk og praksis.
        -> De strukturelle forholdene som tillater brede skjønnsmuligheter gjør at rasistiske intensjoner og rasemessige årsaker nå er mindre synlige og vanskeligere å utfordre. Bare de mest åpenlyse former for rasisme gjenstår mottakelig for gransking av likestillingslover.
        
        Siden datasettene hovedsakelig omfatter beslutningstakingsregistrene til strafferettslige tjenestemenn som arrestasjonsvedtak, kan de være gjennomsyret av rasistisk skjevhet. Å stole på dem for å forutsi risiko kan utsette rasisterte grupper for gjennomsyret av rasistisk skjevhet. Å stole på dem for å forutsi risiko kan utsette rasiserte grupper for høyere risikoskåre enn nødvendig, og i prosessen reprodusere systematiske skjevheter. Derfor understreker noen forskere den moralske urettferdigheten til risikoteknologier og peker på de ulike virkningene eller utfallene som kan oppstå når beslutninger basert på teknologiene utsetter rasiserte grupper for mer alvorlig strafferettslig inngripen enn andre grupper.
        
        Raseprofilering i politiet:
        -> En rasiserende effekt er at hvis maskinlæringsvarianter av risikoprediksjonsteknologier trenes på datasettene, kan de for eksempel lære å identifisere indekser for strafferettslig behandling som arrestasjoner eller å ha blitt "stoppet av politiet" som predikatorer for tilbakefall.
        -> Dette kan være til ulempe for enkelte mennesker, spesielt svarte mennesker, gitt deres uforholdsmessige sårbarhet for uberettiget politiintervensjon. Dette er fordi maskinlæringsalgoritmer som er trent på partiske arrestasjonsdata ikke er i stand til å dempe virkningen av systematisk skjevhet. De kan derfor blande forutinntatt kriminalisering med risiko for kriminalitet, og utsette berørte befolkningen for høy risikoscore
        -> Dermed kan skjønnsmessige avgjørelser tatt om datavalg overstyre sikkerhetstiltak som er nedfelt i rase likestillingsloven og generere rasialiseringseffekter, som angir feilen for eliminering av skjevheter. Ulikhet funnet i teknologien kan derfor stamma fra systemisk skjevhet.